Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vedvarende psykoser (schizofreni), dissosiative lidelser og tidlig relasjonsstress: Nevrobiologiske likheter og forskjeller Roar Fosse, FoU-avdelingen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vedvarende psykoser (schizofreni), dissosiative lidelser og tidlig relasjonsstress: Nevrobiologiske likheter og forskjeller Roar Fosse, FoU-avdelingen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vedvarende psykoser (schizofreni), dissosiative lidelser og tidlig relasjonsstress: Nevrobiologiske likheter og forskjeller Roar Fosse, FoU-avdelingen, Vestre Viken HF

2 1. HPA- stress-aksen 5. Dopamin- systemet 3. Amygdala 2. Hippo- campus 4. Prefrontal korteks Hjernen etter alvorlig relasjonsstress i oppveksten og ved vedvarende psykoser og dissosiative lidelser

3 Plastisitet - epigenetikk

4 Vedvarende psykoser (schizofreni) Positive symptomer – Hallusinasjoner, realitetsbrist, vrangforestillinger, opplevelse av overvåkning, influens, tankeoverstyring, tankekringkasting, mistenksomhet/ paranoia Negative symptomer – Sosial tilbaketrekning, vanskelig med å uttrykke følelser, følelsesavflatning, manglende opplevelse av glede (Nevro-)kognitiv svikt Selvforstyrrelser

5 Dissosiative lidelser Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID/ PTSD-DID); Depersonalisering/ derealiserings-lidelse (DPD); Dissociative disorders not otherwise specified (DDNOS) Depersonalisering – følelse av å være atskilt fra kroppen, opplevelse av en selv som underlig eller uvirkelig Derealisering – følelse av det fysiske / mellom-menneskelige miljøet som ukjent / uvirkelig Identitetsforvirring –forvirring og konflikt om ens personlige identitet Identitetsendringer – alternerende identiteter i samme person Amnesi –for personlig informasjon / signifikante perioder i ens liv

6 Psykososialt stress i oppveksten Dissosiativ identitetsforstyrrelse/ DID/ PTSD-DID – Alvorlig relasjonsstress tidlig i livet – Mest alvorlige, kroniske/ komplekse PTSD Også (vedvarende) DPD/ DDNOS tett knyttet til relasjonsstress Vedvarende psykoser (schizofreni) – 60-70% seksuelle eller fysiske overgrep i oppveksten – 70-90% emosjonelt misbruk eller neglisjering i oppveksten – Mobbing dobler psykoserisiko – Sterk dose-respons-sammenheng (populasjonsstudier)

7 Utfordring: skjevhet i forskningen Nokså lite om dissosiative lidelser En del mer om relasjonstraumatiserte Svært mye om psykoser/ schizofreni

8 Typiske symptombilder Trekk Vedvarende psykose/ schizofreni Dissosiativ identitetsforstyrrelse Persepsjon Hørselshallusinasjoner, synshallusinasjoner, tidvis andre former (multimodalt). Knyttet til vrangforestillinger Multi-modale (pseudo-)hallusinasjoner inkludert hørsel og syn. Vanligvis ikke knyttet til vrangforestillinger Tenkning/ kognitiv funksjon Ofte generell kognitiv svikt, vrangforestillinger Ingen/ kun mindre kognitive vansker, særlig autobiografisk hukommelse. Distraherbarhet? Ikke omfattende vrangforestillinger, men til tider forbigående Psykososial funksjonSvekket på flere områderOfte intakt men varierende Emosjon Variabel, inkl. paranoia, avflatning og hyperemosjonalitet Variabel, tilstandsavhengig Opplevelsen av selv og verden Depersonalisering, derealisering, absorpsjon (hyper-refleksivitet), identitetsforstyrrelse/forvirring mv Depersonalisering, derealisering, absorbsjon, identitetsforstyrrelse/ endringer. Ofte somatisk dissosiasjon

9 1. HPA-stress-aksen Hypothalamus – hypofysen – binyrene Hypothalamus PVN: CRH Hypofysen: ACTH Binyrebarken: kortisol Reseptorer for kortisol: GR, MR Feedback fra: – Hippocampus (negativ) – Prefrontal korteks (negativ) – Amygdala (positiv) Prefrontal cortex

10 Funksjonelle endringer i HPA-aksen etter alvorlig relasjonsstress i oppveksten Habituering: redusert responsgrad v/ kjente stressorer Sensitivisering: HPA-aksen blir mer følsom for nytt stress Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

11 Strukturelle endringer i HPA-aksen etter alvorlig relasjonsstress i oppveksten Hypothalamus PVN: – økt utrykk av kortikotrofinutløsende hormon (CRH), økt aktivitet i CRH- nevroner, økt innervering fra noradrenalinsystemet  økt responskapasitet Hypofysen: – Økt størrelse i ungdomsårene, gjerne fulgt av redusert størrelse som voksen/ eldre Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

12 HPA-aksen - vedvarende psykoser I HPA-sensitivisering (for stress): – Tidlige faser - økt; I tråd med økt oppfattelse av daglige hendelser som stressende – I senere faser ofte minsket sensitivitet (”utmattelse”?) Habituering? Ja - redusert HPA-responsnivå på nytt/ mer stress Vedvarende psykoser/ schizofreni

13 … HPA-aksen - vedvarende psykoser II Hypothalamus PVN: – økt størrelse – større responskapasitet Hypofysen: – Økt størrelse i ungdomsårene/ ved psykosedebut, gjerne fulgt av redusert størrelse i kroniske forløp  Kortisolnivå knyttet til positive og negative symptomer Vedvarende psykoser/ schizofreni

14 HPA-aksen og dissosiative lidelser Ingen studier av DID Ingen studier av volumendringer i PVN/hypothalamus eller hypofysen, eller av habituering og sensitivisering Dog - kortisolnivåer knyttet til nivå av dissosiasjon hos (i) normalt friske og (ii) pasienter med depresjon og emosjonelt ustabil PF Dissosiative lidelser

15 2. Hippocampus Hukommelse, romlig navigering,/ orientering/ kognitive kart Bidrar til integrert bevisst opplevelse, helhetlig ”konstruksjon” av verden ”Negativ feedback”-regulering av HPA-aksen via reseptorer for kortisol

16 Hippocampus etter alvorlig relasjonsstress i oppveksten Redusert størrelse – blir tydelig særlig i voksen alder Gjelder alle underområder: CA1-CA4, gyrus dendatus, subiculum Svekket plastisitet (resistens mot læring) Endrede synapseforbindelser (endret informasjonsflyt) Tap av reseptorer for kortisol – svekket HPA-brems Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

17 Hippocampus etter alvorlig stress i oppveksten Krymping (”atrofi”) av pyramidecellenes dendritter (”trær”, ”fangarmer” - figur til venstre) Redusert antall og dempet funksjon i internevroner (basket-celler - figur til høyre) Basket-celle: sentralt internevron for organisering av informasjonsflyt – kan fyre råhurtig (over 400 ganger i sekundet) Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

18 Hippocampus – vedvarende psykose (svært mange studier) Redusert størrelse – kjent i 30 år – Gjelder alle underområder: CA1-CA4, gyrus dendatus, subiculum – knyttet til positive og negative psykosesymptomer og til tidlig relasjonsstress Tap av reseptorer for kortisol i alle underområder Tap av fangarmer på pyramidecellene Redusert antall, tetthet og aktivitet i basket-celle internevroner  Funksjonssvekkelser Vedvarende psykoser/ schizofreni

19 Hippocampus ved dissosiative lidelser 3 gode studier av DID: Redusert størrelse (Chalavi, Ehling, Vermetten) – Chalavi et al: Gjelder alle underområdene i hippocampus 1 studie av DDNOS: Redusert størrelse 1 studie av DPD: Ingen forskjell Korrelasjoner med redusert størrelse: – DID og DDNOS: graden av psykoform og somatoform dissosiasjon – DID: graden av relasjonstraumatisering i oppveksten Ingen studier om detaljer i pyramideceller eller internevroner, eller om kortisolreseptorer Dissosiative lidelser

20 3. Amygdala Frykt-funksjoner - aktivering, betingning, læring Også involvert i andre følelser - aggresjon, tristhet, glede, belønning Integrerende senter for emosjonell hukommelse og emosjonell persepsjon Emosjonell modulering av andre deler av hjernen Regulering av emosjoner: samspill mellom amygdala og den midtre prefrontale korteks

21 Amygdala etter alvorlig stress i oppveksten Størrelse: – Typisk økt under og i tiden etter stresspåvirkning; med økte forgreninger på nervecellene – Fulgt av redusert størrelse en del år senere - i sen ungdom/ voksen alder, med tap av nerveceller – Sensitivt for ”timing” av stress; jo tidligere, dess større endringer Konsistent funn: hyperaktivitet – Knyttet til økt forgrening i cellenes dendritt-trær – Bidrar til økt stress-sensitivitet Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

22 .. Amygdala etter alvorlig stress i oppveksten Forstyrret kontroll av amygdala fra midtre prefrontale korteks – Forstyrret regulering av følelser – Angstbetont atferd – Amygdala ”tar over” kontrollen i behandlingen av emosjonell informasjon Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

23 Amygdala – vedvarende psykose Mindre størrelse: konsistent funn både ved psykosedebut og vedvarende tilstander – korrelerer med relasjonsstress i oppveksten og med symptomer som følelsesavflatning og sterotyp tenkning Aktivitetsnivå: – Hyperaktivitet særlig ved paranoid schizofreni og ved prosessering av negative inntrykk – Hypoaktivitet ved prosessering av positive inntrykk –  Negativt bias Forstyrret forbindelse mellom amygdala og prefrontal korteks – korrelerer med symptomer Vedvarende psykoser/ schizofreni

24 Amygdala - dissosiative lidelser Tre studier av DID: to fant redusert størrelse, en fant ingen forskjell En studie av DPD: Ingen forskjell PTSD-DID (Nicholson et al 2015) : – Sterkere forbindelse i hviletilstand mellom amygdala og midtre prefrontal korteks – Økt inhibisjon av amygdala fra prefrontal korteks ved eksponering for egne traumehistorier (trolig ANP) Dissosiative lidelser

25 4. Prefrontal korteks (PFC) Oppmerksomhet, (arbeids)hukommelse, målrettet tenkning, problemløsning, fleksibilitet, realitetstesting, innsikt, mentale representasjoner osv Kontroll av følelser og atferd Kognitive deler – dorsolateral PFC + fremre anterior cingulate Mer emosjonelle deler orbitofrontalt og ventromedialt

26 «Trygt og greit»  Ved stress  Fra Arnsten et al, Nat Rev Neurosc, 10, , 2009

27 PFC etter alvorlig relasjonsstress i oppveksten Redusert størrelse: – Ventralt og medialt, dorsolateralt, orbitofrontalt, anterior cingulate – Korrelerer med grad av stress-eksponering Tap av fangarmer på nervecellene Tap av basket-celle internevroner Tap av kortisolreseptorer  Svekkelser – som tap av kontroll over amygdala, HPA- aksen, dopaminsystemet mv Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

28 PFC – vedvarende psykose Konsistent funn: redusert størrelse – Ventral og medial, orbitofrontal og dorsolateral PFC og anterior cingulate – Korrelerer med relasjonstraumer i barndommen og kognitiv svikt Alle områder - særlig anterior cingulate og dlPFC Dendritt-atrofi – pyramideceller, basket-celler Tap av nerveceller – pyramideceller, basket-celler Tap av reseptorer for kortisol  Svekket funksjon og kontroll Vedvarende psykoser/ schizofreni

29 PFC ved dissosiative lidelser PTSD-DID (Chalavi et al 2015) : redusert størrelse i høyre orbitofrontal og venstre midtre PFC og bakre anterior cingulate Venstre hjernehalvdel Høyre hjernehalvdel (blått/ turkis/ grønt = redusert størrelse i DID-PTSD vs normalt friske personer) NB! Ingen forskjell fra PTSD uten DID – så skyldes trolig PTSD Men - høyt nivå av dissosiasjon knyttet til økt størrelse i øvre PFC Og - Daniels et al 2015: økt størrelse i midtre øvre PFC ved DPD Dissosiative lidelser

30 5. Dopaminsystemet Positive følelser, belønning Nyhetsverdi – motivasjon til å undersøke – ”trekkes mot” NB! Aktiveres sammen med HPA-aksen ved stress Sentrale områder: – Nucleus accumbens – kommandosenter i striatum – Prefrontal korteks (rik på dopaminreseptorer) – Ventrale tegmentum (VTA) – «arousal»

31 Dopaminsystemet - alvorlig relasjonsstress Akutt stress: dopamin i PFC svekker arbeidshukommelsen Etter vedvarende, alvorlig stress: – Redusert dopaminaktivitet i prefrontal korteks – Økt utslipp av dopamin i striatum – Redusert størrelse på dopaminsenteret i ventrale striatum - nucleus accumbens Alvorlig relasjonsstress i oppveksten

32 Dopaminsystemet – vedvarende psykose Redusert dopaminaktivitet i prefrontal korteks Økt dopaminaktivitet i striatum Assosiert med positive og negative symptomer Metaanalyse: Redusert størrelse på nucleus accumbens Sentral teori : positive psykosesymptomer beror på økt aktivitet i et nettverk mellom hippocampus og nucleus accumbens (Kapur, Grace, Lodge, mv) Vedvarende psykoser/ schizofreni Fra Lodge & Grace, 2011

33 Dopaminsystemet ved dissosiative lidelser Chalavi et al 2015: Ingen signifikant endring i størrelsen på nucleus accumbens i PTSD-DID Ingen øvrige studier av dopaminsystemet Dissosiative lidelser

34 Oppsummert 1: likheter Alvorlig stressVedvarende psykoseDID/ Dissosiasjon HPA-aksenHabituering, sensitivise- ring, PVN og hypofysen endret Habituering, sensitivise- ring, PVN og hypofysen ditto endret ? HippocampusMindre, cellulære endringer Mindre, samme cellulære endringer Mindre AmygdalaFørst større, så mindre; hyperaktiv Mindre (voksen); hyper- aktiv ved negative stimuli Mindre; aktivitet tilstandsavhengig Prefrontal korteksMindre, cellulære endringer Mindre, samme cellulære endringer Noe mindre, noe større? DopaminfunksjonOpp striat, ned PFC Ingen endring?? Brems på amygdala fra PFC Svekket Styrket (for ANP) Vedvarende psykoser svært likt alvorlig stress tidlig i livet  stresslidelser? DID og DPD avviker noe fra følgene av tidlig relasjonsstress – atypi? Flere likheter mellom vedvarende psykoser og dissosiative lidelser

35 Oppsummert 2: forskjeller NB! Prekær mangel på direkte sammenliknende studier Vedvarende psykoseDID/ Dissosiasjon Prefrontal korteksOmfattende krymping Svekkelse i pyramide- og internevroner. Generell kognitiv svikt Noe har krympet men noe har vokst? Liten kognitiv svikt – er noen funksjoner også styrket? DopaminfunksjonRedusert i PFC, økt i striatum. Nucleus accumbens krympet Ingen/ kun små endringer? Brems på amygdala fra mPFC Svekket/ forstyrretStyrket for ANP (Ikke for EP)

36 Hypotese om etiologi: individ-stress-interaksjon? Tidlig foreliggende, ulik «disposisjon» – medfødt eller lært? Dissosiative lidelser Psykoser Gå bort fra, unnvike mentalt«Bli værende i» mentalt Alvorlig relasjonsstress i oppveksten


Laste ned ppt "Vedvarende psykoser (schizofreni), dissosiative lidelser og tidlig relasjonsstress: Nevrobiologiske likheter og forskjeller Roar Fosse, FoU-avdelingen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google