Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Språkhistorie Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Språkhistorie Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål."— Utskrift av presentasjonen:

1 Språkhistorie Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål

2 Norrønt: "Ragnhildi dróttningu dreymði drauma stóra"

3 Språk endrer seg! Språk er et dynamisk fenomen Mindre verden – vi påvirkes av andre Færre språk i verden

4 Språk i forandring

5 Lånord

6 Slik skriver du på norsk

7 Talemål vs. skriftspråk Talemål = det språket vi snakker Skriftspråk = det språket vi skriver I Norge har vi to likestilte skriftspråk –Nynorsk –Bokmål Men hvordan ble det slik?

8 Repetisjon Språk – dynamisk fenomen Talemål vs. skriftspråk Får færre språk i verden

9 Språk Urspråk En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre Den indoeuropeiske språkfamilien Flere ulike grupper i en språkfamilie Samisk – en del av en gruppe finsk-ugriske språk i den uralske språkfamilien.

10 Det indoeuropeiske språktreet

11 Urnordisk Ca Felles nordisk språk - utdøydd Lange ord – mange stavingar og vokaler Skriftspråk – runer –Fuþark - Futhark

12 Norrønt Ca Vikingenes språk Rundt 1000-tallet – latinske alfabetet Runer ble fremdeles brukt

13 Mellomnorsk Ca Svartedauden (1349) –Mange døde – smitte –De lærde – kunne skrive - døde Nedgangstid for Norge og det norske skriftspråket Lånord fra svensk, dansk og tysk Union med Danmark

14 Dansketida Ca – 1814 Union med Danmark Skriver dansk – snakker dialekt Dannet dagligtale – dansk – overklassen Holberg: "mine tanker er, at man maae gaae en middel-vej imellom Sprogblandere og utidige Purister"

15 1814: Hvordan var språksituasjonen nå? Talemålet: Embetsmenn: riksmål (tilnærmet dansk) Overklassen: blanding av dansk og dialekt (geografisk), ”dannet dagligtale” Folk flest: dialekt Skriftspråket: Helst så dansk som mulig. KONKLUSJON: STOR FORSKJELL MELLOM SKRIFT OG TALE!

16 Etter 1814: Språkdebatt 1814 – fri fra Danmark Et land måtte ha sin nasjonale identitet, og til det hørte et eget skriftspråk 1830-årene – debatten om et eget språk startet for fullt

17 Beholde dansk som skriftspråk Embetsmennene var for dette Holde tett kontakt med Danmark Så på Danmark som en kulturnasjon Welhaven – støttet dette synet

18 Fire ulike syn på hvordan det nye språket skulle være. Fra 1830-tallet: skal Norge ha et eget språk? De som mente at Norge trengte et eget språk, kom til å dele seg i fire hovedretninger.

19 De fire synene: 1.De konservative: Ville holde på det opprinnelige fellesspråket (P. A. Munch). 2.De moderate: Stilen kunne utvikle seg i norsk/realistisk retning. Det måtte imidlertid ikke forekomme brudd på tradisjonen som kunne støte ‘den gode smag’ 3.De radikale: Tilhengere av ortofoni: en skal skrive som en snakker (Knud Knudsen) 4.De ultra-nasjonalistiske: Norsk språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer (Ivar Aasen)

20 Ivar Aasen – tok utgangspunkt i mange norske dialekter og prøvde å finne en fellesnevner. Norsk språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. De ultra-nasjonalstiske

21 Ivar Aasen og landsmålet Mål: Et "nytt" norsk mål basert på fellestrekk ved samtlige norske målføre – begynte å tenke på å samle inn de norske dialektene Hentet inn målprøver fra forskjellige steder i landet Diktet Nordmannen: ”Mellom bakkar og berg ut med havet.....”

22 De konservative: P.A Munch - ville gå tilbake til norrøne former der det var naturlig. Folket skulle læres opp i "vort Oldsprog” (gammelnorsk). De radikale: Wergeland og Knud Knudsen Skrivemåten og talemålet bør være mest mulig likt.

23 Knud Knudsen og riksmålet Wergeland og Knud Knudsen Fornorsking av dansken Måtte ligne mer på talemåten Gjorde det det, ville flere ta det i bruk Wergeland brukte bevisst særnorske ord for å beskrive norsk natur og kultur i sin diktning Asbjørnsen og Moe – brukte særnorske ord i eventyrene sine – nøkk, troll og hulder

24 To av språksynene vinner fram Fornorskingslinjen (Knud Knudsen) Landsmålet (Ivar Aasen) Begge fikk støtte fra forfattere og språkforskere – Venstre fikk regjeringsmakten – to likestilte målformer – Norge fikk to offisielle skriftspråk –Riksmål (bokmål) –Landsmål (nynorsk)

25 Målparagrafen fra 1892: Målparagrafen: "Undervisningen skal foregaa i det norske Sprog. Skolestyret bestemmer, om Skolens Lese- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal, og i hvilket of disse Maal Elevernes skriftlige Arbeider i Almindelighed skal affattes. Dog skal Eleverne lære at læse begge Maal." Med målparagrafen i 1892 ble det skapt en virkelig likestilling mellom språkene (i folkeskolen).

26 Oppsummert: Språkhistorien etter 1830 En strid om språkets innhold. Vi får to ulike skriftspråk: riksmål og landsmål. Senere kalt bokmål og nynorsk. Striden om sidemålet raser fremdeles


Laste ned ppt "Språkhistorie Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google