Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tiltak og tilrettelegging

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tiltak og tilrettelegging"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tiltak og tilrettelegging
SEVU-PPT Samling 3 Kirsten M. Bjerkan

2 Intervensjonsstudier for spesifikke språkvansker
Alle teorier om SSV sier tiltak hjelper, enten slik at barna kan bli vesentlig bedre i forhold til vansken, eller at de kan lære å kompensere for vansken Det er ingen studier som viser at et barn fungerer dårligere språklig etter at tiltak har vært utført enn før det startet (Leonard 2014)

3 Når man skal undersøke effekt av tiltak, er det viktig å huske på at også barn med vansker utvikler seg og har spontan fremgang Viktig å kunne skille mellom fremgang som skyldes modning, og fremgang som er et resultat av igangsatte tiltak

4 Randomised Controlled trials
Utgjør den sterkeste formen for evidens Strukturert intervensjonsprogram Tilfeldig hvilke barn som er plassert i intervensjonsgruppen og hvilke som er i kontrollgruppen De som skal vurdere barnas fremgang, skal ikke vite hva det ble trent på, og heller ikke hvilken gruppe barnet var i

5 Randomiserte kontrollstudier (RTC)
Det finnes ikke så mange publiserte studier som fyller kriteriene for RTC Av studiene som finnes, varierer det hvor stor fremgang tiltakene har gitt Som regel har barna som har fått spesialpedagogisk hjelp vist vesentlig større fremgang enn de som ikke har fått slik hjelp

6 Det er få studier som viser fremgang i grammatisk forståelse
En rekke studier viser fremgang ved systematisk jobbing med ekspressive grammatiske ferdigheter Tilnærminger som krever at barnet skal produsere ytringer, ikke bare høre dem, har best effekt Både i forhold til grammatiske strukturer og i forhold til begreper har det større effekt når det som skal læres settes inn i en kontekst enn når hver struktur/begrep læres enkeltvis Det er få studier som viser fremgang i grammatisk forståelse (Leonard 2014)

7 A Chance To Talk Språkstimuleringsprogram utviklet av organisasjonen I CAN (www.ican.org.uk) Utviklet for aldersgruppen 4-7 år Prøvd ut i fire områder der en stor andel av befolkningen har lav SES (pilot ) Over barn i 30 skoler deltok

8 A Chance To Talk Wave 1 ‘Universal Level’ High quality inclusive class
teaching in a languagerich environment which promotes all children’s language development. All children Wave 2 ‘Targeted Teaching assistants trained to deliver Talk Boost intervention to small groups. Children with ‘delayed language’ just below what is expected for their age Wave 3 ‘Specialist A speech and language therapist works across the schools providing specialist intervention to individual children or groups with support for school staff. Children with speech, language and communication needs (SLCN)

9 A Chance to Talk, forts Det holdes kurs for lærere i språkstimulering i ordinær klasseromsundervisning Gode praksisstrategier for å fremme et språklig godt læringsmiljø: Gjør instruksjonene enklere Si barnets navn først for å hjelpe dem å høre etter Gi dem litt mer tid før du krever et svar Lær barna å spørre når det er noe de ikke forstår

10 A Chance to Talk, forts Lærerne velger ut de elevene de mener har nytte av intensiv språktrening (‘Talk Boost’) Assistenter får opplæring i hvordan de skal drive ‘Talk Boost’ Strukturert språktreningsprogram over ca 10 uker, 20 minutter 3 g/u i små grupper Alle gruppetimene inneholder Oppmerksomhet og lytteferdigheter Vokabular Setningsoppbygging Konversasjon Historiefortelling

11 A Chance to Talk, forts 80 % av elevene som fikk tilbud om ‘Talk Boost’ tok igjen de øvrige elevene De som ikke har forventet utbytte av ‘Talk Boost’, får individuelt tilpasset opplegg med spesialpedagog eller logoped Foreldrearbeid er sentralt

12 Grammatikk Mange barn med spesialpedagogiske behov har spesielle vansker med grammatikken i språket De kan ha vansker med dette også på sitt eget morsmål De har behov for at det jobbes målrettet og strukturert med grammatikk

13 Ny bok om grammatikk Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen Når språket svikter. Grammatikk i et klinisk perspektiv. Oslo: Novus forlag Nettressurs om språkvansker, samt oppgaver til boken:

14 Kartlegging og tiltaksplanlegging
For å vite hvilke tiltak som er relevante, er det nødvendig med en grundig kartlegging av vanskene Normerte tester, uformelle tester, spontantale Man trenger blant annet å finne ut: Hvilke språklige mønstre som finnes Hvilke språklige mønstre som mangler Om det er variasjon i hvilke strukturer personen mestrer, og om det i så fall er noe som kan forklare denne variasjonen For å kunne svare på disse spørsmålene, trenger man lingvistiske begreper og analysemetoder

15 Hva er grammatikk? Språk består ikke bare av lister med enkeltord eller enkeltbegreper: Den, genser, jeg, meg, min, ny, på, ta Grammatikken må være til stede for at en ytring skal gi mening: Jeg tok på meg den nye genseren min Morfologi: ta  tok, ny  nye, genser  genseren Syntaks: Leddrekkefølgen ikke alfabetisk men bestemt av konvensjoner for hvordan ord/setningsledd kan settes sammen

16 Grammatikk er en beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp
Grammatikk er en beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp Morfologi: beskriver hvordan ord dannes og bøyes Syntaks: beskriver hvordan ord settes sammen til fraser og setninger

17 leksikon syntaks morfologi Kristoffersen 2015

18 Morfologi Morfologi handler om ordstruktur. Ord består av mindre deler som har uttrykk og betydning Uttrykk: uttale eller skrift Betydning: språklig innhold uten forankring i kontekstuelle forhold Ord: den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd

19 Morfologi er studiet av hvordan ord dannes og bøyes
Orddanning på norsk: Avledning (u+venn+lig) Sammensetning (sommer-ferie) Bøying på norsk: Subst: båt+en, båt+ene Verb: kast+er, gikk Adj: stor+e, flink+ere

20 Morfologi Bøying venn - venner Orddanning Avledning venn - vennlig Sammensetning bestevenn

21 Syntaks Syntaks beskriver hvordan fraser og setninger er bygget opp
Frase: En frase er et enkeltord eller en gruppe ord som samlet fungerer som et ledd i en høyere frase eller en setning. En frase består av et hode og kan inneholde et eller flere adledd Setning: et ord eller en gruppe ord som beskriver en hendelse, en handling eller en tilstand, og som inneholder et finitt verb (Lind og Kristoffersen 2014:155)

22 Eksempler fra Formulere setninger i CELF 4
Glemte å ta på meg sko og votter De gav dem mat Før jeg betalte tingene fikk noen tatt den ene tingen Den minste av katten og frosken og fuglen og hunden og fisken er fisken minst (Gutt 11;2, enspråklig norsk) De også de komme bil og komme hente meg Å ferdig leksene ferdig Løpe og så gidde han (Gutt 7;3, spansk/norsk) Tredje dagen ble vondt i magen Det er fem barn og en dame undersøker noe (Gutt 9;3, tamil/norsk)

23 Hvordan finne ut hva som er et setningsledd?
Erstatning - bytte ut fraser med enkeltord Mamma og Pappa gav alle de små barna kjøttkaker med saus og poteter  De gav dem mat

24 Hvordan finne ut hva som er et setningsledd?
Flytting – ord som må flyttes sammen utgjør ett setningsledd Mamma og pappa gav alle de små barna kjøttkaker med saus og poteter Kjøttkaker med saus og poteter gav mamma og pappa alle de små barna

25 Frase En frase oppfører seg som én syntaktisk enhet i setningen. Frasen har et obligatorisk hode, og kan inneholde adledd til hodet Hodet i en frase er det ordet de andre ordene i frasen «står til» Frasen får navn etter hvilken ordklasse hodet tilhører

26 Nomenfrase Nomen er en fellesbetegnelse for substantiv og pronomen
En nomenfrase har et substantiv eller et pronomen som hode Per Jeg Sløve meg Den ene tingen Den søte hunden til naboen Katten og frosken og fuglen og hunden og fisken

27 Preposisjonsfrase Hodet i en preposisjonsfrase er en preposisjon
Adleddet er ofte en nomenfrase, men kan også være en adjektivfrase eller en setning Over de hvite skyene På bordet Mellom de to hvite Etter at vi har kommet hjem

28 Adverbfrase Hodet i en adverbfrase er et adverb ikke kanskje
ganske ofte her der

29 Form og funksjon Skillet mellom form og funksjon er viktig i syntaksen
Form: ordklasse og frasetype Funksjon: hva frasen fungerer som i setningen (SUBJEKT, VERBAL, DIREKTE OBJEKT osv)

30 FINITT VERBAL Finitt verbal er det eneste setningsleddet som er obligatorisk i en norsk setning. Det består av et finitt verb. Et finitt verb er et verb som er bøyd i modus (indikativ eller imperativ) Det kan kun være ett finitt verb i en setning, og kan ikke ha noen adledd, og danner dermed ingen frase Imperativ: Stikk! Løp! Presens: stikker, løper Preteritum: stakk, løp

31 INFINITT VERBAL Infinitt verbal består av et infinitt verb
Et infinitt verb er et verb som ikke er bøyd i modus Infinitiv: løpe, gå, lese Presens partisipp: løpende, gående Preteritum partisipp: løpt, gått, lest

32 Bruk av infinitte verbformer
De også de komme bil og komme hente meg Løpe og så gidde han

33 SUBJEKT Subjektet står ofte først i en norsk setning
Kari vant turneringen Dersom det står et annet ledd først, står subjektet rett etter det finitte verbalet I går vant Kari turneringen Dersom setningen inneholder et infinitt verbal, står subjektet mellom det finitte og det infinitte verbalet Før har Kari vunnet turneringen

34 SUBJEKT, forts Semantisk beskrivelse: Subjektet er den som utfører handlingen Morfologisk beskrivelse: Dersom et språk har kasus, vil oftest subjektet stå i nominativ. Noe variasjon mellom norske dialekter hvor godt kasus er bevart, men som oftest er det bare litt på pronomener Du vant turneringen Denne turneringen har du vunnet Meg slo du lett

35 Subjekt, forts. Det er kun imperativsetninger som er grammatiske når de ikke har subjekt på norsk Glemte å ta på meg sko og votter

36 DIREKTE OBJEKT Det direkte objektet kommer som oftest etter det finitte verbalet i en setning De så en stor elg Det kan også komme først i setningen En stor elg så de Dersom setningen inneholder et infinitt verbal, kan ikke det direkte objektet komme mellom det finitte og det infinitte verbalet *De har en stor elg sett Morfologisk beskrivelse: I kasusspråk vil det direkte objektet oftest stå i akkusativ (dersom det er en nomenfrase) Henrik så henne i går

37 INDIREKTE OBJEKT Indirekte objekt opptrer ved noen bestemte verb som tar både indirekte og direkte objekt Det indirekte objektet står foran det direkte objektet når begge står etter verbalet Han har gitt meg en gave Det indirekte objektet kan også stå først i setningen Meg har han gitt en gave Semantisk beskrivelse: Den en handling skjer til skade eller til gagn for

38 Valens Verbets valens forteller hvilke setningsledd som må uttrykkes
Å gi tar både direkte og indirekte objekt (eller evt adverbial), og begge må uttrykkes De gav dem mat Løpe og så gidde han

39 ADVERBIAL Semantisk beskrivelse: gir opplysninger om omstendigheter knyttet til hendelsen eller handlingen som verbet betegner Tid: Ferien starter i morgen Sted: Glasset står på bordet Måte: Gjestene lo høyt Årsak: Hun brakk armen fordi hun snublet Setningsadverbial: kanskje, ikke, sikkert, heldigvis, aldri Kan ha andre plasseringsmuligheter enn andre adverbial Hun kommer kanskje vs Hun kommer i morgen Kanskje hun kommer vs *I morgen hun kommer

40 Det er fem barn og en dame undersøker noe
SUBJUNKSJONAL Et subjunksjonal brukes til underordning, og innleder en underordnet eller innføyd setning Jeg vet at han kommer i morgen Han hørte at hun gikk i døren Huset som er hvitt, ligger på en høyde Blyanten ligger på boken som er rød Det er fem barn og en dame undersøker noe

41 Helsetning SUBJEKT FINITT VERBAL INFINITT VERBAL ADVERBIAL nomenfrase finitt verb infinitt verb preposisjons- frase prep nomen- frase pronomen subst Jeg har vært på kino

42 Jeg vet at du liker å sykle til skolen
Helsetning SUBJEKT DIREKTE OBJEKT FINITT VERBAL Nomenfr Finitt verb Nominal leddsetning DIR OBJ FINITT VERBAL subj SUBJ infinitivskonstr Finitt verb INFIN VERBAL ADVERBIAL subj Prep fr Pron Infinitt verb Prep Nomenfr Subst Jeg vet at du liker å sykle til skolen

43 The Shape Coding system
Det finnes ulike systemer som bruker fargekoder for å illustrere ordklasser og setningsstrukturer Mange er utviklet for små barn eller for personer med sammensatte vansker (f eks Karlstadmodellen) The Shape Coding system er utviklet for barn i alderen 7-12 år med språkvansker Fordel ved å bruke både farger og former Former kan plasseres inni hverandre og vise språkets hierarkiske struktur Former kan flyttes rundt for å vise hvordan man danner f eks spørsmål og passivsetninger Både enkelt og komplekst språk kan gjøres visuelt eksplisitt Ebbels, Susan Teaching grammar to school-aged children with specific language impairment using Shape coding. Child Language Teaching and Therapy 23;1, s

44

45 Barnet introduseres ikke for hele systemet på en gang, men bare for den delen som er relevant for det de skal jobbe med Må ta utgangspunkt i en analyse av barnets grammatikk for å avgjøre hva det er mest relevant å jobbe med Faktorer som avgjør hva man begynner med: Begynn med det som tilegnes tidligst i typisk språkutvikling Strukturer som ligner på eller er en forutsetning for andre strukturer barnet trenger å jobbe med Strukturer som er viktige for at barnet skal fungere bedre i klassen Se om det er strukturer flere barn i klassen eller på trinnet trenger å jobbe med

46 Begynn med formene, og vis at flere ord kan inngå i samme form
Tidlige øvelser: tegne former rundt skrevne setninger Finne former som passer til for muntlige setninger Lage setninger som passer i ulike former, enten skriftlig eller muntlig Videre arbeid vil avhenge av hva barnet har behov for å jobbe med løp over enga Kua

47 Morfologi Tall markeres med enkle eller doble linjer gutt gutter
Tempus markeres med piler går gikk Pappa skal male stolen Mamma har pakket barnas kofferter

48 Har Shape Coding noen effekt?
En del studier utført av Ebbels og kolleger viser effekt for noen barn, men ikke for alle Fordeler med denne tilnærmingen: Fleksibelt, tilpasses til det enkelte barnet Systematisk og strukturert Visuelt Forklarer både hvorfor noe ble feil og hvordan det kan gjøres riktig

49 Begrepslæring Det å forstå innhold og mening i ord er avgjørende
for å forstå for å formidle egne tanker og meninger for å huske/lære nye ord

50 Hva er et begrep? Definisjon av begrep:
En mental forestilling eller en idé om noe En enhet man kan tenke noe om Begripe = forstå

51 Uttrykk – betydning – referanse
Uttrykk: Det man hører eller ser. Lydkjede i talespråk, bokstavrekke i skriftspråk, kombinasjon av gester i tegnspråk, symbol(er) i ulike ASK-verktøy osv Betydning: Det vi forstår gjennom å høre/se det språklige uttrykket Referanse: Det vi snakker om når vi bruker et ord, det som ordet setter språklig navn på og viser til i omverdenen utenfor språket

52 FORM INNHOLD BRUK (Bloom & Lahey 1978) Fonologi Semantikk Morfologi
Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk FORM INNHOLD Pragmatikk BRUK En modell for å dele språket inn i ulike aspekter. Kan være en modell på hvordan TRAS er bygget opp Det røde området handler om språkets innhold og bevissthet – Språkforståelse og Språklig bevissthet i TRAS Det blå området om hvordan vi bruker språket vårt i samspill med andre – Samspill, Kommunikasjon og Oppmerksomhet i TRAS Det grønne området er produksjon av språket – Formsiden – Uttale, Ordproduksjon og Setningsproduksjon i TRAS (Bloom & Lahey 1978)

53 Ordets form Hvilken ordklasse tilhører ordet? Hvordan bøyes ordet?
Hvordan kan ordet brukes i en setning (rent formelt)? Hvordan uttales ordet? Lyder og stavelser i ordet? Hvordan staves ordet? Uregelmessig?

54 Begrepets innhold Forkunnskaper Hva forbinder du med dette begrepet?
Hva mener du det betyr? Utvidelse av elevens kunnskaper Ulike betydninger begrepet kan ha Forklaring av tema knyttet til begrepet

55 Bruk av begrepet Konnotasjoner Hvilke følelser skaper begrepet?
VÅR I hvilke sammenhenger/situasjoner passer det å bruke begrepet? Kan det være vanskelig for noen å forstå? Kan noen bli fornærmet/ta seg nær av at begrepet blir brukt?

56 Betydningsrelasjoner
Synonymi Antonymi Homonymi Polysemi Hypero-/hyponymi

57 Synonymi To eller flere uttrykk har samme betydning PC – datamaskin
skjønne – forstå løpe – springe sukkertøy – drops

58 Antonymi To forskjellige uttrykk har motsatt betydning innenfor samme semantiske dimensjon Eksempler stor – liten mørk – lys aktiv – passiv død – levende Absolutte vs relative egenskaper

59 Homonymi To eller flere betydninger har ett og samme uttrykk Eksempler
Tre tall stor vekst med stamme og grener og/eller blader tråkke, gå stikke tråd inn i nåløye Lønn En type tre Gasje/betaling/annen påskjønnelse Kar beholder mann

60 Homonymi, forts. Homofoni – homonymi bare på lydplanet, ikke i skrift
Eksempel vært – verdt – vert – hvert Homografi – homonymi bare i skrift, ikke i tale <kost> Vi har kost oss i hele dag Månedsleien inkluderer kost og losji Du skal få kost og brett så du kan feie gulvet

61 Hyponymi Referansen til et ord inngår i referansen til et annet ord

62 hund setter puddel engelsk setter irsk setter Gordon setter kongepuddel dvergpuddel mellompuddel toy puddel

63 Recently, the thinking behind language intervention has shifted from training language domains discretely to training them in the context of authentic literature and/or functional, meaningful activities (Gillam, et al., 2008; Gillam & Ukrainetz, 2005, p. 60).

64 Strukturert begrepsarbeid i førskolealder – i en kommune
Intervensjonsstudie utført av Unni Espenakk, Merethe Mørk og Ernst Ottem, Statped sørøst, avd språk/tale

65 Strukturert begrepsarbeid
Strukturert begrepsarbeid handler om å bedre barns forståelse av hva vanlige ord betyr Arbeidsmåten har vist seg å ha gode resultater for barn med Språkvansker (Ottem et al 2009) Skolebarn (Ottem og Espenakk 2011) Førskolebarn (Espenakk, Ottem, Mørk 2012) Flerspråklige barn (Bjerkan m. fl. 2013) Unni Espenakk

66 Design Unni Espenakk Arbeider med ett ord pr dag i 7-8 uker Velger ut
x antall øvingsord (som det skal arbeides med) x antall kontrollord (som det ikke skal arbeides med) Et pre- og post test design benyttes: Pretest for å undersøke barnets forståelse av øvings- og kontrollordet Arbeide systematisk med øvingsordene i 7-8 uker Posttest av de samme ordene (både øvings- og kontrollord) Unni Espenakk

67 Hver uke…. Unni Espenakk
Først pre-test (ukens øvingsord og kontrollord) «kan du si meg – hva betyr det å være snill?» Deretter ble det arbeidet med øvingsordene med utgangspunkt i historier. Til slutt re-test (ukens øvingsord og kontrollord) Unni Espenakk

68 Metodisk prinsipper Unni Espenakk
Vi lot oss inspirere av prinsipper fra: Word Generation (WG) (Snow and Claire White m.fl.) Tankekartmetoden (Parson, Law, Gascoigne 2005) Unni Espenakk

69 Word Generation Arbeid med ord i en meningsfull kontekst Samtalen / dialogen er sentral Fokus på akademiske ord Unni Espenakk

70 Historier - sanger Det ble laget syv historier (sanger, eventyr, historier) – en for hver uke prosjektet varte Personalet i barnehagene– i samarbeid med oss valgte ut ord fra de nevnte historiene Fire ord som det skulle arbeides med- (øvingsord) totalt 28 ord Tre ord som ikke skulle arbeides med (kontrollord) totalt 21 ord Unni Espenakk

71 Ukesprogram – historiene ble lest hver dag!
Mandag: Historien ble lest høyt. Arbeidet med forståelsen av øvingsordene Tirsdag, Onsdag, Torsdag: Arbeidet med øvingsordene i strukturerte økter på 30 min hver dag Tankekart, dataprogrammer, flanellograf, konkreter, bilder osv. Bruk ordene i ulike situasjoner det er naturlig (spise, leke, garderobe, tur etc) Fredag: Trekke ord fra hatten Hem kan gi en god forklaring på ordet? Unni Espenakk

72 Barna møtte øvingsordene flere ganger pr dag, i ulike situasjoner
Det ble lagt vekt på at ords ulike dimensjoner ble tydelige, INNHOLD – (semantikk) hva ordet betyr FORM – (språkproduksjon) lyder, grammatikk BRUK – (pragmatikk) når kan vi bruke ordet? Likheter (synonymer) og forskjeller (antonymer) Unni Espenakk

73 Reflektere sammen med barna
Ryddetid – skal vi leke da? Å vente på tur – hva må vi gjøre da? Å være tørst – hva gjør du? Å være selvstendig – er man helt alene da? Å være sulten – hva må vi gjøre da? Å være glad – hva kjenner du inni deg da? Her kommer dialogen og refleksjonen inn! Unni Espenakk

74 Hvordan bli en ORDMESTER?
Språklig bevissthet Hvordan bli en ORDMESTER? Har du hørt ordet …………………. før? Vet du noe om ………………. ? Hvordan kan vi lære nye ord/mer om ord? Hvilke lyder er det i ……………… ? Hva kan ………………. bety? Nå skal vi lære mer om ……. (Parsons, Law m.fl. 2005, Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment) Unni Espenakk

75 Dyr katt Tankekart poter klør mjau pels Fire ben Unni Espenakk
Tenk på mening: Betydning…… Referanse…… Tenk på lyd: Rimer på ……… Begynner på …….. Antall stavelser…. Dyr poter klør katt mjau pels Fire ben Unni Espenakk

76 Et godt utviklet vokabular er godt:
For den sosiale utviklingen! For utvikling av god språkforståelse! For god flyt i språket! For å forstå og bruke grammatiske nyanser i språket! For å utvikle gode lese – og skrive ferdigheter! For å tilegne seg kunnskap! Unni Espenakk

77 Gullkorn fra barna Mannskap – et skap fullt med menner Forundret – et barn som gråt – så sa et annet barn: ”nei, nå ble jeg forundret” og en annen som sa: det er å klø seg i hodet og si – nei, hva skjer det her da? Speilegg – speil laget av egg Irritert – hvis man ikke klarer å knytte skoa sine Snu – når mamma løper og pappa løper etter i tights Løpe – det er når pappa løper fort etter mamma i bare stillongsen Unni Espenakk

78 Mennesker - det er ikke alle som er mennesker, noen er døde
Troll – voksne, sånn som pappa når han snorker Sola - når sola finner sola blir det stjerne Fasong – sånn som kan brukes til å finne veldig, veldig store damer Speilegg – at det er speil utenfor egget for da speiler kyllingen seg hele dagen Stjerne – noe som er på himmelen og har fem kanter Unni Espenakk

79 Studie 1: Strukturert arbeid med begreper og ord i barnehagen
105 barn fra seks barnehager i kommunen deltok i studiet. Gjennomsnittsalderen var 48.9 mnd, SD= Det yngste barnet var 26 mnd. og det eldste var 70 mnd. Unni Espenakk

80 Sumskårer for de fire første ukene (N=84).
Signifikant økning i sum skårer fra test til retest både for øvingsord og kontrollord. Strukturert begrepsarbeide er en direkte og kraftfylt måte å bibringe barn kunnskap. Barna blir også bedre til å uttrykke meningen i ord de ikke har øvd på. Dette tyder på at de også lærer noe generelt . Unni Espenakk

81 Studie 2: Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater?
I det opprinnelige studiet (studie 1) var avstanden i tid mellom pre- og post-test bare en uke. I denne oppfølgingsstudien var avstanden i tid seks måneder. De samme ordene ble benyttet. Deltakerne i oppfølgingsstudiet (etter 6 mnd) var 18 tilfeldig utvalgte barn fra to barnehager, 11 gutter og syv jenter, med gjennomsnittsalder på 47.5 måneder. Det yngste barnet var 30 måneder og det eldste 68 måneder. Unni Espenakk

82 Resultater Studie 1 og 2 Unni Espenakk
Disse resultatene viser at fremgangen fortsetter for de aller fleste barna ut over intervensjonsperioden både på øvingsordlisten og kontrollord listen. Unni Espenakk

83 Konklusjon Unni Espenakk
Resultatene peker i retning av at fremgangen fortsetter ut over intervensjonsperioden både for ord som det ble øvd på og ikke minst for kontrollordene. En mulig forklaring er at barna har tilegnet seg flere ord og utviklet bedre innholdsforståelse som et resultat av deltagelse i studie 1. Unni Espenakk


Laste ned ppt "Tiltak og tilrettelegging"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google