Dag 1: Kjemi, grunnstoff, binding periodesystemet, reaksjonar

Presentasjon om: "Dag 1: Kjemi, grunnstoff, binding periodesystemet, reaksjonar"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dag 1: Kjemi, grunnstoff, binding periodesystemet, reaksjonar
Kjemi-forkurs 2014 Dag 1: Kjemi, grunnstoff, binding periodesystemet, reaksjonar

2 Mål for dagen Kunne oktettregelen Kunne balansere reaksjonslikningar
Skjøne oppbygninga til Periodesystemet Kunne ulike bindingstypar

3 Kva er kjemi? «the study of the composition, structure, properties and change of matter» - wikipedia Kvifor og korleis?

4 Kvifor skjer kjemiske reaksjonar?
Energigevinst ved elektronoverføringar og –endringar (Entalpi og entropi på torsdag)

5 Atomet Positiv kjerne av proton of nøytron
Elektron i skall rundt (K, L, M ...) Underskall (s, p d, f .....) Grunnstoff har eit gitt tal proton i kjernen

6 Grunnstoffa og periodesystemet
Grunnstoffa vert arrangert i periodar etter kva for skall dei yttste elektrona er i og i grupper etter kor mange elekron dei har i dei ulike underskalla

7

8

9 Elektronegativitet Evnen til eit atom til å tiltrekke seg elektron
Synk høgre til venstre og topp til botn i Periodesystemet

10 Elektronegativitet

11 Oktettregelen Prinsipp: Alle vil vere ein edelgass dvs. 8 elektron i yttste skall Eksempel: Oksygen har 6 valenselektron binder seg til to hydrogen har no 8 HUGS: Kun «permanent» flytting av elektron gir ladning

12 Binding Sterke bindingar Svake bindingar

13 Sterke bindingar Ulike typar bindingar:
Ionisk binding – Lokaliserte ioner Metallbinding – Delokaliserte elektroner Kovalent binding – Delte elektron, elektronparbinding

14 Ionisk binding

15 Ionisk binding

16 Metallbinding

17 Kovalent binding

18 Kovalent binding

19 Korleis avgjere bindingstype
Elektronegativitetsforskjell

20 Svake bindingar Hydrogenbindingar Dispersjonskrefter
Frå F, N, O til H bunden til F, N eller O Dispersjonskrefter Dipol-dipol (elektronegativitet)

21 Klassiske reaksjonstypar
Forbrenning Syntese: A + B → AB Dekomposisjon: AB → A + B Enkel utbytting: A + BC → AB + C Dobbel utbyttning: AB + CD → AC + BD

22 Reaksjonstypar Syre-base: ± «proton» Red-oks: ± «elektron» Utfelling

23 Reaksjonslikningar Startmateriale -> produkt C6H14 + O2 → CO2 + H2O
Ag+(aq) + Cl-(aq) → AgCl(s) Molekyl/ion kvar for seg Subskript: Tal på atom i molekyl og fase Superskript: Ladning

24 Balansering 1) Skriv likninga med alle involverte stoff
2) Sørg for at det atomet som står færrest plassar har same tal atom på båe sider av pila 3) Korigér for endringar fororsaka av den fyrste balanserninga 4) Evt. Gjer 2) og 3 igjen med eit anna atom 5) Skriv balansert likning

25 Eksempel på balansering
C6H14 + O2 → CO2 + H2O C6H14 + O2 → 6CO2 + H2O C6H14 + O2 →6 CO2 + 7H2O C6H14 + 9,5O2 → 6CO2 + 7H2O 2C6H O2 → 12CO2 + 14H2O

26 Appendix 2 - Tilrådd literatur
J. Keeler, P. Wothers: Why chemical reactions happen, 2003, OUP R. Chang, J. Overby, General Chemistry, kap. 2-4 Kjemien stemmer 1, kap.