Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertOle-Kristian Mikalsen Endret for 9 år siden
2
Mine to poengerMine to poenger 1. Situasjonsbeskrivelse: Formålsrasjonalitetens og instrumentalismens hegemoni Viktigheten av musikk og annen kunst begrunnes eller legitimeres svært ofte i retning av hva dette er godt for – i nytten eller relevansen – i utdanning og samfunn. 2. Kritikk av dette hegemoniet – og et alternativ Finnes det noe som kan kalles ”egenverdi” knyttet til kunst og kunsterfaring? Overhode?
3
Situasjonsbeskrivelse (Mitt poeng nr. 1) Mange synes det er smart å argumentere for en øket satsing på kunst og kultur i skole og samfunnsliv ved å legge vekt på hva dette er godt for. Man hevder for eksempel at musikkundervisning gjør oss smartere i matematikk, generelt mer kreative, sosiale og empatiske.
4
I utdanningspolitikk – og i kulturpolitikk Dette gjelder ikke bare i utdanningspolitikk, men også i kulturpolitikk. Tre norske eksempler: Det nye operabygget i Oslo Kulturhus i vårt langstrakte land Bedre helse – lavere sykefravær
5
Hva er kunst godt for ?Hva er kunst godt for ? Det vises ofte til forskning for slik argumentasjon omkring hva musikk og annen kunst er godt for. Men – bør vi tro på den forskningen som sies å ligge bak slik argumentasjon? Om tvilsom forskning – og enda mer om tvilsom tolkning av denne forskningen. Blir vi smartere i matematikk? Blir vi mer tolerante? Flytter vi til tynt befolkede distrikter?
6
Hvorfor ”trenger” vi dette?Hvorfor ”trenger” vi dette? Uansett: Det virker som om vi har lyst til å tro på dette. Hvorfor? Et desperat behov for legitimering av vårt arbeid med musikk og annen kunst – som lærere og –pedagoger – fra grunnskole og musikk-/kultur skole til gymnas og høyere utdanning. Men – er dette en smart måte å legitimere viktigheten av musikk og kunst – for eksempel i skolen? Om forskningen er dårlig, er det definitivt ikke smart. Og selv om forskningen skulle ha rett; hvor smart er det egentlig å argumentere for eksempel for musikk i skolen ved å hevde at musikk først og fremst er et middel, en metode, for bedre læring i andre fag? Vi trenger å utvikle en alternativ måte å legitimere oss på!
7
Hvorfor er det slik?Hvorfor er det slik? Men – før vi ser nærmere på alternativ form for legitimering knyttet til termen ”egenverdi”: Hvorfor dette behovet for legitimering? Vi lever i en kultur dominert av nytte- og relevanstenkning. Vi vurderer tilsynelatende alt vi gjør som et middel til noe annet enn seg selv…
8
Nytte- og relevanstenkningNytte- og relevanstenkning Hvordan har vår kultur kommet til å bli dominert av denne nyttetenkningen? Max Weber: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd Om den tekniske rasjonalitetens hegemoni. Om avfortryllingen av verden. Om gjenfortryllingen av verden. Om rituell rasjonalitet. Uansett: Det meste domineres av formålsrasjonalitet og instrumentalisme.
9
Kritikk av ”situasjonen” – og et alternativ. (Mitt poeng nr. 2) Mitt prosjekt: Om musikk-/kunsterfaringens egenverdi. Om tanken om nytten av det unyttige – som frigjøringsprosjekt. Hvorfor er dette viktig? Om det er slik at formålsrasjonalitetens og instrumentalismens dominans kan ses som en anti-humanistisk tendens, gir svaret seg selv…
10
Mine ”filosofiske hjelpere”Mine ”filosofiske hjelpere” Hannah Arendt Martin Heidegger Dannelsestenkere (Humboldt, Gadamer, Nietzsche, Liessmann) Immanuel Kant Pierre Bourdieu
11
Hannah ArendtHannah Arendt Hannah Arendt: The Human Condition. Om menneskelivets tre aktivitetsformer: arbeid, produksjon og handling. Handlinger – er sosiale aktiviteter med egenverdi. Vi liker å handle, ikke bare å arbeide og produsere. Dette handler om menneskets frihet – i møte med gleden over «de formålsløse aktiviteter». (Martin Heidegger: Kunstverkets opprinnelse Om forskjellen på ting, bruksting og kunstverk Om værensglemsel – og det som kan stanse oss i vår værensglemsel)
12
Dannelse (Bildning)Dannelse (Bildning) Dannelsestenkning (bildningtenkning) som kritikk av instrumentalismen. (Kulturarv) (Reisemetaforen) Instrumentalismekritikk Wilhelm von Humboldt og Humboldtuniversitetet i Berlin Friedrich Nietzsche: Om våre tyske dannelsesinstitusjoners fremtid Konrad Paul Liessmann: Theorie der Unbildung Men samtidig – Martha Nussbaum, og Bernt Gustavsson…
13
Kant – og BourdieuKant – og Bourdieu Immanuel Kant: Kritikk av dømmekraften Om kunstens og kunstnerens frihet (autonomi) Pierre Bourdieu: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften Om smak og behag – og sosiale klasser Om habitus – og om kulturell kapital Om å gjennomskue det sosiale spillet omkring smaken Og allikevel: Om forestillingen om kunstens frihet som forutsetning for tanken om kunst som kritikk Hva så med tanken om kunstens frihet i møte med profesjonsteoriens fokus på relevans og samfunnsnytte?
14
Kritikk Kan kunst ”bare” får være godt ? Kunst som kritikk… Kritikk av hva? Alle former for ”tatt-for-gitt-heter”. Hva er våre ”tatt-for-gitt-heter” i dag? Den snevre nytte- og relevanstenkningen. Tanken om musikk- og kunsterfaringens egenverdi er i seg selv en kritikk av denne. Og dermed en kritikk av den anti-humanistiske tendensen som preger den snevre nyttetenkningen… Kunst er nyttig for det som er hinsides nytte… Det er ved ”å være unyttig” at kunsten og kunsterfaringen tjener samfunnet best…
15
Mer å lese?Mer å lese? Øivind Varkøy (red.) (2012): Om nytte og unytte. Abstrakt forlag. Sigrid Røyseng & Øivind Varkøy (2013): The Good Music. A Dialogue on Technical and Ritual Rationality. In: ACT. Action, Criticism and Theory in Music Education. Nr.1/13. Øivind Varkøy (2013): Den musikaliska erfarenhetens egenvärde. I: Øivind Varkøy & Johan Söderman (red.): Musik för alla. Studentlitteratur. Øivind Varkøy (2015): The Intrinsic Value of Music. A Rethinking: Why and How? In: Frederik Pio & Øivind Varkøy (eds.): Philosophy of Music Education Challenged: Heideggerian Inspirations. Springer. Øivind Varkøy (in print): The Idea of Art as Critique. In: Ylva Hofvander Trulsson, Johan Söderman & Pam Burnard (eds.): Pierre Bourdieu and Music Education. Ashgate (høsten 2015).
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.