«Slik kan vi tenke innad for å bli gode utad»

Presentasjon om: "«Slik kan vi tenke innad for å bli gode utad»"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Slik kan vi tenke innad for å bli gode utad»
Innspill fra rådgiver Magne Bjørnerud, Skadeforebyggende forums årsmøte 23.april 2015

2 Tenk om alle kunne skjønne sitt eget og samfunnets beste !
Forebygging er fornuft! Forebygging er folkehelse! Livet består av valg! Ulykker kan forebygges! Samarbeid gir økt sikkerhet! Forebygging krever lokal kunnskap, lokal medvirkning, bred forankring og kunnskap om tiltak! En lenk mellom teori og praksis

3

4

5 Fra ord til handling? Felles skyv?
Stortinget, Regjeringen og de politiske partiene. Kommuner og fylkeskommuner Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vegdirektoratet SSB DSB Arbeidstilsynet Universitets- og forskningsmiljøer Forsikringsbransjen Berørte fagforeninger NHO SINTEF TØI Folkehelseinstituttet Landbrukets HMS-tjeneste Norsk Pensjonistforbund Ulike interesseorganisasjoner Norsk Folkehjelp Norges Røde Kors Norsk Brannvernforening Folkehelseforeningen Sunne kommuner European Child Safety Alliance Eurosafe Trygg Trafikk NAF Norsk Luftambulanse Redningsselskapet Trygge lokalsamfunn Fagråd og møteplasser Møter og Konferanser Publikasjoner og forelesninger Pådriver og organisator nasjonalt og internasjonalt

6 Systematisk arbeid innad for å bli enda bedre utad (verktøy for alle i familien)
1. Bruk av kommunikasjonskart. Kartlegging av viktige aktører. Venner ? Viktige beslutningstakere ? To kart! 2. Dialog med målgrupper som er viktige, men «ubehagelige». 3. Samspill mellom synlighet og troverdighet 4. Strategiske allianser 5. Handlinger i henhold til analyse pkt. 1-4 ? Handlingsplaner. 6. Kommunikasjonsplan som støtter handlingsplan, inklusive medieplan. 7. Bevisst prioritering

7 Bruk av kommunikasjonskart
Bruk av kommunikasjonskart. Kartlegging av våre venner og viktige beslutningstakere. Lag to kart! . Skade- forebygging!

8 2. Dialog med målgrupper som er viktige, men «ubehagelige». Handlinger?
Mindre viktige «Behagelige» «Ubehagelige»

9 3. Samspill mellom synlighet og troverdighet
På hvilke viktige områder og overfor hvem er vi ukjente? På hvilke viktige områder og overfor hvem er vi uoppdaget? På hvilke viktige områder og overfor hvem er vi uønsket? På hvilke viktige områder og overfor hvem er vi uovertrufne? Tiltak for å oppnå ønsket posisjon? Troverdighet? Synlighet? Troverdighet Uopp- daget Uovertruffen Ukjent Uønsket Synlighet Lav

10 4. Strategiske allianser i arbeidet mot politiske miljøer, viktige beslutningstakere
Hva skal vi gjøre selv? Hva kan vi kjøpe utenfra? Hvilke samarbeidspartnere kan vi trekke på? Utgangspunkt win-win? Se både strategiske allianser og komplementære ressurser, generelt og på hvert enkelt satsingsområde. Handlingsplaner med faser og oppfølging!

11 6. Kommunikasjonsplan som støtter handlingsplan, inklusive medieplan.
Avklart og klart budskap ? Kunsten å få sagt det. Trening! Målgrupper ? Viktig å konkretisere. Trening! Kanaler til målgrupper ? Hvilke kanaler er naturlige for målgruppen? Hvor henter de informasjon fra? Innpass i målgruppens ”egne” kanaler? Tilpasning målgrupper og budskap ? Trening! Tilpasning målgrupper, budskap og kanaler ? Praktisk trening! Arenaer for toveis kommunikasjon ? Rolleavklaring ? Ledelse? Fullmakt/ tillit? Tidsplan og faser ? Evaluering ? Metoder?

12 Slik tenker journalisten
Alle journalister har bruk for ”egne ideer”, tilpasset hvor de jobber Journalisten tenker på nyheten,stor eller liten Journalisten tenker også på nyhetens iboende muligheter Journalisten har mange måter å presentere sitt stoff på, og må gjøre valg Kan du bidra til å gi journalisten fruktbare innspill og samtidig være serviceorientert? Journalister i trykte medier leter etter illustrasjoner, i radioen er lyd viktig og i TV dominerer bildene De ulike medier har sine sjangre og produktspekter, både når det gjelder innhold og form – og sin egen planlegging Ta også hensyn til medienes egne arbeidstidsordninger og produksjonsrytme

13 7. Bevisst prioritering Forholdet mellom ambisjoner og ressurser. Får ikke gjort alt på en gang. Handlingsplaner med prioriteringer. Analysere situasjon/ mottaksmulighet hos viktige målgrupper. Merkestaven, et godt eksempel. Årshjul – hva er tidsmessig riktig i forhold til våre saker? Hva er ”in” – hvilke tog går nå? Kan vi være ”medstrøms” i forhold til prioriteringer viktige målgrupper har/ eller den politiske dagsordenen? Kan vi utnytte bestemte situasjoner/ episoder/ hendinger for å kaste lys over vår sak?