Høyskoleforedrag 2007 Program :

Presentasjon om: "Høyskoleforedrag 2007 Program :"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høyskoleforedrag 2007 Program :
Om BASAL og produktene Levetid og bestandighet Nyheter

2 Medlemsoversikt 17 produsenter Ca 30 utsalgssteder

3

4 Noe av innholdet på hjemmesiden

5 Hjelpeverktøy – dimensjonering

6 Typeprøving av ig-skjøt
Prøvekrav for tetthet over rørskjøt m/vinkelendring og tverrlast

7 Utvikling trykkfasthet
NB! Merk at det er sylinderfastheten som er oppgitt her. Omregnet til dagens betegnelser blir dette: C80(sylinderfasthet h/d=1 med krav lengde/diameter2, hvilket tillater en omregningsfaktor på 0,87 – NS3420 tabell L3:4)=B85 C80 (sylinder) tilsvarer B 80 i henhold til dagens terminologi (Sylinder: 80/Terning:95)

8 Produktutvikling rør Betongrør fra 50-tallet har historisk vært vår største konkurrent En ny æra begynte i 1970 (NS 3027/3028) Ytterligere forbedringer (skjøt-teknologi) gjennom Alfanor og PRE-BAS på 80-tallet Etter at betongrørs styrke ble øket % gjennom nye vegnormaler i 1992 har betongrør oppnådd et meget ”sterkt” renommé Ovalarmering for å begrense rissvidden i bruksgrensetilstand

9 Pakningstyper - rør Se

10 Mufferør Type Dimensjon Anmerkning BASAL ig 150 - 400
Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning (ig).

11 Falsrør Type Dimensjon Anmerkning BASAL ig 300 - 2000
Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning (ig). BASAL Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med løs gummipakning.

12 Eksempel på merking av rør
OPP 12 Produsentens reg.nr. hos Kontrollrådet Produksjonsuke og år Nominell innvendig diameter i mm Maksimal overdekning over topp rør Vekt i tonn Produsentens identitetsmerke Kontrollrådets merke (Sertifiseringsorgan) Produktstandard/Produsentgruppe Innstøpt glidepakning Angir tetthet (T = tetthetsgaranterte rør) Angir om røret er armert/uarmert Angivelse på rør som må posisjoneres spesielt ved legging.

13 Ny armeringsutforming
Enkel med bøyle Oval armering

14 Prefabrikkerte kumelementer
Betonglokk Justeringsring Topplate Bunnseksjon med renneløp Støpejernslokk Støpejernsramme Justeringsring Kjegle Mellomdekkering Bunnseksjon

15 Ens kumskjøt

16 Kumskjøter Type Dimensjon Anmerkning BASAL 1000 - 3000
Spesifikasjon i.h.t. Basal. Falsskjøt med glidepakning, type F118. BASAL ig Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning, (ig).

17 Anbefalt tetthetsnivå kummer Redusert tetthetskrav
Produktkrav: BASAL kum, ikke T-merket. Ingen krav til tetthet i gods eller skjøt. Det anbefales benyttet gummipakning i skjøt. Anbefalt bruksområde: Der lekkasje ikke har vesentlig betydning for omliggende konstruksjoner, omgivelser eller som forurensning. Anbefales benyttet til kummer til overvann, sandfang og vannkummer med drenering, samt der grunnvannstanden ligger dypere enn kummen og hvor det ikke er fare for oppstuvning. Spesielle forhold ved montering: Viktig med strekkutjevning av pakning, hvis optimal tetthet ønskes. Tetthetskrav anlegg: Ingen

18 Anbefalt tetthetsnivå kummer Vanlig tetthetskrav
Produktkrav: T-merket BASAL kum. Skjøt og gods er dokumentert med prøvetrykk på 5 meter vannsøyle i 15 minutter uten drypp. Det skal benyttes gummipakning i skjøt. Anbefalt bruksområde: Der lekkasje kan føre til begrenset skade på konstruksjoner, omgivelser eller som forurensning. Anbefales benyttet til kummer til spillvann, fellesavløp og vannkummer uten drenering. Spesielle forhold ved montering: Viktig med strekkutjevning av pakning for å oppnå tetthet i skjøt. Tetthetskrav anlegg: Ved vannfylling (uten trykk) tillates en etterfylling på 0,2 l/m2 i løpet av en prøvetid på 30 minutter. MERK SPESIELT AT akseptkriteriet ved prøving i fabrikk er ”ingen drypp” i løpet av 15 minutter. Dette kravet vil derfor også godtas som akseptkriterie for reklamasjon på anlegg ved lekkasje gjennom gods. Fordi pakningen blir montert ute på anlegget og at kummen kan bli utsatt for et sidetrykk gjelder ikke reklamasjonsretten lekkasje gjennom skjøt.

19 Anbefalt tetthetsnivå kummer Høyt tetthetskrav
Produktkrav: T-merket BASAL ig-kum. Skjøt og gods er dokumentert med prøvetrykk på 10 meter vannsøyle i 15 minutter uten drypp, samt tverrlast i skjøt på 50 kN. Anbefalt bruksområde: Ved spesielle forhold der konstruksjoner, omgivelser eller resipient er spesielt sårbar for lekkasje eller forurensning. Anbefales benyttet til kummer som skal være varig tette og tørre. Spesielle forhold ved montering: Spissende og pakning skal smøres med egnet glidemiddel. Tetthetskrav anlegg: Ved vannfylling (uten trykk) tillates en etterfylling på 0,2 l/m2 i løpet av en prøvetid på 30 minutter. MERK SPESIELT AT akseptkriteriet ved prøving i fabrikk er ”ingen drypp” i løpet av 15 minutter. Dette kravet vil derfor også godtas som akseptkriterie for reklamasjon på anlegg ved lekkasje gjennom gods og kumskjøt.

20 Skreddersøm av bunnseksjoner
Innstøping av plast er et problem mht tetthet Det oppnås ikke heft mellom betong og plast Forskjellig temperaturutvidelse (jo større DN jo større problem) Det er utviklet muffe med innstøpingskrage DN<250 Svellebånd kan gi akseptabel tetthet for helveggede plastrør i små dimensjoner Innstøping av DV-rør gir ikke akseptabel tetthet (for lav ringstivhet og/eller ovalitet ved innstøping) Borrepakninger F910 (AR-pakning) gir akseptabel tetthet for helveggede plastrør F930 (DV) er benevnt som ”sandsperre”-tett ?????

21 Levetid – og bestandighet Korrekt anleggsutførelse er den viktigste forutsetningen for å oppnå forutsatt levetid Bestandighet

22 Anleggsutførelse

23

24

25

26 Forhold som må vurderes v/anleggsdrift
Dimensjonerende akseltrykk er 260 kN ved 0,5 meter overdekning. Av aksellasten er: 150 kN statisk last 110 kN dynamisk tillegg fra støt (75 % av statisk last) Ved større laster må rørene dimensjoneres spesielt eller overdekningen økes. Dynamisk tillegg fra støt: En ujevn og/eller dårlig vedlikeholdt anleggsvei vil gi vesentlig større støttillegg enn 75%. Forsøk har vist støttillegg på opp til 300%.

27 Forhold som må vurderes v/anleggsdrift
Dumper med aksellast inntil 250 kN forekommer Et støttillegg på inntil 300 % må i visse tilfeller forventes Meget ujevn anleggsveien. Høy hastighet anleggstrafikk meget stor massetransport Antatt aksellast inkl. støttillegg: 1000 kN Tillatt aksellast inkl. støttillegg: 260 kN

28 Ny NS 3420 og Håndbok 018

29 Ledningsfundament Kornstørrelse
Rørtype Nominell diameter Største nominelle 1) kornstørrelse Velgraderte masser Ensgraderte masser Betongrør DN < 400 32 22 DN > 400 53 Termoplastrør DN < 300 16 DN > 300 DN < 600 DN > 600 Stål- og støpejersrør 1) Ved Dmax= 53 tillates inntil 15 % Dmax= 63

30 Fundamenttykkelse - nedre fundament
Nominell diameter Normale grunnforhold (mm) Harde grunnforhold f.eks. berg eller betong DN < 400 150 400 < DN < 1200 200 300 1200 < DN < 2000 250 400 Før rørlegging skal de øverste 1/3 av fundamentet løsgjøres.

31 NS 3420 Sidefylling og beskyttelseslag Kornstørrelse
Rørtype Nominell rørdiameter Største nominelle kornstørrelse Betongrør DN < 400 64 DN > 400 120* * Tilsvarer Dmax=160 For plastrør skal kravene til kornstørrelser i NS-ENV 1046 tilfredsstilles Nominell størrelse DN Største størrelse velgradert Største størrelse ensgradert DN < 100 100 < DN < 300 300< DN < 600 600 < DN 15 20 30 40 Der det brukes ensgraderte materialer, anbefales det at største kornstørrelse bør være en størrelse mindre enn den som gitt i tabell 4.

32 Gjenbruk av oppgravde masser
Fordeler : Hindrer utvasking av masser Lik virkning av tele i og utenfor grøftetverrsnittet Lik bæreevne i hele veibanen Økonomisk Miljøgevinst

33 Sidefylling og beskyttelseslag 018 Komprimering
Sidefylling/ beskyttelseslag Rørmateriale (diameter DN) Betong Plast Lagtykkelse v/komprimering Maks 200 mm Maks. 300 mm Komprimering (St.P) 95 % 97 % 1 – 2 passeringer per lag med vibrasjonsstamper gir normalt tilstrekkelig komprimering når det benyttes pukk eller grus. Ved bruk av platevibrator bør antall passeringer økes til 2 – 4 for å oppnå tilstrekkelig komprimering

34 Max/min overdekning over rør i ferdig vei
Betongrør Plastrør MAX MIN NS 3420 Dim. 0,5 Ingen VA -Miljøblad Normal trafikk 5m* 1,0 m Tung trafikk 1,5 m Håndbok 018 3xDN (min. 0,5m, max. 1,2 m) * Ved leggedyp større enn 5 m skal grunnforhold, sidefylling og rørstivhet vurderes spesielt

35 Angivelse av leggedyp NS 3420

36 NS 3121 Rør og rørdeler av betong

37 Krav til deformasjon av ledninger
Nedgravde ledninger skal ikke vise større relativ deformasjon etter gjenfylling enn angitt i tabell. Punktdeformasjon tillates inntil 1/3 av kravene til relativ deformasjon Verdier i % Rørmateriale Tid etter legging 0 år 2 år 5 år Termoplastrør (PVC-U, PE, PP) Normale krav 5 8 10 Reduserte krav 11 13 GRP 3 4,2 4,5 Korrugerte stålrør 2

38

39 Punktbelastning mot betongrør
Særlig stikkrenner kan være utsatt for punktdeformasjon fra stein som presses mot rørvegg Luftgjennomgang i stikkrenner (skorsteinseffekt) vil kunne gi en betydelig frostsone rundt rennen Er omkringliggende masser telefarlige og samtidig inneholder stein, vil stein under fundament over tid bevege seg mot røret (ref: bondens jorde Granittsteinen på bildet ble knust ved 14 tonns belastning. Da røret senere ble belastet med en stålsylinder (ø30mm) oppsto brudd i betongrøret ved 24 tonn.

40 Bestandighet Materialkvalitet/materialtetthet og rør utsatt for normalt avløpsvann Alunskifer Prosessrør Slamavskillere/H2S

41 Kvalitetstallet - innledning
Dagens betongrør har en levetid på > 100 år, men hvordan dokumenterer man det ? Nytt dokumentasjonssystem for kvalitetssikring av betongrør utviklet av SINTEF ved forsker Sveinung Sægrov. Rør fra 60 ledninger med driftstid fra år er blitt undersøkt. Systemet består av prøvemetoder som måler styrke og porøsitet til betongen i rørene. Resultatene settes sammen til et felles mål for rørenes kvalitet, kvalitetstallet.

42 Kvalitetstallet - parametre
Bruddlast (linjelast) 1) Styrkeparametre 2) Materialtetthetsparametre Trykkfasthet sylinder Vannabsorpsjon Kapillærabsorpsjon (sugporøsitet)

43 Kvalitetstall - beregning
Målt bruddlast Målt trykkfasthet Kvalitetstall = ( ) 1/4 Bruddlastkrav Målt vannadsorpsjon Målt sugporøsitet Røret godkjennes dersom: 1) Kvalitetstallet er større enn 1. 2) Forholdstallet for hver parameter er større enn 0,9.

44 MAX-kvalitet Krav til vannabsorpsjon: Max 3 %
Krav til trykkfasthet (sylinder Ø=50mm) : 70MPa

45 Nyheter

46 Komplette bunnseksjoner avløp
Bunnseksjon type Kum-dimensjon Renneløps-dimensjon Type renneløp 1 1000 Fast 2 Variabel 3 1200 4 1600 Bunnseksjon type 1 med faste X- eller Y-renneløp Bunnseksjon type 2, 3 og 4 med variable renneløp

47 Utvikling av renneutforming

48 Energitap i avløpsnett Dårlig hydraulisk utforming
Eksempler fra Trondheim

49 Energitap i avløpsnett Matematisk 3D-modell (SINTEF)
X/Y – kum - X – kum: 90 graders innløp - Y – kum: 45 graders innløp

50 Energitap i avløpsnett Fysisk modellforsøk
Flatbunnet betongkum med spesialformet bunnseksjon 45 graders og 90 graders sideinnløp i tillegg til hovedløp Undersøkte effekt av X- og Y-kum Møtende strømmer Rennehøyde

51 Energitap i avløpsnett Fysisk modellforsøk
Resultater - eksempel

52 Energitap i avløpsnett Foreslåtte verdier
Bedre gjengivelse av virkeligheten Verdier som er høye nok til å være sikker på at ledninger er ”riktig” dimensjonert og vil fungere godt

53 VA-Miljøblad nr. 14 under revisjon
Forslag til kb:

54 Nye løsninger

55 Oppgravde masser kan gjenbrukes
I praksis kan man spare 1 pukk-lass per kum!!!!

56 Vannkonsoll DN Lastkrav PN 16 100 39 kN 150 81 kN 200 139 kN 250
300 300 kN 400 515 kN

57 Kumtopp

58 Basal flexibend introduseres
Basal flexibend, type tilknytning (grensadel) Tilpasset hovedrør DN Tilknytning DN 160 med justerbar muffe. DN 200 uten justerbar muffe.

59 Basal flexibend Innstøpingsmuffe Dobbeltmuffe Kortrør

60 Helt ny patentert teknologi for slamavskiller
I Basal slamavskiller type Baga blir vannstrømmen fordelt over et stort areal gjennom vannfordelings-skiven og vannhastigheten blir redusert til et minimum I Basal slamavskiller blir ikke allerede sedimentert slam revet opp ved store vannstrømmer og høy vannhastighet

61 Ny oljeutskiller Tilfredsstiller NS-EN 858 klasse 1: <5 mg/l

62 Fordrøyning i store betongrør
Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer For å hindre økt vannføring i ledningsnettet blir det mer og mer vanlig at utbygger pålegges å forsinke nedbøren å nå ut på ledningsnettet ved å bygge fordrøyningsanlegg Ved å benytte betongrør DN 1000 – 3000 kan fordrøyningsanlegg bygges på forholdsvis lite areal Bruk av rør gir god adkomst for slamsuging og annen drift og vedlikehold.

63 Bruk av betongrør som fordrøyningsmagasin
Partikulært materiale som tilføres rørmagasinet, for eksempel ved mangelfull tømming av sandfang, vil bli avsatt i magasinet og kan seinere fjernes. I infiltrasjons- og steinmagasiner vil partikulært materiale føre til gjentetting og de settes da permanent ut av drift. Utløpskum med regulator Tilløp Adkomster Overløp til terreng Rørmagasin

64 Basal InFiltrasjonsSandfang

65 Basal flush-kum

66 Slisserenner Slisserenne 200 x 275, tilpasset styrkeklasse F900 ihht NS-EN 124 Slisserenne 150 x 200, tilpasset styrkeklasse D400 ihht NS-EN 124

67 VARDAK Basal Produktkatalog 2006 er i sin helhet innarbeidet i VARDAK
Utvidede hjelpefunksjoner De mest sentrale produktene er tilgjengelig i 3D for bedre produkt-forståelse hos yngre og uerfarent personell Linker mellom VARDAK og Basal Produktkatalog Egne råd og tips-sider vil bli utviklet