Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

10B. 1. Lese side 194-201 2. Sette dere i grupper (åtte grupper, ca. 3 per gruppe) og ta for dere ett underkapittel. Lag nøkkelsetninger til underkapitlet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "10B. 1. Lese side 194-201 2. Sette dere i grupper (åtte grupper, ca. 3 per gruppe) og ta for dere ett underkapittel. Lag nøkkelsetninger til underkapitlet."— Utskrift av presentasjonen:

1 10B

2 1. Lese side Sette dere i grupper (åtte grupper, ca. 3 per gruppe) og ta for dere ett underkapittel. Lag nøkkelsetninger til underkapitlet (tre-fire) 3. Skriv inn på felles PowerPoint 4. Vi gjennomgår sammen

3  Forstå hvorfor Norge utviklet en velferdsstat med aktiv rolle for staten etter 2. verdenskrig  Trene på å hente ut den viktigste informasjonen fra en tekst

4  Samfunnet er annerledes enn på 1800-tallet:  Da kunne de færreste lese og skrive.  Fritid var ukjent og skole var for overklassen. I dag har man rett på minst 13 år i skole.  Før fantes ikke velferdsordninger, familien måtte pleie syke og gamle selv.  Samfunnet som har utviklet seg pga. små forandringer, oppfinnelser og politiske avgjørelser.

5  Krigen med Tyskland var over i 1945 (frigjøringsfest i hele landet)  Politikerne ville skaffe jobb til alle  Politikerne hadde forskjellige syn på hvordan de skulle nå målene, Arbeiderpartiet ønsket høye skatter  Etter krigen fikk Norge støtte fra USA (Marshallplanen)

6  Stortingsvalget 1945, fikk arbeiderpartiet et flertall av representanter  Einar Gerhardsen ble statsminister  De hadde styringen i 20 år fremover ( )  Arbeiderpartiet hadde fem kjennetegn på måten de styrte på:  Sterk statlig styring, sosial utjevning, jobb til alle, offentlig helsevesen, gratis skole for alle.  De andre partiene var i stor grad enige i politikken deres.

7  Etter krigen mente mange at vi måtte søke støtte hos andre land, og Norge var med å danne Nato.  Alle de borgerlige partiene var for Nato, mens noen i Arbeiderpartiet og kommunistpartiet var imot.  De som var for Nato brukte slagordet «aldri mer 9. april»

8  Han ble statsminister efter krigen.  Han var statsminister i sytten år.  Han reiste velferdsstaten Norge.  Han bodde i en blokkleilighet i Oslo istedenfor statsministerboligen.  Han ville ha et rettferdig samfunn.

9  For Arbeiderpartiet var det viktig at alle skulle ha en jobb.  Partiet måtte arbeide for å skape nye arbeidsplasser.  Norge hadde mye vannkraft, og vi kunne derfor satse på kraftverkende industri.  På 1960-tallet var industrien den viktigste næringen i Norge.

10  Etter 1950 flyttet mange fra landsbygda til byer og tettsteder.  Mindre Etterspørsel etter arbeidskraft på landsbygda.  De som tidligere jobbet med jordbruk begynte og jobbe på fabrikker over tid.  Landsbygda – folk slet hardt og tjente lite, i byen – folk tjente mye.

11  På 1950-tallet fikk de fleste boliger og nye hjelpemidler.  Folk fikk det bedre fordi norsk økonomi ble sterkere.  De fleste hadde jobb og lønningen ble merkbar så de nå kunne kjøpe ting de før hadde drømt om.  På 1960-tallet fikk de bil og tv.

12  Norge bygget opp et tilbud til alle innbyggerne, men de måtte betale skatt.  Tilbudene var blant annet; gratis helsevesen, utdanning, og økonomiske hjelpeordninger.  Pengene ble brukt til like tilbud for alle og det ble økonomisk utjevning.

13  Økonomien vokste, folk fikk arbeid og det ble økonomisk trygghet.  Arbeidsledighetstrygd og uføretrygd ble innført, skulle sikre innbyggerne en viss levestandard.  Folketrygden kom i 1967, den samlet alle trygde- og pensjonsordninger innenfor én lov.  I 1959 ble det vedtatt en lov som ga 9-årig skole.

14  Tiårene etter krigen tok flere ungdommer høyere utdanning (utdanningseksplosjon).  Ungdommene begynte å kjempe for saker som miljøvern, kvinnekamp og krigen i Vietnam.  Ungdommene ble mer kritisk til det som skjedde i samfunnet.

15  Generasjonen etter krigen hadde som oftest vært hjemmeværende.  Husmorperioden tok slutt i mellom  Flere kvinner tok seg arbeid utenfor hjemmet.  I 1978 ble likestillingsloven vedtatt.

16  I 1969 ble det funnet olje i Nordsjøen.  Produksjon av plattformer, båter og annet oljeutstyr skapte nye arbeidsplasser.  Norge fikk store inntekter fra olje og gass.  Vi har brukt mye av oljeinntekten til å sikre velferdsstaten.  Statoil: statlig oljeselskap.

17  I 1972 holdt Norge en folkeavstemning om landet skulle bli med i EF (dagens EU).  Mange mente at det ville bli umulig for Norge å stå utenfor EF, andre mente at Norge ville klare seg godt uten medlemskap.  Motstanderne samlet seg i Folkebevegelsen mot EF, tilhengerne samlet seg i Europa- bevegelsen.  25.september 1972 folkeavstemning: 53,5% stemte nei, mens 46,5% stemte ja.

18  Argumenter som ble brukt for norsk medlemskap:  Norge ville oppleve økt velstand og billigere varer.  Norge kunne rett og slett ikke stå utenfor.  Argumenter som ble brukt mot norsk medlemskap:  Fryktet at Norge skulle miste sin selvstendighet,  og at bygdene skulle bli avfolket.

19  Nye reformer finansiert med oljepenger.  I 1973 ble pensjonsalderen satt ned til 67 år.  I 1976 ble arbeidstiden redusert fra 45 til 40 timer i uka.  I 1977 kom det en ny arbeidsmiljølov.  I 1978 ny sykelønnsordning.  Bygd nye sykehjem og aldershjem.

20  Etter hvert som samfunnet utviklet seg, økte forurensingen.  På 1970-tallet kom de første advarslene om global oppvarming.  Det store forbruket av fossilt brennstoff førte til at temperaturen på jorda økte.  Som det første landet i verden opprettet Norge et eget miljøverndepartement i  Miljøbevegelsen vokste.

21  Etter 2. verdenskrig har det kommet en del innvandrere til Norge.  1970-tallet kom innvandrere for å søke jobb fra sør (Asia og Afrika) og Europa.  Tok jobber som andre ikke ville ha.  1975 vedtok Stortinget innvandringsstopp.

22  Siden krigen hadde Norge vært preget av sterk statlig styring. Mange områder av samfunnet politisk styrt og regulert.  På 1980-tallet begynte høyrebølgen.  Folk ville ha mer frihet til å velge selv uten offentlig innblanding.  Næringslivet ønsket større frihet, mer rom for markedskreftene og mindre statlig styring.

23  Høyrebølgen handler i stor grad om at bedrifter ble privatiserte, og staten fikk en mindre rolle.  Høyre mente at staten blandet seg inn for mye, og etterhvert ble innbyggerne enige og Høyre kom til makten. I 1981 ble det en ren Høyre-regjering  Vi fikk lenger åpningstider i butikkene, skattelettelser og fri konkurranse på boligmarkedet.  Fremskrittspartiet ville redusere statens innflytelse, dette skjedde i mange land (f. eks. USA og Storbritannia).  Det norske samfunnet endret seg: mindre statlig styring, mer markedskrefter.

24  Høyreregjeringen gjorde det lettere å ta opp lån i banken.  Og mange tok opp store lån. De hadde kjøpt aksjer, bolig eller båt, og tok opp større lån enn de kunne betale tilbake. Flere banker gikk konkurs, fordi de ikke fikk tilbake pengene sine og staten tok over flere banker.  Dette resulterte i gjeldskrise.  Arbeidsløsheten økte.

25  Gro Harlem Brundtland var statsminister i flere perioder for Arbeiderpartiet.  Brundtland la frem rapporten “Vår felles framtid”, den handlet om globale miljø- og utviklingsspørsmål.  Rapporten sier at vi må ha en bærekraftig utvikling, ellers blir det katastrofe.  Bærekraftig utvikling betyr at vi ikke må bruke opp naturressursene.  Denne rapporten er det som gjør at Brundtland regnes som verdens miljøminister.

26  I 1992 ble EU-spørsmålet tatt opp igjen, og i 1994 det ble avgjort om vi skulle bli med ved en folkeavstemning. Det norske folket stemte nei til dette forslaget.  I stedet skrev Norge under på EØS-avtalen, som ga fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital mellom Norge og EU.  De viktigste årsakene til at det ble «nei» var at vi kunne miste styringen over naturresursene våre, og at vi ville miste selvstendighet i internasjonal politikk.


Laste ned ppt "10B. 1. Lese side 194-201 2. Sette dere i grupper (åtte grupper, ca. 3 per gruppe) og ta for dere ett underkapittel. Lag nøkkelsetninger til underkapitlet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google