Skoleeiers kapasitetsbygging

Presentasjon om: "Skoleeiers kapasitetsbygging"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skoleeiers kapasitetsbygging
Ser vi resultater?

2 Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle

3 Helhetlig tenkning – langsiktig arbeid
Samarbeid med kommuner Samarbeid med arbeidsliv Fokus: forskning og erfaring – hva nytter? Bygging av egen kapasitet Dialog skoleeier – skolene Politisk nivå

4 Samarbeid med kommuner
Nettverk – felles satsinger Lederforum : - Resultater pr. kommune/skole bevisstgjøring - Forskning/erfaring (fagdager/studietur/Canada) Rektornettverk - samarbeid mellom skoleledere Rådgivernettverk Felles satsinger/erfaringer/fokus (Ny giv, God oppvekst)

5 Samarbeid med arbeidsliv
Nettverk med utveksling, forberedelser og innspill Samlinger – heldags – arbeidsliv, politikere, rektorer NHO`s skolekontakt involvert Opplæringskontorenes rolle Skolenes kontakt med bransjene Kommunene er og arbeidsliv – bevisstgjøring av lærlingeansvaret

6 Fokus – forskning og erfaring: Hva nytter?
Felles mål – input og refleksjoner Prioritering av pedagogisk ledelse – samlinger og samtaler Kollektiv kapasitetsbygging Program for bedre gjennomføring – en viktig ressurs i vår satsing

7 Bygging av egen kapasitet
Skolering av skoleledere – kollektivt Styringsdialog og utviklingsmøter – en modell for samarbeid skoleeier – skole Prosessarbeid med fokus på resultater Felles fokus og mål – åpenhet for egenart Utviklingsorientering – prosjektarbeid – EIKA – Kompetanse for mangfold Politiske verksted – involvering og kompetansebygging

8 Satsinger NÅ Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO)
Skolenes ansvar for det fireårige løpet Skoleeiers fokus på og bidrag til kvalitet – støtte og tillit

9 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO)
Omfattende prosess Nettverksarbeidet til full anvendelse – flere nivåer Aktiv og offensiv tilnærming til kommunene – egne nettverk etablert Fra «Skal fylkeskommunen styre oss?» til «Dette må omfatte barnehagene og»

10 Formålet med planarbeidet
Sikre god kvalitet og sammenheng i hele opplæringsløpet fra barnehage til arbeidsliv og høyere utdanning Overganger Kvalitet Kunnskap om hele opplæringsløpet Noen kjernebegreper: Sikres – trygg – sunn(helseperspektivet) – kvalifiserer godt liv – deltakelse(samfunnsforståelse: bidra i fellesskapet og oppleve å være aktør…

11 Et godt læringsmiljø gir kompetanse og god folkehelse
Forskning bekrefter at et godt læringsmiljø på de arenaene der barn og unge skal lære er helsefremmende Arbeid for å fremme trivsel og helse i opplæringen er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon, det fremmer også faglig læring Thomas Nordahl, professor HiH Viktig grunnlag for planen

12 Samspill mellom flere aktører:
Kommuner Fylkeskommunen Statlige organer Næringslivet Komplekst samspill mellom flere forvaltningsnivåer og næringslivet

13 Mange aktører BARNEHAGE Offentlig/privat Ledere Barnehagelærere PPT Foreldre Helsesøster Tannhelse Skole BARNESKOLE/MELLOMTRINN Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helsesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entreprenørskap Barnevern Videregående opplæring UNGDOMSSKOLEN Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helsesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entreprenørskap Barnevern Videregående opplæring VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Offentlig/privat Ledere Lærere Instruktører Arbeidsliv Kontakt grunnskole Opplæringskontor Rådgivere Foreldre Ungt entreprenørskap PPT, OT, NAV Helsesøster Tannhelse Mange aktører – hva er limet? Det er kvaliteten i hver boks og kvaliteten i overgangene vi jobber med 0 – 6 år 6 – 13 år 13 – 16 år 16 – 19 år

14 Arenaer for samhandling og erfaringsdeling
Handlingsområder Statistikk og Analyse Kvalitet Kvalitet: Utvikle felles standarder for god kvalitet IKO: Identifisering, kartlegging, oppfølging Overganger: Utdannings- og yrkesrådgivning Utvikle og forankre felles standarder for hele opplæringsløpet Statistikk og analyse: Være oppdatert på resultater knyttet til opplæringsløpet i Vestfold Kommunenivå Fylkesnivå Benytte statistikken i felles forbedringsarbeid Arenaer for samhandling og erfaringsdeling Utvikle etablerte arenaer Etablere nye arenaer? Skape større engasjement og forpliktelse om felles satsinger Overganger

15 Handlingsområde 1: Kvalitet
Utvikle felles standarder for god kvalitet IKO: Identifisering, kartlegging, oppfølging Kvalitet: Klasseledelse, den profesjonelle lærer IKO: Et system for tidlig og tett oppfølging når barn og unge har mangelfullt utbytte av normal oppfølging Systemet kan utvikles hele opplæringsløpet – fra barnehage og ut videregående Kvalitet

16 Handlingsområde 2: Overganger
Utdannings- og yrkesrådgivning Utvikle og forankre felles standarder for hele opplæringsløpet Overganger

17 Handlingsområde 3: Arenaer
Utvikle etablerte arenaer Skape større engasjement og forpliktelse om felles satsinger Arenaer for samhandling og erfaringsdeling For eksempel Rektornettverkene, Lederforum (Fylkesmannen/KS/Fylkeskommune/Kommuner), God oppvekst

18 Handlingsområde 4: Statistikk og analyse
Være oppdatert på resultater knyttet til opplæringsløpet i Vestfold Kommunenivå Fylkesnivå Benytte statistikken i felles forbedringsarbeid Statistikk og analyse

19 IKO Vestfold Utvikle en Vestfoldmodell – fra barnehage og ut videregående opplæring Når «noen» er bekymret, skal noen reagere Utvikle et system som fungerer som støtte for barnet/ungdommen og pedagogen IKO bidrar til god kvalitet på alle nivå og godt grunnlag for overgangen til neste nivå

20 Skolenes ansvar for det fireårige løpet

21 VG3 fagopplæring i skole Mål: Hindre avbrudd
Ny forskrift: Elever som ikke har fått læreplass innen 1. september, skal få tilbud om vg3 fagopplæring i skole Møter på «sin» skole ved skolestart som har ansvar for å følge opp Skolene samarbeider Prosedyre for framdrift og informasjon –drøftet med opplæringskontorer og arbeidsliv Økonomi: Tilskudd pr. elev Elev som får læreplass, kan ta den med avkorting av læretid

22 Formidling av lærlinger. Mål: Se hele 4-års-løpet under ett
Elevene må formidles til læreplass før 1. september Intensivering av formidling gjennom faget Prosjekt til fordypning. Større grad av samarbeid mellom skole og Opplæringskontor – vg 2 (vg1) Opplæringskontor følger opp lærlinger i sine medlemsbedrifter Skole følger selv opp lærlinger i frittstående bedrifter Skolenes hjelpeapparat står til disposisjon også for lærlinger

23 Skoleeiers fokus på og bidrag til kvalitet – støtte og tillit i egen organisasjon
Igangsettelse av kvalitets- og forbedringsarbeid – jfr. Nasjonalt tilsyn Aktiv støtte til skolenes utviklingsarbeid (Skoleseksjon som veiledere/kontakter – inkluderer Program for bedre gjennomføring, PULS – brukerforum, kompetanseutvikling gjennom lederopplæring og fagforum) Aktiv støtte til kompliserte felt gjennom «nettverk», etablering av prosedyrer med skoleeiers fagkompetanse (spesialundervisning, minoritetsspråklige, kompetanseutvikling)

24 Thor Heyerdahl vgs – et eksempel
Ikke tilfeldig valgt – Dronning Sonja`s skolepris 2014

25 Nøkkeltall 1624 elever 310 ansatte 10 programområder
81,1 % av elevene fullfører og består 2,2 % av elevene sluttet i løpet av skoleåret (2013/2014) 90,7 % trives godt / svært godt (EU nov 2014) 90 % av elevene opplever elevmiljøet som trygt (EU nov 2014)

26 Veien fram til skolepris
Systematisk og målrettet arbeid gjennom 10 år Utviklet en robust organisasjon som retter oppmerksomheten mot elevens læring Omfattende OU prosess økt fullført og bestått bedre karakterer lavere fravær Pedagogisk ledelse med en forskningsbasert tilnærming Involvert elevene - Elevdemokrati Elevtjeneste og helsestasjonen Helhetlig opplæringsløp – samarbeid med Larvik kommune

27 Tett på – fem tiltaksområder
Tiltaksområde 1: Identifisere, kartlegge og følge opp elever for å gi best mulig grunnlag for læring, slik at de består og fullfører opplæringen Tiltaksområde 2: Tilpasset opplæring, arbeidsmåter og pedagogisk tilnærming Tiltaksområde 3: Bedre læringsmiljø (bl.a.§9a) Tiltaksområde 4: Særskilte støttetiltak og intensivkurs som øker elevenes kompetanse og ferdigheter i aktuelle fag, samt motiverer for videre innsats Tiltaksområde 5: Minoritetsspråklige elever

28 I samarbeid med Larvik kommune om et helhetlig opplæringsløp
God overgang mellom ungdomsskole og vgs = trygghet og undervisning tilpasset elevens nivå Å samle ressurser gir bedre tilbud til eleven Skape gode arenaer for samhandling Kombinasjonsklassen Delingskultur Larvik kommune + lærlinger = sant

29 Kombinasjonsklassen Samarbeid med Larvik kommune om en kombinasjonsklasse for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge Grunnskoleopplæring med språkstyrking, kan ta grunnskoleeksamen på nytt – løpende inntak Samtidig hospitere i VG1, i enkeltfag og forberede seg på vg i et miljø med jevnaldrende Lærere både fra Larvik kommune og Thor Heyerdahl Tett samarbeid mellom teamleder i kommunen og egen minoritetsspråkkoordinator ved TH Forsøksordning

30 Resultater kombinasjonsklassen
98% fra kombi klassen fullfører og består vgo Opplever mestring, integrering, sosialisering og høyt læringstrykk Velger mye oftere «riktig» utdanningsprogram Etter 1 eller 2 år i kombi- klassen jevnt over bedre resultater i vgo