Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PSYKOSE Finnmark Legeforenings kurs Gordana Ignjatovic Jovanovic 21.03.15 Karasjok.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PSYKOSE Finnmark Legeforenings kurs Gordana Ignjatovic Jovanovic 21.03.15 Karasjok."— Utskrift av presentasjonen:

1 PSYKOSE Finnmark Legeforenings kurs Gordana Ignjatovic Jovanovic Karasjok

2 PSYKOSELIDELSER SCHIZOFRENI PARANOIDE PSYKOSER AKUTTE OG FORBIGÅENDE PSYKOSER INDUSERT PSYKOSE SCHIZOAFFEKTIVE LIDELSER ANDRE IKKE ORGANISKE PSYKOSER

3 ANDRE LIDELSER MED PSYKOTISKE SYMPTOMER DEMENS M VRANGFORESTILLINGER eller HALLUSINASJONER ORGANISK HALLUSINOSE eller PARANOID LIDELSE PSYKOTISK LIDELSE UTLØST AV PSYKOAKTIVE STOFFER SENT INNSETENDE PSYKOTISK LIDELSE FREMKALT AV PSYKOAKTIVE STOFFER MANI MED PSYKOTISKE SYMPTOMER ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE MED PSYKOTISKE SYMPTOMER

4 Schizofreni Et klinisk syndrom med varierende men gjennomgripende endringer i persepsjon, tanker, følelser, bevegelser og atferd Forløp varierer mye fra person til person Ca 20% har bare en psykotisk episode første 5 år

5 Historie Gamle greske leger beskrev tilstander med storhetsideer, paranoia, svekkelse av kognitive funksjoner og endret personlighet Middelalder: galskap som ”last” tallet: gradvis sett på som sykdom tallet: kliniske beskrivelser, men vanskelig å skille tilstander fra hverandre, delvis pga lignet paralysis generalis (syfilis)

6 Emil Kraepelin Skilte dementia praecox (norsk: ”ungdomssløvsinn”) og manisk depressiv psykose på slutten av tallet Dementia praecox inkluderte delvis hebefrenia, paranoia og katatonia som var beskrevet tidligere Beskrev det som senere kalles negative og positive symptomer

7 Eugene Bleuler Foreslo i 1908 begrepet schizofrenia Begrepet beskriver et skille mellom følelser, tanker og handlinger, altså mellom forskjellige deler av personligheten Bleulers “fire A-er” Fire fundamentale eller primære symptomer (direkte uttrykk for sykdomsprosessen) Assosiasjonsforstyrrelse Affektforstyrrelse Autisme Ambivalens Dessuten ”aksessoriske” eller sekundære symptomer (psykens reaksjoner på denne prosessen) Hallusinasjoner Vrangforestillinger

8 1990- tallet En periode med fokus på psykologiske årsaker, bl.a. den ”schizofrenogene” mor Finner en del uhensiktsmessig kommunikasjon i familiene til schizofrene, dobbelkommunikasjon Men man kan ikke si at dette er årsak til sykdom

9 stress- sårbarhets modellen En moderne forståelse Nå fokus på biologisk og psykologisk sårbarhet sårbarheten skyldes arv, fosterliv, infeksjoner, fødselsskader, traumer, belastninger med mer Sykdom og tilbakefall kan utløses ved stress Stress kan være biologisk, psykologisk eller sosialt

10 Arvelighet Arvelighet ca 80% Livstidsprevalens gitt sykdom i familien -bakgrunn 1% - søsken 8% - en foreldre 10% - Dizygot tvilling 5-15% -begge foreldre % - monozygot tvilling % De fleste syke har ikke førstegradsslektning

11 Rus som årsak til psykose Rus gir forverring av kroniske psykoser Rus kan gi rusutløste kortvarige psykoser Brukere av cannabis har dobbel risiko for seinere schizofreni Størst risiko ved tidlig bruk

12 forekomst Hyppigere blant fødte i januar til april Hyppigere i store byer (> ) Forskjeller mellom land og verdensdeler - har vært oppfattet som metodologiske, men trolig reelle -pga. forskjell på infeksjoner, sosial stress med mer? Hyppigere i sosialt lavere lag Hyppigere hos invandrere

13 Forekomst Livstidsprevalens 0,6-1,9% Punktprevalens for antall som får behandling 0,15- 0,25% Insidens 5-15/ per år Debut ca år, flest Tidligere debut ved rusmisbruk

14 Kjønnsforskjeller Trolig like mange kvinner som menn Men flere menn i sykehusene Kvinner blir syke seinere -menn blir oftest syke år gamle (22år) - kvinner blir oftere syke år gamle (24 år) Kvinner har bedre forløp - bedre sosial fungering - mindre negative symptomer

15 Samfunnsmessig betydning Viktig sykdom pga - tidlig debut - ofte stor funksjonssvikt - langvarig behandlingsbehov Ca 1% av bruttonasjonalprodukt i vestlige land til behandling, omsorg og støtte Ca 5 milliarder i Norge

16 Overhyppighet av somatiske sykdommer - tidligere død av hjertesykdom med mer Overhyppighet av suicid - 10% gjennomfører suicid -50% forsøker suicid De fleste røyker Ca 50% har rusproblemer De fleste er uføre eller arbeidsledige

17 SYMPTOMATOLOGI

18 utviklingsfaser 1 Premorbid fase - En livslang funksjonsforstyrrelse (halvparten)med forsinket utvikling fra tidlig alder (det å gå, lære, taleproblemer, mer alenelek,sosial tilbaketrukkethet, manglende fysiske ferdigheter,følsomme, sårbare, tendens til viljeløshet (tyder på en medfødt utviklingsdefekt i hjernen) - Utvikling fram til sammenbruddet ikke skiller seg fra det normale 2 Prodromal fase (måneder, flere år), symptomer av ikke- psykotisk natur som varsler om sykdomsutbruddet 3 Psykotisk fase uten behandling/ med behandling

19 PRODROMAL SYMPTOMER ( 8 prodromale dimensjoner, de to første kan sees på som kjærnefenomener,Møller P, 2000) 1 endring i opplevelse av seg selv : gjennomgripende opplevelse av sin tidligere identitet som forandret, ikke lenger et selvfølgelig, autentisk, og autonomt sentrum for egne opplevelser 2 ekstrem opptatthet av nye ideer eller tema, som blir overfokusert i en grad som medførte tydelig sosial tilbaketrekning, granskning og grubling krevernesten alltid, og fortrenger dagligdagse oppgaver og funksjoner 3 formelle tankeforstyrrelse (forstyrrelse av selve tankegangen/- prosessen) (vanskelig å gi tankene retning, uventede eller fremmede tanker, presser seg på, tankegangen overfladisk, ulogisk, så mange eller så intense tanker at det blir vanskelig å snakke med folk) 4 tankenes innhold: tidlige psykoselignende forstyrrelser, med usikker, uklart, glimtvis, begynnende eller avbleket preg (kan ha hørt latter, lyder, nedsettende tale om seg selv, klar stemme, tro kunne berge familien, glimt av bilder i løse lufta, mistenksomhet, av og til andre evt om egne tanker og følelser, løse tanker om tilstedeværelse av fremmede vesener eller makter)

20 5 uspesifikke mentale forstyrrelser)(depresjon, suicidale tanker, angst, panikk, tvangssymptomer, ustabilt humør, irritabilitet, sinne, søvnvansker, rastløshet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker) 6 forstyrrelse av enkle persepsjoner (avvikende sanseopplevelser i enklet- modaliteter, særlig syn, hørsel og lukt) (uvanlig sterke, klare, påtrengende eller intensjonale lyder, lukter, farger eller omriss av ting, el. personer 7 forstyrrelse i opplevelsen av egen mental kontroll (mister noe av styring og kontroll med ulike sider ved sitt eget mentale apparat) 8 sekundære, bevisste mestringsforsøk (bevisst iverksatte “tiltak” (mentalt eller i atferd) med sikte på å tåle, mestre eller lindre de øvrige opplevelser)

21 PRODROMAL SYMPTOMER, intervjuguide 1.endring i opplevelsen av seg selv (“å miste seg selv”) 2.ekstrem opptatthet av og tilbaketrekning til nye ideer/ tema 3.merkelige oppfatninger eller magisk tenkning som påvirker atferden 4. flat eller upassende affekt 5.uvanlige sanseerfaringer 6.vag eller uklar uttrykksmåte, eller markert reduksjon av talen, og/ eller dårlig kontakt evne 7.sosial isolasjon eller tilbaketrekning 8.svikt i sosiale roller 9.svikt i personlig hygiene 10.tvil om seksuell legning 11.alvorlig svik i skoleprestasjoner 12.markert og varig observerbart skifte av interesser 13.markert mangel på initiativ eller energi 14.markertt og varig forandring i generell atferd og framtoning (markert underlig atferd) 15.varighet av prodromal fase (i uker, måneder/ år)

22 FORSTYRRELSE I SELVOPPLEVELSE Selvopplevelse er en opplevelse av seg selv som menneske, i dypeste eksistensielle forstand. Forstyrrelse i selvopplevelse og subjektivitet er basale ved psykose og en kjernedimensjon i psykoseutvikling. Denne dimensjonen samler en rekke gjennomgripende, varige og fundamentale opplevelser som øker gradvis inntil psykosekvalitet. Opplevelsesendringer kommer ofte lenge før de psykotiske opplevelsene starter. DEPERSONALISASJON – forstyrrelse i selvopplevelse DEREALISASJON- virkelighetsforandringer OPPLØSNING AV GRENSER – grensen mellom en selv og verden

23 DEPERSONALISASJON Endret subjektivitet: det som forstyrres, transformeres og forvrenges er individets opplevelser av en grunnleggende subjektivitet. man opplever seg selv som uvirkelig eller som skilt fra sin egen kropp, følelsen av selv å være forandret, er blitt en annen. Det som forandres : følelser, fornemmelser, tenkning, interesser, evner, holdninger, synspunkter. En varig gjennomgripende og smertefull opplevelse av sin tidligere identitet som forandret.

24 DEREALISASJON DEREALISASJONSFENOMENER, virkelighetsforandring: forandring av virkelighetsopplevelsen (forandrede opplevelser av virkeligheten), opplevelser at omgivelser føles og oppleves som forandrede, merkelige, fremmede og uvirkelige. En uvirkelighetsfølelse, varig og gjennomgripende. «Virkeligheten blir på en måte fjern», « alt virker kunstig, usannsynlig, uvirkelig», omgivelsene forandrer seg, alt virker nytt», Føler at verden rundt meg er bare en illusjon»…. Reaksjon: smerte og fortvilelse ved virkelighetsforandringer

25 OPPLØSNING AV GRENSER EGO GRENSER/ demarkasjon er normal følelse av grensen mellom en selv og verden som intakt og ugjennomtrengelig, gir en opplevelse av personlig integritet ift den ytre verden Når grensen mellom Jeget og omverdenen er uklar, blir det vanskelig å skille mellom ytre stimuli og tolkningen av dem Oppløste grenser mot omgivelsene (og en indre oppløsning av Jeg- et) er et alvorlig symptom på psykotisk fremmedgjøring fra realiteten, man mister opplevelse av integritet, ukrenkelighet av sin personlighet ift den ytre verden, følelse av individualitet, egenart og autonomi.

26 ANGSTVEKKENDE TILSTAND Opplevelsene affiserer alle bevissthetselementer, som følelser, tanker, persepsjoner, kroppsbevissthet, og i høy grad eksistensielle, åndelige og religiøse aspekter, altså hele fundamentet i opplevelsen av menneskelig eksistens. «Det indre livet ble oppløst, kjernen i livet ble ødelagt»… MED AVTAGENDE INTEGRERENDE FUNKSJON OG TILTAGENDE TRUSSELEN OM Å MISTE SIN SAMMENHENG, KONTINUITET OG IDENTITET KOMMER EN EKSTREM ANGSTVEKKENDE TILSTAND En ny, psykotisk tenkning for å skape mening og meningsammenheng Hallusinasjoner og vrangforestillinger uttrykker personens opplevelse av integritetstap og en økt utetthet i barrieren mellom Jeg-et og omverden.

27 FRA EN DAGBOK “jeg er blitt utrygg, mister litt kontakten med meg selv. Virkeligheten blir på en måte fjern. Isolerer meg veldig og tenker at alt er annerledes. Omgivelsene forandrer seg, alt virker litt nytt. Det er noe som ikke stemmer med meg selv. Tilværelsen blir på en måte snudd på hodet, ingen ting stemmer, ingen ting gir mening. Alt er nytt og annerledes. Alt skolearbeid som absolutt bør gjøres blir skjøvet til side av angsten og tankene. Tenker veldig mye. Må tenke på hva jeg skal tenke. Jeg vet jeg ikke er som de andre. Det er hele tiden som en ny følelse, samtidig som alt er som før. Det er som om jeg har vært her 1000 ganger, likevel er alt nytt. Føler at jeg ikke har kontroll, at jeg liksom kan gjøre rare ting, bli gal på en måte, omgivelsene blir liksom fjerne. Alt er rart. Har mye å gjøre, men får ikke gjort noen ting. Klarer ikke finne meg selv, vet ikke hvem jeg selv er. Har det absolutt helt forferdelig. Verden rundt meg er kaos, men egentlig skjer det inni meg. Følelsen av at jeg liksom levernytt og annerledes er veldig sterk i hodet mitt. Hodet er helt rart, har et slags sug i hodet. Er redd for å gå inn i meg selv, i min egen transe. Føler at verden rundt meg er bare en illusjon, ingen vits. Mens jeg en dag sitter med skolearbeid sier det plutselig “klikk”, så er tilværelsen snudd på hodet, ingen ting gir mening lenger, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal tenke. Føler liksom at jeg ikke hører til noe sted. Alt virker kunstig og usannsynlig. Jeg skjønner ikke hva verden er, noe som sannsynligvis gjenspeiler at jeg ikke vet hvem jeg selv er. Alt går i surr, tankene tar fullstendig overhånd og bestemmer hvordan jeg skal se verden; nemlig som et meningsløst sted hvor jeg ikke klarer å plassere meg selv”

28 PRODROMAL FASE Grunnleggende forstyrrelsene først manifesterer seg som OPPLEVELSESENDRINGER, lenge før de psykotiske opplevelsene starter, for, etter varirerende tid, å gi atferdsmessige utslag. Overgangsfenomener? Den ikke- psykotiske for- fasen? De basale forstyrrelse i selvopplevelse ved psykose oppstår i prodromal fasen, men fortsetter inn i psykosen og i residualfasen.

29 PSYKOTISK FASE De funksjonelle psykotiske forstyrrelsene (sch) oppfattes i dag som forstyrrelser i tenkning, persepsjon og affekter, med hallusinasjoner og vrangforestillinger som avgjørende ytre kjennetegn. en psykose: KLART AVVIKENDE VIRKELIGHETSOPPFATNING. Ytre fenomener, primært ytre observerbart atferd og observerbare følelsesuttrykk, er kjernen i dagens diagnostikk.

30 TANKEFORSTYRRELSER FORMELLE TANKEFORSTYRRELSER, uklar kommunikasjon, tale -vaghet i framstillingen, ullen tale, med irrelevante svar (lettere tankeforstyrrelse) -inkoherens- fullstendig usammenhengende tale -sammensmelting av forskjellige emner (fusjon) og en tendens til bruk av tredje person i stede for Jeg formen. FORSTYRRELSE AV TANKESTRØMMEN -tankestrømmen går langsomt, en hemmet tenkning. De synes å ha få ideer og indre bilder. FORSTYRRELSE AV TANKEKONTROLL -«tankene presser seg på» -passivitetsbevissthet- -influenssymptomer- forestillinger om påvirkning. -tankeblokk- sperring. Plutselig føler at tankene blir borte, alt blir tomt.

31 VRANGFORESTILLINGER tankeforstyrrelse som går på innholdet. Feilaktige oppfatninger basert på gale slutninger om den ytre virkelighet som de opplever annerledes enn det friske personer gjør. En ukorrekt eller utrolig påstand, en urokkelig tro som ikke harmonerer med pasientens sosiale og kulturelle bakgrunn. «En villfarelse på et sykelig grunnlag» (de friske kan ha villfarelser på bakgrunn av dårlige informasjoner, lav utdannelse, kulturelt betingede..) Pas. lar seg ikke korrigere, selv om vrangforestillinger åpenbart strider mot kjensgjerningene, og selv om pasientens begavelse og kunnskap skulle gjøre det mulig for ham å innse det. «kulturelt upassende og fullstendig umulige», som religiøs eller politisk identitet, eller overmenneskelige krefter og egenskaper, f.eks. å kunne styre været eller kommunisere med vesener fra en fremmed verden»

32 VRANGFORESTILLINGER, kriterier -påstand/ tro som ikke har bakgrunn i realiteten (villfarelse) Det er ikke dekning for forestillingene i de faktiske forhold - befinner seg på sykelig grunnlag i personen (til forskjell fra villfarelser hos de normale) -urokkelig, kan ikke korrigeres ved å gi informasjoner eller forsøk på å overbevise - pas. opplever det som sannheten, kjemper seg for å realisere/ virkeliggjøre sine ideer, forestillinger forsvares med stor energi og affekt (til forskjell fra obsessive ideer) OPPLEVELSENE GIR ATFERDSUTSLAG - kulturelt upassende

33 VRANGFORESTILLINGENS, struktur PARANOIDE FORMER (sch) Vrangforatillinger av usystematisert karakter -Flere forskjellige ideer -ingen system, ingen sammenheng, vage og lite utkrystalliserte, ideer ofte har ikke noe med hverandre å gjøre - foranderlige, «bevegelige», nye ideer hele tiden (spontant eller under påvirkning av andre) - ingen logikk, omgivelsene konkluderer at ideene er fullstendig umulige, ofte bisarre og helt usannsynlige -lar seg korrigere, mer mottakelige for argumenter - svak sammenheng med emosjoner, lite eller ingen følelsesmessig involvering, ofte et likegyldig forhold til dem I PARANOISKE FORMER, dersom de er av systematisert karakter. (paranoia)

34 VRANGFORESTILLINGER, innhold FORFØLGELSESFORESTILLINGER (sch, reaktive paranoide psykoser) har mer direkte forfølgelsespreg. Kan være av lett grad i form av selvhenføringsideer- han føler at folk hvisker og tisker bak hans rygg. SJALUSIFORESTILLINGER mer groteske ved paranoid sch, kronisk alkoholisme, av lett natur hos mistenksomme, sensitive Forestillinger om FANTASIKJÆRESTER (sch) STORHETSFORESTILLINGER (mani) Vrangforestillinger om SKYLD og MINDREVERD (å være en elendig menneske, har begått utilgivelig synd, vil gå fortapt). NIHILISTISKE: de råtner bort, tarmene tetts igjen HYPOKONDRE VRANGFORESTILLINGER (sch, depresjon), om kroppslige forandringer, ev. forårsaket av andre mennesker BISARRE: hvis vrangforestillinger er ekstremt usannsynlige og fantasifulle

35 PERSEPSJONSFORSTYRRELSE, SANSEBEDRAG 1.ILUSJONER 2.HALLUSINASJONER 3. PSEUDO- HALLUSINASJONER- IKKE PSYKOTISKE HALLUSINASJONER

36 ILLUSJONER ILLUSJONER er feilaktige tolkninger av sanseinntrykk, kan forklares ut fra innstilling og forventning (angstpåvirket for eksempel). Sanseinntrykk er tilstedeværende men «tolkes» feil.

37 HALLUSINASJONER HALLUSINASJONER: er forestillinger eller sanseopplevelser uten adekvate, tilsvarende ytre sanseinntrykk. som regel- for en sansekvalitet av gangen DSM IV: ” en sensorisk persepsjon som har en overbevisende virkelighetsfølelse lik en ekte persepsjon, men som oppstår uten ekstern stimulering av relevant sensorisk organ”. Pas. tror at det foreligger objektiv sansepåvirkning. Det er virkelighetspreget som skiller hallusinasjoner fra ikke- hallusinasjoner. innholdet i hallusinasjonene stemmer med det øvrige tankeinnholdet. En hallusinasjon som ikke henger sammen med en vrangforestilling kan ikke kalles psykotisk, men må i stedet betegnes som en persepsjonsforstyrrelse. Hallusinasjoner kan berøre ulike sansekvaliteter, som syn, hørsel, følelse og lukt. Hørselshallusinasjoner er de vanligste ved de funksjonelle psykosene.

38 Hallusinatorisk atferd Hallusinasjoner har tendens til å forvrenge tenkningen og eller påvirke atferde. Pas. kan svare på dem emosjonelt og av og til også verbalt, kan adlyde imperativ hallusinose. Funksjonsnivået kan være preget av hyppige emosjunelle og verbale reaksjoner på dem. Hallusinasjonenen bør tolkes gjennom fastløste vrangforestillinger som kommer til uttrykk gjennom tale og atferd

39 PSEUDOHALLUSINASJONER PSEUDOHALLUSINASJONER (ikke- psykotiske hallusinasjoner) innsikt for at hallusinasjonene stemmer fra hans eget sinn og at de gir uttrykk for en form for sykelige eller urealistiske opplevelser, klar over at det ikke foreligger noen objektiv sansepåvirkning Deres virkelighetsoppfatning er intakt; full innsikt Pseudohallusinasjoner er ikke en del av en vrangforestilling: kan høres som en stemme men oppfattes som en del av ens egen tankegang eller egne fantasier. De kommer INNENFRA. HYPNAGOGE hallusinasjoner: ved overgang mellom søvn og våken tilstand. F.eks. man kan ha intense nattlige drømmer og fortelle at de ser ulike skremmende personer eller groteske ansikter når de våkner.

40 KOGNITIVE VANSKER vansker med innlæring, hukommelse, oppmerksomhet, tenkning, eksekutive funksjoner og psykomotorisk tempo NEDSATT OPPMERKSOMHET: dårlig konsentrasjonsevne, lar seg lett distrahere av indre og ytre stimuli, han har vanskeligheter med å oppfatte nye stimuli, vanskeligheter ved å holde fast disse eller å vende oppmerksomheten mot nye stimuli. Eksekutive funksjoner: vurdering, dømmekraft, ta beslutninger, planlegging, sette i gang, impulshemming, utføring, evaluering av resultatene. MANGLENDE VURDERINGSEVNE OG INNSIKT : nedsatt bevissthet om, eller manglende forståelse for egen psykisk tilstand eller egen livssituasjon.

41 AFFEKTIVE FORSTYRRELSER Inadekvate affekter, økende indifferens, affektavflatning, apati, manglende lystopplevelse (med påfølgende tap av interesse og motivasjon og tilbaketrekning ) AFFEKTAVFLATNING: følelsesflat og uengasjert, følelsesmessig lammet, uten evne til å føle verken glede eller sorg, manglende kommunikasjon av følelser gjennom kroppsspråk og ansiktsmimikk. INADEKVATE FØLELSER: forventede følelser uteblir eller er upassende, f.eks. smile og le ved sørgelige temaer; tilsynelatende nøytrale opplevelser kan plutselig framkalle affektive utbrudd. ANHEDONI er manglende evne til å glede seg over ting. PSYKOTISK ANGST, KATASTROFEFØLELSE. angst for å gå i oppløsning, spaltes, angst at noe forferdelig skal skje.

42 ATFERD OG FUNGERING Liten aktivitet, psykomotorisk retardasjon, passivitet, formålsløshet, mangel på initiativ, selvopptatthet, reduserte sosiale ferdigheter, sosial tilbaketrekning, uansvarlig og uforutsigbar atferd, manierthet, bisarr atferd, likegyldighet overfor egen omsorg, markert interessetap. AUTISME er ekstrem tilbaketrekning fra omgivelsene, en sviktende kontakt mellom individet og omgivelsene, i sin egen verden, og det kan være umulig å komme i forbindelse med ham overhodet. Ved lettere former for autisme pas. ønsker kontakt men klarer ikke å nærme seg andre. Andre ganger har man inntrykk av at pas. heller ikke ønsker kontakt. «Manglende intersubjektivitet AMBIVALENS betyr vakling mellom ulike impulser, noe som kan resultere i at evnen til å velge blir lammet. Kan føre til ekstrem ubesluttsomhet i situasjoner hvor bevisst overveielse og beslutning normalt ikke er nødvendig (skal man sitte eller stå, komme inn eller bli utenfor).

43 KATATON ATFERD STUPOR, markert nedsatt reaksjonsevne ift miljøet og i spontane bevegelser og spontan aktivitet MUTISME EKSITASJON, tilsynelatende formålsløs motorisk aktivitet, upåvirket av eksterne stimuli POSERING, å frivillig innta og opprettholde upassende eller bisarre stillinger NEGATIVISME, tilsynelatende umotivert motstand mot alle ordrer eller forsøk på å bevege, eller bevegelser i motsatt retning RIGIDITET, opprettholdt motstand mot å bli beveget VOKSAKTIG FLEKSIBILITET ORDREAUTOMATISME (automatisk utføring av ordrer) og GJENTAKELSE av ord og setninger

44 SELVMORD- risikofaktorer ved en psykose under prodromal fasen til psykose/ sch: diffuse forandringer i personligheten som forvarsel om en mulig katastrofe. Et depressivt preget angst. Følelse av håpløshet, fortvilelse og desperasjon. Et siste paradoksalt forsøk på å ta kontroll. en akutt psykose: en kombinasjon av psykose og akutt affektiv problematikk. ofte en depressiv prosess som pågår samtidig. Reaksjoner på imperative hørselshallusinasjoner, Vrangforestillinger, et selvbestraffende innhold, å ofre seg for menneskeheten.. I psykosens sene fasen: har vanligvis et eksistensiell preg, tap av livskvalitet, andre aktuelle tapssituasjoner, skyldfølelse for handlinger som man har begått under innflytelse av psykosen. Et paranoid system som bryter sammen med økende sykdomsinnsikt, vanskelig tilpasning igjen til virkeligheten.

45 Beskrivelse av schizofreni i ICD X Generelt kjennetegnes lidelsene ved fundamentale og karakteristiske endringer i tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt selv om en viss kognitiv svikt kan utvikles over tid. Lidelsen rammer det mest grunnleggende funksjonene som gir normale personer en opplevelse av individualitet, egenart og mening. De mest intime tanker, følelser og handlinger oppleves ofte som kjente for, eller delt av andre. Forklarende vrangforestillinger kan utvikle seg slik at pasienter mener at naturlige eller overnaturlige krefter påvirker deres tanker og handlinger på måter som kan virke umulige. Personen kan oppfatte seg selv som midtpunkt for alt som skjer. Hallusinasjoner, særlig auditive, er vanlige og kan påvirke personens atferd eller tanker. Persepsjonen er ofte forstyrret på andre måter, farger eller lyder kan virke overdrevent sterke eller kvalitativt endrede. Irrelevante trekk ved ordinære ting kan oppfattes som viktigere enn hele objektet eller situasjonen.

46 Beskrivelse av schizofreni i ICD X Rådløshet er også vanlig på et tidlig stadium og fører ofte til en tro på at hverdagslige situasjoner har en spesiell og vanligvis truende betydning som kun er tiltenkt personen selv. I den karakteristiske forstyrrede tenkning, blir perifere og irrelevante trekk, som vanligvis undertrykkes, framhevet og brukt i stedet for trekk som er relevante i situasjonen. Slik blir tenkningen vag, ufullstendig og uklar, og uttrykt i tale kan den bli uforståelig. Tankerekkene er preget av avbrudd og innskytelser, og det synes som om tankene blir holdt tilbake av utenforliggende krefter. Stemningsleiet er typisk overfladisk, ustadig eller upassende. Ambivalens og forstyrrelse av viljeslivet kan gi seg utslag i treghet, negativisme eller stupor. Katatoni kan forekomme. Debuten kan være akutt, med alvorlig forstyrret atferd, eller snikende, med gradvis utvikling av merkelige ideer og rar oppførsel. Lidelsens utviklingsforløp er variabel og er på ingen måte uunngåelig kronisk eller progredierende. En viss andel av tilfellene, som varierer mellom kulturer og folkeslag, oppnår fullstendig eller delvis restitusjon. Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder insidens, men debuten synes å inntreffe senere hos kvinner.

47 BEHANDLING Antipsykotisk medisin Individuell samtaleterapi (skape trygghet, være tidelig, virkelighetsorientert, reduksjon av stress og angst) Familiearbeid Psykoedukasjon (pas. og familie) Somatisk oppfølging Kognitiv terapi ved vedvarende vrangforestillinger eller hallusinasjoner Kurs med sosial trening Integrert behandling ved psykose og ruslidelse Suicidfare, aggresjon og egenomsorg


Laste ned ppt "PSYKOSE Finnmark Legeforenings kurs Gordana Ignjatovic Jovanovic 21.03.15 Karasjok."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google