Forslag til forvaltningsplan for Fulufjellet nasjonalpark

Presentasjon om: "Forslag til forvaltningsplan for Fulufjellet nasjonalpark"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forslag til forvaltningsplan for Fulufjellet nasjonalpark
Ljøratunet 26. januar 2015

2 Hva er en forvaltningsplan?
En plan som skal presisere og utdype verneforskriften, men kan ikke avvike fra denne. Ikke juridisk bindende. Forvaltningsplanen skal: være et hjelpemiddel/veileder for å realisere formålet med vernet av nasjonalparken, være et redskap for å avveie brukerinteresser gjennom praktisering av verneforskriften, bidra til å avklare og konkretisere hva som kan tillates av ulike aktiviteter og tiltak i nasjonalparken. gi økt forutsigbarhet for grunneiere, rettighetshavere og andre i spørsmål knyttet til forvaltningen av verneforskriften for nasjonalparken

3 Saksgang Fylkesmannen (FM) fikk i 2010 et embetsoppdrag å utarbeide et utkast til en forvaltningsplan for Fulufjellet. Utkast skulle foreligge samtidig med vedtak om opprettelse av parken. FM drøftet et opplegg med Trysil kommune ang. forvaltningsplanprosessen For å bistå FM i utarbeidelsen ble ei lokal referansegruppe (rep. for grunneiere, Trysil kommune og ulike brukerinteresser) oppnevnt, avholdt 3 møter med gruppa vår/sommer 2010. Oversendt utkast til Miljødirektoratet i oktober 2010. Gjennom vernevedtaket i april 2012 ble rammer for forvaltningsplanen (grenser og vernebestemmelser) endelig fastsatt. Arbeid med å lage et høringsforslag ble påbegynt i 2013 og så sendt over til faglig gjennomgang hos Miljødirektoratet 8. juli 2013. 7. mai 2014 fikk nasjonalparkstyret klarsignal til å sende utkastet på høring etter noen få justeringer. Sendt på høring oktober Frist for innspill 15. februar 2015.

4 § 1 Formålet med å verne Fulufjellet nasjonalpark
å bevare et stort naturområde som inneholder særegne, representative økosystem som er uten tyngre naturinngrep, herunder artsfattig fjellvegetasjon og artsrik barskog. Videre er formålet å ta vare på: et inngrepsfritt skog- og fjellområde som en del av et stort, helhetlig og særpreget økosystem i grensetraktene storslåtte landskapsformer bl.a. med særpregede og blokkrike juv naturmangfoldet med et egenartet plante-, sopp- og dyreliv, herunder innslag av høyereliggende barskog med naturpreg, og med arter som; sjokoladekjuke og sibirkjuke kulturminner Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

5 Oppsummering av verneverdier
Store, sammenhengende og relativt urørte skog- og fjellområder som sammen med den svenske nasjonalparken utgjør en stor og helhetlig økologisk og landskapsmessig enhet. Store arealer med høye skogfaglige naturverdier. Leveområde for bjørn. Eksempelområde på ekstremfattig naturtype i fjell. Delområder med særegne landskapsformer og flott utviklede erosjonsformer som gjel og nedskjæringer. Mange kilder med frodig vegetasjon.

6 Naturkvaliteter og bevaringsmål
For å følge opp formål med opprettelsen av nasjonalparken og sikre at naturkvalitetene ivaretas så er det behov for tydeliggjøring av formålet og konkretisering av bevaringsmål. Gjennomføring av aktuelle tiltak og systematisk oppfølging av dette krever at forvaltningsplanen inneholder overordnede forvaltningsmål og konkretiserer bevaringsmål for utvalgte naturkvaliteter. Naturkvalitet er definert som de naturtypene, artene, geologien og landskapet som skal bevares i et verneområde. For hver naturkvalitet kan det defineres bevaringsmål. Og bevaringsmål definerer den tilstanden man ønsker at en naturkvalitet i verneområde skal ha. Tilstandsvariabel er en indikator som brukes til å vurdere tilstanden til en naturkvalitet.

7 Naturkvalitet 1: Naturskogkarakter – død ved/fremmedartsinnslag
Status/beskrivelse: Så godt som all skog i nasjonalparken er barskog med samdominans av gran og furu. Arealene med de største skogfaglige naturverdiene er knyttet til de fjellnære områdene. Til sammen er dette store arealer med naturskog av gran og furu, stedvis med urskogpreg og med et rikt artsmangfold. Det finnes spredte gamle furuer på opptil 350 år. For å bevare denne type naturkvalitet er det foreslått følgende bevaringsmål og tiltal… Tilstandsvariabel Bevaringsmål Metode Tilstand Aktuelle tiltak Død ved (DV) Skogen skal ha naturskogkarakter. DV skal utvikles gjennom naturlig dynamikk. Alle nedbrytningsstadier skal være representert. Prøveflater i 2 kartfestede arealer. Registreringer hvert 2. år. God: Minst 4 objekter pr. dekar, begge nedbrytings-klasser (lite nedbrutt og sterkt nedbrutt) skal være representert. Middels: 2-4 objekter pr. dekar. Dårlig: Mindre enn 2 objekter pr. dekar. Informere besøkende om verdien av død ved og bestemmelsene som gjelder for uttak av bålved. Fremmedartsinnslag (FA) Ingen forekomst av fremmede arter, dvs. arter og provenienser som ikke er naturlig forekommende i regionen. Registrering og kartfesting av arealer med innslag av contortafuru. God: Uten innslag av contorta. Middels: Svakt innslag av contorta, ikke mer enn 1-2 % av skogarealet. Dårlig: Mer enn 1-2 % av skogarealet med innslag av contorta. Fjerne all contortafuru.

8 Naturkvalitet 2: Økologiske funksjonsområder – hekkeområde for kongeørn
Status/beskrivelse: Den sårbare og forstyrrelsesfølsomme kongeørnen har én fast hekkeplass innenfor nasjonalparken. For å bevare denne typen naturkvalitet så er følgende bevaringsmål og tiltak foreslått… Tilstandsvariabel Bevaringsmål Metode Tilstand Aktuelle tiltak Hekkende kongeørn Kongeørn skal gjennomføre minimum 1 vellykket hekking i Fulufjellet nasjonalpark årlig. Registrering av hekke-suksess. God: Én vellykket hekking årlig. Dårlig: Ikke vellykket hekking årlig. Aktuelt hekkeområde sjekkes årlig med hensyn til hekkesuksess.

9 Brukerinteresser – Jordbruk. Vedhogst.
Forvaltningsmål: Vernet skal ikke være til hinder for utmarksbeiting. Beitebruken skal ikke ødelegge eller forringe natur- eller landskapsmessige kvaliteter. Nye tekniske inngrep knyttet til jordbruksvirksomhet er ikke tillatt, eksempelvis nydyrkinger og oppføring av bygninger og gjerdeanlegg. Retningslinjer Beiting er tillatt. Antall beitedyr skal være tilpasset ressursgrunnlaget. Ordinært vedlikehold av gjerder, sankekveer, klopper og bruer er tillatt. Eventuelle planer om oppføring av nye gjerder og sankekveer vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle i forhold til hensynet til verneverdiene. Det kan ikke påregnes gitt tillatelse til omfattende gjerding i utmarka. For de få bygningene dette er aktuelt kan tillatelse til uttak av ved i bygningenes nærområder på visse vilkår påregnes gitt.

10 Brukerinteresser - Bygninger
Lokalitet Bygningstype Eie Bergådalen, vest for Litlhammaren Hytte Privat Brattfjellet S, i øvre del av skogbandet ca. 1.5 km øst for Brattfjellhammaren Brattfjellhammaren vest Steinbu Nordre Bjørnåsbekken Koie (skogshusvære) Samløpet Bergåa/nordre Bjørnåsbekken Slottet vest Måssåbu Forvaltningsmål: Oppføring av nye bygninger i nasjonalparken skal unngås. Det vil være en restriktiv holdning til søknader om dispensasjoner for nybygging. Ordinært vedlikehold av eksisterende bygninger er tillatt.

11 Forslag til retningslinjer
Tillatelse til oppføring av nye bygninger kan ikke påregnes gitt. Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planer for dette må forelegges eller godkjennes av forvaltningsmyndigheten. Tillatelse til gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade kan påregnes gitt. Dersom visse vilkår er oppfylt, kan det gis tillatelse til ombygginger og oppføring av mindre tilbygg til eksisterende bygninger. Tillatelse til riving av gamle bygninger som er i bruk og oppføring av nye på samme tomt og med samme funksjon kan påregnes gitt.

12 Brukerinteresser – Jakt og fiske.
Forvaltningsmål: Skade og unødig forstyrrelse av dyrelivet, herunder hi-, hekke-, yngle- og gyteplasser, skal unngås. Vernet skal ikke være til hinder for jakt og fangst etter viltlovens bestemmelser. Vernet skal heller ikke være til hinder for fiske etter lakse- og innlandsfisklovens bestemmelser. Retningslinjer Jakt og fangst er tillatt i samsvar med viltloven og tilhørende forskrifter. Fiske er tillatt i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven med tilhørende forskrifter. Skadefelling av store rovdyr er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk og tilhørende forskrifter. Tillatelse til utsetting av fisk fra stedegne stammer på steder der det er satt ut fisk tidligere kan påregnes gitt. Tillatelse til biotopforbedrende tiltak som krever tekniske inngrep kan ikke påregnes gitt. Tillatelse til videreføring av kalkingsprosjekter som eventuelt var satt i gang på vernetidspunktet kan påregnes gitt. Planer om kalking i vann og vassdrag som ikke fra før er påvirket av slike tiltak vil bli nøye vurdert, spesielt med bakgrunn i faren for at arter kan dø ut på grunn av sur nedbør.

13 Brukerinteresser – Ferdsel og friluftsliv. Naturbasert reiseliv
Forvaltningsmål: Fulufjellet nasjonalpark skal forvaltes etter følgende målsettinger og prinsipper for ferdsel: Retten til fri ferdsel i utmark (allemannsretten) gjelder innenfor Fulufjellet nasjonalpark. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at ikke vegetasjon, dyreliv og kulturminner blir ødelagt, skadet eller unødig forstyrret, jf. også verneforskriftens § 3 punkt 5.1. Sporløs ferdsel og minimal forstyrrelse er nøkkelbegreper i denne sammenhengen. Ferdselen skal forsøkes styrt utenom spesielt sårbare områder/forekomster. Fulufjellet nasjonalpark skal bidra positivt til livskvalitet, helse og trivsel for besøkere.

14 Retningslinjer Retten til fri ferdsel i utmark (allemannsretten) gjelder innenfor Fulufjellet nasjonalpark. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt. Enkel merking for å kanalisere ferdsel for å unngå unødig terrengslitasje eller forstyrrelser av dyrelivet kan vurderes. Organisert ferdsel til fots eller på ski kan gjennomføres uten at det må søkes spesielt om dette, forutsatt at aktivitetene kan gjennomføres uten at naturmiljøet blir skadelidende. Det er søknadsplikt for annen organisert ferdsel. Konkrete søknader vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen vil mulige forstyrrelser av dyrelivet og uheldig terrengslitasje bli tillagt vekt. Organiserte rideturer krever spesiell tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Det er ikke pekt ut spesielle traseer for slik aktivitet. Verneforskriften er ikke til hinder for uorganisert ridning. Ordinært vedlikehold av merkede stier, jf. kart, bruer, klopper og skilt kan gjøres uten at det må søkes om tillatelse til dette. Tiltak: Lage og gjennomføre planer for mer systematisk telling for å følge utviklingen av ferdsel i Fulufjellet nasjonalpark

15 Brukerinteresser - Motorferdsel
Forvaltningsmål: Omfanget av motorferdsel i Fulufjellet nasjonalpark skal holdes så lite som mulig og begrenses til det absolutt nødvendige. Det skal være en strengere forvaltningspraksis for motorferdsel innenfor nasjonalparken enn det som følger av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Mest mulig av nødvendig nyttetransport skal forsøkes utført på vinterføre. Aktiviteter som krever motorisert transport må derfor planlegges ut fra dette overordnede målet.

16 Retningslinjer Motorisert ferdsel i Fulufjellet nasjonalpark skal holdes på et minimum og begrenses til det aller nødvendigste av nyttekjøring. Mest mulig av nødvendig nyttetransport skal skje med snøskuter på frossen og godt snødekt mark. Tiltak og aktiviteter som krever motorisert transport skal planlegges ut fra dette overordnede målet. Uttransport av sjuke og skadde bufe kan gjennomføres uten at det må søkes spesielt om tillatelse til dette. Oppsynet skal, så sant det er mulig å få kontakt, varsles på forhånd. For transport av ved, utstyr og vedlikeholdsmaterialer til hytter og buer vil det som utgangspunkt bli gitt tillatelse til 2 turer med snøskuter pr. vintersesong. Flerårige dispensasjoner kan påregnes gitt, forutsatt at vilkår som knyttes til dispensasjonen overholdes. I spesielle tilfeller vil det kunne bli gitt tillatelser til flere turer, eksempelvis i forbindelse med mer omfattende vedlikeholds og utbedringsarbeider. Det skal legges vekt på å kombinere og samordne kjøreformål for å begrense det samlede kjøreomfanget. Personer kan sitte på dersom det er plass til dette, forutsatt at dette ikke skaper ekstra kjørebehov. Ren persontransport er ikke tillatt.

17 Fortsettelse retningslinjer:
Det skal føres kjørebok som viser datoer for transportene, kjøreformål og kjøretraseer. Kjøreboka skal sendes forvaltningsmyndigheten etter hver vintersesong. I størst mulig grad skal det benyttes faste etablerte kjøretraseer. Der det er etablert leiekjøringsordning skal denne primært benyttes for å utføre transportoppdrag til setrer, hytter og buer. Flerårige tillatelser til utkjøring av saltsteiner kan påregnes gitt, forutsatt at dette skjer i samsvar med helhetlige planer for større områder i regi av beitelag. Flerårige tillatelser til uttransport av felt elg og hjort ved bruk av lett beltekjøretøy kan påregnes gitt, forutsatt at kjøringen skjer hensynsfullt i forhold til terreng og vegetasjon og at det legges vekt på å gjøre kjørestrekningen innenfor nasjonalparken så liten som mulig. Tillatelse til oppkjøring av skiløype på Brynflået fram til riksgrensa kan påregnes gitt. Øvingskjøring og kjentmannskjøring i regi av redningstjenesten og som er ledd i en øvingsplan kan få tillatelse i begrenset omfang. Øvingsplanen skal vurderes av politimesteren før den blir sendt videre til forvaltningsmyndigheten. Søknader vil bli nøye vurdert blant annet i forhold hensynet til dyrelivet og arealenes sårbarhet.

18 Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak
Informasjon og tilrettelegging: Brosjyrer: Miljødirektoratet utarbeidet informasjonsbrosjyrer om Fulufjellet NP. Finnes i dag på norsk og engelsk. Tysk versjon bør foreligge. Informasjonsplakater/informasjonstavler: Storbekkåsen Bråtafallet i Bergådalen Girdalssetra Ljørdalen sentrum Rasteplass sør for Linnes (revet ned) Parkeringsplass øst for Støa

19 Hovedinnfallsport: Storbekkåsen er vurdert til å være en naturlig hovedinnfallsport til Fulufjellet på norsk side. Var allerede opparbeidet en informasjonsport, gapahuk og henvisningsskilt. Det er laget en helhetlig plan Naturlig å montere bronsjeplanketten som ble overlevert Trysil kommune under åpningen av parken, samt med relevant informasjon. Adkomstveien til Storbekkåsen bør ha en standard som gjør det kurant for vanlige personbiler å benytte den. Vil derfor trenge årlig vedlikehold for å være i tilfredsstillende stand. Bør inngås en langsiktig avtale mellom Statskog SF og styret om bruk og vedlikehold av veistrekningen.

20 Informasjonstilbud i Ljørdalen sentrum:
Ljøratunet og Turistbua, mest aktuelle stedene for informasjon om Fulufjellet nasjonalpark. Felles norsk-svensk friluftslivs- og tilretteleggingsbrosjyre: For Fulufjällets nationalpark er det utarbeidet en brosjyre som informerer om slike tilbud i og ved parken. Arealene blir brukt på begge sider av grensen av besøkende. Foreslått et samarbeidsprosjekt med Länsstyrelsen i Dalarna og styret for å utarbeide en felles brosjyre om det helhetlige tilbudet med hensyn til stier, løyper, overnatting etc. etter samme mal. Bør foreligge på svensk, norsk, tysk og engelsk.

21 Besøksforvaltning og besøksstrategi
På høring: revidering av vedtekter for styrene. «Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdets potensial for verdiskaping utnyttes innenfor rammene av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanen som omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør». Besøksforvaltning og besøksstrategi: Vi skal gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål og som grunnlag for bred lokal verdiskaping. Vi skal gjennom besøksforvaltning legge til rette for og styre bruken av verneområdet slik at opplevelsen for de beøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Besøksstrategi: En plan for hvordan nasjonalparkstyret vil gjennomføre besøksforvaltningen for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendig for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskapingi et verneområde slik at en oppnår størst mulig nytte for alle interesser. Prinsipp: Dersom det er motstridende målsetninger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping skal verneverdiene tillegges størst vekt. Vi tror høy kvalitet på informasjon og tilrettelegging markerer den status nasjonalparkene bør ha som juvelene i norsk natur og bidrar til stolthet, begeistring og økt oppslutning om nasjonalparkene og vernet. Ønsker innspill på hvor det bør tilrettelegges, og hvordan det skal tilrettelegges!

22 Andre planer Interreg Sverige-Norge 2014-2020:
Hovedformål: at grenseoverskridende tiltak skal skape de beste forutsetningene for en økonomisk sterk region med attraktive livsmiljøer. Innsatsområde «Natur- og kulturarv». Tiltak som støttes innenfor natur og kulturarv: Målet med innsatsområdet er å sikre at natur- og kulturarv bevares og gjøres tilgjengelig. Kulturarv kan være både materiell og immateriell, og det kan omfatte både naturmiljøer og arter. Eksempler på aktiviteter som kan støttes er: Prosjekter som utvikler geografiske naturområder, og kultur og kulturarv for et bærekraftig friluftsliv og som en bærekraftig destinasjon. Prosjekter rettet mot økt tilgjengelighet til naturområder og kulturarv, både fysisk og gjennom nye teknologier. Prosjekter som bidrar til å synliggjøre og styrke den kulturelle og historiske identiteten i grensetraktene. Felles forvaltningsprosjekt for grenseoverskridende verneområder, hav og vassdrag. Samarbeid over grensen for kunnskapsinnhenting, kartlegging og metodeutvikling, eksempelvis for å restaurere naturmiljøer som strekker seg over grensen.

23 Tilskuddsmidler til verdiskaping basert på naturarven
Miljødirektoratet har lyst ut midlene, søknadsfrist 1. februar. Mål: at verneområder og andre verdifulle naturområder blir en del av en bred verdiskaping som har en langsiktig og positiv effekt på natur, lokalsamfunn og næringsutvikling. Styret ønsker å søke om midler til følgende tiltak: - Naturfaglig kompetanseheving i reiselivsvirksomheter. - Tiltak for å forbedre samarbeidet mellom naturforvaltning, næring og lokalsamfunn. Arrangement med fokus på: Vern, bærekraftig reiseliv Informasjon om verneverdiene i verneområdet Verdiskaping basert på naturarven – Hvilke muligheter finnes? Gode eksempler. SNO m/naturveiledere Koble inn Friluftslivets år 2015? Hvordan gjennomføre arrangementet? Samarbeide med flere?