Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultatmodeller Læringsmål –Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering. –Pris- og kvantumstilspasning ved monopol.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultatmodeller Læringsmål –Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering. –Pris- og kvantumstilspasning ved monopol."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultatmodeller Læringsmål –Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering. –Pris- og kvantumstilspasning ved monopol. –Sammenhengen mellom pris, grenseinntekt, priselastisitet og totale inntekter i et monopolistisk marked. –Kvantumstilpasning under fullkommen konkurranse. –Prisdifferensiering. –Delvis og full tilpasning i to markeder. –Optimal tilpasning med konstant variabel enhetskostnad. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 1 Rasmus Rasmussen

2 Definisjoner p = enhetspris x = mengdeOBS! Er ofte avhengig av prisen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 2 Rasmus Rasmussen

3 Grenseinntekten  Den merinntekt bedriften får ved å selge en ekstra enhet består av:  den ekstra inntekt bedriften får ved å selge en enhet til,  minus  den inntekt bedriften må gi slipp på ved å sette ned prisen på de andre enhetene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 3 Rasmus Rasmussen

4 Definisjoner BØK100 Bedriftsøkonomi 1 4 Rasmus Rasmussen Bedriftene ønsker vanligvis å maksimere totalt resultat, altså forsøke å få størst mulig fortjeneste.

5 Vinningsoptimum Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 5 Resultatet når sitt høyeste punkt når kurven skifter fra å stige til å synke. Det skjer når helningen på kurven = 0. Helningen på kurven er lik den deriverte. Vi finner altså maksimum ved å sette den deriverte lik 0:

6 Optimal tilpassing BØK100 Bedriftsøkonomi 1 6 Rasmus Rasmussen

7 Optimal tilpassing BØK100 Bedriftsøkonomi 1 7 Rasmus Rasmussen En bedrift som tilpasser seg optimalt vil altså velge den pris og produksjonsmengde hvor: Grenseinntekt = Grensekostnad

8 Monopol – et matematisk eksempel Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 8 Etterspørsel: Vi ønsker å benytte mengde som beslutningsvariabel:

9 Grenseinntekt = Grensekostnad Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 9

10 Optimal mengde og pris Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 10 Optimal pris er altså ca. kr ,60. Det vil resultere i en mengde på ca. 761 stk. Grenseinntekt = Grensekostnad

11 Alternativ løsning: Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 11 Maksimum når den deriverte = 0

12 Maksimalt resultat Ved en mengde på x=761 blir resultatet lik: Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 12 For å oppnå en etterspørsel på 761 stk må prisen settes lik kr ,60.

13 Totalinntekten Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 13 Vi ser at grenseinntekten starter i samme punkt (1900), men synker dobbelt så raskt som prisen, dvs. etterspørselsfunksjonen (-0,8x mot -0,4x). Grenseinntekten angir stigningen på totalinntekten. Når grenseinntekten = 0 har totalinntekten sitt toppunkt.

14 Sammenhengen mellom pris, grenseinntekt, priselastisitet og totale inntekter i et monopolistisk marked BØK100 Bedriftsøkonomi 1 14 Antall enheter TI Totale inntekter Pris e < -1 e = -1 e > -1 Rasmus Rasmussen Når TI øker må grenseinntekten > 0. Når TI minker må grenseinntekten < 0. Max TI når grenseinntekt = 0. Når totalinntekten øker ved en prisreduksjon må e p 0. Dersom totalinntekten faller ved en prisreduksjon må e p > -1. Det skjer når GI < 0.

15 Tilpassing i praksis Vanligvis har ikke bedrifter en nøyaktig matematisk funksjon som beskriver sammenhengen mellom pris og mengde (etterspørselsfunksjonen). De har heller ikke en matematisk funksjon som beskriver kostnadene. I praksis benyttes datatabeller med oversikt over kostnader og inntekter for ulike produksjonskvanta. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 15

16 Tilnærminger i praksis Istedenfor grenseinntekt/marginalinntekt benyttes differanseenhetsinntekt: Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 16 Istedenfor grensekostnad/marginalkostnad benyttes differanseenhetskostnad:

17 Optimal tilpassing i praksis Istedenfor å sette Grenseinntekt = Grensekostnad setter man: DEI = DEK Dette gjøres ved å plotte dataene i en figur. (Husk at differansene plottes midt i mengdeintervallene.) Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 17

18 Kostnads og inntektstabell Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 18 XFKVKTKDKFEKVEKTEKDEKPTIDIDEITR , ,0011,0036, , ,509,0021, , ,338,0016, , ,257,2513, , ,006,8011, , ,176,6710, , ,576,7110, , ,137,0010, , ,787,4410, , ,508,0010,

19 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 19

20 Pris- og kvantumstilpasning ved monopol BØK100 Bedriftsøkonomi 1 20 Vinninggsoptimal mengdeAntall enheter Pris Kroner DEK TEK VEK FEK DEI Rasmus Rasmussen Optimum: DEI = DEK Minimum TEK DEK = TEK Nedre dekningspunkt: P = TEK Totalt resultat: TR=(P-TEK)∙X

21 Prisfast tilpassing énI et monopolmarket er det bare én tilbyder. mangeI et atomistmarked er det et svært mange tilbydere av samme vare. (atomister – små i forhold til hele markedet) Markedsprisen er upåvirketMarkedsprisen er derfor gitt og fast, upåvirket av tilbudt mengde fra den enkelte bedrift/produsent/atomist. Mange tilbydere  prisfast tilpassing. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 21

22 Prisfast tilpassing – matematisk eksempel Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 22 Marginalinntekt lik prisen: GI = p ved prisfast tilpassing

23 Prisfast tilpassing – optimal tilpassing Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 23 ALLTID:Optimal tilpassing ALLTID: GI = GK

24 Prisfast tilpassing – optimal tilpassing Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 24 Alternativt kan vi finne maksimum profitt ved å finne når den deriverte av totalresultatet er lik 0. Når resultatfunksjonen skifter fra å stige til å synke har den sitt toppunkt.Når resultatfunksjonen skifter fra å stige til å synke har den sitt toppunkt. Stigningen på funksjonen er den deriverte.Stigningen på funksjonen er den deriverte. Når den deriverte = 0 finner vi maksimum.Når den deriverte = 0 finner vi maksimum.

25 Prisfast tilpassing maksimalt resultat Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 25 Maksimum når den deriverte = 0

26 Prisfast tilpassing – et praktisk eksempel Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 26 MengdeVEKTEKDEKDEI , ,0036, , ,0021, , ,0016, , ,2513, , ,8011, , ,6710, , ,7110, , ,0010, , ,4410, , ,0010,50

27 Grafisk løsning Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 27

28 Prisfast tilpasning BØK100 Bedriftsøkonomi 1 28 Antall enheter Kroner Vinningsoptimum DEK TEK VEK FEK Kostnadsoptimum Pris/GI Rasmus Rasmussen Optimum: GI = GK p = DEK Dekningspunkt: TEK = P Resultat: (P-TEK)∙X

29 Prisdifferensiering  Forutsetninger:  at markedene kan holdes atskilt  at bedriften må kunne fastsette pris og DI i minst et av markedene  at priselastisiteten er forskjellig på de enkelte markeder  Kan prisdifferensiere ut fra 4 forhold:  etter bruk  etter tid  etter kjøpere  etter geografi BØK100 Bedriftsøkonomi 1 29 Rasmus Rasmussen

30 Monopol i ett marked – atomist i et annet Monopolbedriften kan nå også eksportere til et nytt marked, der prisen er fast. P lik DEKOptimum: P lik DEK hvis P > TEK Ellers er ikke eksportmarkedet lønnsomt, og en fortsetter som monopolist kun på hjemmemarkedet. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 30 Grenseinntekt lik grensekostnad

31 Optimal tilpassing i to markeder Fordelingen av total mengde mellom markedene må være slik at marginalinntekten er den samme i begge: P e = DEI m Ellers vil det lønne seg å selge mer i det markedet med størst marginalinntekt.Ellers vil det lønne seg å selge mer i det markedet med størst marginalinntekt. GI = GK P e = DEKOptimal mengde totalt alltid der GI = GK. I dette tilfellet tilsvarer det P e = DEK. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 31

32 Vinningsoptimal tilpasning i to markeder BØK100 Bedriftsøkonomi 1 32 Pris eksport = DEI eksport DEI hjemme Antall enheter FEK VEK TEK DEK Pris hjemmemarked Kroner Hjemmemarked Eksportmarked Rasmus Rasmussen Totalt resultat: P m ∙ X m + P e ∙ X e - TEK(X m + X e ) 2. Mengde monopol: DEI = P 3. Pris monopol: 1. Optimal mengde: P = DEK

33 Forespørsel om tilleggsordre Hvis leveransene i eksportmarkedet ikke er varige leveranser men kun en engangsordre, vil dette ikke ha konsekvenser for tilpassingen i det innenlandske monopolmarkedet. Hvis bedriften har ledig kapasitet aksepterer den tilleggsordren hvis merinntektene dekker merkostnadeneHvis bedriften har ledig kapasitet aksepterer den tilleggsordren hvis merinntektene dekker merkostnadene. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 33

34 Vinningsoptimal tilpasning ved tilleggsordre BØK100 Bedriftsøkonomi 1 34 Antall enheter Rasmus Rasmussen 1. Mengde monopol: DEI = DEK 2. Pris monopol: 3. Mengde tilleggsordre: P = DEK Pris tilleggsordre = DEI DEI hjemme FEK VEK TEK DEK Pris hjemmemarked Kroner Hjemmemarked Tilleggesordre Resultat hjemmemarked Resultat tilleggsordre

35 Tilleggsordrer og faste kostnader Årsaken til av vi ikke kalkulerer med de faste kostnadene ved tilleggsordrer, er at vi antar at de forblir faste. Relevante kostnader og inntekter ved en beslutning er kun de kostnader og inntekter som påvirkes av beslutningen.Relevante kostnader og inntekter ved en beslutning er kun de kostnader og inntekter som påvirkes av beslutningen. Hvis de faste kostnadene ikke endres, er de heller ikke relevante. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 35

36 Optimal tilpasning med konstant variabel enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 36 Pris TEK VEK=DEK DEI X kr VEK er et estimat for differanseenhetskostnaden i det relevante kapasitetsintervallet Rasmus Rasmussen Optimum: GI = GK DEI = VEK


Laste ned ppt "Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultatmodeller Læringsmål –Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering. –Pris- og kvantumstilspasning ved monopol."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google