Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 17 Investeringsanalyse Læringsmål: –Skille mellom investeringstyper. –Beskrive investeringsprosessen. –Forklare, beskrive, beregne investeringens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 17 Investeringsanalyse Læringsmål: –Skille mellom investeringstyper. –Beskrive investeringsprosessen. –Forklare, beskrive, beregne investeringens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 17 Investeringsanalyse Læringsmål: –Skille mellom investeringstyper. –Beskrive investeringsprosessen. –Forklare, beskrive, beregne investeringens kontantstrøm. –Finansmatematikk. –Kalkulasjonsrenten. –Lønnsomhetsberegninger basert på: Tilbakebetalingsmetoden Nåverdi Internrente Annuitetsmetoden BØK100 Bedriftsøkonomi 1 1 Rasmus Rasmussen

2 Investeringer Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på minimum 3 år. –Typisk anskaffelser som må avskrives. Selskapets strategiske plan utløser de største investeringene: –gjennom valg av fremtidige markeder, produkter og teknologi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 2 Rasmus Rasmussen

3 Formålet med investeringer Erstatning av eksisterende utstyr. Økning av produksjonskapasiteten. Etablering av ny produksjonskapasitet. Forbedring av indre og ytre miljø. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 3 Rasmus Rasmussen

4 Investeringsprosessen 1.Søkeprosessen 2.Grovutvelgelse 3.Detaljering 4.Evalueringen 5.Beslutningen 6.Iverksettelsen 7.Etterkontroll BØK100 Bedriftsøkonomi 1 4 Rasmus Rasmussen

5 Investeringer har ofte stor usikkerhet Rask teknologisk utvikling. Produktenes levetid blir stadig kortere. Hardere konkurranse. Endringer i lover og regler kan endre forutsetningene. Endringer i den generelle økonomiske politikken. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 5 Rasmus Rasmussen

6 Investeringens betalingsstrømmer anskaffelseskostnaden.Den opprinnelige investeringskostnaden kalles anskaffelseskostnaden. innbetalinger.De fremtidige inntektsstrømmene kalles innbetalinger. utbetalinger.De fremtidige utgiftsstrømmene kalles utbetalinger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 6 Rasmus Rasmussen

7 Anskaffelseskostnaden Kostnaden for selve investeringsobjektet pluss de kostnader som påløper for å få investeringsobjektet driftsklart, inkl. transport, montering og evt. opplæring. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 7 Rasmus Rasmussen

8 Utbetalingene Typiske utbetalinger:  Driftskostnader  Salgskostnader  Vedlikeholdskostnader  Lønnskostnader  Økt arbeidskapital BØK100 Bedriftsøkonomi 1 8 Rasmus Rasmussen

9 Innbetalingene Typiske innbetalinger:  Innbytte av gammelt utstyr  Salgsinntekter  Reduserte kostnader  Redusert arbeidskapital  Utrangering av investeringen (salg) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 9 Rasmus Rasmussen

10 Enkelte fordeler ved investeringen kan være vanskelig å kvantifisere Raskere gjennomløpstid Økt produksjonsfleksibilitet Lavere vedlikeholdskostnader Bedre og jevnere produktkvalitet Et bedre arbeidsmiljø BØK100 Bedriftsøkonomi 1 10 Rasmus Rasmussen

11 Inn- og utbetalinger betalinger betalingerMerk at vi nå snakker om innbetalinger og utbetalinger i en periode (år). Vi skal ikke foreta tidsavgrensinger for å beregne periodens kostnader og inntekter. kontantstrøm.Netto sum av inn- og utbetalinger i en periode kaller vi ofte for periodens kontantstrøm. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 11

12 Investeringens økonomiske levetid Økonomisk levetid er antall år bedriften kan forvente at investeringen er lønnsom i drift. Momenter som påvirker økonomisk levetid: Slitasje Teknologisk foreldelse Økonomisk foreldelse BØK100 Bedriftsøkonomi 1 12 Rasmus Rasmussen

13 Kontantstrømmen Et prosjekts kontantstrøm er lik endringene i inn- og utbetalingene som følge av prosjektet.Et prosjekts kontantstrøm er lik endringene i inn- og utbetalingene som følge av prosjektet. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 13 Kontantstrømmen med prosjektet -Kontantstrømmen uten prosjektet = Prosjektets kontantstrøm

14 Tidsdimensjonen Felles for alle investeringsprosjekt er at konsekvensene er fordelt over tid.Felles for alle investeringsprosjekt er at konsekvensene er fordelt over tid. Tiden inndeles vanligvis i år (unntaksvis halvår / kvartal / måned), og alle inn- og utbetalinger henføres til slutten av den perioden de opptrer. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 14

15 Kontantstrømmer X t = Kontantstrøm i periode t Alle inn- og utbetalinger på investeringstidspunktet (år 0) summeres, og henføres til slutten av året. Tilsvarende gjøres for alle år i prosjektets levetid. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi n X0X0 X1X1 X2X2 XnXn Tid

16 Veverieksemplet – nytt utstyr År = Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 16 År 0: Ny maskin, transport, montering, opplæring, igangkjøring. År 1 – 8: Salgsinnbetaling, råstoff, driftskostnader, vedlikeholdskostnader.

17 Skiftenøkkel – erstatte utstyr År = Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 17 År 0: Utbetaling ny maskin. År 1 – 5: Besparelse ved redusert tidsbruk, spart vedlikehold, driftskostnader. Her er det like beløp år 1 – 5. Kontantstrøm med like beløp kalles også for annuitet.

18 Tidsdimensjonen Ettersom et investeringsprosjekt strekker seg over flere år, kan vi ikke bare summere kontantstrømmen for alle årene til ett felles beløp. Beløp på ulike tidspunkt har ulik verdi: –Utålmodighet (beløp nå framfor senere) –Alternativkostnad (beløp kan investeres) –Inflasjon (beløp mister kjøpekraft) –Usikkerhet (framtiden er mer usikker) Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 18

19 Finansmatematikk (renteregning) Sluttverdi: Hvis vi setter inn kr i banken i slutten av år 0, og banken gir 5% årlig rente (p.a.), vil beløpet i slutten av år 1 ha vokst til: ∙0,05 = 1050,-. Etter 2 år: ∙0,05 = 1102,50 Om 3 år: 1102, ,5∙0,05 = 1157,62 Beløpet vokser med mer enn rentene av innskuddet på 1000, fordi vi får også rente av renteinntektene, dvs. rentesrente. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 19

20 Sluttverdi r = renten pr periode X 0 = opprinnelig beløp på tidspunkt 0 Beløpet vil da vokse til: t=1: X 1 = X 0 + r∙X 0 = X 0 ∙(1+r) t=2: X 2 = X 1 + r∙X 1 = X 1 ∙(1+r) = X 0 ∙(1+r)∙(1+r) = X 0 ∙(1+r) 2 t=3: X 3 = X 2 + r∙X 2 = X 2 ∙(1+r) = X 0 ∙(1+r) 2 ∙(1+r) = X 0 ∙(1+r) 3 X n = X 0 (1+r) n Sluttverdi: X n = X 0 (1+r) n Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi n X0X0 X 0 (1+r) 2 Tid X 0 (1+r)X 0 (1+r) n

21 Nåverdi r = renten pr periode X 3 = opprinnelig beløp på tidspunkt 3 Beløpet er da verd: t=2: X 2 = X 3 /(1+r) = X 3 ∙(1+r) -1 t=1: X 1 = X 2 /(1+r) = X 3 /(1+r)/(1+r) = X 3 ∙(1+r) -1 ∙(1+r) -1 = X 3 ∙(1+r) -2 t=0: X 0 = X 1 /(1+r) = X 3 /(1+r)/(1+r)/(1+r) = X 3 ∙(1+r) -2 ∙(1+r) -1 = X 3 ∙(1+r) -3 X 0 = X n /(1+r) n = X n (1+r) -n Nåverdi: X 0 = X n /(1+r) n = X n (1+r) -n Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi X 3 (1+r) -1 Tid X 3 (1+r) -2 X3X3 X 3 (1+r) -3

22 Framlengs og baklengs renteregning Sluttverdi: Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi nTid X0X0 X 0 (1+r) n Nåverdi: 012nTid XnXn X n (1+r) -n

23 Rentetabeller Rentetabellene viser sluttverdien av 1 krone til r % rente over n perioder: Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 23 Rentetabellene viser også nåverdien av 1 krone til r % rente over n perioder:

24 Eksempler sluttverdi Eksempel 1: plasseres i fem år til 7% årlig rente. Hva er beløpet vokst til etter fem år? Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi Tid (1,07) 5

25 Eksempler sluttverdi Eksempel plasseres i år null. Hvilken rente (r) gir etter fire år? Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi Tid (1+r) 4 =125000

26 Eksempel nåverdi Eksempel: Du får utbetalt om sju år og ønsker å belåne dette i dag. Hvor mye kan du låne hvis renten er 8%? Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi Tid (1,08) -7

27 Nåverdi kontantstrøm Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi Tid3 2000(1,06) (1,06) (1,06) (1,06) ,68 Nåverdien (verdien i dag) av kontantstrømmen (2500, 2000, 3500, 4600, 2700) ved 6% rente. Vi må regne om alle beløpene til samme målestokk – dvs. på tidspunkt 0.

28 Nåverdi kontantstrøm Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 28

29 Annuiteter Eksempel 1: Du kan maksimum betale pr. år på billånet ditt over tre år. Renten er 8%. Hvor mye kan du låne? Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 29 ? Tid3

30 Annuiteter Eksempel 2: Du låner i banken, og betaler tilbake over fem år. Renten er 8%. Hvor mye må du betale hvert år? Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi XXX 0124Tid3 X 5 X

31 Annuitetslån Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 31 Restlån IBRenteAvdragSumRestlån UB År , , , , ,74 År , , , , ,02 År , , , , ,21 År , , , , ,16 År ,16742, , ,260,00 Annuitetsbeløp = Lånebeløp∙A -1 Rente = 8%∙Restlån IB (Restlån IB År 1 = Lånebeløpet) Avdrag = Annuitetsbeløp – Rente Sum = Rente + Avdrag (= Annuitetsbeløpet) Restlån UB = Restlån IB – Avdrag

32 Beslutningskriterier Pay-back metoden Nåverdimetoden Internrentemetoden Annuitetsmetoden Vi kan bruke disse metodene til å rangere og velge blant ulike alternativer. Vi må huske å skille mellom uavhengige og gjensidig utelukkende alternativer. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 32

33 Pay-back metoden Tilbakebetalingstid: Summere kontantstrømmen inntil den går i null. Eks.: (-100, 50, 30, 10, 20, 10) Akkumulert:(-100, -50, -20, -10, +10, +20) Etter 4 år blir akkumulert kontantstrøm positiv. Tilbakebetalingstiden er da 4 år. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 33

34 Pay-back metoden Uavhengige alternativer: Velg alle alternativ som har tilbakebetalingstid kortere enn tilbakebetalingskravet. Gjensidig utelukkende alternativer: Velg det alternativ som har kortest tilbakebetalingstid, hvis den er kortere enn tilbakebetalingskravet. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 34

35 Pay-back metoden Fundamentale svakheter med Pay-back: Den ignorerer alle kontantstrømmer etter tilbakebetalingstiden. Den ignorerer at beløp på ulike tidspunkt har ulik verdi. Tilbakebetalingskravet må fastsettes basert på subjektivt skjønn. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 35

36 Nåverdimetoden Uavhengige alternativer: Velg alle alternativ som har positiv nåverdi. Gjensidig utelukkende alternativer: Velg det alternativ som har størst positiv nåverdi. Nåverdi Den verdiøkning som oppnås i dag ved å velge dette prosjektet fremfor å investere i noe som gir avkastning lik diskonteringsrenten. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 36

37 Internrenten NV = 0 Internrenten til en kontantstrøm er den renten som gir NV = 0. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 37 For å beregne internrenten kan en benytte regneark, kalkulator med finansfunksjoner, ellers må en bruke prøving og feiling.

38 Internrentemetoden komplisert Korrekt bruk av internrenten er komplisert. En må skille mellom investeringsprosjekt og finansprosjekt (-,+,+,+,,,) og (+, -,-,-,,,,) Ved gjensidig utelukkende alternativer må en beregne differansekontantstrømmene. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 38

39 Nåverdiprofil - Internrente Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 39 TekstÅr 0År 1År 2År 3År 4År 5År 6År 7År 8 Veverimaskin/utrangering Transport/spedisjon Monteringskostnader Opplæring Igangkjøring Råstoff/garn Driftskostnader Vedlikeholdskostnader Netto salgsinnbetalinger Kontantstrøm Kapitalkostnad18 % Nåverdi C13+NPV(C15;D13:K13) Internrente27,3 % IRR(C13:K13) Rente0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 % Nåverdi

40 Nåverdiprofil - Internrente Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 40 Internrente: 27,3% Nåverdimetoden: Velg hvis positiv nåverdi. Aksepter prosjektet såfremt kapitalkostnaden er mindre enn 27,3%.

41 Finansieringeprosjekt (lån) Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 41 År 0År 1År 2År 3År 4År 5 Lånebeløp40000Varighet5 Annuitet ,26 Rente pr år8 % Gebyrer Kontantstrøm ,26 Kapitalkostnad0 %5 %9,05 %10 %15 %20 % Nåverdi Effektiv lånerente: 9,05% Forkast prosjektet hvis kapitalkostnaden er mindre enn 9,05%.

42 Kapitalkostnaden Kalkulasjonsrenten gir uttrykk for det avkastningskrav som bedriftens ledelse har satt for investeringer. Kapitalkostnaden representerer den beste alternative avkastning pengene ville gi til samme risikoKapitalkostnaden representerer den beste alternative avkastning pengene ville gi til samme risiko. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 42

43 Kapitalkostnaden Kapitalkostnaden må ta hensyn til: –Risikofri rente –Inflasjon –Risiko Alternativkostnaden er den beste alternative avkastningen til samme risiko. Ulike prosjekter kan ha ulik risiko. –Må derfor ha ulik kapitalkostnad. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 43

44 Annuitetsmetoden Annuitetsmetoden kan benyttes på to måter: 1.Gjøre om investeringsbeløpet på tidspunkt 0 til en årlig kostnad. –Denne kostnaden sammenlignes med årlig resultat (kontantstrøm) fra investeringen. 2.Beregne nåverdien av hele kontantstrømmen, og gjøre denne nåverdien om til en årlig annuitet. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 44

45 Annuitetsmetoden Gjør om investeringsbeløpet til en årlig kostnad (14%): Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi Tid − ∙0, = − Vi har altså gjort om investeringsbeløpet til en årlig kostnad, lik − Siden årlig inntekt er større enn årlig kostnad, er denne investeringen lønnsom.

46 Utskifting En kontrakt varer i minst 6 år. To alternative maskiner kan benyttes. Maskin A koster 2,9 mill. og må byttes ut etter 2 år, men kan selges for 0,8 mill. Årlig kontantstrøm fra driften er 1,6 mill. Maskin B koster 0,93 mill. og varer i 3 år Årlig kontantstrøm fra driften er 0,5 mill. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 46

47 Utskifting – ulik varighet Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 47 Kapitalkostnad20 % Maskin AÅr 0År 1År 2År 3År 4År 5År 6 Investering Driftsresultat Kontantstrøm Nåverdi A Maskin BÅr 0År 1År 2År 3År 4År 5År 6 Investering Driftsresultat Kontantstrøm Nåverdi B Maskin A må byttes ut annet hvert år, og gir en nåverdi på hver gang. Maskin B må byttes ut hvert tredje år, og gir en nåverdi på hver gang.

48 Utskifting – annuitetsmetoden Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi ?? 012Tid Gjør om nåverdien for A til et årlig beløp: ??? 012Tid3 Gjør om nåverdien for B til et årlig beløp: A gir størst årlig beløp

49 Nåverdi etter 6 år Maskin A: ∙3,32551 = ,- Maskin B: ∙3,32551 = ,- Vi velger maskin A, fordi den har størst nåverdi etter 6 år (og størst årlig annuitet). Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 49 Tid ?XXX X 5 X 6 X


Laste ned ppt "Kapittel 17 Investeringsanalyse Læringsmål: –Skille mellom investeringstyper. –Beskrive investeringsprosessen. –Forklare, beskrive, beregne investeringens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google