Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gengangere forelesning. Tittel 1 «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gengangere forelesning. Tittel 1 «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gengangere forelesning

2 Tittel 1 «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet) = spøkelse; noe som går igjen. Brukes både om det overnaturlige men også om fenomener som gjentar seg Ordspillet med «gen»: kan ha med tidens interesse for biologisk arv å gjøre. Jfr. Darwins teorier; naturalisme

3 Tittel 2 «gen»: brukt første gang i moderne betydning «arveanlegg» som biologisk materiale rundt 1920; altså en god stund etter at Ibsen skrev sitt stykke. «genus» (lat.) er derimot blitt brukt i biologisk sammenheng siden 1608 i betydningen «rase, art», osv. Forstavelsen «gen-» får samtidig betydningen «skapes, bli til, fødes»

4 Tittel 3 «Gengangere» – eng. «Ghosts»; tysk «Gespenster»; fransk «Les Revenants»; italiensk «Spettri». Av disse oversettelsene har kun den franske fått med seg den norske dobbeltbetydningen. Det franske ordet er en avledning (presens partisipp) av «revenir» = «å komme igjen». Har den samme dobbeltbetydningen som på norsk og er heller ikke den hverdagslige termen for spøkelse. (Det vanlige franske ordet for spøkelse er «fantôme»)

5 Sjangerbetegnelse 1 «Familjedrama» – ibsens egen betegnelse. Ikke vanlig brukt som en dramatisk undersjanger. NB: det ene av to samtidsskuespill der Ibsen bruker en egen undersjanger i tittelen, vanligvis heter det ganske enkelt «skuespil»; det andre tilfellet er «Når vi døde vågner» - «en dramatisk epilog» (dette kommer jeg tilbake til i forelesningen om transtekstualitet).

6 Sjangerbetegnelse 2 «Familjedrama» gir signaler om – Familiekonstellasjoner, slektskapsforhold – Noe svært privat, «innafor husets fire vegger», mer privat enn de andre samtidsdramaene – Avgrenset og innestengt – Meget sterk motivisk konsentrasjon – Kommentatorer og kritikere har også brukt sjangerbetegnelsen «kammerspill»; mest på bakgrunn av stykkets få dramatiske personer – I sum: det mest konsentrerte av de tolv samtidsdramaene (jfr. oversiktsforelesningen forrige gang om Ibsens dramatiske teknikk)

7 Navn og navnesymbolikk 1 Kammerherre: kammerherre = hofftjener av meget høy rang Alving: metatese for «avling»? Helene: av Helen (gr.); kan ha betydningen «lykt» eller kanskje også «måne»; (gr. selene = måne) Osvald: (av gml. eng.) «gud» (sml. norr. ás) + «herske» Regine: (senlatin) «dronning» Rosenvold: jfr. likheten med Osvald Eiendommen «Solvik» under «Rosenvold»: der barnehjemmet skal bygges.

8 Tidens kulturdebatt Moraldebatten, dobbeltmoralen Ekteskap og prostitusjon Kjønnssykdommer, særlig syfilisepidemiene Darwinismen, determinismen og naturalismen

9 Helstrukturen 1 3 akter 3/4 døgn Fra ettermiddag (1. akt); kveld (2. akt); natt/morgen (3. akt) Samme stue i alle tre akter Fem personer på scenen, handler om seks Et sted i utkanten av en by; én person fra byen kommer og skaper uro (sml. Rosmersholm). Strukturen «én utenforstående kommer inn i familieidyllen og skaper uro» finner vi i mange av de andre samtidsdramaene (Et Dukkehjem, Vildanden, Hedda Gabler bl.a.)

10 Helstrukturen 2 Anagnorsis-scener: («gjenkjennelsesscener», men også «innse», «forstå sammenhenger») – Pastor Manders gjenkjenner Osvald gjennom likheten med faren i piperøykinga – Fru Alving overhører samtalen mellom Osvald og Regine og må innrømme at likheten med faren er der – Fru Alving må innrømme at hun kan ha vært ansvarlig for fortidshendelsene ved å motsette seg sin manns ønske om et utsvevende liv

11 Helstrukturen 3 Peripeti – Gjenkjennelsen av Osvald som sin fars sønn (gengangermotivet)? – Osvalds kjærlighetserklæring om Regine? – Brannen? – Avsløringen av søskenforholdet mellom Osvald og Regine? – Fru Alvings erkjennelse av Osvalds sykdom? – Forskjellige peripetier for de forskjellige personene? – Moralsk orden blir ikke gjenopprettet

12 Helstrukturen 4 Hamartia (tragisk feil som fører til at en person blir styrtet ulykke) – Å skjule at Regine egentlig er datter av kammerherre Alving Ulykke for Regines stilling i det Alvingske hus Ulykke for Osvalds kjærlighet til henne – Å la Osvald vokse opp med kammerherre Alving som far Osvald misbrukt av faren? Osvald «skjebnebestemt» (deterministisk) til å gjenta farens ulykke Dramatisk ironi: mange eksempler

13 Scenebeskrivelsen Ekstremt objektive; kvalifiserende betegnelser mangler nesten helt Én dør på venstre side, to på høyre. Vindu på venstre side I bakgrunnen går stua over i et blomsterværelse som er innelukket ved hjelp av glassvegger og store ruter («drivhus») Døra inn til blomsterværelset er på høyre side Dystert fjordlandskap skimtes bak

14 Personkarakteristikk Dels metaforisk, dels metonymisk – Osvald: handlinger, vanlig språk – Fru Alving: handlinger, vanlig språk – Regine: språklige særegenheter (franske ord) – Snekker Engstrand: språklige særegenheter (dramatisk ordbruk, kraftuttrykk og religiøse talemåter) og kroppslyte – Pastor Manders: språklige særegenheter (allusjoner til bibelen og andre religiøse skrifter)

15 Motiver og motivkretser Været: fra regn (1. akt) via tåke (2. akt) til gryende sol (3. akt) Sol: Osvald; Rosenvold; Solvik (den lydlige likheten) Glo, brann: kime (smittestoff, arvestoff gjennom sædceller) Freudiansk metafor: vokslyset der veka blir revet av og kastet i flishaugen Glo – brann – sol: drivhuset Lyset er farlig (slutten av 2. akt) Asylet: «Kaptejn Alvings Minde» omgjort fra et gammelt skolehus: (dramatisk ironi?) NB: ‘Kaptejn’, ikke ‘Kammerherre’. Blir endret til «Kammerherre Alvings hjem» i 3. akt Snekker Engstrands «beværtning for sjøfolk» Fru Alvings bøker; det sies ikke noe annet om dem enn at Pastor Manders finner dem avskyelige

16 Motiver og motivkretser 2 Tildekking, hemmelighold, løgner Pastor Manders’ manipulering omkring forsikringsspørsmålet; fraskriver seg ansvaret for valget Snekker Engstrands adopsjon av Regine og alle løgnene og tildekkingene det har forårsaket Snekker Engstrand: Også en manipulator? Jfr. Replikken der han sammenligner seg med en annen som også tok ansvaret på seg for de feilene menneskene måtte begå. «den alminnelige gjengse mening» (s. 16 i min kommentarversjon): peker mot et hovedtema i «En Folkefiende» Det «hjertevindende» ved Alving; jfr. Hjalmar Ekdal i Vildanden

17 Motiver og motivkretser 3 «Alving lå hele tiden og leste i en gammel statskalender» (s. 17 s.sted) sml. Hjalmar Ekdal Sannheten vs. Idealene (s. 20 s.sted); sml. igjen Vildanden Det glipper for pastor Manders: s. 22: tiltaler fru Alving med fornavn Samme side: Pastor Manders røper sitt blikk for fru Alvings sensuelle side «Her ute – der inne»: landstedet og byen; «her inne – der ute»: stua – barnehjemmet «her hjemme – der ute»: Rosenvold – Paris Engstrand som den ansvarligste til slutt (3. akt)


Laste ned ppt "Gengangere forelesning. Tittel 1 «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google