Gengangere forelesning.

Presentasjon om: "Gengangere forelesning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gengangere forelesning

2 Tittel 1 «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet) = spøkelse; noe som går igjen. Brukes både om det overnaturlige men også om fenomener som gjentar seg Ordspillet med «gen»: kan ha med tidens interesse for biologisk arv å gjøre. Jfr. Darwins teorier; naturalisme

3 Tittel 2 «gen»: brukt første gang i moderne betydning «arveanlegg» som biologisk materiale rundt 1920; altså en god stund etter at Ibsen skrev sitt stykke. «genus» (lat.) er derimot blitt brukt i biologisk sammenheng siden 1608 i betydningen «rase, art», osv. Forstavelsen «gen-» får samtidig betydningen «skapes, bli til, fødes»

4 Tittel 3 «Gengangere» – eng. «Ghosts»; tysk «Gespenster»; fransk «Les Revenants»; italiensk «Spettri». Av disse oversettelsene har kun den franske fått med seg den norske dobbeltbetydningen. Det franske ordet er en avledning (presens partisipp) av «revenir» = «å komme igjen». Har den samme dobbeltbetydningen som på norsk og er heller ikke den hverdagslige termen for spøkelse. (Det vanlige franske ordet for spøkelse er «fantôme»)

5 Sjangerbetegnelse 1 «Familjedrama» – ibsens egen betegnelse. Ikke vanlig brukt som en dramatisk undersjanger. NB: det ene av to samtidsskuespill der Ibsen bruker en egen undersjanger i tittelen, vanligvis heter det ganske enkelt «skuespil»; det andre tilfellet er «Når vi døde vågner» - «en dramatisk epilog» (dette kommer jeg tilbake til i forelesningen om transtekstualitet).

6 Sjangerbetegnelse 2 «Familjedrama» gir signaler om
Familiekonstellasjoner, slektskapsforhold Noe svært privat, «innafor husets fire vegger», mer privat enn de andre samtidsdramaene Avgrenset og innestengt Meget sterk motivisk konsentrasjon Kommentatorer og kritikere har også brukt sjangerbetegnelsen «kammerspill»; mest på bakgrunn av stykkets få dramatiske personer I sum: det mest konsentrerte av de tolv samtidsdramaene (jfr. oversiktsforelesningen forrige gang om Ibsens dramatiske teknikk)

7 Navn og navnesymbolikk 1
Kammerherre: kammerherre = hofftjener av meget høy rang Alving: metatese for «avling»? Helene: av Helen (gr.); kan ha betydningen «lykt» eller kanskje også «måne»; (gr. selene = måne) Osvald: (av gml. eng.) «gud» (sml. norr. ás) + «herske» Regine: (senlatin) «dronning» Rosenvold: jfr. likheten med Osvald Eiendommen «Solvik» under «Rosenvold»: der barnehjemmet skal bygges.

8 Tidens kulturdebatt Moraldebatten, dobbeltmoralen
Ekteskap og prostitusjon Kjønnssykdommer, særlig syfilisepidemiene Darwinismen, determinismen og naturalismen

9 Helstrukturen 1 3 akter 3/4 døgn
Fra ettermiddag (1. akt); kveld (2. akt); natt/morgen (3. akt) Samme stue i alle tre akter Fem personer på scenen, handler om seks Et sted i utkanten av en by; én person fra byen kommer og skaper uro (sml. Rosmersholm). Strukturen «én utenforstående kommer inn i familieidyllen og skaper uro» finner vi i mange av de andre samtidsdramaene (Et Dukkehjem, Vildanden, Hedda Gabler bl.a.)

10 Helstrukturen 2 Anagnorsis-scener: («gjenkjennelsesscener», men også «innse», «forstå sammenhenger») Pastor Manders gjenkjenner Osvald gjennom likheten med faren i piperøykinga Fru Alving overhører samtalen mellom Osvald og Regine og må innrømme at likheten med faren er der Fru Alving må innrømme at hun kan ha vært ansvarlig for fortidshendelsene ved å motsette seg sin manns ønske om et utsvevende liv

11 Helstrukturen 3 Peripeti
Gjenkjennelsen av Osvald som sin fars sønn (gengangermotivet)? Osvalds kjærlighetserklæring om Regine? Brannen? Avsløringen av søskenforholdet mellom Osvald og Regine? Fru Alvings erkjennelse av Osvalds sykdom? Forskjellige peripetier for de forskjellige personene? Moralsk orden blir ikke gjenopprettet

12 Helstrukturen 4 Hamartia (tragisk feil som fører til at en person blir styrtet ulykke) Å skjule at Regine egentlig er datter av kammerherre Alving Ulykke for Regines stilling i det Alvingske hus Ulykke for Osvalds kjærlighet til henne Å la Osvald vokse opp med kammerherre Alving som far Osvald misbrukt av faren? Osvald «skjebnebestemt» (deterministisk) til å gjenta farens ulykke Dramatisk ironi: mange eksempler

13 Scenebeskrivelsen Ekstremt objektive; kvalifiserende betegnelser mangler nesten helt Én dør på venstre side, to på høyre. Vindu på venstre side I bakgrunnen går stua over i et blomsterværelse som er innelukket ved hjelp av glassvegger og store ruter («drivhus») Døra inn til blomsterværelset er på høyre side Dystert fjordlandskap skimtes bak

14 Personkarakteristikk
Dels metaforisk, dels metonymisk Osvald: handlinger, vanlig språk Fru Alving: handlinger, vanlig språk Regine: språklige særegenheter (franske ord) Snekker Engstrand: språklige særegenheter (dramatisk ordbruk, kraftuttrykk og religiøse talemåter) og kroppslyte Pastor Manders: språklige særegenheter (allusjoner til bibelen og andre religiøse skrifter)

15 Motiver og motivkretser
Været: fra regn (1. akt) via tåke (2. akt) til gryende sol (3. akt) Sol: Osvald; Rosenvold; Solvik (den lydlige likheten) Glo, brann: kime (smittestoff, arvestoff gjennom sædceller) Freudiansk metafor: vokslyset der veka blir revet av og kastet i flishaugen Glo – brann – sol: drivhuset Lyset er farlig (slutten av 2. akt) Asylet: «Kaptejn Alvings Minde» omgjort fra et gammelt skolehus: (dramatisk ironi?) NB: ‘Kaptejn’, ikke ‘Kammerherre’. Blir endret til «Kammerherre Alvings hjem» i 3. akt Snekker Engstrands «beværtning for sjøfolk» Fru Alvings bøker; det sies ikke noe annet om dem enn at Pastor Manders finner dem avskyelige

16 Motiver og motivkretser 2
Tildekking, hemmelighold, løgner Pastor Manders’ manipulering omkring forsikringsspørsmålet; fraskriver seg ansvaret for valget Snekker Engstrands adopsjon av Regine og alle løgnene og tildekkingene det har forårsaket Snekker Engstrand: Også en manipulator? Jfr. Replikken der han sammenligner seg med en annen som også tok ansvaret på seg for de feilene menneskene måtte begå. «den alminnelige gjengse mening» (s. 16 i min kommentarversjon): peker mot et hovedtema i «En Folkefiende» Det «hjertevindende» ved Alving; jfr. Hjalmar Ekdal i Vildanden

17 Motiver og motivkretser 3
«Alving lå hele tiden og leste i en gammel statskalender» (s. 17 s.sted) sml. Hjalmar Ekdal Sannheten vs. Idealene (s. 20 s.sted); sml. igjen Vildanden Det glipper for pastor Manders: s. 22: tiltaler fru Alving med fornavn Samme side: Pastor Manders røper sitt blikk for fru Alvings sensuelle side «Her ute – der inne»: landstedet og byen; «her inne – der ute»: stua – barnehjemmet «her hjemme – der ute»: Rosenvold – Paris Engstrand som den ansvarligste til slutt (3. akt)