Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læring med teknologi V/Mattias Øhra. Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læring med teknologi V/Mattias Øhra. Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læring med teknologi V/Mattias Øhra

2 Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk

3 Dette med data går nok snart over ???? Ny teknologi

4 1.Teknologien løser ikke på noen som helst måte de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning 2.Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap. IKT-FRELSEN?

5 IKT endrer forutsetningene for læring og formell undervisning. Den løser og skaper nye problemer. Teknologien påvirker arbeidsfordelingen mellom individ, kollektiv og redskaper og mellom hva vi gjør i hodet, med våre egen kropp og med teknologien. IKT og læring

6 Læring handler om samspillet mellom mennesker og slike ressurser. Læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre (Seljø 00) IKT og læring

7 På den ene siden må teknologien gjøres sosial og settes i sentrum av et relasjonelt fellesskap. På den andre siden kan ikke skolen skille teknologien bort fra det humanistiske og kulturelle felt Menneske og teknologi

8 Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger tilegner seg kunnskap muntlig, men fusker gjennom å lese tekster. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”. Fra dialogen Faidros (Platon).

9 Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne). Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450). Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag. Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER Historisk tid Hellas 750 f.Kr 1450 e.Kr Ca til i dag

10 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies)  Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn

11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv)  Kulturelt  Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

12 Mediene styrer det offentlig rom  Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde?  Medienes konstruksjon av virkeligheten  Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk  Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker.  Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)

13 Undervisningen foregår som alltid, som et nasjonalt tygget stoff som kun kjennes av læreren, og som serveres for elevene i små biter i fag hvor grenser overvåkes av eksperter (Duchateau 1995)

14 " What`s wrong with education cannot be fixed with technology." Steven Jobs: (grunnleggeren av Apple Computer)

15 Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av: Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

16 De instruerende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende Forelesning, foredrag, fortelling De spørrende Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning Dialogen Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksisbesøk 6 forskjellige hovedgrupper for undervisning

17 1.Behaviorisme fram til 1950 ( Pavlov, Skinner ) 2.Konstruksjonisme fra 1950 ( Piaget, Bruner ) 3.Sosiokulturelt læringssyn fra 1970 ( Vygotsky, Mead og Dewey. Senere Bruner, Lave, Wenger, Greeno&Moore, Cole m.flere) 3 perspektiver på læring

18 Læring er sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting (Lave 88). Bøker og datamaskiner fungerer som proteser og muliggjør menneskets evne til å sanse og oppfatte ut over seg selv (McLuhan. Freud) Distribuert læring Sosiokulturelt syn på læring

19 "Med alle sine forskellige slags værktøj fuldender mennesket sine egne organer - de motoriske såvel som de sensoriske - eller han utvider grænserne for deres præstationer. Motorerne stiller vældige kræfter til hans rådighed, som han kan sætte ind i hvad retning, han vil, ligesom han kan med sine egne muskler; skibet og flyvemaskinen, bevirker at hverken vand eller luft kan hindre ham i at komme frem. Brillerne korrigerer manglerne ved linsen i hans øje, med kikkerten skuer han ud i fjerne vidder, med mikroskobet overvinder han de grænser for det synlige, der er sat gennem opbygningen af hans nethinde. Med fotografiapparatet har han skabt et instrument, der fastholder de flygtige synsindtryk og dermed tjener ham på samme måder, som når grammofonpladen fastholder de lige så forgængelige lydindtryk; begge dele er i grunden materialisationer af den evne, han har fået til at erindre, af hans hukommelse. Med telefonens hjælp er han i stand til at høre over afstande, som selv eventyret ville have respekteret som uovervindelige...Mennesket er så at sige blevet enslags protesegud, temmelig storslåt, når han ifører sig alle sine hjælpeorganer; men de er ikke sammenvokset med ham og volder ham fra tid til anden meget besvær" (Freud 1984: 37-38). ”Protesegud” ”Protesegud” S. Freud 1929

20 L æ ring skjer via kulturelle redskaperL æ ring skjer via kulturelle redskaper  Fysiske  Tekniske  Semiotiske EksEks  Spr å k, gester, b ø ker, film, blyanten, notatblokken, kopimaskin, pc osv. Læring er mediert Sosiokulturelt syn på læring

21 Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som l æ ringsfellesskap Tett relasjon til pensumTett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjonBearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisningAktivitetsorientert undervisningProblem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmenteringDybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svarResonnering med begreperResonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings- fellesskapet 3 modeller av klasserommet (Ludvigsen 99)

22 Tradisjonell klasseromundervisning

23 Situerte læringsbaner Sosiokulturelt syn på læring

24 KRITIKK AV DEN TRADISJONELLE SKOLEN CERI 1997 KRITIKK AV DEN TRADISJONELLE SKOLEN CERI 1997 (Senter of Education Research and Innovation) Knyttet til OECD Radikale endringer med hensyn til pedagogikk og adgang til viten.De spør etter nye former for læring og undervisning som virkelig motiverer unge mennesker og tar hensyn til personlige behov.Radikale endringer med hensyn til pedagogikk og adgang til viten.De spør etter nye former for læring og undervisning som virkelig motiverer unge mennesker og tar hensyn til personlige behov. Endringer i bruk av teknologi i.f.t. pedagogikk, læreplaner og læring.Endringer i bruk av teknologi i.f.t. pedagogikk, læreplaner og læring. Endringer i bruk av rom. Skolen er stadig innrettet med klasserom og korridorer.Endringer i bruk av rom. Skolen er stadig innrettet med klasserom og korridorer.

25 Endringer i organiseringen av tid i skolen. Tradisjonelle tidsskjemaer skaper enorme hindringer for effektive læreprosesser.Endringer i organiseringen av tid i skolen. Tradisjonelle tidsskjemaer skaper enorme hindringer for effektive læreprosesser. Endringer i relasjonen mellom skole og omverdenenEndringer i relasjonen mellom skole og omverdenen Endringer i skolen som kan forholde seg aktivt til miljø og globalisering.Endringer i skolen som kan forholde seg aktivt til miljø og globalisering. KRITIKK AV DEN TRADISJONELLE SKOLEN CERI 1997 KRITIKK AV DEN TRADISJONELLE SKOLEN CERI 1997 (Senter of Education Research and Innovation) Knyttet til OECD

26 Paradigmeskiftekifte blant forskere, beslutningstakere og organisasjoner: (CERI 1997) Fra fokus på teaching Fra fokus på teaching (lærerens aktiviteter) Til fokus på learning (elevenes læreprosesser)

27 Tre typer læringsprosesser Læring i klasserommet Hvor klassefellesskapet står sentral Den individuelle læreprosess: Tilpasset den enkeltes elevs læringsstil og læringsstrategi Den kooperative læringsprosess: Med gruppearbeide og prosjekt- og problemorienterte prosesser

28 Kompetanse Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

29 Digitale læremidler Prøveresultater viser, at eleverne klarer sig godt - nogle endda meget bedre - på trods af, at de har brugt megen tid på at lære at bruge teknologien Eleverne skrev mere, bedre og mere sammenhængende Nogle klasser blev hurtigere færdige med visse undervisningsmoduler end tidligere Eleverne søgte efter oplysninger og fremlagde deres resultater på en dynamisk og afvekslende måde Eleverne blev mere socialt bevidste og mere selvsikre APPLE CLASSROOMS OF TOMORROW (ACOT 1985-) (ACOT 1985-) (ACOT 1985-)

30 Digitale læremidler APPLE CLASSROOMS OF TOMORROW (ACOT 1985-) (ACOT 1985-) (ACOT 1985-)

31 Digitale læremidler Eleverne kommunikerede effektivt om komplekse problemstillinger Eleverne blev vant til at bruge teknoogien rigtigt Eleverne blev mere selvstændige og mere motiverede i undervisningen Eleverne blev opmærksomme på deres stærke sider og delte som en helt naturlig ting deres ekspertise med andre Eleverne arbejdede bedre sammen i grupper end tidligere Eleverne udviklede en positiv holdning til fremtiden APPLE CLASSROOMS OF TOMORROW (ACOT 1985-) (ACOT 1985-) (ACOT 1985-)

32 >>HER >>HER Bruk av data gir flinkere elever Elever som bruker data aktivt i undervisningen, presterer bedre i matematikk, naturfag og språkfag, enn andre elever. Det slås fast i en rykende fersk undersøkelse fra England.«Impact2» er navnet på en nasjonal kartlegging der en gruppe forskere har fulgt elever fra 60 grunn- og videregående skoler i perioden 1999 til Ved å sammenligne faglige prestasjoner hos elever med god tilgang på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), med nivået blant elever med liten tilgang, har forskerne påvist en klar positiv sammenheng mellom bruken av IKT og faglig framgang: Elever som bruker data aktivt i undervisningen scorer høyere i nasjonale kunnskapstester, enn elever som ikke gjør det. Klarest sammenheng mellom omfanget i bruken av IKT og faglige resultater fant forskerne i matematikk, naturfag og språkfag. Les mer i Dagsavisen >>HER>>HER

33 Flinke i data er flinke på skolen Bekymret over 15-åringen som sitter med nesen inn i dataskjermen istedenfor å lese en bok? Glem det. Sammenhengen mellom datainteresse og dyktighet på skolen er nesten like stor som mellom leselyst og skoleflinkhet. Det viser en undersøkelse pedagog Willy Aagre, Høgskolen i Vestfold, har gjennomført i samarbeide med forskere i Sverige og Danmark åringer i Oslo, København og Skåne har svart på spørreskjema. 48 av dem er i tillegg intervjuet. les mer i Aftenposten >>her Flinke i data er flinke på skolen Bekymret over 15-åringen som sitter med nesen inn i dataskjermen istedenfor å lese en bok? Glem det. Sammenhengen mellom datainteresse og dyktighet på skolen er nesten like stor som mellom leselyst og skoleflinkhet. Det viser en undersøkelse pedagog Willy Aagre, Høgskolen i Vestfold, har gjennomført i samarbeide med forskere i Sverige og Danmark åringer i Oslo, København og Skåne har svart på spørreskjema. 48 av dem er i tillegg intervjuet. les mer i Aftenposten >>her >>her

34

35 IKT og nye læreprosesser 3 hovedfokus 1.nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring 2. variert bruk av IKT som læringsredskap 3. mappevurdering (digital mappe)

36 IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med 1. nye former for læringsfellesskap Mer kollektive og deltakende læringsformer Samarbeidslæring problembasert læring, casemetodikk, tema- og prosjektarbeid 2. variert bruk av IKT som læringsredskap Studentene skal kunne bruke IKT som en sentral arbeidsmåte i læringsfellesskapet

37 IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med 3.Mappevurdering  Vise bredden i kompetansen  Vise utviklingen man har gått gjennom  Dokumentasjon av forbedring  Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

38 En mappe har to hovednivåer Arbeidsmappe: Kristins mappe Kristins mappe Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

39 Sentrale utfordringer Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring?  Arbeidsredskaper som fremmer det prosessuelle, det samarbeidende, det sosiale, det dynamiske Forholdet IKT/nye læreprosesser Forholdet studieforløp/evaluering  (Hva styrer hva….?)

40 Eksamen eksamen er en styrende faktor for hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".

41 Forholdet IKT/ nye læreprosesser IKT det overordnede? Læringsprosessene det overordnede? Viktig balansegang Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring?  Arbeidsredskaper som fremmer det prosessuelle, det samarbeidende, det sosiale, det dynamiske Fremme samarbeidslæring

42 Ikke "skrytealbum ” Dokumentasjonen som man bygger opp gjennom utdanningen skal vise bredden i kompetansen. Den skal vise utviklingen man har g å tt gjennom og v æ re en dokumentasjon av at man faktisk har forbedret seg. Det er spesielt viktig at dokumentasjonen er etterpr ø vbar - derfor skal den ikke kunne fungere som skryt. Det er alts å ikke bare produktene som dokumenteres, men ogs å l æ reprosessen og utviklingen.(Lauv å s).

43 Studentene sier om digitale mapper: Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres Avslørende, blottstillende Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter Inviterer til fellesteksterfellestekster

44 S l u t t

45 Kilder Prosjektets hjemmeside Rapporter: Evaluering/IKTevaluering.htm


Laste ned ppt "Læring med teknologi V/Mattias Øhra. Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google