Mållag i 100 år Kulturell opprører – politisk taper?

Presentasjon om: "Mållag i 100 år Kulturell opprører – politisk taper?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mållag i 100 år Kulturell opprører – politisk taper?
Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

2 Vi ville alle vært fattigere uten dere
Til lykke med dagen! Vi ville alle vært fattigere uten dere Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

3 Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk
Noen teser om myter Nynorsk er minst like internasjonalt i en globalisert verden som bokmål God nynorsk syntaks ligger vel nærmere det engelske verdensspråket enn bokmål – verbalisering, aktiv fremfor passiv form Nynorsk er ikke per definisjon nødvendigvis mer ruralt mens bokmål er urbant De første samlagene kom i de store byene og rekrutterte fra det øvre borgerskap Nynorsk er ikke nødvendigvis mer folkelig enn bokmål Det er mengder av eksempler på nynorsk finkultur – eller synes dere Haugtussa og Vesaas er lett tilgjengelige? Nynorsk er ikke mer nasjonalt eller nasjonalistisk enn bokmål Det er ikke i nynorskens kjerneområder at fremmedfrykten er sterkest og fedrelandskjærligheten er jevnt fordelt Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

4 Men slikt som dette vil ikke gode nordmenn se
uansett hvilken språkform vi bruker Brenning av nynorske bøker utført av dagens norske byungdom er en skamplett for Oslo og Bergen udannet og kulturløst historieløst og fanatisk Symbolsk, ikke autentisk illustrasjon Det er verken globalisert, urbant, folkelig eller nasjonalt .. og det var ikke målungdom som brant sidemålsskrifter Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

5 Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk
Nynorskens utvikling Ingen suksess – fra 1/3 til 1/5 på 30 år fra 1946 til 1976 Ingen fiasko heller – har bitt seg fast litt under 20% etter 1976 Men Aasens og Garborgs drøm om et Norsk språk er i alle fall ikke oppfylt Kilde: SSB Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

6 Hvorfor er det blitt slik?
Skyldes det selve målformen? Jeg tror ikke det, men jeg er ikke lingvist – ikke engang filolog Skyldes det målfolket og deres kultur? Jeg tror ikke det, men jeg er verken antropolog eller sosialpsykolog Skyldes det feilslått ledelse og valg av strategi? Kanskje det! Jeg er i det minste professor i sammenlignende politikk Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

7 En modell Tid Fremmedstyre Et arkaisk politisk system
med et arkaisk språk Tid Fremmedstyre Forvaltningsspråk kontamineres tilpasses og Nasjonal selvstendighet Moderne statsdannelse Vernakularisering Strategi 2 Samle og koordinere gode former fra dialekter Strategi 1 Rense forvaltningsspråket Konflikt- område Moderne skriftstandard Moderne dialekter Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

8 Modellen ligner selvsagt på Norge
Noregsveldet Norrønt Tid Unionstiden tysk,latin,hollandsk Dansk, men også 1814 Strategi 2 Aasen som samler og koordinator, Garborg som strateg Vernakularisering Strategi 1 Henrik Wergeland Knud Knudsen Konflikt- område Moderne skriftstandard Moderne dialekter Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

9 Men modellen ligner også på Hellas
Klassisk tid - Bysants Arkaisk, klassisk gresk Tid Osmanske rike Kirkegresk med innslag av tyrkisk,arabisk,latin 1821 Strategi 2 Dimotiki 1976: Dimotiki blir eneste offisielle skriftspråk Vernakularisering Strategi 1 Katarevusa (Korais renser skriftspråket) Konflikt- område Moderne skriftstandard Moderne dialekter Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

10 Det er selvsagt mange grunner til dette
Hvorfor har dimotikien seiret i Aten, mens sidemålet forsvinner fra Osloskolene? Det er selvsagt mange grunner til dette Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

11 Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk
Målstriden i Hellas ble etter hvert politisert Høyresiden foretrakk katarevusa, men venstresiden orienterte seg mer mot dimotiki – særlig kommunistene (sic. Koht-Skar familiens tenkning i mellomkrigstiden) Oberstene hadde fremmet katarevusa Dagens Høyre – eller snarere Unge Høyre – fremstår ikke akkurat som nynorskens beste venn, men i den grad målstriden har vært politisert er det snarere det politiske sentrum som har støttet EU fremmer aktivt og gir pengestøtte –ikke bare til minoritetsspråk, men også til alternative skriftformer i Luxembourg, Irland og Hellas Er Brussel en mildere språkherre enn Oslo? Men la oss holde oss til modellen og se på de historiske strategiske valg som målfolk og dimotikifolk har gjort Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

12 Forskjeller og likheter
I utgangspunktet er likhetene overveldende: Dialekter ble samlet fra noen, men ikke alle distrikter i begge land Men det var IKKE distriktsbefolkningen, men i storbyene de første organisasjonene kom, gjerne rekruttert fra det radikale borgerskapet I begge land satset bevegelsene på å bygge opp eller å erobre kulturinstitusjoner med språklig relevans. Garborg la det norske teateret til Oslo, ikke til Ørsta Vinje skapte det moderne journalistiske formspråk Før krigen var Gula Tidend avisen med det største opplagstall i Bergen Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

13 Forskjeller og likheter
Etter hvert blir forskjellene tydeligere I Hellas fortsetter ”Garborgs” strategi og den utvides til også å omfatte de bredere lag og den fremvoksende arbeiderbevegelse i byene i økende grad overtar dimotiki etablerte kulturinstitusjoner og media i stedet for å stifte sine egne standardisering anses som viktig (i Ivar Aasens ånd) Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

14 Forskjeller og likheter
I Norge strander utvidelsen av basis i byene bl.a. fordi målrørslas ledere blir fasinert av stedsnavn og starter massive kampanjer for å endre navnet på de store byene. Helt unødvendig får en store deler av bybefolkningene mot seg, særlig i ”Bjørgvin” og ”Nidaros” er hovedstrategien er fremdeles å stifte nye, egne institusjoner og media. En slags kulturell ghettoisering begynner Daniel Braut overtar etter Arne Garborg som ”strateg” og bondestudenter samles rundt Fjørtoft mens de søker sine ”frons urbana”, dyrker dialekter og vernikularisering, og forbereder seg på en jobb i departementene eller riksmålspressen der de resten av livet skal knote på bokmål Vestmannalaget og andre som er opptatt av standardisering blir ansett som stadig mer arkaiske og umoderne. Akademisk ”Høgnorsk” blir nesten et skjellsord Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

15 Forskjeller og likheter
I Norge er fremgangen først og fremst JURIDISK fra jamstellingsvedtaket, til obligatoriske folkeavstemninger i skolekretsene og 25% vedtaket i Kringkastingsloven Slikt er bra for folk som allerede ER nynorskfolk, men vinnes nye hjerter med juss? På Misjonshøyskolen i Stavanger lærer studentene medisin og teologi, men ikke juss! I Helles er fremgangen først og fremst POLITISK Partier programfester dimotikien Målformen sprer seg fra byene til bygdene De siste katarevusatilhengerne under oberstene bodde faktisk på landsbygda, dimotikiens kilde Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

16 Forskjeller og likheter
Det topper seg på 1970 tallet I Hellas seirer dimotikien – blir eneste offisielle språk I Norge klekker målungdommen ut et nesten selvmorderisk slagord: ”Snakk dialekt, bruk nynorsk” På Universitetet i Bergen sitter jeg og retter eksamensoppgaver. Etter hvert kan jeg lese av tekstene til nynorskstudentene hvilket fylke de kommer fra Enkelte målfolk utvider til og med nynorskdialektbegrepet til å omfatte AKPs oppkonstruerte ”arbeiderspråk” – dere vet - udiskriminerende bruk av –a i enden av annet hvert ord og ”sånn at” som konjunktiv Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

17 Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk
Situasjonen i dag er bedre – mer fattet, med mer respekt for SPRÅKET nynorsk Inntrykket er likevel at det fremdeles legges vel så stor vekt på rettighetssikrende lobbyvirksomhet, som å prøve å øke språkets stilling i samfunnet En bevegelse på defensiven? Trygg og glad i sin kulturelle ghetto? Kulturelt har dere jo sterke kort på hånden Norges største dramatiker siden Ibsen – Jon Fosse En svært stor andel av landets fremste forfattere Noe av landets vakreste moderne lyrikk Gode radio og TV personligheter Fremtredende filosofer Så hvorfor fortsette å slåss på defensiven skulekrins for skulekrins, mens dere pukker på hevdvunnen rett? Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

18 Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk
Situasjonen i dag Den nynorske kulturen er levende og sterkere enn på lenge Så hvorfor er den nynorske politikken så engstelig og slapp Jeg tenker på et fotballag som spiller Drillotaktikk uten langpasninger Et slikt lag kan selvsagt prøve å hindre at motstanderen skårer mål men har det ikke for lengst gitt opp å vinne? Det er lov å være djerv Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

19 Strategiske spørsmål for de neste 100 år
Dersom vi vil bevare to skriftformer i fremtiden, er det da klokt å fortsette med… Nynorskforlag og bokmålsforlag Eller skal vi heller forby diskriminering av forfattere på grunnlag av målform i alle forlag? Nynorskaviser og bokmålsaviser Eller bør norske journalister ha rett til å skrive på den målform de ønsker (som i NRK), mens redaktører har like lite rett til å spørre om målform i jobbintervju, som de har til å stille spørsmål om seksuell legning. Nynorsklærebøker og bokmålslærebøker Eller skal vi kreve at alle partallskapitler i lærebøker skal være på nynorsk og oddetallskapitler på bokmål Men kanskje føles det tryggere for dere å forbli i den velkjente kulturelle statsstøttete ghettoen? Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk

20 Jeg ønsker mållaget alt godt på 100årsdagen
Kunne det være en ide å søke inspirasjon fra 100 år tilbake for å finne kraft til at det også kan bli et jubileum om 100 år fra nå? Professor Frank Aarebrot, Institutt for sammenlignende politikk