Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den nye familien Familiens endringer og utfordringer i det nye årtusenet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den nye familien Familiens endringer og utfordringer i det nye årtusenet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den nye familien Familiens endringer og utfordringer i det nye årtusenet.

2 Hvordan vil framtida bli? Oppvekst før og nå Den gode barndommen hvordan skaper vi den? Sosiale relasjoner – hvordan skaper og vedlikeholder vi dem. Forelderskap i en ny tid.

3 Relasjoner: Formelle: reguleres gjennom skrevene lover og regler. Uformelle: er regulert gjennom smak, folkeskikken og ulike ”uskrevne lover”. Begge er viktige, men de uformelle danner kjernen i ethvert samfunn. Primære: de første sosiale relasjonene. Stor grad av fysisk og følelsesmessig nærhet. Sekundære: resten. Preges av større distanse og svakere følelsesmessige bånd.

4 Ulike liv? Økt utdanning. Endrede holdninger til familiens betydning. Ønskebarna De gamle gamle og de første forbrukerne.

5 Skriv ned noen gode barndomsminner fra den gang du var mellom 5 og 10 år.

6 Sosial stabilitet og endring: Stor stabilitet innebærer små forandringer, og endring innebærer liten stabilitet. Kvantitativt : endres i antall eller mengde. Kvalitativ: fenomenet endrer karakter. De fleste sosiale endringer inneholder begge. Alle samfunn vil alltid ha elementer av stabilitet og forandring.

7 Stabilitet: -materiell strukturer er trege i betydning av at de gjør motstand mot endringer. -Tradisjoner og mønstre som fungere selvbekreftende. -De gamle holder igjen. -Tvang- stabile diktaturer. Endring: -tekniske oppfinnelser, endrede boformer, ny kunnskap og informasjon. -Konflikter – dialektiske konflikter som fører til endring. -Endogene – innefra og eksogene – utenfra. -Desintegrasjon – borgerkrig for eksempel.

8 Institusjoner og samfunnsformasjonen. Institusjoner kjennetegnes gjennom deres tydelige struktur.Ser vi alle institusjoner som et hele kaller vi det; samfunnsformasjonen. Skiller ofte mellom produksjon og reproduksjon. Integrerende institusjoner er bla.: rettsvesenet og militæret. Språket som integrerende sammen med symbolske institusjoner som: religion,kunst,naturdyrkelse og idrett for eksempel. Som alle skaper ritualer.

9 Privat og offentlig: Privat er basert på individualitet. Offentlig er basert på kollektivitet. Skillet kan bli utydelig, men er viktig som begrep i forståelsen av endringer mellom primær og sekundær relasjoner.

10 Familiens funksjon for barna Intimreservat - følelsesmessige ytringer Avkodingssentral – hvor jeg blir forstått som den jeg er Bekreftelsesinstans – bekreftelse og kjærlighet Stabilitetssone - felleskap

11 Kronocentrisme er å sette sin egen tids holdninger og normer som det riktige, og det fremtidige som det avvikende og mindreverdige. ”Vi skylder barn å forstå deres oppvekst i lys av deres egen tid og ikke den gamle tid”. L Dencik 1999.

12 Hvordan forberede et barn på et samfunn som enda ikke eksisterer ? Foreldregenerasjonen kan ikke lenger bruke sine egne erfaringer til å veilede sine barn. Pedagoger må i større grad forholde seg kritisk og reflekterende til egen innsats og de strategier de legger til grunn for deres arbeid.

13 I mors spor? Familien må forstås i sin ut fra ulike historiske kontekster. Flere gifter seg,og flere flytter sammen. seriemonogamiet. Tidligere samliv og flere samliv

14 Oppvekstmiljøet på tallet? Mødrene var hjemme. Får skillsmisser. Mange søsken. God tid. Folk tok vare på hverandre. Felles verdier og moral – barn fikk oppdragelse! NRK

15 Dagens oppvekstmiljø? Begge foreldre jobber. Mange av foreldrene er skilt Få søsken Dårlig tid Barna er overorganisert Sterkt mediepress Foreldre setter ikke grenser

16 En tredje versjon; Dagens barn er ønsket,de planlegges. ¾ deler av alle barn mellom 0-18 opplever ikke en skillsmisse. Flere blir mødre men de får færre barn Far deltar mer i samvær med barn Økt barneperspektiv(røyking i bil) Aktive besteforeldre(barna som returbillett til slekten- barn har flere voksne)

17 Tid brukt til yrkesarbeid blant par og blant mødre og fedre, etter yngste barns alder. Timer per uke, gjennomsnitt

18 - Småbarnsforeldre i Norge bruker forholdsvis mye tid i yrkeslivet, men sjenerøse permisjonsordninger gir mulighet for pustehull mens barna er helt små. - Det er først og fremst mødre som reduserer yrkesinnsatsen når barna er små. - Mødre står i gjennomsnitt for en tredel av parets yrkesinnsats i småbarnsfasen. Andelen øker med barnas alder. - I ett av fire par med barn 1-6 år arbeider både mor og far minst 37 timer per uke. Bare i 2 prosent av parene arbeider begge minst 45 timer. - Par der mor har lang utdanning, jobber mest. Yrkesarbeidet er jevnest fordelt i slike par, men også her jobber far gjerne mer enn mor. - Fedre som bruker mye tid i yrkeslivet, har nesten alltid en partner som jobber klart mindre enn dem selv. - Mødre med full jobb har sjelden en partner som jobber mindre enn dem selv.

19 Barn ;hvor mange og når Seinere barnefødsler, og færre barn. Planlagte barn og færre barn. Abort;første og siste. Økt dobbeltarbeid. Fra 20% til 5% ugifte. Fallende spedbarnsdødelighet

20 Barnløshet 10% barnløse av mødrene-flere av døtrene får ikke barn. Frivillig barnløse og ufrivillig barnløse. Har alle en rett til å få barn?

21 giftemønster Økning i antall gifte skaper også økt antall skillsmisser. Økt levealder påvirker skillsmissene. Færre gifter seg-økt samboer tendens.

22 Ulike familieformer Gifte/samboende Homofile Adopsjon Ste familie Fosterfamilie (Se egen forelesning)

23 Norge i 2005 To barn er mest vanlig Antall ektepar med hjemmeboende barn har gått ned med til fra i fjor mens antall ektepar uten hjemmeboende barn har økt med til Antall samboerpar med felles barn har økt med i samme periode. De tre nordligste fylkene hadde høyest andel samboerpar med felles barn sett i forhold til det totale antallet par med barn. Både blant samboerpar og ektepar med felles barn var tobarns familien vanligst. 75 prosent av barna bodde med begge foreldrene per prosent bodde med gifte foreldre og 15 prosent med samboerforeldre. 82 prosent av alle barn i Norge hadde per 1. januar 2004 søsken som de bodde sammen med. Nær 44 prosent av alle barn i Norge bodde sammen med ett søsken.

24 Barn har egen juridiske og moralske rettigheter. Barn får større offentlig oppmerksomhet enn tidligere. Større offentlig ansvar og deltakelse Økt oppmerksomhet på mobbing og barnemisshandling. Bedre materiellet. Mer blir laget for barn i media. Dagens barndom er annerledes og helt naturlig for våre barn. Det er den barndommen de kjenner!!

25 Litteratur: Frønes, Ivar og Andreas Hompland (red)(1994); Den nye familieboka. 20 spørsmål om familiebildene. Oslo Universitetsforlaget Moxnes,Kari(1996): Samlivsbrudd I: Brandt og Moxnes (red). Familie for tiden. Universitetsforlaget. Kitterød,Ragni (2006): Powerpoint. Arbeidstid blant småbarnsforeldre.Far jobber mer enn mor også når mor jobber heltid.Analyser av individer - analyser av par se også: ”Han jobber hun jobber, de jobber. Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. Rapporter 2005/10, Statistisk sentralbyrå Larsen, Ann Kristin og Mette Vaagan Slåtten (2006): En bok om oppvekst. Fagbokforlaget.


Laste ned ppt "Den nye familien Familiens endringer og utfordringer i det nye årtusenet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google