Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Talespråkets kjennetegn  Akustisk medium –lydbølger satt i gang av taleorganene  Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket  Planlegge og snakke samtidig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Talespråkets kjennetegn  Akustisk medium –lydbølger satt i gang av taleorganene  Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket  Planlegge og snakke samtidig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Talespråkets kjennetegn  Akustisk medium –lydbølger satt i gang av taleorganene  Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket  Planlegge og snakke samtidig  Utnytter ofte «her og nå» - konteksten  Tilegnes uten undervisning

2 Kontakten med den nyfødte  Nyere spedbarnforsking viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av.  Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder.  Barnet beveger seg rytmisk i takt med morens talerytme. I dette ligger grunnlaget for læring av morsmålets språkrytme.  Nyfødte fortrekker også å se ansikter framfor andre gjenstander.

3 Barnets tidlige signaler  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe.  Vi skiller mellom : –sultgråt –smertegråt –sinnegråt – og noe seinere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

4 Utvikling gjennom samspill  Språkutviklingen - som er en del av barnets kognitive utvikling- skjer gjennom samspill.  Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn.  Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i i det tidlige samspillet med omsorgspersonene, lærer det dialogens grunnstruktur.

5 Ansikt til ansikt-samspill  Perioden fram til barnet er omkring fem måneder gammelt er tida for ansikt-til-ansikt-samspill mellom barnet og moren  Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogadferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet. Vi snakker om at barnet går inn i en periode med protodialog.

6 Protodialogen  Ifølge Mary C. Bateson kjennetegnes protodialogen av disse trekkene: –Den voksne og barnet ser på hverandre hele tida. –De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. –De lytter til hverandre.

7 Interesse for gjenstander  Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene.  Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt- kontakt med en konsentrasjon om gjenstander.  Mot slutten av første leveår behersker barnet normalt "gi-og-ta-leken". "Gi-og-ta-leken" er turveksling i handling.

8 Vokalisering  Når barnet lager lyder med taleorganene sine, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring.  Tidligere mente en at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå er man kommet fram til at barnet i tillegg vokaliserer både som svar på omsorgspersonens tale og for å få omsorgspersonen i tale.

9 Barnetilpasset tale  Voksne som snakker til spedbarn og til små barn (under 3-4 år): –legger automatisk stemmen i et høyere leie enn det de bruker ellers –utnytter i langt sterkere grad enn i voksentale de musikalske kvalitetene ved stemmen –varierer intonasjonen mer –gjør setningene kortere og enklere –gjør mye bruk av spørsmål og svar –legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen

10 De første ordene  Omkring ettårsalderen begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan frembringe en del viljestyrte lydsekvenser eller ord.  Faste situasjoner med faste "samtaler" som gjentas og gjentas, stimulerer barnet til å komme med sine første ord.  Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis oppfatter det dem bare som en integrert del av hele situasjonen (konteksten).  Voksne kan lett komme til å overvurdere barns ordforståelse ("Kan du hente ballen-eksemplet s.45)

11 Protoord  Det er et typisk trekk ved barns språkutvikling at de lager seg et lite forråd av "egne" ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon.  Noen av disse protoordene likner på ordene i voksenspråket: –e:s  nese, –gegg  egg osv  Andre må betegnes som språklige nyskapninger: – hynna  syltetøy

12 Her-og-nå-språk  De første åra er barnets språklige kommunikasjon helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen finner sted i. En slik kontekst- avhengig språkbruk kalles ofte for her-og-nå- språk.  Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen).  Ordene er ennå ikke fullt utviklet som symboler hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

13 Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavoristisk språkteori)  Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund.  Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

14 Utviklingsfaser Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

15 Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: 1. Systeminnlæringsfasen (1-3 år) 2. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) 3. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

16 Systemlæringsfasen (1-3år)  Barnet tilegner seg det meste i fonologien –Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår  Barnet tilegner seg det meste i morfologien –En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår  Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår  Barnets ordforråd øker kraftig

17 Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks.  Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet.  Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

18 Lingvistisk kompetanse  Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse.  Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.


Laste ned ppt "Talespråkets kjennetegn  Akustisk medium –lydbølger satt i gang av taleorganene  Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket  Planlegge og snakke samtidig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google