Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tilpasset opplæring En evig utfordring for lærere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tilpasset opplæring En evig utfordring for lærere."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilpasset opplæring En evig utfordring for lærere

2 Aksel Sandemose: ”Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, det heter Halfway Mountain. Det rager opp i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje høyere enn det er. Jeg har vært rundt det på jakttur, og da la jeg merke til hvordan et slikt fjell er blitt noe helt annet hver gang en har beveget seg bare et lite stykke.”

3 ”Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si deg dette nu, at fjellet er stort, og det er mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet der han lå.”

4 ”…i lenker på jorden”: PISA PISA TIMMS TIMMS Nasjonale prøver Nasjonale prøver Eksamenskarakterer Eksamenskarakterer Ingeniørmangel Ingeniørmangel IKT-utstyr og kompetanse IKT-utstyr og kompetanse

5 I stedet: Den lærende skole Mangfold av lærere, ideer, organisasjonsformer, undervisningsmetoder og arbeidsmåter Lærerfellesskap,kunnskapsdeling Skolekultur åpen for nyskaping

6 Fra Kunnskapsløftet  Hvis alle elever behandles likt, skaper skolen større ulikhet. Å ta hensyn til forskjeller er skolens største utfordring.

7 Fra Kunnskapsløftet  Skolen er et felles møtested som knytter oss og nasjonen sammen. Den er forankret i fortiden, preges av samtiden og skal forberede elevene for fremtiden gjennom å formidle kunnskap og ferdigheter, kultur, verdier og holdninger.

8 Bakgrunn Skoleforordningen av 1739 Latinskolen Borgerskolen/realskolen Allmueskolen

9 Folkeskolen Folkeskolen (tror jeg) oppsto som begrep rundt Marcus Thrane brukte ordet for å markere motstand mot en skole preget av elitetenking, læreren Ole Wiig ga i 1852 ut et blad som han kalte for Den norske folkeskole. Folkeskolen (tror jeg) oppsto som begrep rundt Marcus Thrane brukte ordet for å markere motstand mot en skole preget av elitetenking, læreren Ole Wiig ga i 1852 ut et blad som han kalte for Den norske folkeskole. En skole for hele folket En skole for hele folket

10 Fra til (3) 1911 nedsatte Stortinget enhetsskolekomiteen, som la fram sin rapport i Anbefalt en 7+2 ordning nedsatte Stortinget enhetsskolekomiteen, som la fram sin rapport i Anbefalt en 7+2 ordning. I 1920 fattet Stortinget et vedtak som gikk ut på at middelskolen som den nå for det meste ble kalt, ikke skulle begynne før etter avsluttet sjuårig folkeskole. I 1920 fattet Stortinget et vedtak som gikk ut på at middelskolen som den nå for det meste ble kalt, ikke skulle begynne før etter avsluttet sjuårig folkeskole.

11 Forsøksrådet for skoleverket Forsøk med ungdomsskoler Forsøk med ungdomsskoler Linjedelt ungdomsskole Linjedelt ungdomsskole Kursplandelt ungdomsskole Kursplandelt ungdomsskole

12 Mønsterplanen av 1974 (71) Sammenholdte klasser Sammenholdte klasser Differensiert undervisning Differensiert undervisning Gruppeundervisning Gruppeundervisning Hefter i stedet for lærebøker Hefter i stedet for lærebøker

13 M-87  Temaorganisering av lærestoff  Stor innflytelse fra åpne skoler  Undervisningsarealer i stedet for klasserom  Viet differensiering (og f.eks. prosjektarbeid) stor plass.

14 L-97  Målstyrte læreplaner  Opptatt av internasjonal konkurranse, produktiv innsats, spesialisering og omspesialisering  Liten forståelse av tilpasset opplæring i praksis.  Vekt på lek, temaorganisering og prosjektarbeid.  Mer vekt på elevvurdering

15 Inkludering  I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. (L-97 s. 23)

16 L-06 ?

17 Differensiering  M-74 behandlet differensiering som noe nytt og kreativt  M-87 alminneliggjorde begrepet.  M-87 gikk over til temainndelt fagstoff og fjernet pensum  L-97 innførte pensum i grunnskolen

18 Tilpasset opplæring I  § 1-2. Formålet med opplæringa  Grunnskolen skal … utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg…  Den vidaregåande opplæringa skal… utvikle dugleik, forståing og ansvar… og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling.

19 Tilpasset opplæring II  Opplæringa i grunnskolen og den vidare-gåande opplæringa skal fremje menneske-leg likeverd og likestilling…  Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

20 Tilpasset opplæring III  Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

21 Fra Kunnskapsløftet  Hensikten med tilpasset opplæring er at den enkelte stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse.  (Setningen overfor er plassert sammen med kompetansemål – måloppnåelse bør derfor ses i sammenheng med kompetanse – ikke overordna mål)

22 Differensiering Definisjoner  Å differensiere undervisningen vil si å utvikle forskjelligheter, å gjøre forskjell på elevene, slik at undervisningen blir tilpasset deres individuelle forutsetninger, interesser og behov. ( Hans H. Roholm)  Differensiering betyr at undervisningen tilpasses elevenes forskjellige forutsetninger m.h.t. viten, ferdigheter, interesser, arbeidskapasitet, temperament og bakgrunn. ( Paul Erik Jensen )

23 Differensiering Definisjoner  Differensiering er oppgave- differensiering som styres av de pro- blemer som skal behandles, og som utnytter erfaringsforskjeller mellom deltakerne. (Kirsten Reisby)  Å undervise barn ulikt må til for at tilbudet skal bli tilnærma likt og likeverdig – og fordi barna har ulikt utgangspunkt. (Torgrim Gjesme)

24 Differensiering Er differensiering det samme som individualisering?

25 Flere definisjoner  Differensiering … søker i størst mulig omfang å få elever med forskjellige forutsetninger til å fungere sammen. (Kurt H. Pedersen)  Differensiering er ulik samlæring. (Tor Fidje)

26 Hvorfor Differensiering/Tilpasset opplæring?  Fordi det er en forutsetning for å gi den enkelte elev et undervisningstilbud som i størst mulig grad gir ham og henne vekstmuligheter, personlighetsmessig, intellektuelt, følelsesmessig og sosialt. (Per Dalin)

27 Konsekvenser for elevvurdering  Elevvurderingen skal bidra til å gi elevene vekstmuligheter, personlighetsmessig, intellektuelt, følelsesmessig og sosialt.  Elevvurdering skal styrke selvbildet  Hvordan organisere dette?

28 Andre dokumentasjonsformer? Mappevurdering Mappevurdering Presentasjoner Presentasjoner Elev-elevvurdering Elev-elevvurdering Selvvurdering Selvvurdering

29 Elevsamtalen  Medbragt skriftlig dokumentasjon  Faste og forberedte tema  Faglig framgang  Målrelatering  Selvvurdering  Konstruktive tilbakemeldinger  Mål for neste periode (5 uker?)

30 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: 1.Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2.Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet.

31 Læringsplakaten II 3. Stimulere elevene og lærlingene/- lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4.Stimulere elevene og lærlingene/- lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse.

32 Læringsplakaten III 5.Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/- lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6.Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter.

33 : Ansvar for framdrift Hvem Under- visningen er innrettet på: LærerenEleven(e)Program ElevenIndividuell undervisning Eleven velger aktiviteter IMU Data. Ukeplan GruppaGruppeunder - visning Gruppearbeid Prosjekt (Ukeplan) KlassenVanlig klasse- undervisning Lek?

34 Fra L-97:  Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme.

35 Påstand 1: (Drøft) Det er lærerens ansvar å legge til rette for differensierte læreprosesser, men det er ikke lærerens ansvar å tilpasse opplæringen.

36 Lærerens ansvar Betyr kravet om tilpasset opplæring at læreren skal lede alle elevene på den riktige stien, eller skal han legge til rette for at elevene selv kan velge den rette sti?

37 Ansvar for egen læring (Bjørgen)  “Læring er en virksomhet, et arbeid, og dette arbeidet må utføres av den personen som skal lære. - Av dette følger at læringsarbeid som alt annet arbeid er noe som kan gjøres mer eller mindre hensiktsmessig. Eleven bør derfor ses på som en yrkesutøver, og dette yrket må læres. Begrepet AFEL blir brukt som betegnelse på denne yrkesvirksomheten, og uttrykket “den profesjonelle student” er betegnelse på den som har nådd et høyt nivå i utøvelse av denne virksomheten. Ansvar blir her knyttet til den som skal lære, ikke av moralske grunner, men rett og slett fordi det logisk sett synes mer hensiktsmessig.”

38 ANSVAR FOR EGEN LÆRING BETYR AT ELEVENE SKAL  velge hvilke tema eller problemstillinger de vil arbeide med  avgjøre hva slags arbeidsmåter de vil anvende for å utvikle kompetansen innenfor de valgte områdene  beskrive sine egne mål for arbeidet  avgjøre hvilke hjelpemidler og ressurspersoner de skal benytte

39 Ansvar for egen læring II  avgjøre hvor dette arbeidet skal utføres  hvem de skal utføre arbeidet sammen med eller om de i det hele tatt skal samarbeide  avgjøre hva slags produkt arbeidet skal resultere i  avgjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn for evalueringen av arbeidet

40 Påstand 2 : (Drøft) Det er ikke mulig å tenke differensiert undervisning uten at man planlegger for mer AFEL. (Overfører mer av den avgjørende myndighet til elevene)

41 Fra Kunnskapsløftet  Opplæringen skal gjennom dannelse og utdannelse legge grunnlaget for at den enkelte skal bli selvhjelpen og ta et ansvar for seg selv og sine medmennesker. Den skal gi grunnlaget for reflekterte valg for egen framtid.

42 Utfordring 1. Hvordan skape en undervisning som er mer basert på at elevene tar ansvar for egen læring?

43 Læringsstrategier (Fra Kultur for læring) Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag.

44 Soria Moria-erklæringen 1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. 2. Ferdigheter i engelsk. 3. Digital kompetanse. 4. Læringsstrategier og motivasjon. 5. Sosial kompetanse.

45 Læringsstrategier (vesentlig for livslang læring) defineres som….  evne til å organisere og regulere egen læring  kunne anvende tid effektivt  kunne løse problemer  planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid.

46 Påstand 3 : (Drøft) Det vil ikke skje vesentlige endringer med tanke på differensiering dersom klasserom og skoler fortsetter å se ut som de gjør.

47 Påstand 4 : (Drøft) Vi kan ikke realisere den inkluderende skolen i tradisjonelt innreda klasserom.

48 Påstand 5: (Drøft) Det er ikke mulig å gjøre undervisning av ungdom meningsfull om man ikke skaper en opplevelse av enhet mellom skolens kompetanseutviklingsprosjekt og ungdommenes livsprosjekt, konstruksjon av identitet.

49 Konstruksjon av identitet.  Kunnskapsforlagets pedagogisk- psykologiske ordbok: Et individs subjektive oppfatning av krefter og trekk i seg selv og utenfor personligheten, en bevisst følelse av indre sammenheng og samhørighet med andre mennesker.

50 Wenche Walle-Hansen (1992)  (konkretiserer begrepet noe mer når hun sier at) identitet er de kunnskaper, ferdigheter og sosiale relasjoner mennesket til enhver tid forstår seg selv i forhold til.  Er begrepet varig eller konstant?  Formes identiteten av de grupper man tilhører og er derfor i stadig utvikling og forandring?

51 Identitet: Fra barn til voksen  To nye momenter skal trekkes inn før vi går videre. De fleste psykologer og også flere sosiologer har vært enig med Erikson i at dannelse eller konstruksjon av identitet er den mest sentrale livsoppgaven for ungdom i den prosessen som skal frigjøre dem fra sine foreldre og selvstendiggjøre dem som voksne.

52 Kurt Lewin:  Youth are people who belong neither her nor there…

53 Identitet, framtid og script  I det siste har psykologer blitt opptatt av framtidsaspektet: Vi er delvis den vi er fordi vi ønsker at vi skal være noe annet, noe mer, en som får til mer, en som er i utvikling og endring.  Det kan sammenliknes med å skrive et filmmanus: Vi beskriver framtida slik vi ønsker at vi skal oppleve den. Atferden vår kan derfor ofte preges like mye av ønsker og forventninger til framtida som av tidligere erfaringer.

54 En vellykket identitetskonstruksjon...  skjer best når man på den ene siden får muligheter til å forfølge sin nysgjerrighet og utforske livets realiteter og muligheter, mens man på den andre siden også foretar avgjørende valg og beslutninger om hva man vil mene, stå for, bedrive og gå videre på. (Roar Engh)

55 Åpen tilgang til kilder en forutsetning Lærebøker, bibliotek og Internett må være tilgjengelig om elevene skal forfølge sin nysgjerrighet og velge sin egen læringssti. Kan det være et prinsipp at alle kilder og læremidler skal være åpne og tilgjengelig til enhver tid i skolen?

56 Åpen bok prøver Hvordan arrangere åpen bok- prøver i ditt fag? Hva blir forskjellene på åpen bok-prøver og lukket bok-prøver når det gjelder elevenes læring?

57 Soria Moria-erklæringen Prøve ut nye evaluerings- og eksamensformer. Prøve ut nye evaluerings- og eksamensformer.

58 Selvregulert læring betyr…  «å kunne utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som fremmer fremtidig læring, og som kan tilpasses flere situasjoner og kontekster enn der de ble lært.  Selvregulert læring er avhengig av at elever ikke bare har visse kunnskaper og ferdigheter men at de også er villige til å bruke dem, gjennom å sette mål og omsette ønsker og ideer i praksis». NOU

59 Den selvregulerte læringen…  er avhengig av at elever og lærlinger har lyst til å lære og kan  benytte ulike læringsstrategier som å kunne planlegge, sette mål, søke relevant kunnskap og sjekke læringen underveis.

60 Fridtjof Nansen:  En sannhet som en oppdager med sine egne øyne,om den enn er ufullkommmen,er verd ti sannheter som en får fra andre; for foruten å øke ens kunnskaper,har den også øket ens evne til å se.

61 L-97:  Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.

62 Drøft. Innebærer all god undervisning tilpasning til enkelteleven?

63 Apropos Soria Moria…  ”Människornas bristande formåga att leva och arbeta til sammans, er vår tids stora problem - icke att uppnå ständigt nya och störra intellektuella prestasjoner.” Weissler

64 Program/Ukeplan/Arbeidsplan  Kan ukeplaner/arbeidsplaner lette administrasjonen av elevenes læring?  Hvis ja, hvilke prinsipper skal ligge til grunn for en god ukeplan/arbeidsplan?


Laste ned ppt "Tilpasset opplæring En evig utfordring for lærere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google