Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering i matematikk M4 – 22. april 2009. Hva slags vurdering opplever et barn? Dersom du tenker tilbake på egen barndom – hva husker du at du ble vurdert.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering i matematikk M4 – 22. april 2009. Hva slags vurdering opplever et barn? Dersom du tenker tilbake på egen barndom – hva husker du at du ble vurdert."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering i matematikk M4 – 22. april 2009

2 Hva slags vurdering opplever et barn? Dersom du tenker tilbake på egen barndom – hva husker du at du ble vurdert i? Kan du huske hva slags vurdering som fungerte best for din utvikling på de aktuelle områdene?

3 Små vink har stor betydning Sentralt for læreprosessen Man får vurdert sin prestasjon Eget forhold til utført arbeid er en direkte integrert del av læreprosessen Fra: Beck, J., Hansen, H.C., Jørgensen, A. m.f (2003) ”Matematikk i lærerutdannelsen Teori og praksis – en fagdidaktikk”, Gyldendalske Boghandel, Nordisk forlag

4 Målsetting Vurdering gir kun mening når det settes i sammenheng med en målsetting Vurdering kan i en noe forenklet definisjon beskrives som analyse og vurdering av sammenhengen mellom mål og resultat  Hva ble oppnådd i forhold til forventningene?

5 Hva sier opplæringsloven? (forskrift) § 3-3. Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. ”Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring” Fra prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet, KD,

6 Vurdering av eller for læring? Vurdering for læring (VKL): Hovedfokus blir hvordan vurdering kan bidra til økt læringsutbytte? Engh (fra artikellen ”Bedre vurderingspraksis”) sier at underveisvurdering ikke har noen plass i VKL

7 Kan læring måles? Forteller en karakter eller en skriftlig tilbakemelding hva eleven har lært? Hvordan vurderer vi elevers vurderingsevne og forståelse?  ”Dette er kvalitative størrelser som ikke lar seg fange inn av tall”, (Engh 2009)  ”Det er det som lar seg måle som får fokus og betydning (og spalteplass)”, (Engh 2009)

8 Kan læring måles? fortsetter Hvordan skal vi måle kompetansemålet: ”Elevene skal kunne framføre en tekst med mottakerbevissthet”? Mister kompetansemål som vanskelig lar seg måle sin betydning?

9 ”Mange gode forsøk har blitt gjort på å gjøre det viktige målbart, men det har bare endt opp med å gjøre det målbare viktig”, ( Engh 2009) Fare for å måle hva elevene ikke kan istedenfor hva de kan

10 Hvilke av følgende punkter lar seg greit måle? Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster

11 Summativ vurdering = vurdere kompetanse ved slutten Formativ vurdering = undervegsvurdering av kompetanse eks. Mappevurdering Mappevurdering kobler sammen begge typer vurdering

12 Summativ/formativ vurdering Hva er formativ vurdering i matematikk? Hva er summativ vurdering i matematikk?

13 Elevmedvirkning Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet… Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg. (FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12 nr. 1, oppl.l. § 1-2 og § 9a og læreplanverkets generelle del)

14 Nødvendigheter for elevmedvirkning i vurderingsprosessen Tydelige mål for timen Drøfting i slutten av timen om hvorvidt målene er nådd Spørsmålstilling som fremmer læring, ikke bare kontrollerer at læring har skjedd Gode ”framovermeldinger”

15 § 3-5. Vurdering med karakterar På ungdomstrinnet, årstrinnet, skal elevane, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. (...) Terminkarakterane skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa.

16 § 3-7. Grunnlaget for vurdering med karakterar i fag Grunnlaget for vurdering med karakterar er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på dette tidspunktet.

17 I de siste årene har det fremkommet forskning som på en eventyrlig måte viser hvordan formativ vurdering kan bedre skoleprestasjoner (OECD 2005:284).

18 Å rette med grønt Hva kommuniserer ordet ”rette”? Hvordan bruke ”rettinga” til å hjelpe eleven videre i sin læringsprosess? Fokusere på det som er bra, og gi tips om veien videre, utviklingspotensiale Eksempel: Dele ut våre karakterkriterier G.Botten kap 7.5


Laste ned ppt "Vurdering i matematikk M4 – 22. april 2009. Hva slags vurdering opplever et barn? Dersom du tenker tilbake på egen barndom – hva husker du at du ble vurdert."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google