Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læreplanen for Kunnskapsløftet Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læreplanen for Kunnskapsløftet Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læreplanen for Kunnskapsløftet Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen, Høgskolen i Oslo

2 Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen Kunnskap er evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å kunne møte og mestre nye utfordringer (Djupedal) KUNNSKAP

3 L æ replanverket for Kunnskapsl ø ftet Generell del (Del I) Prinsipper og rammer for oppl æ ringen (Del II) (med L æ ringsplakaten) L æ replaner for fag (Del III)

4 Mange kilder til kunnskap om norsk skole TIMSS 1995 og 2003 (realfag) PISA 2000 og 2003 (15- å ringer, OECD) Global Monitoring Report (Unesco) EAG (OECD) Evalueringen av R97 Differensieringsprosjektet i vgo CIVIC-unders ø kelsen PIRLS (lesing 4. trinn) Norsk Matematikkr å d Nasjonal og internasjonal skoleforskning

5 Mye er bra! Store ressurser God tilgang til utdanning H ø yt utdanningsniv å Som regel godt l æ ringsmilj ø : H ø yere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land Godt l æ ringsutbytte for mange Sm å forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Flinke i engelsk H ø y kvalitet/god rekruttering innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Mye utviklingsarbeid p å g å r n å !

6 Men mye kan bli bedre! Mange elever med svake faglige resultater Store forskjeller som f ø lge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo Br å k og uro Svake l æ ringsstrategier For lite tilpasset oppl æ ring Stadig svakere faglige resultater (PISA/TIMSS 2003)

7 Grunnlagsdokumentene NOU 2002:20 F ø rsteklasses fra f ø rste klasse NOU 2003:16 I f ø rste rekke St.meld. 30 ( ) Kultur for l æ ring Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsl ø ftet. Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse- utvikling i grunnoppl æ ringen

8 Rammer for grunnoppl æ ringen Generell del beholdes fra L97 "Broen ” i L97 erstattes med ” Prinsipper og rammer for oppl æ ringen ” Timetallet p å barnetrinnet utvides: Tre timer, fem timer og fire timer St ø rre fleksibilitet: 25 % Bedre sammenheng mellom barnehage, skole og videreg å ende L æ replanverk for et 13. å rig oppl æ ringsl ø p

9 Fellesskolen - kvalitet og mangfold i en skole for alle Djupedal viderefører og forsterker Kunnskapsløftet, men med viktige endringer: Vurdere ordningene for generell studiekompetanse Annet fremmedspråk ikke obligatorisk Økte ressurser i skolen - økt lærertetthet og flere timer Gratis læremidler Satsning på å bedre gjennomføring i videregående opplæring og styrke fag- og yrkesopplæringen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem endres, herunder de nasjonale prøvene Nasjonale strategiplaner videreføres Regionale nettverk for yrkes- og studieveiledning

10 Nøkkelbegrepet: Kunnskap Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen Kunnskap er evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å kunne møte og mestre nye utfordringer (Djupedal)

11 L æ replanverket for Kunnskapsl ø ftet Generell del (Del I) Prinsipper og rammer for oppl æ ringen (Del II) (med L æ ringsplakaten) L æ replaner for fag (Del III)

12 Generell del Det meningss ø kende Det skapende Det arbeidende Det allmenndannende Det samarbeidende Det milj ø bevisste Det integrerte menneske

13 L æ replaner for fag Form å l Hovedomr å der Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansem å l (2., 4., 7. og 10. årstrinn, Vg1, Vg2, Vg3) Vurdering i faget.

14 Hovedområder Angir de sentrale innholdskomponent ene i faget Eks norsk: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur i endring

15 Vurdering Vurdering i det enkelte fag - sluttvurdering Nasjonale pr ø ver i norsk, engelsk og matematikk Avgangspr ø ver Elevunders ø kelsen/Elevinspekt ø rene

16 Læringsstrategier Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier

17 Elevmedvirkning Skolen og elevbedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltagelse i demokratiske prosesser

18 Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.

19 Soria Moria erklæringen: Regjeringen vil gjennomgå dagens system for elevvurdering, herunder eksamen og prøveformer. Vi vil videreføre eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i den videregående skolen, men i tråd med utviklingen av nye undervisningsformer vil det også være nødvendig å vurdere nye evalueringsformer.

20 Vi vil derfor forberede og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode, relevante og individuelt tilpassede tilbakemeldinger Vurderingen må i større grad bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger.

21 Vurderingsarbeidet skal omfatte Vurdering med og uten karakter Underveisvurdering og sluttvurdering Eksamens- og prøveformer, der eksamen skal bli en integrert del av læringsarbeidet Sammenhengen mellom mål og vurdering

22 Vurdering, tilbakemelding, veiledning og læring er nært knyttet sammen. Vi står overfor klare utfordringer, enten det gjelder vurdering uten karakter av elever i grunnskolen eller fastsetting av standpunktkarakter i den videregående opplæringen

23 Evalueringen av Reform 97 viser at vi har hatt en usikker praksis for vurdering og tilbakemelding til elevene i grunnskolen Det eksisterer ulike standarder ved ulike skoler Vurdering blir for lite brukt til videre læring

24 Elevene skal vurderes i henhold til de kompetansemålene som framgår av de nye læreplanene for Kunnskapsløftet. Karakterskalene for grunnskole og videregående opplæring samordnes. Karakterskalaen: 1 -6

25 Ny kurs for de nasjonale prøvene Høsten 2007 Regning, lesing, norsk engelsk 5. og 8.trinn Formål: Kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter slik de er beskrevet i læreplanen Grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere, på regionalt og nasjonalt nivå Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing fra 2. trinn skoleåret

26 Hovedtemaer i presentasjonen Føringer for arbeidet med elev- og lærlingvurdering Aktuelt nå Vurderingskriterier Et sammenhengende prøve-og vurderingssystem Eksamen Den digitale skole Nettverk for elev-og lærlingvurdering

27 Hovedtemaer i presentasjonen Føringer for arbeidet med elev- og lærlingvurdering Aktuelt nå Vurderingskriterier Et sammenhengende prøve-og vurderingssystem Eksamen Den digitale skole Nettverk for elev-og lærlingvurdering

28 Føringer – grunnlagsdokumenter St.meld. nr 30 ( ) – egpubl/stmeld/bn.html Innst.S.nr268 ( ) – s html Læreplanene i Kunnskapsløftet – /fastsatt/pulje1/IM1037- Kunnskapsloeftet.pdf SoriaMoria-erklæringen – eringen/bn.html

29 Aktuelt nå Forskrift til Opplæringslova –høringsfristen var Omtale av vurdering –høringsfristen var Vurderingskriterier

30 Omtale av vurdering ”Vurdering skal sikre en nasjonal standard…slik at alle elever og lærlinger får et godt og likeverdig opplæringstilbud.” Temaene i omtalen av vurdering er: Vurdering underveis –informasjon om læringsarbeidet slik at opplæringen kan tilpasses elever og lærlingers behov Avsluttende vurdering –dokumentasjon og sertifisering av oppnådd kompetanse

31 Kriteriebasert vurdering –konkretisering av kompetansemål for åsikre felles nasjonal forståelse av måloppnåelse Sammenheng i vurdering –ulike vurderingsformer har ulike formål

32 Vurderingskriterier Beskriver hva en elev mestrer når han/hun for eksempel har høy eller lav kompetanse i faget som helhet På et bestemt trinn. Hva kjennetegner en elev med høy eller lav kompetanse i matematikk på7. trinn? Hva mestrer disse to elevene ulikt?

33 Vurderingskriterier Utdanningsdirektoratet utvikler vurderingskriterier i fire fag for å prøve ut om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier. Hensikten med nasjonalt gitte vurderingskriterier er at

34 skal kunne –bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene –støtte arbeid med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering –styrke vurdering av den enkelte elev underveis –Sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet –fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte

35 Et sammenhengende prøve-og vurderingssystem Tiltak Formål Diagnostisk materiell Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ-og skolenivå Karakter-og lærings-støttende prøver Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre.

36 Veiledningsmateriell Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Nasjonale prøver Kartlegge eleveneskompetanse i grunnleggende ferdigheter Grunnlag for kvalitetsutvikling på lokalt og nasjonalt nivå Avgangsprøve og eksamen/fag-og svenneprøve Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner(avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd.

37 Internasjonale studier Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming

38 Prøveformer og eksamen St.meld.30: –”…behov for en gjennomgang av omfanget av eksisterende prøveformer og eksamensordninger påulike trinn og i ulike fag, både nasjonalt, regionalt og lokalt”(s 40)

39 Prøveformer og eksamen St.meld.30: –”…behov for en gjennomgang av omfanget av eksisterende prøveformer og eksamensordninger påulike trinn og i ulike fag, både nasjonalt, regionalt og lokalt”(s 40)


Laste ned ppt "Læreplanen for Kunnskapsløftet Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google