Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykisk helsearbeid i kommunene. I nye sko? Førstelektor Arve Almvik, HiST Namdalskonferansen 15.04.08.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykisk helsearbeid i kommunene. I nye sko? Førstelektor Arve Almvik, HiST Namdalskonferansen 15.04.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykisk helsearbeid i kommunene. I nye sko? Førstelektor Arve Almvik, HiST Namdalskonferansen

2 Hva skal jeg snakke om Nasjonale føringer Litt om utviklingen Og om hvordan det går Passer skoen? Og hvor går vi nå, i hvilke sko?

3 Men først litt mer om skoene... Sko symboliserer bevegelse, at vi er på vei Sko kan være forskjellige, fotformsko, spisse sko, pene sko, praktiske sko, skinnsko, tøysko Sko kan gi gnagsår Sko kan være for trange, for store eller passe Den som har skoen på vet hvor den trykker (ordtak)‏ Vi må gå i andres sko før vi dømmer dem (indiansk ordspråk)‏

4 WHO –deklarasjon 2005 We believe that the primary aim of mental health activity is to enhance people’s well- being and functioning by focusing on their strengths and resources, reinforcing resilience and enhancing protective external factors”. Dette er den innledende satsen i erklæringen fra Europas 52 helseministre som sluttet seg til WHO- deklarasjonen om psykisk helse i januar 2005.

5 Et fagfelt i endring Fra psykiatri til psykisk helsearbeid Fra medisinsk disiplin..... til tverrfaglighet og profesjonsmangfold Fra fagperspektiv til brukerperspektiv Fra individ til kontekst Fra psykisk helsearbeid... til levekår, hverdagsliv og bedringsprosesser Fra objektiv til subjektiv kunnskap

6 Kort om ulike fagtradisjoner Behandling: Familie samtaler Behandling: samtaleterapi miljøterapi Behandling: medikamenter Fokus på relasjoner i familien Fokus på følelser, tanker og handlinger Fokus på diagnoser og symptomer SystemteoriPsykoterapiMedisinsk

7 Ulike fagtradisjoner Finnes det en fjerde vei?

8 Noen utfordringer sett fra et brukerperspektiv Hjelpen gis med lite oppmerksomhet på brukerens egen arena Tilbudet er oppstykket og man må fortelle historien sin mange ganger Det er vanskelig å få mobilisert hjelp når brukeren selv mener han/hun trenger det, eller når han/hun er under langsom forverring Omfanget på hjelpen blir ofte fastsatt på forhånd Fagfolk oppleves mange ganger som skråsikre diskusjonspartnere

9 Utfordringene sett fra et brukerperspektiv og mer konkret Det innvendes at det medisineres for raskt, for mye og for lenge i forhold til alvorlige psykiske lidelser Pårørende og andre viktige deler av nærmiljøet holdes utenfor ved alvorlige psykiske lidelser Avgjørelser treffes uten at bruker eller pårørende kjenner premissene Stigma ved psykiske lidelser er stort, og manglende kunnskap hindrer et romslig lokalmiljø

10 Utviklingstrekk kommunalt psykisk helsearbeid Psykisk helsevern som særomsorg med en svak dreining mot kommunalt ansvar Mer kommunalt ansvar, profesjonsorientert, men spredt og tilfeldig 1985 – – 2008: En flerfaglig fase, mer målrettet og systematisk, og sakte men sikkert et mer tydelig praksisfelt 2008 ?

11 Kommunalt psykisk helsearbeid – hvordan går det egentlig? Mange kommuner har bygd opp målgruppeorienterte fagmiljøer til voksne; team/oppfølgingstjenester, treffsteder, bofellesskap, arbeidstiltak 70 % av kommunene har etablert egen tjeneste eller enhet i psykisk helsearbeid, disse er ofte organisert som tverrfaglige team Sammenhengen mellom organisering og tjenestenes innhold er usikre Det varierer hvilke tilbud som er prioritert og omfanget av tjenester Det er store forskjeller i tjenestetilbud relatert til kommunestørrelse

12 Kommunalt psykisk helsearbeid – hvordan går det egentlig? De fleste teamene tilbyr tjenester på dagtid, på kveld og helg overtar hjemmebaserte tjenester og legevakt Hjemmebaserte tjenester mangler kompetanse (eller tro på at de har det?)‏ Tilbudet til ”ressurskrevende” brukere er fortsatt for dårlig Fastlegene er dårlig integrert i det øvrige kommunale tilbudet

13 Kommunalt psykisk helsearbeid – hvordan går det Brukere har positive opplevelser knyttet til holdninger, synet på brukeren og involvering av pårørende i møte med kommunale tjenester (Rådet for psykisk helse 2004)‏ Samtidig er det også brukere som ikke er tilfredse med kapasitet, prioriteringer, kompetanse og innhold (Rådet for psykisk helse 2004)‏

14 Kommunalt psykisk helsearbeid – hvordan går det Mange er meget fornøyd med kommunale tilbud knyttet til målrettet psykisk helsearbeid. –Lett tilgjengelig. –Basert på kontakt med faste stabile kontaktpersoner. –Betydningen av oppsøkende virksomhet.( pr telefon, SMS, kommer hjem til)‏ –De som ordner opp (Bruker spør bruker, Heidi Westerlund)‏

15 Kommunalt psykisk helsearbeid – hva sier kommunene om seg selv Det er fagfolkene som har gått i bresjen og vært brøyteplog Jeg har ofte følt meg liten i pleie- og omsorg, - du blir fort dratt inn i sluket Det er godt å ha spesialisthelsetjenesten i bakhånd Pasienter med lettere og moderate lidelser får prate med psykiatrisk sykepleier, dermed rir vi stormen av” Det blir frustrerende når andrelinja sier nei fordi de er for dårlige for dem Vi tok skjea egen hånd. Andrelinja fikk etter hvert respekt for oss

16 Kommunalt psykisk helsearbeid - hva sier kommunene om seg selv Diagnose er ikke så viktig for oss, vi må begynne der de er Når de kommer med en stabel med regninger, da må vi jobbe med å rydde opp i slike ting, samtidig som vi griper tak i de psykiske vanskene Når brukerne ikke møter til avtaler, loser vi dem inn igjen Terskelen for å ta kontakt er lav, her opererer vi ikke med ventelister

17 Og hvilke hjelpere trenger vi? Noen brukererfaringer ”Hun er jo helt fenomenal. Hun er ei kjempedame. Og jeg har vært innom flere på min vei oppigjennom, og jeg kan ikke si at de er dårlige, men hun har jeg et kjempegodt forhold til. Hun vekker sånn tillit, hun er enkel å prate med, hun forstår, hun vet veldig mye ”Hun bryr seg, hun. Hun er flink. Hun viser interesse og hun viser forståelse for sykdommen og for plagene mine. Og hun gir positive tilbakemeldinger ”Hun er to år eldre enn meg, og så har vi litt felles bekjente, så det blir litt blanda roller.” ”Jeg har ikke noe spesielt å utsette på hjelpen jeg mottar. Jeg blir tatt med på råd, føler meg ikke overkjørt. Det var noe annet på 80-tallet”

18 Og hvilke hjelpere trenger vi? Noen erfaringer Jeg samarbeider med dem (DPS,et)når jeg bestemmer meg for å reise. Det blir ca en gang i måneden, og en uke av gangen.” ”Jeg ønsker meg folk som er åpne for nye impulser i den bransjen, altså som ikke er sånn at sånn og sånn skal det gjøres.” ”Jeg har ingen erfaring med individuell plan eller ansvarsgruppemøter. Men det tror jeg det vil bli etter hvert.” Men jeg er en sånn person som er litt taslete i forhold til sånn og gå og mase på folk og si at nå må det skje. De fleste er jo travel og har mer enn nok, og er ikke innstilt på å huke tak i folk og sånne ting.”

19 Finnes det en modellkommune?

20 Og veien videre Hva er god hjelp i et fag og brukerperspektiv? Hvilke faglige perspektiver og kompetanse skal vi legge til grunn? Hvordan organisere tilbudene mer lurt? Hvordan dokumentere og utvikle fagområdet gjennom forskning – og kompetanseutvikling?

21 Veien videre og i hvilke sko? Sikre rammevilkår minst på nivå Videreutvikle og dokumentere de gode praksisene Utvikle nye samarbeidsformer på tvers av kommuner, mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Tydeligjøring av det teoretiske grunnlaget og sammenhenger mellom teori og praksis

22 Hva vet vi om god hjelp? at brukere og pårørende har innflytelse på behandlingen at hjelpen fokuserer på pasientenes mestring og ressurser framfor sykdom og diagnoser et samordnet og sammenhengende tjenestetilbud

23 Hva vet vi om god hjelp? at det er kontinuitet i kontakten mellom fagfolk og brukere/pasienter at hjelpen er tilgjengelig at pasientene får hjelpen når de trenger den at omfanget på hjelpen er tilpasset behovene at hjelpen fokuserer på hverdagslivet til pasienter og brukere at relasjonen er avgjørende for kvaliteten på hjelpen

24 Den fjerde vei : hva er god hjelp et brukerperspektiv? Fortellinger fra brukere gir ikke et entydig bilde av hva som er god hjelp, det kan variere fra person til person Personer med egen erfaring understreker betydningen av at fagfolk ser og anerkjenner brukernes egeninnsats og har åpenhet for at det er mange måter å leve et liv på. Den enkelte ønsker å bli sett og møtt som en person med evner og ferdigheter og ikke som en ” kronisk psykiatrisk pasient”. Aksept for at brukere kan ha eller utforme sitt eget program for hvordan bedringsprosessen skal foregå (Borg 2004)‏

25 Den fjerde vei : hva er god hjelp et brukerperspektiv? Helen Glover(2002) skriver om ” holders of hope” som en viktig del av hjelperrollen. I perioder er det svært viktig at noen er der, minner om hvem man er og hva man kan, kommer igjen og igjen og ikke overlater eller forlater den enkelte. Fagfolk må samarbeide med den det gjelder. Interessere seg for hvem dette mennesket er, for situasjonen hun eller han lever i, hvilke konsekvenser lidelsen gir og ut fra alt dette ta avgjørelser og planlegge sammen med den enkelte – ikke gjøre ting for eller drive med behandling og rehabilitering av. (Borg 2004)‏

26 Den fjerde vei : hva er god hjelp et brukerperspektiv? Åpenhet og interesse for personens hverdagsliv og alt som hender utenfor den terapeutiske arena har stor verdi Bedring oppstår heller ikke alltid på grunn av hva de som står for tiltak og behandling tror. Pasienter kommer seg igjen ved hjelp av terapi og ved hjelp av psykofarmaka, men som regel ikke alene Flere brukere legger vekt på å styre tempo og innhold i behandlingen selv Pårørende involveres i forhold til hva de kan bidra med og får hjelp og støtte i forhold til egne byrder og strev

27 Og....når skoene passer, tenker vi ikke på foten

28 Og til slutt Folk er folk! Og det er brukernes liv det handler om!


Laste ned ppt "Psykisk helsearbeid i kommunene. I nye sko? Førstelektor Arve Almvik, HiST Namdalskonferansen 15.04.08."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google