Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HJEMFALLSINSTITUTTET Historie og aktuell relevans Lars Thue Senter for næringslivshistorie Handelshøyskolen BI Hvem skal eie vannkrafta -20. januar 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HJEMFALLSINSTITUTTET Historie og aktuell relevans Lars Thue Senter for næringslivshistorie Handelshøyskolen BI Hvem skal eie vannkrafta -20. januar 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 HJEMFALLSINSTITUTTET Historie og aktuell relevans Lars Thue Senter for næringslivshistorie Handelshøyskolen BI Hvem skal eie vannkrafta -20. januar 2005

2 Foredraget handler om: 1. Vedtaket om hjemfall i 2005: En formativ, historisk beslutning 2. Hvem ”eier” vannkraften – egentlig? 3. Hjemfallsinstituttet og historien bak tre formative beslutninger Vassdragsloven av 1887 Konsesjonsloven av 1917 Foregrepet hjemfall i Aktuell relevans: Stortingsvedtak i 2005?

3 Formative perioder og beslutninger ”Formative beslutninger” får strukturelle konsekvenser av varig betydning Energiloven av 1990 Delingen av Statkraft i Opprettelsen av et nordisk kraftmarked i 1995 ”Formative perioder” består gjerne av flere formative beslutninger som til sammen endrer et helt regimes karakter, f.eks.: Kraftkommunalismen ( ), Kraftsosialismen ( ) og Kraftliberalismen ( )

4 Vedtak om hjemfall 2005 En beslutning vil være formativ og ”historisk” fordi den påvirker: eierstrukturen i bransjen: forholdet mellom privat og offentlig og norsk og utenlansk eierskap fordelingen av grunnrenten og øvrig avkastning av vannkraftformuen lokaliseringen av kompetanse og arbeidsplasser En endring i hjemfallsinstituttet kan være irreversibel Et beslutning i samsvar med utvalgsflertallet vil bety en ytterligere utdypning av det nyliberale kraftregimet

5 Formative beslutninger og demokrati Formative beslutninger bør debatteres bredt og grundig Formative og irreversible beslutninger bør få størst oppmerksomhet I : en bred offentlig debatt om konsesjonslovene Verken energiloven av 1990 eller det felles nordisk kraftmarkedet ble vedtatt etter en bred offentlig debatt Demokratiet trenger en informert offentlig debatt om hjemfallsinstituttet

6 Et toleddet eierskap til vannkraften? 1. Det juridisk baserte privatrettslige eierskapet 2. Et overordnet forestilling om nasjonalt og offentlig eierskap – politisk og kulturelt virksomt - Vannkraften ”tilhører det norske folk” (Energiveteranenes høringsuttalelse til NOU 2004:26) - ”Om vannkraften kan det sies at den som tror at dette bare er et økonomisk spørsmål, kjenner folkesjelen dårlig.” (Kåre Willoch i boka ”Utfordringer”)

7 APs Sigbjørn Johnsen Ot.prp. nr. 23 ( ) Om skattlegging av kraftforetak. Lagt fram 15. desember Johnsen var finansminister. ”Regjeringen ser på vannkraften som en nasjonal ressurs som bør utnyttes til beste for hele landet.”

8 Høyres Erna Solberg ”Vannkraften er en betydelig nasjonal ressurs med sterk lokal forankring og utgjør en viktig del av infrastrukturen i samfunnet.” Innst.O.nr.62 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak, sammen med bl.a. Lars Sponheim (V), Per Kristian Foss (H), Einar Steensnæs (KrF).

9 SP’s Per Olaf Lundteigen ”…legger til grunn at vannkraft er en naturressurs med lokal forankring.” Innst.O.nr.62 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak, sammen med Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Gudmund Restad (SP)

10 AP’s Karl Eirik Schjøtt- Pedersen ”…viser til at vannkraften er en nasjonal ressurs som er en viktig del av grunnlaget for velferd og sysselsetting. Vannkraften har videre en sterk lokal forankring.” Innst.O.nr.62 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak, sammen med bl.a. Erik Dalheim (AP), Laila Kaland (AP).

11 SVs Kristin Halvorsen ”…legger til grunn at vannkraften er en nasjonal ressurs med lokal forankring.” Innst.O.nr.62 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak, sammen med Eilef A. Meland (SV).

12 Det norske folk 2002: 87 % mente vannkraftressursene burde forbli i norsk eie 2004: 84 % var mot at vannkraftressursene skal kunne selges til utenlandske interessenter 2004: 66 % for at offentlige aktører bør eie vannkraften, 22% for at norske private aktører bør eie

13 Hvem eier naturressursene? Amerikansk økonom, journalist og tidligere gullgraver. -Inspirator for ”vannkraftbevegelsen” i Europa fra 1890-tallet – og som ga bakgrunnen konsesjonslovgivningen – og hjemfallsretten. - Hver enkelt har rett til fruktene av sitt arbeid, men ikke til verdien av naturressursene. De tilhører samfunnet. HENRY GEORGE

14 ”Tilegnelsesrett?” Bredo Morgenstierne mente ”hjemfallsrett” passet dårlig. ”Tilegnelsesrett” var mer korrekt. Uttrykket ”hjemfallsrett” var etter Morgenstiernes mening ”fortrinnelig valgt med det for øie at udnytte den bekjendte ’ordets magt over tanken’.” Norsk Retstidende 1914

15 Høyres Otto B. Halvorsen ”Jeg har aldrig lagt skjul på, at om jeg hadde valget mellem den retsordning, hvorefter elvene var offentlige, var res publica, og den, som vi har, hvorefter det er privat eiendomsret undergit, så var jeg ikke i tvil om, at jeg valgte, at de skulde være offentligretslige.” Stortingsdebatten om konsesjonslovene 6. desember Otto. B. Halvorsen var Høyres formann og to ganger statsminister.

16 Syndefallet? Vassdragsloven av 1887 – som gjorde de senere konsesjonslovene nødvendig! Statsminister og venstremann Johan Sverdrup - skjønte ikke vassdragenes framtidig betydning -fikk presset igjennom en lovfestet privat eiendomsrett i vassdragene - de fleste embetsmennene på Stortinget ville ha offentlig eierskap

17 Bakgrunnen for ”panikkloven” av 1906 Nore kraftverk satt i drift i 1928 og eies av Statkraft ”Således var det en agent, efter sigende i kaffe og dopapir, som hadde samlet en del rettigheter i Norefallene og tilbød dem til mig. Jeg hadde vannkraft nok, og sa nei, og Wallenberg var helt enig. Agenten gikk så op i stortinget og satte i omløp et rykte om at jeg vilde kjøpe Nore for utenlandsk regning… Slike og lignende episoder var det som førte frem til loven av 1906, som med full rett har fått betegnelsen ’Panikkloven’.” Sam Eyde: ”Mitt liv og mitt livsverk” (1939)

18 Agenten i kaffe og dopapir Agenten het Sigurd Gustav Gulbransen. Drev oppkjøp av fallrettigheter i Numedalslågen fra 1905 – sammen med folk i Kanalvesenet. Var finansiert av Eyde. Eyde synes genuint interessert i oppkjøp – og sammen med Eyde sto den svenske finansmannen Marcus Wallenberg. Men agenten ble ”lurt” av staten som kjøpte Norefallene for kroner i 1907.

19 En norsk georgist! - Castberg var med i ”Henry George- laget” og tok initiativet til ”Panikkloven” - Den enkeltperson som hadde størst innflytelse på den videre utformingen av konsesjonslovene - Ville ha hjemfall også for norske private kraftforetak. -Var også kraftkommunenes gode venn JOHAN CASTBERG

20 Hjemfallets etablering Hjemfall blir en stadig mer selvfølgelig del av den sosialliberale orden Administrativt vedtak ut fra 1906-loven: 1907: konsesjonsvilkår for A/S Kinsarvik m.fl. Inn i lovverket: Bredalkomiteen 1907: hjemfall for utlendinger Ervervsloven av 1909: hjemfall også for norske selskaper Konsesjonslovene av 1917: Gjeldende for alle bortsett fra stat og kommuner

21 Høyesterett om hjemfall i 1918 Høyesteretts hus ET TIDSSKILLE En formativ juridisk beslutning med stor rekkevidde: Hjemfallet er ikke i strid med Grunnloven § 105 Rettshistoriker Rune Slagstad: ”1918 dommen ses som en definitiv høyesterettslig markering av at den økonomiske liberalismens æra var slutt.” Høyesterett formulerte en ”moderne eiendomsrett”. Fra 1918 til 2001: Hjemfallsretten i hovedsak ”tatt for gitt”.

22 Kraftsosialismens pionerer Lars Evensen Erik Brofoss Fredrik Vogt

23 Det foregrepne hjemfall En institusjon tilpasset den industrielt orienterte kraftsosialismen – også tilpasset industrielle kapitalinteressser Staten foregriper hjemfallet og leier ut videre på gunstige betingelser for industrien Introdusert i 1957 med avtale mellom Christiania Spigerverk og staten Fire avtaler mellom Ordningen kom inn i konsesjonslovene i 1969 Utvidet i 1993 med adgang for konsesjonær til å kjøpe det hjemfalte kraftverket for en periode av 50 år

24 Kraftliberalismens pionerer Einar Hope Eivind Reiten Tormod Hermansen

25 Energipolitikken under den nyliberale orden Overordnet mål for energiloven av 1990: “Samfunnsmessig best mulig utnyttelse av energiressursene” - som har betydd insentiver til: nedbygging av selvkostregimet nedbygging av industrikraftregimet nedbygging av det kommunale eierskapet nedbygging av den demokratiske innflytelse over energipolitikken nedbygging av de brede målsettinger, eller ”stakeholder”- prinsippet i kraftforetakene økte transaksjonskostnader nedbygging forsyningssikkerheten men altså: noe mer effektiv utnyttelse av kraftressursene gjennom mindre kraftutbygging!

26 Hjemfallsinstituttets aktualitet Påstand: Forsvaret av hjemfallsinstituttet er et forsvar mot vår tids og framtidens fossespekulanter! Hvem er de mulige fossespekulanter? Noen utenlandske foretak og kapitalinteresser Noen norske foretak og kapitalinteresser Noen norske kommunestyrer Staten

27 Lett å glemme: Hjemfallsinstituttet i dag betyr: Lite, ikke mye hjemfall! Fordi det offentlige eier 88 % av produksjonskapasiteten og ikke er underlagt hjemfall Forsvar av hjemfallsinstituttet betyr ikke ”mye hjemfall”, tvert i mot” Dagens hjemfallsinstitutt og hjemfallsutvalgets transaksjonsmodell fungerer som et insentiv for kommuner og fylkeskommuner til å beholde kraftverkene sine Lillesand kraftverk – bygd i 1916, nedlagt i 1965.

28 Ransoffer eller fossespekulant? Byrådsleder i Oslo, Høyres Erling Lae - Oslo kommune eier 9,5 TWh i E-CO Energi - Administrerende direktør i E-CO, Hans Erik Horn, ønsker hjemfallsinstituttet fjernet - Erling Lae kommer fra Høyre, som også vil fjerne hjemfallsinstituttet – mener flertallsforslaget representerer ran - Oslo kommune har tidligere ønsket salg av vannkraft – mens Lae i dag ønsker å beholde den - Salgsprisen på Oslos vannkraft vil øke enormt hvis hjemfallet forsvinner, men også hvis hjemfallsutvalgets flertallsforslag vinner fram - Dette fordi svært mange av Oslos kraftverk ville hjemfall meget raskt ved salg under dagens vilkår

29 En utenlandsk fossespekulant 1905: Marcus Wallenberg 2005: VD Lars G. Josefsson, Vattenfall ”Statliga Vattenfalls köp av tysk kolkraft och kärnkraft för 70 miljarder kronor är ett av svenskt näringslivs största och mest riskfyllda investeringsprojekt. Veckans Affärers granskning visar att investeringen gjorts tvärtemot bolagets egen strategi, rakt emot fattade riksdagsbeslut och utan formell uppbackning av regeringen. … Alla försök från riksdag eller kontrollmyndigheter att ingripa i styrningen av Vattenfall – ett bolag som omsätter 112 miljarder – har misslyckats. ” Veckans Affärer, november 2004.

30 Vattenfall i Danmark og Norge 17. Januar 2005: Vattenfall la inn bud på opp til 67 % av Elsam – Danmarks ledende kraftprodusent - Har også sagt seg interessert i København Energi - Vattenfall jakter gjennom dette også på store E2 - E2 eier 33 prosent i Narvik Energi - Elsams styre uttales seg om tilbudet i dag - Norge er utpekt som en del av Vattenfalls interessesfære. - Skal unionsoppløsningen feires med at svenskenes kraftgigant skal få fri tilgang til norske evigvarende vannkraftressurser?

31 Norsk fossespekulanter: Hydro og Elkem? Hjemfallsutvalgets flertallsforslag vil bety en overføring av verdier på flere milliarder fra staten til private kapitalinteresser.

32 Staten som fossespekulant? At all den kommunale og fylkeskommunale vannkraften skal overtas av staten i 2080 – er ikke det spekulasjon?

33 Hjemfallsinstituttet handler om verdier Penger Fordeling: Også mellom generasjoner Forsyningssikkerhet Maktspredning Lokalisme Nasjonal selvråderett Demokrati

34 Støtt de beste kreftene i Høyre! Otto. B. Halvorsen var Høyres formann og to ganger statsminister. Kåre Willoch, blant annet 32 år for Høyres formann og statsminister Willoch ”advarer både regjeringen og sitt eget parti Høyre mot å legge til rette for salg til utlandet, som han mener er uheldig både sikkerhetsmessig og økonomisk.” Fædrelandsvennen desember 2004.


Laste ned ppt "HJEMFALLSINSTITUTTET Historie og aktuell relevans Lars Thue Senter for næringslivshistorie Handelshøyskolen BI Hvem skal eie vannkrafta -20. januar 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google