Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om den norske pedagogen Erling Kristviks skolesyn og pedagogiske forsøksarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om den norske pedagogen Erling Kristviks skolesyn og pedagogiske forsøksarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om den norske pedagogen Erling Kristviks skolesyn og pedagogiske forsøksarbeid

2 … at den norske skolen som institusjon nærmest entydig blir forstått som en fulldelt skole…

3  … gir grunnlag for sammenligning, innsikt i muligheter, og dermed kan historien om den norske skolens utvikling, de skoleideer som peker frem mot vår tid, bedre sees i et kritisk lys…

4  Skolelovene ◦ 1860 ◦ 1889 ◦ 1936 ◦ 1959

5

6

7

8  Effektivisere læringsarbeidet i skolen ◦ Bedre klassedeling ◦ Bedre rammevilkår ◦ Kvalifiserte lærere  Realisere enhetsskoleprosjektet ◦ En felles – lik – moderne - folkeskole som grunnlag for videre skolegang

9  store skoler = praktisk politikk for blant annet finere klassedeling = mer effektiv undervisning = samfunnsøkonomisk vekst

10 KlassedelingUdelt2-delt3-delt4-delt5-delt6-delt7-delt - kr Utgifter per elev Tabell 5: Forholdet mellom klassedeling og utgifter per elev i skolene på landet skoleåret 1947/48.

11  Montessoriskolene i Holland (fra 1906)  Peter Petersens skole i Jena (fra 1924)  Decrolys forsøksskole i Belgia (fra 1907)  Parkhursts skole i Dalton (fra 1908)  Berthold Ottos skole i Berlin.  Deweys reformskole i Chicago ( )

12

13

14

15  At den 7-delte skulen skal vera slikt eit ideal, er ein rein bylærarfordom… (…). I røynda er den 7-delte skolen pedagogisk den ringaste av alle typar. Som gruppeform har den da også sitt opphavlege utspring frå dei militære øvingsformasjonane. Borna lever gjennom alle år i ei heilt einsarta gruppe (jamnaldringar). Administrativt er nok dei fleste andre typar meir brysame. Og for læraren kjennest det sakte lettare å ha dei same borna samla i ei klasse år etter år. Men skolen er til for borna, ikkje for læraren.

16  Det er først ved aldersblanding at skolearbeidet kan bli ”stimulerande for den høgste sosiale aktivitet”.  En naturlig organiseringsform – se på livet ellers, og hvordan barn lærer av eldre barn…  3-delt skole: en organiseringsform i tråd med utviklingspsykologiske faser

17  Kristvik omtalte barnenaturen som ”[…] fremste lovgjevaren for opplæringsarbeidet i skulen”.  Han argumenterte som følger:

18 Inga mor tek til med å rettleia det nyfødde barnet om korleis det skal føra seg sømeleg og ta vakkert for seg maten. Ho legg utan vidare barnet til brystet, og so får naturen gå sin gang, til so lenge. Etterpå kjem reguleringane. All opseding har å bøygja seg for den same lova. Oppsedaren må ta til med å gjeva, ikkje med å krevja. (…). Ogso læraren må ta til med å vera noko for borna. Den gamle skulen si synd var ikkje at han kravde øving og tileigning av kunnskap og lærdom, men at han straks tok til med dette. Inkje normalt 6-7 årsgamalt barn har naturleg trong til å fylla dagen med læring, trening, innprentning. Dei første åra i skulen skal vera ei overgangstid frå den frie barneleiken til den frivillige vending mot dei former for og det innhald av åndskultur som smått om senn let borna leva eit sjølvstendig og medansvarleg liv i eit kultursamfund.

19  Impulsalder (1.-2. klasse)  Strukturalder (3.-5. klasse)  Funksjonsalder (6.-7. klasse)

20  Overgangen fra impulsskolen til strukturskolen er en overgang fra en skole hvor impulsiviteten har stor plass, til en skole med mer vekt på oppøving av analytisk kompetanse og innøving av arbeidsvaner. Den lærdommen barna har vunnet gjennom lek, arbeid og øving i impuls- og strukturalderen, vil i funksjonsskolen bli satt inn i personlige livssammenhenger på en slik måte at barna vinner en helhetlig og virkelighetsnær forståelse av selv i livet.

21 Ønsket personlighetsutvikling Utgangspunkt Læringsforutsetninger i impuls- og strukturalder Forløsning i funksjonsalder Mål for oppdragelsen sjølvhevding sjølvsykje kappelyst æresykje forvitne undring nyfikne verketrong fingerklåe lærehug – trong vitehug – lyst kunnskapstrong framstegsvilje godhug hjelpetrong tenarvilje kjærleik medleving sjølvgjeving pliktkjensle ansvarskjensle Ærekjensle Heimbyggjarhug

22  Sentralskolene var uheldig for barna: Storbytendensen mot mammut-skoler som isolerer seg i sin kunstige, overteknifiserte verden, er et av de viktigste ledd i den prosessen som fører mot massemennesket og termittstaten. Intet sted føler barna seg med det samme så fortapt som her. Intet sted hvirvles de slik rundt i en kjempekarusell og blir til fnugg «tatt av vinden», alle sammen standardisert og lette å rubrisere i byråkratiets statistikk.

23  Sentralskolene var uheldig for lærerrollen Der læraren før var noko av ein suveren åndsfaktor, kanskje litt av ein Moses på leiting bort frå kjøtgrytene opp mot Sinai og inn mot lovnadslandet, kan det no vera ein tapp i eit hjulverk, ein funksjonær i eit stort administrasjonsapparat som sentraliserer alle sentralane. Skulebyråkratiet er på veg til å byggja ut ei kunstverd der protokollar, skjema, kartotek og skrivemaskinar er mykje viktigare enn borna.

24  Sentralskolene var uheldig for hjem- skolesamarbeidet ◦ foreldres primat og skolens mandat i oppdragelsessammenheng.

25  … små skoler på landet, med et begrenset elevtall, oversiktlig læringsmiljø, aldersblandede læringsgrupper og med et nært foreldresamarbeid.

26 Samlivsskolen

27 HjertelagPliktfølelseOfferviljeTjenerånd

28 ”Eg har skildra og konstatert (t.d. i «Sjelelære») at aukande foreldredugleik er eit tydeleg drag, ja eit leiemotiv i evolusjonen. Og så sluttar eg at evolusjonen på denne måten peikar ut normer og oppsedingsmål som «spring fram av sjølve livsprosessen». Det er derfor foreldredugleik og heimbyggjarevne oppsedinga fyrst og fremst må ta ansvar for”

29 ”Den ekte kjærleiken er den som har sitt grunnlag i familiehugen og foreldreansvaret; han har sitt grunnlag i heimen. Og i vekkinga av denne kjærleiken har skulen si største oppgåve” ”…skolen skal lære barna ”ABC-en i heimbygger- og husholder-kunsten”

30  Organisering med utgangspunkt i en søskenflokk i en familie  Organisering med utgangspunkt i livsnære sammenhenger i hjem og samfunn

31  Potetens røtter står i jord og trenger gjødsel– geologiske relasjoner  Poteten trenger luft, vann og sol – meteorologiske relasjoner  Poteten står i et samspill med annet liv som ugras og andre livsformer – biologiske relasjoner  Poteten er betydningsfull i menneskers hushold og for bonden også betydningsfull i forhold til arbeidsliv - økonomiske relasjoner  Poteten som del av måltidsfellesskap og arbeidsfellesskap på åkeren osv - sosiale relasjoner.  Poteten som Guds gave til menneskene - religiøse relasjoner

32 Pedagogiske forsøk i fådelt skole

33

34

35 Volda lærarskule har no etter 8 års intenst arbeid skipa og bygd ut ein øvingsskule som i visse måtar saknar sidestykke ved andre lærarskular. Han gjev høve til å demonstrera skulearbeid med 2 og 3, opp til 4 årskull samla. Ein har sett seg til oppgåve å hjelpa dei nye lærarar til å gå meir budde enn hittil ut i dei mindredelte skular som utgjer det store fleirtalet av folkeskular i Vest- og Nord-Norge. Eg torer hevda at det her er lagt grunnen til eit verkeleg nytt innslag i norsk folkeskuleliv. Det har da også vekt den største interesse mellom elevane, kveikt deira arbeidsglede og gjeve dei nye føresetnader for teoretisk og praktisk skjøn på oppseding av born til samfunnsgagnleg gjerning.

36

37  1. å få mest mogeleg inngåande kjennskap til tilhøva og arbeidsmåtane ved desse skulane,  2. å planleggja og å setja i verk ei rekkje tiltak med å prøva ut og samanlikna ulike måtar og vegar i opplæringa ved slike skular og i folkeskulen i det heile,  3. å førebu eit program for å løfte den fådelte folkeskulen i effektivitet og verd for liv og velferd i våre grisgrendte landsluter.

38

39  Dersom det er politisk vilje til å opprettholde en desentralisert skolestruktur, så bør det utformes og settes i verk et utviklingsprogram for den fådelte skolen. I programmet bør spørsmål fådeltskolenes pedagogiske muligheter og utfordringer bli belyst.

40


Laste ned ppt "Om den norske pedagogen Erling Kristviks skolesyn og pedagogiske forsøksarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google