Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skjer? Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skjer? Utviklingssenter for sykehjem i Østfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjer? Utviklingssenter for sykehjem i Østfold
Velkommen – samling nummer 2 Fått den ære å ønske velkommen. Hvem er jeg FoU –leder for utviklingssenter for sykehjem i Østfold. Vært det siden etablering i november 2008. Sykepleier med hovedfag i helsefag. Sykehjemsmedisin – å dra i samme retning – faglig innhold – fokus på kvalitet og fag. Dette tiltaket er vi på Utviklingssenter for sykehjem veldig glad for. Initiativet til et sykehjem legenettverk ble tatt av kommuneoverlege og tidligere sykehjemslege i Fredrikstad, Guro Steine Letting. Dere som er sykehjemsleger jobber ofte alene. Dere behandler skrøpelige eldre som ofte har flere sykdommer og bruker mange legemidler. Mye kunnskap og gode holdninger kreves for å gjøre en god jobb i et tverrfaglig miljø. Hvordan skal vi få til et faglig løft som gjør det mer interessant og trygt å være lege på sykehjem? Økt kunnskap gir bedre pasientbehandling! Dette skal være en faglig og sosial møteplass for sykehjemsleger i fylket for å styrke sykehjemsmedisinen. Hvorfor er jeg her? Tiltaket med sykehjemslegenettverk har fått økonomisk støtte av Fylkesmannen gjennom utviklingssenter for sykehjem. Derfor er jeg her og ønsker dere velkommen! De fleste av utviklingssenterets satsningsområder involverer sykehjemsleger og dere er utrolig viktige samarbeidspartnere. Veldig glad for dette nettverket. v/FoU-leder Elisabeth Østensvik

2 Satsningsområder 2015 (noen)
Personsentrert omsorg Implementering av VIPS praksismodell og livsfortellinger Dokumentasjon av helsehjelp – E-læring Omsorg for døende og deres pårørende Liverpool Care Pathway (LCP) Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Ledelse av pasientsikkerhet ALERT og H-HLR i kommunehelsetjenesten Demensomsorgens ABC Noen satsningsområder Mange av dere er involvert og har viktige og sentrale roller der dere er på det enkelte sykehjem – nøkkelrolle Veldig kort – ta kontakt Ønsker mer om noen av temaene

3 Implementering av VIPS - praksismodell og livsfortellinger
Bakgrunn VIPS – Rammeverket (Dawn Brooker, 2007) er en oppsummering av alle sidene ved personsentrert omsorg basert på teorien til Tom Kitwood (1997) Demensomsorgens VIPS er en modell for å implementere og opprettholde personsentrert omsorg i sykehjemsavdelinger og hjemmetjenester. VIPS praksismodell - en del av et nasjonalt utviklingsprogram for miljøbehandling i demensomsorgen i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse Resultater fra et pilotprosjekt -inkludert studenter -ved to avdelinger på et sykehjem i Fredrikstad i 2013/2014- et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold Røsvik,J. Development, evaluation and the effects of the VIPS practice model for the person-centred care of patients with dementia. An intervention study in Norwegian nursing homes. 2014 Fra oppgavesentrert til personssentrert omsorg Økt fokus på personsentrert omsorg Pilotprosjektet ble evaluert gjennom to fokusgruppeintervjuer, ett med studenter og ett med ansatte. Funn fra begge intervjuer viser at både ansatte og studenter har fått økt fokus på personsentrert omsorg, økt faglighet og bedret arbeidsmiljø. Fagmøtet er en arena for tverrfaglige drøftinger og refleksjoner. Psykososialt arbeidsmiljø, tverrfaglighet Fagmøte er teamarbeid som bidrar til økt tverrfaglighet, alle ansatte som er på jobb er med på fagmøte, både lege, sykepleiere, hjelpepleier/omsorgsarbeidere og assistenter. Lege ga uttrykk for at han fikk et bedre beslutningsgrunnlag etter kartlegging, innspill fra ansatte og felles drøfting. Assistenter synes det var spesielt fint at deres stemme ble hørt. Det er sjelden assistenter får være med på møter og det er ofte de som kjenner pasienten best. Det at alle pleiere blir sett, hørt og verdsatt kan bidra til et bedre arbeidsmiljø og et større faglig engasjement. Faglig fokus Fagmøte bidrar til økt faglig fokus og indikatorene i VIPS praksismodell gir alle deltakere i fagmøte et faglig språk å argumentere med. Sykepleierstudentene ga uttrykk for at VIPS-praksismodellen innført på sykehjemmet der de hadde sin første praksis bidro til at de så individuelle forskjeller hos pasientene. Nødvendige forutsetninger var bakgrunnsopplysninger om sine primærpasienter og å bli bedre kjent med dem etterhvert. De ble tryggere i krevende situasjoner og de opplevde at pasientene fikk tillit til dem. Å initiere og å holde i gang en samtale og å legge til rette for individuelle aktiviteter ble lettere. Pilotprosjektet styrket både praksisundervisningen og tjenesteutøvelsen.

4 VIPS – praksismodell V – Verdi: alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon I – Omsorgen er Individuelt tilrettelagt (Er omsorgen tilrettelagt ut fra personens spesielle historie og personlighet, fysisk og psykisk helsetilstand og sosiale ressurser?) P – Ta Perspektivet til personen med demens – hva opplever han egentlig (Tar vi hensyn til hans opplevelse av verden?) S – Støttende sosialt miljø (fellesskap er viktig i alle menneskers liv)

5 Fagmøtet i VIPS – praksismodell
Fagmøtet er et fast møte med fast struktur hvor de som jobber i avdelingen har faste roller. Ressursperson (RP) leder møtet Primærkontakt (PK) redegjør for situasjonen / pasientens perspektiv Vurdering av situasjonen ved hjelp av indikatorene i VIPS Drøfting av tiltak Oppsummering – bli enige om et eller flere tiltak. Dokumentasjon og dato for evaluering. 1 gang pr uke

6 Implementering av VIPS - praksismodell og livsfortellinger
Alle 25 sykehjemsavdelinger i etat omsorgssentre i Fredrikstad kommune skal innføre VIPS- praksismodell for personsentrert omsorg. 2 dagers kurs i regi av Aldring og Helse for opplæring/sertifisering - Februar 2015 - Prosjektleder 50 % april 2015 Kursholdere - Statuskartlegging før oppstart 1-2 dagers kurs for 25 ressurspersoner Psychometric evaluation of the Swedish version of the Person-Centered Care Assessment Tool (P-CAT) 3 timers kurs for alle ansatte ca 1000 personer - Opplæring høsten 2015 - Fagmøter innføres - Evaluering etter intervensjon

7 Satsningsområder 2015 (noen)
Personsentrert omsorg Implementering av VIPS praksismodell og livsfortellinger Dokumentasjon av helsehjelp – E-læring Omsorg for døende og deres pårørende Liverpool Care Pathway (LCP) Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Ledelse av pasientsikkerhet ALERT og H-HLR i kommunehelsetjenesten Demensomsorgens ABC Noen satsningsområder Mange av dere er involvert og har viktige og sentrale roller der dere er på det enkelte sykehjem – nøkkelrolle Veldig kort – ta kontakt Ønsker mer om noen av temaene

8 E-læring – dokumentasjon helsehjelp
Samarbeidsprosjekt Sarpsborg, Fredrikstad Høgskolen i Østfold – 2 årig Januar desember 2015 Målgruppe for kurset: sykepleier og vernepleierstudenter ansatte i kommunehelsetjenesten

9

10 Satsningsområder 2015 (noen)
Personsentrert omsorg Implementering av VIPS praksismodell og livsfortellinger Dokumentasjon av helsehjelp – E-læring Omsorg for døende og deres pårørende Liverpool Care Pathway (LCP) Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Ledelse av pasientsikkerhet ALERT og H-HLR i kommunehelsetjenesten Demensomsorgens ABC Noen satsningsområder Mange av dere er involvert og har viktige og sentrale roller der dere er på det enkelte sykehjem – nøkkelrolle Veldig kort – ta kontakt Ønsker mer om noen av temaene

11 Omsorg for døende og deres pårørende (Liverpool Care Pathway- LCP)
Pådriver for bruk LCP i kommunehelsetjenesten Bistår med opplæring og veiledning Arrangerer fagdager i Østfold Jobbet med LCP siden 2008 For tiden en 20 % prosjektstilling i 1 år Støtte fra Helsedirektoratet I Østfold 8 kommuner har tatt i bruk LCP 3 har etterspurt Østfold – 23 sykehjem – 4 hjemmetjenester Prosjektleder Elisabeth Bjørnstad Karlsen 20 %

12 LCP - Fagdager 2015 Fagdag 6. mai -15 Fagdag i september – 15
Søkt midler om videreføring i 2016 Arrangerte en Fagdag 6. november Inspiria Planlegger ny fagdag våren 2015

13 Satsningsområder 2015 (noen)
Personsentrert omsorg Implementering av VIPS praksismodell og livsfortellinger Dokumentasjon av helsehjelp – E-læring Omsorg for døende og deres pårørende Liverpool Care Pathway (LCP) Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Ledelse av pasientsikkerhet ALERT og H-HLR i kommunehelsetjenesten Demensomsorgens ABC Noen satsningsområder Mange av dere er involvert og har viktige og sentrale roller der dere er på det enkelte sykehjem – nøkkelrolle Veldig kort – ta kontakt Ønsker mer om noen av temaene

14

15 Forebygging av fall - Læringsnettverk 2014-2015
3 samlinger i løpet av 9 måneder Forbedringsteam – tverrfaglig Gjennombruddsmodellen – fra legeforeningen statistisk prosesskontroll Hoftebrudd i Østfold: 661 hoftebrudd i 2013 Læringsnettverk : 16.oktober 2014 12. februar 2015 21. mai 2015

16 Læringsnettverk – en metode for å spre forbedringsarbeid
MÅL: forbedret praksis Samling 1 Opplæring Ledelses-forankring Utforme plan Samling 2 Oppdatering Målsetting Fremdrift Presentasjon Samling 3 Måloppnåelse, Presentasjon Videre planer Tiltak i praksis Måle veiledning Tiltak i praksis Måle veiledning Elisabeth ? Varighet ca 9 måneder

17 3 samlinger i løpet av 9 måneder
Forbedringsteam – tverrfaglig Gjennombruddsmodellen – fra legeforeningen statistisk prosesskontroll

18 Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Samling 14 april – ett år etter avsluttet læringsnettverk (14 kommuner)

19 Satsningsområder 2015 (noen)
Personsentrert omsorg Implementering av VIPS praksismodell og livsfortellinger Dokumentasjon av helsehjelp – E-læring Omsorg for døende og deres pårørende Liverpool Care Pathway (LCP) Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Ledelse av pasientsikkerhet ALERT og H-HLR i kommunehelsetjenesten Demensomsorgens ABC Noen satsningsområder Mange av dere er involvert og har viktige og sentrale roller der dere er på det enkelte sykehjem – nøkkelrolle Veldig kort – ta kontakt Ønsker mer om noen av temaene

20 ALERT i kommunehelsetjenesten
Pilotprosjekt 2012 – 2013 med tilpasning av innholdet til kommunehelsetjenesten Kompetanseheving i observasjons og vurderingskompetanse Verktøy for vurdering av pasienten (MEWS) og for kommunikasjon (ISBAR) Opplæring av instruktører til å gjennomføre kursene (37 instruktører totalt) Hovedsatsning på instruktører helsehusene og KAD senger Behov for grunnleggende kompetanseheving i alle ledd i kommunehelsetjenesten

21 ALERT og H-HLR i Østfold - 2015
Utviklingssenter for sykehjem og Sykehuset Østfold Helsehuset i Fredrikstad ALERT og HLR ansvarlig Helsehuset i Sarpsborg Helsehuset i Halden Helsehuset i Moss Helsehuset i Askim 20 % stilling ALERT 20 % stilling HLR Helsehusene v/ALERT og H-HLR instruktørene skal tilby kurs i sitt helsehusdistrikt

22 H-HLR H-HLR – et kvalitetssikret hjerte-lunge redningskurs for helsepersonell fra Norsk Resuscitasjonsråd Opplæring av 4 instruktører ved hvert helsehus Skal tilby H-HLR kurs til kommuner i sitt helsehusdistrikt.

23 Sykehuset Østfold Fagdag for ALERT instruktører 10. juni
Fagdag for HLR instruktører 11. juni

24 Satsningsområder 2015 (noen)
Personsentrert omsorg Implementering av VIPS praksismodell og livsfortellinger Dokumentasjon av helsehjelp – E-læring Omsorg for døende og deres pårørende Liverpool Care Pathway (LCP) Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Ledelse av pasientsikkerhet ALERT og H-HLR i kommunehelsetjenesten Demensomsorgens ABC Noen satsningsområder Mange av dere er involvert og har viktige og sentrale roller der dere er på det enkelte sykehjem – nøkkelrolle Veldig kort – ta kontakt Ønsker mer om noen av temaene

25 Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper 2 årig kompetanseheving Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kjersti Langli – Jørgensen i 20 %

26 Demensomsorgens ABC i Østfold
USH har ansvar for å planlegge og gjennomføre oppstartsseminarer og fagseminarer for deltakerne i Demensomsorgens ABC i fylket. Hver deltakende kommune har en kontaktperson som teknisk tilrettelegger for seminarene. 15 av 18 av Østfolds kommuner har deltatt i Demensomsorgens ABC Totalt 658 ulike personer som ved utgangen av 2014 har gjennomført permer i studiegrupper og 990 permer er fullført med studiebevis. 96,3 % fullfører. 4 fagseminarer vår 2015 4 fagseminarer høsten 2015

27

28 Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold 2013-2014

29 Bruddstatistikk Sykehuset Østfold
Aremark 5 Askim 31 Eidsberg 23 Fredrikstad 174 Halden 91 Hobøl 10 Hvaler 6 Marker 8 Moss 75 Rakkestad 18 Rygge 29 Råde 16 Sarpsborg 124 Skiptvet Spydeberg 12 Trøgstad Våler SUMMER 654 Vi vet at det er ca 9000 hoftebrudd per år. Vi vet at de totale kostnadene beregnes til omkring 3 milliarder kroner årlig Vi vet at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd fra 350  kroner. Vi vet at 17 % av de hjemmeboende pasientene er døde ett år etter hoftebrudd. Vi vet at ca. 24 % har endret bosted til sykehjem. Vi vet at det er 661 hofte/lårbensbrudd pr år i Østfold . Vi vet at det lønner seg med fallforebygging Vi vet at Helsedirektoratet anbefaler at kommunene følger med på fallskader i kommunen. Vi vet at Folkehelseloven setter blant annet et krav at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha god oversikt over helseutfordringene deriblant skader (bla hoftebrudd). Vi vet at 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % av eldre i sykehjem faller flere ganger. Vi vet at mellom 10 og 20 % av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. Hofte – og lårbensbrudd


Laste ned ppt "Hva skjer? Utviklingssenter for sykehjem i Østfold"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google