Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo Arbeid med digital kompetanse i lærerutdanninga og i skolen: Kunnskapsløftet - nye utfordringer Innlegg på fagdag for øvingslærere Vibeke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo Arbeid med digital kompetanse i lærerutdanninga og i skolen: Kunnskapsløftet - nye utfordringer Innlegg på fagdag for øvingslærere Vibeke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo Arbeid med digital kompetanse i lærerutdanninga og i skolen: Kunnskapsløftet - nye utfordringer Innlegg på fagdag for øvingslærere Vibeke Bjarnø, Fagenhet for IKT, Avdeling for lærerutdanning

2 Henger vi med i den digitale utviklingen?

3 Dagens - innhold l Digital kompetanse: IKT som pedagogisk verktøy l Hva sier: –Kultur for læring? –Program for digital kompetanse ? –Kunnskapsløftet? l Hvilke strategier for digital kompetanse har vi valgt i den nye allmennlærerutdanninga? l Konsekvenser for praksis: –Praksisplaner? –Praksisperioder?

4 St.meld.nr.30 ( ): Kultur for læring En skole for kunnskap, mangfold og likeverd: l ”Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære…styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid” l De ferdigheter som framheves er: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy.

5 Basiskompetanse – som del av en helhetlig kompetanse: l …som lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) og sosial kompetanse…(s.31)

6 Reproduksjon av ulikhet Barnehagen Skolens og lærerutdanningas ansvar for å unngå en digital kløft

7

8 Hva vil det si å kunne bruke digitale verktøy? …bruke og hente frem, lagre, skape, presentere, vurdere og utveksle informasjon…(s.34) Visjonen i Program for digital kompetanse = ”digital kompetanse for alle” ”Gjøre digital kompetanse til alles eiendom” –Største utfordring: Øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet –Utdanning på alle nivåer har et ansvar!

9 Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnene også fordrer evnene til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Kultur for læring side 48)

10 IKT som en naturlig del av læringsarbeidet l Noen føler i dag IKT som påtvunget l Andre ser på det som en selvfølge l Viktig å fortsette å motivere både tilsatte og studenter til bruk av digitale verktøy l Det ene utelukker ikke det annet! – IKT er ikke et eget fag i skolen eller et avgrenset område i barnehagen – integrering i annen aktivitet – krever samarbeid!

11 Høgskolen i Oslo Alle planer på alle nivåer viser at lærerutdanninga i samarbeid med praksisfeltet har et felles ansvar både i å presentere studentene/elevene for IKT… ….og legge til rette for videreutvikling av hver enkelts digitale kompetanse gjennom sin utdannelse ved avdeling for lærerutdanning/i skolen » Rollemodeller

12 Ny ALU – IKT integrert i alle fag l IKT krav på arbeidskrav, eksamener i første avdeling; norsk, pedagogikk, matematikk og KRL – årshjulet sentraltårshjulet sentralt l Håper etter hvert også en tydelig digital profil i andre avdeling l Tilpassa opplæring gjennom ”blended learning” – studentene ansvar for å vurdere egen IKT-kompetanse: –Forelesninger, veiledning på datarom med øvinger, nettbaserte undervisningsopplegg –A05 et eksempel: Utvikling av elektronisk lærebokA05 et eksempel l Hvorfor denne strategi? Klare relasjoner til Kunnskapsløftet og andre sentrale planer for praksisfeltet

13 Kunnskapsløftet Generell del fra L97 beholdes 2. ”Broen” – Prinsipp og retningslinjer (der det beste om IKT står kuttes ut) erstattes av Læringsplakaten, 11 svært generelle, forpliktende punkter. 3. Nye fagplaner – digital kompetanse integrert l ”…varierte arbeidsmåter” l Hvordan sikre helhet og progresjon i tilknytning til IKT og digital kompetanse? l ”Å kunne bruke digitale verktøy” + i målformuleringer l Oversikt digital kompetanse i kunnskapsløftet (utkastet – ser nå ut til å bli noe bedre, ennå ikke vedtatt) Oversikt

14 Eksempel - Engelsk: ”Å kunne bruke digitale verktøy gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.” Mål etter 4 årstrinn: ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst” Mål etter 7 årstrinn: ”bruke hensiktsmessige digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring” ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster” Mål etter 10 årstrinn: ”kommunisere via digitale medier”

15 eNorge-planen Norge er mulighetenes samfunn. Den nye teknologien sprenger grenser og dagens unge er allerede blant de viktigste aktørene i denne utviklingen. SMS-generasjonen er morgendagens verdiskapere. Derfor må vi lytte til og lære av dem.” (Kilde: Odin) Elever og studenter bruker allerede digitale verktøy – Hva kan vi tilby? » En helhetlig opplæring – videreutvikle deres digitale kompetanse, systematisere den, vise god didaktisk bruk av digitale verktøy i læreprosesser Utfordring = remediation!

16 Remediation i betydningen… …the formal logic by which new media refashion prior media forms… (Bolter og Grusin 2003:273) Eks: en remediering av en thesaurusthesaurus Utvikle didaktikken til å utnytte avansert teknologi i læring!

17 Remediation IKT Norsk Didaktikk Ny didaktikk Eksempel – ALU grunnutdanning: Responsskriving Tekstbehandler: Spore endringer Merknader Sammenligne- dokumenter Stavekontroll LMS: Samskrivings- verktøy Diskusjonsforum Chat Skrivemetodikk, lære å skrive: Grammatikk Ord- og tekstoppbygning Sjanger Fra symbol til lyd… Prosessorientert skriving: Fokus på prosess framfor produkt, Vygotsky, lærer i samhandling Opprinnelig norsk- og IKT-didaktikk Digital tekstproduksjon godt egnet

18 Remediation IKT Matematikk Didaktikk Digital didaktikk Eksempel – ALU grunnutdanning: Formler og tegning i matematikk Tekstbehandler: Sette inn objekter Formeleditor Tegneverktøy: Punktgrafikk og vektorgrafikk Formellære: Polynomuttrykk Brøkuttrykk Bruk av likhetstegn Figurlære: Tegning av grafer og andre figurer Presise uttrykksformer: Behov for å lage egne oppgaver Arbeide med symboluttrykk Matte- og IKT-didaktikk Digital formeleditor og digitalt tegneverktøy godt egnet

19 Hva sier praksisplanene ved alu om digital kompetanse? Plan for praksis 1 avdeling: Første praksisperiode, del 11 – vår: ”Utprøving av egne IKT-baserte planleggingsdokument” Andre praksisperiode, del 11 – vår: ”Læremiddelanalyse og bruk av ulike læremidler, deriblant elektroniske læremidler” Plan for praksis 2 avdeling, under innhold: ”IKT i undervisning og samarbeid”

20 Høgskolen i Oslo Hva trenger vi for å lage et godt opplegg knyttet til tekstbehandleren som planleggingsdokument? Innsikt i måten dere planlegger undervisning på, har dere maler, modeller annet? Hvordan kan vi bli mer praksisnær?


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo Arbeid med digital kompetanse i lærerutdanninga og i skolen: Kunnskapsløftet - nye utfordringer Innlegg på fagdag for øvingslærere Vibeke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google