Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertHolger Ødegård Endret for 9 år siden
1
Tid før løslatelse fra varetekt og dom (Kriminalomsorgens årsstatistikk 2008) 44 % løslatt innen 30 dager 75 % løslatt innen 90 dager 85 % løslatt innen 6 måneder 93 % løslatt innen ett år 594 personer løslatt mellom 1 og 5 år 50 personer løslatt mellom 5 og 10 år 2 personer løslatt etter 10 år eller mer
2
Den gamle pønologien Fokus: Individet behandles og rehabiliteres gjennom straffen Mål: Personlig endring og reintegrering, sosial endring Samfunnets ansvar
3
Den nye pønologien Feeley og Simon (1992) The new penology. (referert til hos Andersson, Carlen & Worrall og Dullum) Bauman (2000): Social uses of law and order Fokus: kontroll, administrasjon, av individ som kan være farlige. Mål: passifisering, inkapasitering
4
Fokus på indre fremfor ytre årsaker til kriminalitet Selvdisiplin, eget ansvar for endring fremfor ytre, sosiale, årsaker til kriminalitet Andersson: kognitiv terapi Carlen & Worrall: ”[F]rom prison reform til prisoner reform” Innsatte møtes ut fra sin kriminalitet.Kriminalomsorgens program rettes mot rusmisbruk, volds- og sedelighetskriminalitet
5
Fokus på den enkeltes risiko for ny kriminalitet og kontroll for å hindre det Høyrisikogruppen for ny kriminalitet: De ”svake”, gjengangerne, med korte dommer og en vanskelig sosial situasjon De ”sterke” med lengre dommer for organisert kriminalitet Castel (1991): Profil på bakgrunn av enkelte trekk fremfor å se hele mennesket. Kontroll for å hindre fremtidig kriminalitet tross menneskelige kostnader
6
Mellomgruppen blir mål for hjelp Andersson ( ref Feeley og Simon): Innsatsen konsentreres om ”mellanriskgruppen” I Norge vil disse langt lettere enn de andre få utslusing og prøveløslatelse. Mens dette ville være fornuftige ordninger for alle, får noen dette ikke i det hele tatt, eller sent i soningen, og dermed en mer krevende løslatelse.
7
Nye mål på suksess (Feeley og Simon) Residiv tidligere sett som at kriminalomsorgen har mislykkes. Nå sees tilbakeføring til fengsel i prøveløslatelsesperioden som tegn på kontrollsuksess. Kriminalomsorgen måler sin suksess ut fra interne mål som grad av kapasitetsutnyttelse, produserte fangedøgn. Ikke reintegrering. Økonomistyring. Innsparing (Norge: Færre fremstillinger)
8
Løslatelse og ideologisk tilknytning Cohen og Taylor så på mestringsmåter under kriminell karriere og soning. Ideologi i USA i 1970- årene hos innsatte borgerrettsforkj og Vienamdesertører ble en støtte for noen innsatte. Norske eksempel: Innsatte motstandsfolk under andre verdenskrig. Innsatte som får en sterk religiøs- eller livssynsoverbevisning. Overordnet mening gir hjelp under soning, fører til ære og sosial tilknytning ved løslatelse, men hindrer ikke konsekvenser av soning, for eks psykisk og materielt.
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.