Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO, og litt til….. Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO, og litt til….. Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO, og litt til….. Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef –Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) –Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT) Har ansvaret for –UiOs datanett –Studentbynettet hos SiO og Blindern studenterhjem –UiOs telefonsystem –UNINETTs installasjoner på Østlandet –NORDUnets installasjoner i Oslo –NIX, Internet samtrafikkpunktene i Norge

2 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 2 Dagens agenda En gjennomgang av UiOs datanett –Tanker bak designet –Teknologier som benyttes –Noen eksempler –Verktøy Utstyr, med mulighet til å kikke i pausen Internet, hvordan henger det sammen UNINETT og NORDUnet WDM, eller hvordan få ”nok” båndbredde Studentbynett, trådløstnett ved UiO og VoIP

3 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 3 Datanettet ved UiO UiOs datanett er bygget opp med tre grunnregler –Raskt, nok båndbredde til alle –Stabilt, minimal nedetid, redundans på viktige steder –Rimelig, mest mulig fart for pengene Nettet er under kontinuerlig utbygging, og vil alltid være det –Andre bygger etter ”skippertak-metoden” Vi deler nettet grovt i to deler –Stamnettet, som kopler alle bygningene sammen »Rutet, Lag 3 i OSI-modellen, bruker OSPF som rutingprotokoll –Lokalnettene, som sørger for kopling til alle maskinene »Switchet, Lag 2 i OSI-modellen

4 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 4 Viktige teknologier i 2008 Fiber –Heleid, deleid, leid. Enkelt å få ”nok” båndbredde WDM (WaveDivision Multiplexing) –Utnytter fiberen bedre, gir mange forbindelser på en fiber Fast-ethernet (FE) og Gigabit-ethernet (GE) –Dagens standarder for datanettet på UiO –100BaseTX, 100BaseFX –1000BaseT, 1000BaseSX, 1000BaseLX, 1000BaseZX 10Gigabit-ethernet (10GE) –På vei til å bli standarden for stamnett ved UiO –Stamnett-teknologi for de neste 4-6 årene –10GBaseSR, 10GBaseLR, 10GBaseER –Servertilkopling med 10GE vil komme ved UiO i 2008

5 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 5 Utstyret, byggeklossene Stamnettet bygges av Rutere –Softwarebaserte rutere »Alle pakker inspiseres av SW »Lav hastighet, høy funksjonalitet –Hardwarebaserte rutere »Alle pakker switches i HW (av ASICs) »Høy hastighet, lav funksjonalitet (men stigende) Lokalnettene er bygget opp av Switcher –Binder sammen endeutstyret (servere, maskiner) med ruterne (stamnettet) Kabler må til! –Fiber, singel-mode og multi-mode –Kobber, Category 3, 5, 5e, 6, 6e, 6a, 7…..

6 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 6 Status på UiOs stamnett 2008 Redundant kjerne med mye kapasitet Redundant høykapasitetsforbindelse til omverden Redundant ryggradsnett utenfor ”Campus” Redundant nett på ”Campus” Planer videre –Økt redundans –Fiber til flere steder Nøkkelord; Redundans og Kapasitet Og KISS: Keep It Simple, Stupid

7 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 7 Sentral infrastruktur Cisco Catalyst 6509 uio-gw8 Cisco Catalyst 6509 uio-gw mb/s

8 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 8 Sentral infrastruktur cat6509 uio-gw8 cat6509 uio-gw mb/s cat6504 uio-gw10 cat6504 studby-gw cat6509 mrom-gw1 cat6509 mrom-gw mb/s

9 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 9 Forbindelsen til omverden uio-gw8 uio-gw7 1 Gb/s 2,5 Gb/s oslo-gw oslo-gw3 NORDUnet Stockholm København stolav-gw1 10 Gb/s USIT St Olavs plass NIX1 NIX2 stp-gw

10 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 10 Campus uio-gw7 uio-gw8 FV3 HF SV AdmAbel Fys mb/s PK mb/s St Olavs plass SV HF

11 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 11 MAN (Metropolitan Area Network) uio-gw8 uio-gw7 sentrum-gw stp-gw odont-gwus-gw mb/s Karl Johansgate 47 St. Olavs plass 5 Geitmyrsveien 69/71Ullevål sykehus Blindern mb/s

12 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 12 Observ Preklinisk Gaustad SSBU Kringsjå Geitm.v. Tøyen Univ22/24 Fredrik2 St Olav 29 VG2 S68/70 Sentrum AkerSyk. Radium B9/11 Informatikk St.Olavsp. US CAS Viking Chateau N FV2 2mb 10++mb 100mb 1000mb Blindern Sogn RH F3B Arbinsgt7 Fredrik3 Vestgrensa Bjølsen Kr.Aug15 Lilletorget AHUS Ull.StudH. Grün.Stud Grande FV3 Kling6 Fornebu 28 20

13 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 13 Linjeredundans Mange steder har fortsatt bare en linje inn Ofte vanskelig og/eller dyrt å få inn en fiber til.... Teknologier vi kommer til å bruke –ADSL, opptil 15 mb/s –SHDSL, opptil 4 mb/s –Radiolink, opptil 28 mb/s

14 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 14 Eksempel på redundans i stamnettet Observ Sentrum Informatikk VikingGrande Fornebu

15 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 15 Ruterredundans Ofte er det en ruter pr knutepunkt –Stopper den er det dødt Vi kan sette ut en ruter til (HSRP, VRRP) Fordeler –Ruterne kan ta over for hverandre, det er en god ting Ulemper –Mer komplisert oppsett, en stor feilkilde –To steder å konfigurere, enda en stor feilkilde –To steder å kople enhetene til, også en feilkilde UiO tester ruterredundans –Alternativet er å ha reservedeler og rask respons ved feil –Og spre risikoen på flere rutere (=færre nett pr ruter) –Og benytte rutere med god oppetid

16 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 16 Maskinrom, med ruter-redundans uio-gw7 uio-gw8 switch mrom-gw2 mrom-gw1 switch server mb/s mb/s

17 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 17 Lokalnettet (LAN) Nettet inne i hvert hus Består av –Strukturert kabling (telematikkrom, spredenett, stigenett/utjevning) –Nettverkselektronikk (switcher) –Forbindelse til stamnettet (til nærmeste ruter) Den mest omfangsrike delen av ethvert nett Krever orden!!

18 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 18 Lokalnettet Skjematisk struktur med telematikkrom, kabling og utstyr. Fra stamnettet Telematikkrom Stigenett/ utjevning Spredenett Nettverksutstyr

19 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 19 Verktøy som trengs i nettverksdrift Alarmverktøy. For å varsle om feil –Utstyr og linjer som ikke fungerer –Høy temperatur –For mye trafikk/overbelastning Trafikkverktøy/Grafverktøy. For å se tall og trender –Trafikkutvikling –Unormal oppførsel Hvem og Hvor. For å finne brukere og maskiner –Når ”noe” skjer Loggverktøy –For å samle meldinger fra utstyret

20 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 20 NAV - Network Administration Visualized Generelt system for å hjelpe til med nettverksdrift NAV er laget av NTNU og UNINETT Gir oversikt over –Trafikkbelastning på utstyr, porter og linjer –Bruk av IP-adresser –MAC-adresser –Utstyr/linjer som er nede –Og mer som vi ikke bruker i dag

21 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 21

22 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 22 NAV status-side

23 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 23 NAV status-historikk

24 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 24 NAV IP- og MAC-adresse- søk

25 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 25

26 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 26

27 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 27 Trafikken ut og inn av UiO. En uke. Et år.

28 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 28 CPU Trafikk TorsdagFredag

29 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 29 Minne Trafikk

30 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 30 Utstyr Rutere fra Cisco –SW-baserte, massevis av funksjoner, mange forskjellige grensesnitt –HW-baserte, massevis av krefter, stort sett bare ethernet-grensesnitt Et linjekort fra høy-ende Cisco-ruter –Komplekst, og kostbart! Switcher fra Cisco og Nortel –Alle moderne switcher har mye kapasitet, ”wire-speed” –MEN; mengden av buffer og funksjonalitet varierer sterkt, stort sett med prisen GBIC (GigaBit Interface Converter) 1 Gb/s interface SFP (Small Formfactor Plugable) Også et 1 Gb/s interface XENPAK Et 10 Gb/s interface Kabler (fiber, Cat 3 og Cat 5)

31 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 31 Pause Med mulighet for å se nærmere på utstyret

32 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 32 Internet Internet består av mange sammenkoplede nett Noen viktige Internet-begreper –Internet Service Provider (ISP) »Nettet til en ISP kalles også et Autonomt System (AS) –Internet eXchange Point (IXP) »Her utveksles det trafikk mellom ISPene –Regional Internet Registries (RIR) »Reséaux IP Européen (RIPE) »AfriNIC (Afrika) »APNIC (Asia-Pacific) »ARIN (Amerika = Nord-Amerika) »LACNIC (Latin America and Caribbeen) –Internet Assigned Numbers Authority (IANA) »Holder orden på standarder etc på Internet

33 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 33 Internet Service Provider (ISP) Selve byggeklossen i Internet –Internet = samlingen av nettene til alle ISPene ISPens nett kalles også et Autonomt System (AS) ISPene AS-nummer (ASN) og IP-adresser fra sin RIR ISPen har ansvaret for eget internt nett Og koplingene mot andre ISPer –Via Public Peering eller Private Peering, eller begge deler I Norge har vi ca 250 ISPer med smått og stort –Ca 15 av dem er store (i Norsk målestokk..)

34 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 34 Internet eXchange Point (IXP) Sammenkoplingspunkter for ISPer Trafikk mellom ISPene utveksles her –Kalles for ”Public Peering” Ruting skjer med Border Gateway Protocol (BGP) I Norge er det to IXPer, NIX1 og NIX2, begge i Oslo –Ca 60 ISPer er tilkoplet NIX1 og ca 20 er tilkoplet NIX2 I Bergen og Trondheim er det spede begynnelser Nye IXPer er på trappene i Tromsø og Stavanger I Europa er det ca 60 IXPer –De største er i Amsterdam, London og Frankfurt Se for eksempel for mer informasjon

35 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 35 Prinsippet for IXP IXP Fysiske linjer Logiske forbindelser (peering) ISP E ISP D ISP C ISP B ISP A

36 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 36 Trafikken gjennom NIX1 og NIX2

37 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 37 RIPE NCC Reséaux IP Européens Network Coordination Centre Den operative delen av RIPE Holder orden på ASN og IP-adresser i Europa Brukere (enkeltpersoner og bedrifter) må henvende seg via en ISP, ikke direkte Holder til i Amsterdam og avholder RIPE-konferanser to ganger i året for de som vil vite mer

38 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 38 UNINETT Internet-tilbyder for UH-sektoren i Norge –National Research and Education Network (NREN) Eies av Kunnskapsdepartementet Hovedsete i Trondheim Samarbeider tett med de fire gamle universitetene Driver kontinuerlig utbygging for å dekke behovene En kikk på UNINETTs nett pr

39 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 39 NORDUnet Eies av Nordisk råd Har ledelsen sittende i København Og de driftsansvarlige i Stockholm Har som oppgave å kople de nasjonale utdanningsnettene (NREN) sammen og til Internet Sørger for koplinger til forskningsnett utenfor Norden Driver også kontinuerlig utbygging

40 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 40

41 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 41 Båndbredde Mange snakker om ”raskere” datanett Det raskeste vi har er fiber-baserte nett, og der er det lyshastigheten som setter grensen –I glass er max lyshastighet ca 0,67 *c Det begrenser overføringshastigheten, og kan redusere overføringskapasiteten Viktig å tenke på når store datamengder skal overføres over avstand

42 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 42 Båndbredde, et eksempel Vi skal overføre data Oslo – Trondheim vha TCP Rundreisetiden er ca 8 ms TCP-vindusstørrelsen er 128 KByte Det gir max: 128KBytes pr 8 ms = 128 Mbit/s –Uansett hastighet på nettet mellom Oslo og Trondheim Cluet er å øke TCP-vindusstørrelsen –Default i mange OS er kun 32 KByte (!!) Enda viktigere ved overføringer over større avstand –16 ms til Tromsø, ~120 ms til California –32 KByte og 128 ms gir max 2 Mb/s

43 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 43 WDM, ”uendelig” med båndbredde Wave Division Multiplexing Bølgelengdemultipleksing Utnytter det faktum at fiberkabel bare er et slags rør som leder lys, og sender lys med forskjellige ”farger” Kjernen er 8-10 mikrometer Et hårstrå er mikrometer

44 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 44 Eksempel

45 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 45 Hvor kommer bølgene inn i bildet? Lys har en (eller flere) bølgelengde(r) –Fiolett, fra 380 til 350 nanometer (nm) –Rødt fra 620 til 750 nm –Hvitt lys er en miks av mange bølgelengder En laser lager lys med bare en bølgelengde Optikk i datanettverk bruker i hovedsak –850 nm (multimode fiber, kort rekkevidde, noen hundre meter) –1310nm (singelmode fiber, medium rekkevidde, noen kilometer) –1550nm (singelmode fiber, lang rekkevidde, mange kilometer) WDM bruker vanligvis bølgelengder rundt 1550 nm –Typisk fra 1525nm til 1610nm. 0,8nm pr forbindelse = ca 100 forbindelser

46 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 46 WDM, litt mer detaljer En bølgelengde kan frakte 10 Gb/s i dag Og 40 Gb/s i morgen Og 100 Gb/s om ikke så lenge Coarse WDM (CWDM) –Gir noen få bølgelengder (typisk 2-8) i samme fiber –Relativt rimelig Dense WDM (DWDM) –Gir flere bølgelengder (opp til 100) i samme fiber –Kostbart…..

47 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 47 WDM i praksis I Mange signaler Alle på 1550nm Mange signaler Alle på 1550nm De samme signalene med hver sin bølgelengde i en fiberkabel MUX Alle bølgelengdene kan fraktes fra ende til ende

48 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 48 WDM i praksis II MUX OADM Det er også mulig å hente ut en (eller flere) bølgelengde på veien OADM = Optical Add-Drop Multiplexer

49 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 49 WDM i praksis III OADM Ringstrukturen gjør det mulig å lage punkt til punkt-forbindelser med eller uten redundans, mellom alle nodene

50 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 50 UNINETT Samarbeider med BaneTele Skal dekke Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø Utstyret takler 10G i dag og oppgraderbart til 40G 4 av 6 strekninger er operative De siste to skal på plass i løpet av året Etableres som punkt til punkt-systemer Mellom 4 og 20 bølgelengder for UNINETT i hver forbindelse

51 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 51

52 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 52 Tromsø Trondheim Bergen OSLO Trase1 80λ Trase2 40λ U1 (UiT) U2 (UiT) 40λ USIT, Gaustadall een23 St Olavs plass Hovedby gget Realfagbyg get Thormøhlens gt 55 BT- bygget 4λ mellom BT og UNINETT 10λ mellom BT og UNINETT 20λ mellom BT og UNINETT OADM/MUX hos BT UNINETTs terminal 4λ KystTele

53 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 53 NORDUnet Bygger DWDM-nett på egenhånd Dekker Oslo, Stockholm, København, Helsinki og Hamburg Bygger sammenkoplede ringer med OADMer Initiell kapasitet 32 bølgelengder, utbyggbart til 88 pr i dag Operativt, men kun utrustet for noen få bølgelengder Nye 10G bølgelengder vil koste om lag 100kkr pr år –Redundant vei koster ca 150kkr pga lenger vei og mer utstyr Muliggjør tilkopling til GEANT2 og NetherLight –Gir oss dedikerte høykapasitetsveier ut i verden, men ikke gratis Kan også levere lavere hastigheter enn 10G (1GE, 2,5G)

54 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 54

55 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 55

56 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 56

57 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 57 Studentbynett Gir hybelboerne en begrenset tilgang til Internet –Sikkerhet og kapasitet er hovedårsakene til begrensningene Pr i dag ca hybler med nett, blir ca ila 2008 Noen åpninger i nettet er i år laget for VPN, spill og VoIP –Flere åpninger kommer dersom erfaringene blir gode

58 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 58 Trådløst nett (WLAN) I sterk vekst. Alle vil ha WLAN! Mye utstyr tilgjengelig, både rimelig og dyrt Store teknologiske begrensninger –Lav båndbredde pga få radiokanaler og halv duplex –Mange standarder, ikke alle er kompatible –Problematisk å få god radio-dekning pga forstyrrelser og radiostøy –Kryptering er ikke enkelt –Mange dårlige drivere Autentisering er viktig i store WLAN

59 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 59 Trådløst ved UiO Basert på a/b/g, 802.1x og RADIUS Bruker dynamiske nøkler (WPA) Støttes i Windows XP/Vista, MacOS X og Linux –Begrenset støtte for 802.1x i mange håndholdte enheter, dessverre Nesten 400 aksesspunkter Over 3000 aktive brukere pr uke Flere logiske nett, et fysisk nett (uio, uio-guest, eduroam) Se for info om trådløst ved UiO

60 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 60 IP-telefoni (VoIP) VoIP har medført store endringer i telefoni-verden UiO vil i løpet av de neste årene skifte telefonløsning Mye av den nye løsningen vil bruke IP i stedet for tradisjonell telefonteknologi Dette gir en del utfordringer –IP-telefoner, nok en boks som skal på nett og ha IP-nummer –Multimedia-applikasjoner, trenger brukerstøtte –WLAN-telefoner, trådløse som benytter datanettet –PC-telefoner, PDA-telefoner og mye mer

61 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 61 Viktige VoIP-teknologier SIP (Session Initiation Protocol) –Standardisert protokoll for å sette opp forbindelser mellom IP-enheter –Velegnet til alle typer kommunikasjon, men spesielt sanntidskommunikasjon –Brukes som standard for IP-telefoni ENUM –Standard for å beskrive telefonnummer i DNS – blir e164.arpa – e164.arpa kan så peke på en VoIP-adresse »F.eks. –På den måten kan en “telefonsentral” finne IP-veien til et vanlig telefonnummer

62 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 62 IP-telefoni CallServer Gateway Internet PSTN A B

63 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 63 IP-telefoni, applikasjoner Integrasjon av e-post, fax og voic Kø og fordeling Integrasjon mot data-systemer Desktop videokonferanse –Dokumentdeling, delt tavle, IM Virtuelle møterom Virtuelle klasserom Og mye mer!!

64 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 64 Oppsummering Nettverksteknologien er i konstant utvikling Alt skal etter hvert på nett Alle skal på nett Det er morsomt å jobbe med datanett!!

65 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 65 Spørsmål ?


Laste ned ppt "© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO, og litt til….. Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google