Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Introduksjon - positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Introduksjon - positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther."— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon - positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther

2 Mål for kurset Utvikle evne til selvstendig refleksjon i forhold til masteroppgave og seinere arbeid Hvilken idehistorisk ramme kan vi plassere vårt eller andres arbeider i? Hvilken vitenskapsteoretisk ramme kan vårt eget og andres arbeider plasseres i?

3 Aktiviteter For å nå disse målene har vi følgende aktiviteter i høst: Forelesninger i første del av semesteret som gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske og idehistoriske spørsmål To paralelle skriveseminar fra tidlig november hvordere dels arbeider med vitenskapsteoretiske/ idehistoriske spørsmål dere finner interesessante og dels skal øve dere på å lage en prosjektskisse

4 Krav Kurset er omfattende og tildels vanskelig Det er viktig å gå tungt inn i litteraturen (Smith og Peet) tidlig for å ha nødvendig ballast for å jobbe effektivt med essayet Det krever mye arbeid å få en god karakter Start tidlig med kollokvier

5 Positivisme Positivisme er det fremste forsøket på å etablere autorativ kunnskap om samfunn Innen positivsimen gjør det seg i større eller mindre grad gjeldende oppfatninger om samfunnsvitenskap som en aktivtet som er objektiv, verdinøytral og ”frikoblet” samfunnet for øvrig

6 Tre generasjoner positivisme 1800-talls positivismen med Comte og Spencer De logiske positivistene fra Wien kretsen tidlig på 1900-tallet med Ayer og Carnap ”Standard” positivismen fra 1960-tallet med Hempel og Popper som fremste talsmenn

7 Den tidlige positivismen Framveksten av den tidlige psitivismen må sees i sammenheng med opplysningstiden og kirkens reduserte rolle i samfunnet Tradisjonelle og religiøse ideer var i ferd med å kollapse Kunnskap ble nå ansett å være frembragt av mennesker Comte så til naturvitenskapen for å etablere objektiv kunnskap om samfunnet, en ”sosial fysikk” Han mente det ville være mulig å oppdage vitenskapelige lover som styrte samfunnet på linje med Newtons fysikk

8 Den tidlige positivismen representerte mer en holdning til samfunnet enn en tydelig metode Skillet mellom det statiske og dynamiske har blitt stående Sosiale, politiske og økonomiske strukturer og relasjoner på et gitt tidspunkt er forskjellige fra de prosessene som påvirker disse strukturene. Dette er et problem det fortsatt arbeides med i samfunnsvitenskapen

9 Logisk positivsisme De logiske positivistene ønsket å fjerne all metafysikk fra vitenskapelig kunnskap Hadde et sterkt ønske om en objektiv vitenskap Det skulle være en en-til-en sammenheng mellom ord og ting Sansemessig erfaring var utgangspunktet for ideer og kunnskap

10 Analytisk - syntetisk For å bygge opp en empiribasert vitenskap anvendte de logiske positivistene det linguistiske skillet mellom analytisk og syntetiske utsagn Innen den logiske positivismen er analytiske utsagn selv-definerende som ”Alle appelsiner er frukt” Syntetiske utsagn gir oss ny kunnskap ”Appelsiner fra Sevilla har ingen kjerne”. Dette utsagnet kan testes empirisk. Utsagn som bryter med skillet mellom analytisk og syntetisk er metafysiske som ”Alle appelsiner er søte” De logiske positivistene ville fjerne alle utsagn i vitenskapen som tilsynelatende var analytiske, men som egentlig var syntetiske

11 Induksjon De logiske positivistene brukte metoden induksjon Ved induksjon samler en observerte data og bygger teorier for å forklare observasjonene Det forutsettes at vi kan samle data uten å være påvirket av teorier og verdier Ved å gjenta eksperimentene kan det etableres generelle lover (verifikasjon) Identifikasjon av empiriske regulariteter er nyttige i en del sammenhenger, f.eks i meningsmålinger

12 Standard positivisme Kjennetegnes av deduksjon, tar utgangspunkt i generelle utsagn eller teorier for så å teste disse Gyldige konklusjoner kan logisk utledes fra gyldige premisser Prediksjon er synonymt med forklaring, vi kan ikke forklare et fenomen hvis vi ikke kan forutsi framtidige utfall Forklaring av et fenomen betyr å plassere det i forhold til generelle empiriske lover

13 Falsifikasjon Var opptatt av at forskning ikke bare måtte dreie seg om å bekrefte eksisterende kunnskap, men å søke ny Sannhet kunne ikke være absolutt, det er grader av sannhet Poppers demarkasjonskriterium for å skille vitenskap fra annen aktivitet var om utsagnet kunne testes eller ikke Pseudovitenskapelige utsagn er tautologiske, konklusjonen ligger i premissene

14 Vitenskap består i å konstruere utsagn og så teste disse. Utsgnene kan gjerne være fra en drøm, som å være fra et laboratorium Forskning består av prøving og feiling og er ikke en leting er evigvarende sannheter. Popper er inspirert av Einstein og forholdet mellom relativitesteorien og Newtons lover Arbeidene til Freud og Marx er ikke vitenskap, ikke fordi di nødvendigvis er gale, men fordi de i følge Popper ikke kan testes empirisk

15 Empirisisme Det er en del viktige forskjeller mellom de ulike formene for positivisme, men de faller alle inn under betegnelsen empirisisme Det er et skarpt skille mellom fakta og verdier og det er en nær kobling mellom forklaring og prediksjon Betydning av mennneskelig fantasi, intuisjon og skaperevne i forskningen er sterkt undervurdert Vitenskapen synes løsrevet fra samfunnet forøvrig

16 Generelle premisser De forskjellige delene av positivismen deler dermed i større eller mindre grad følgende seks forutsetninger (se figur 3.1 i Smith) Naturalisme, fenomenalisme, nominalisme, atomisme, vitenskapleige lover, fakta/verdier Hvilke deler av positivismen bygger på hvilke av kjennetegnene?


Laste ned ppt "Introduksjon - positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google