Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Politisk retorikk MA-kurs høsten 2012 Forelesning 2 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Politisk retorikk MA-kurs høsten 2012 Forelesning 2 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Politisk retorikk MA-kurs høsten 2012 Forelesning 2 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

2 2 > Politisk retorikk - et forsøk på begrepsbestemmelse Politisk retorikk innebærer at man forsøker og utøve politikk ved hjelp av og gjennom semiotiske ressurser som kan virke overtalende og styrende på samfunnets deltakere. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 3 > Politisk retorikk: vitenskapelig posisjonering Politisk retorikk må forstås komplekst som noe som utøves i alle institusjoner, aktiviteter og genrer i samfunnet som forstås som politiske: landsmøter, organisasjoner, valg, presse, embetsverk, taler, møter, rådgiving osv. Politisk retorikk utforsker det offentlige samfunnets iscenesettelser Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 4 > Retorikkanalyse: viktige analytiske dimensjoner Arenaene: Det politiske feltet /semiosfære Feltets konstituerende intensjonalitet (hensikt, formål) Politiske aktører: hvem er det/de? – Enkeltindivider – Organisasjoner, partier – Embetsverk – Publikum Den politiske ytringen: den retoriske iscenesettelsen og de retoriske genrene Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 5 > Retorikkanalyse: Retoriske genrer Talen - deliberasjonen Propaganda Avisinnlegg Pamfletter Reklame Spin Medierådgivning Møter Diskusjoner/debatter Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 6 > Retorikkanalyse: intensjonalitet Formålsforståelse – Overtalelse – Overbevisning Sannhetsrelasjonsforståelse Tillitsrelasjonsforståelse Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 7 > Deliberativ retorikk: folketaleren 1 Hva er deliberativ retorikk? Politisk talekunst med formål å overbevise andre om hvilke lover som skal vedtas og hvilke tiltak som skal prioriteres og gjennomføres (krig, skatter) Vekt på statsmannen, statsborgeren Hva er arenaene for deliberativ retorikk Folkeforsamlingen med eller uten tillitsvalgte Folkemøter Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 8 > Deliberativ retorikk: folketaleren 2 Etiske dimensjoner ved deliberativ retorikk: hvilke krav er det rimelig å stille til hvordan det skal tales? Hvem har rett til å tale? Klokskap, erfaring, kunnskap, ansvar/eiendom, fritt menneske Den retoriske situasjonen: Kairos, exigence – den tvingende nødvendigheten, det påtrengrende problemet jf. Bitzers klassiske artikkel Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 9 > Deliberativ retorikk: folketaleren: et eksempel Tony Blair Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 10 > Deliberativ retorikk: folketaleren 2 Den deliberative retorikkens historie i Norge: den politiske deliberasjonens oppgang og fall Jf. Johansen og Kjeldsens Virksomme ordVirksomme ord Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 11 > Deliberativ retorikk: folketaleren 3 Talekunstens epoker – Patriotenes tid – Professorpolitikernes tid – Folketalernes tid – Propagandaens tid – Kringkastingens tid ? – (nettsamfunnets tid? 2000?) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 12 > Offentlighetens retorikk: offentlig mening 1 Offentligheten som arena Det liberale samfunnet som utgangspunkt: samfunnet av borgere Liberalistisk næringsdrift som vilkår Forestillingen som det frie mennesket med sunn dømmekraft knyttet til egeninteressen Ytringsfrihet som vilkår: utviklingen av offentlig mening Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Offentlighetens retorikk: offentlig mening 2 ”En opprørt eller underrettet offentlighet, dvs. betydninger som henger sammen med publikum, publisitet, publisere. Subjektet for denne offentligheten er publikum som bærer av den offentlige mening. Dette publikums kritiske funksjon er knyttet til publisitet, som f.eks. offentlighet ved rettsforhandlinger” (Borgerlig offentlighet: 2) ”Med borgerlig offentlighet forstås først og fremst den sfære der privatfolk samles til publikum. Denne offentlighet – som er reglementert av øvrigheten – gjør publikum straks krav på for å bruke den til en konfrontasjon med de offentlige myndigheter om de almene regler for samkvem i den fundamentalt privatiserte, men offentlige relevante sfære for varesamkvem og samfunnsmessig arbeid. Mediet for denne politiske konfrontasjon er eiendommelig og uten historisk forbilde: det offentlige resonnement” (Borgerlig offentlighet: 25)

14 14 > Offentlighetens retorikk: offentlig mening 3 Du dydige Monark! vel er Du født til despotisk Regierung, men troer DU da, fra DIN baltiske Havbugt af, endogsaa at herske over mig? Er jeg een af DINE undersaatter, at DU saaledes giør imod mig, som imod dem? At DU formilder mit Liv og giør mig lykkelig? Der er kun faa Konger, der saaledes, som DU, gaae uden for de Grendser, som Naturen har sat for deres hellige Magt. Keiseren i China, som jeg tidt skriver til, har hidindtil ikke giort mig det ringeste Compliment. Bedre er jeg tilfreds med den prisværdige Amazone, som har rokket den fede Mustapha’s Keisersæde; og den vis Stanislaus og den store Friderik (som jeg var lidt Uvenner med for nogen Tid) sende de og da til min ydmyge Eensomhed, nogle Naadesbeviisninger, som Svitzerland pryder sine Aviser med. Jeg er ikke saa gode Venner med Sanganelli, han troede, at jeg ikke var en god Christen, fordi jeg reiste til Preussen, men denne Pave tog Feil, omendskiønt han er ufeilbar. Men, uden at undersøge hvad man skylder Bibelen, om det er bedre i denne Verden at være Pave eller Konge, eller om det er end mer behageligt at leve ubekiendt som jeg; saa vover min rolige Alderdom det, at lade sig høre af Jura’s Udørkener for DIN vise Ungdom. Og fri med Ærbødighed, dristig uden Stolthed, kaster jeg mig hen for DINE Fødder, i Navn af den hele Menneske-Slegt; Den taler ved min Røst, den velsigner DIN Mildhed; DU giver Mennesket sine Rettigheder igien, og DU tillader at tænke. Prædikener, Romaner, Naturkyndighed, Oder, Historie, Opera, alting maae skrives af enhver, og lad saa pibe hvem der lyster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 15 > Offentlighetens retorikk: offentlig mening 3 Forestillingen om og utviklingen og etableringen av den fjerde statsmakt: Pamfletten Tidsskriftet Avisa Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 16 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 1 En tredje type retorikk mangler i Habermas’ offentlighetsmodell: den retorikken som blir utviklet og utvikles i den frivillige organisasjonenes egne fora og arenaer F.eks. LO (stiftet 1899) – 1899, 1500 medlemmer – 1919, medlemmer – medlemmer

17 17 > Politisk retorikk Forelesning 4 Organisasjonssamfunnets retorikk 2 Organisasjonssamfunnets retorikk Organisasjonsretorikkens etablering: 1880-årene Organisasjonsretorikkens storhetstid: ca. 1980? Organisasjonsretorikkens forfall: ca. 1980? To typer retorikk som preger organisasjonssamfunnet Propaganda Håndboka

18 18 > Politisk retorikk Retor/ taler Folketaler: agitator og demagog Ekspert, teknokrat GenreAgitasjon/ propaganda Foredrag, utredning MediumMuntlig, film, massemøter, opptog, mønstringer mm. Skriftlig Retorisk strategi Overtalelse: rottefangeren som metafor Overbevisning: den gode filosofen som metafor BevismidlerPatosLogos Kunnskaps- syn Hverdagsfornuft, doxa Vitenskapelig, episteme

19 19 > Politisk retorikk DiskusjonsskolenStormklokke-retorikk Kulturmønster (etos)”Skötsam””bråkig” ForbildeHjemlig møtevirksomhetTysk og dansk arbeiderbevegelse Politisk taktikkIndre organisasjons- oppbygging Lassalsk: massemøter og aviser Arena (kairos)Internt foreningsmøteOffentlig massemøte GenreMøteprotokollenAgiterende avisartikkel Språk (elocutio)Skriftspråksnær Samforståelses-orientert Muntlig Konfliktorientert Tekst (inventio/dispositio) Generell, distanserende, logosorientert argumentasjon Lokalt forankret, patospreget, engasjert agitasjon Avgjørende retorisk kapital/ressurs Skriftspråksbeherskelse, møteteknikk Agitasjonsevne Fra O. Josephson (red) Arbetarrörelsen och språkbruket

20 20 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 3 Tillitsmannen av Einar Gerhardsen som kasus/eksemplarisk – 1. utgave 1930 – 9. utgave 2006

21 21 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 4 Tre måter å forstå tillitsmannen på Om Tillitsmannen som kulturell konstruksjon Om Tillitsmannen som retorisk bidrag: makt og tekst Om Tillitsmannen som teksthistorisk fenomen

22 22 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 5 Tillitsmannen som kulturell konstruksjon Utviklingen av en retorisk sedelære: en doxa, ideologi eller diskursiv teknologi En tekst som ikke fokuserer meningen/meningsdannels en, men vilkårene for meningsdannelse i betydningen offentlig mening

23 23 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 6 Tillitsmannen som retorisk bidrag: makt og tekst Tillitsmannen som 1900-tallets svar på Aristoteles Retorikk: en normativ klassifikasjon av vilkårene for offentlig mening Arbeiderbevegelsen får makt når folketaleren erstattes av møteprotokollen som dominerende genre -> den gamle og den nye arbeiderretorikken, fra avmakt til makt Vekten i det retoriske arbeidet legges ikke bare på selve ytringen, men atferdsnormer en som vil ytre seg dersom han eller hun vil ta ordet: jf. ytringslogikkene for IOGTs ritualer for ungdomslosjer 1899 Håndboka som den statsbærende arbeiderbevegelsen tekstlige representasjon: den formidler de legitime og nødvendige teknologier for hvordan arbeidsfolk skal ta makten - og holde på makten

24 24 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 7 Tillitsmannen som teksthistorisk fenomen Håndbokas tekstgenealogi Vekkelsesbevegelsene Folkehøyskolen Diskusjonsklubbene Avholdsbevegelsens ritualer Ungdomslagene/målrørsla

25 25 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 8 Håndbokas tekstkulturelle betingelser Skriftliggjøringen av samfunnet Utviklingen av institusjonaliserte kommunikative arenaer Utviklingen av tekstkulturer med artikulerte tekstnormer

26 26 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 9 Håndbokas tekstkulturelle betingelser Utviklingen av genrer: f.eks. forelesning, foredrag, vedtekter, dagsorden, møtereferat, protokoll, innførsel, rapport, utredning, revisjon, brev, brosjyrer, resolusjoner, agitasjon osv. Utviklingen av språklige stiler - skriftspråklig utviklingsarbeid (språkrøkt) Strukturering av temaer, såkalte ”saker”: legitime topikker

27 27 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 10 Etos i organisasjonsretorikken “menneskelige egenskaper”, folk med erfaringer, de “tause”, ikke “pratmakerne” “talere” er ok, viss de kan kombinere “organisasjonskunnskap” og “kunnskap på saksområdet” man skal være “enkel” og naturlig”

28 28 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 11 Logos i organisasjonsretorikken: genrer Offentlige framførelser Foredrag: saklig utredning, men personlig, taleren er part i saken Forelesning: kunnskapsformidling, henvendelse til “intellekt, talerens forhold til saken er objektivt Diskusjon: saklig orientert, dialogisk, skal belyse sak fra flere sider, ikke personlige angrep Tale: løs og ledig - hilsener, fest, og takk for maten

29 29 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 12 Logos i organisasjonsretorikken : tekst og språk – enkelt og naturlig språk, riktig bruk av fremmedord – stort ordforråd – gjennomarbeidet struktur (gode sammenheng, logisk rekkefølge), med klar konklusjon – belegg for alle påstander

30 30 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk 13 Gerhardsen taler 1. nyttårsdag 1958

31 31 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk – forfallet 1 Organisasjonssamfunnets forfall jf. konklusjonene fra Makt- og demokratiutredningens sluttrapport (NOU 2003: 19)

32 32 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk – forfallet 2 “ Den mest sentrale endringen av maktforhold i Norge er at demokratiet i grunnbetydningen folkestyre - et formelt beslutningssystem gjennom flertallsvedtak og folkevalgte organer - er i tilbakegang. Partier og organisasjoner er ikke lenger kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier. Samlet antall medlemmer er halvert siden 1990, lokal

33 33 > Politisk retorikk Organisasjonssamfunnets retorikk – forfallet 3 partiaktivitet er svak, større velgergrupper skifter parti fra ett valg til det neste, valgdeltakelsen har vært synkende og sammenhengen mellom klasse og parti har endret seg. Særlig ungdom lar seg i mindre grad mobilisere gjennom parttilknytning. De politiske partiene er blitt mer topptunge, mer byråkratiserte valgmaskiner med et nettverk rundt den sentrale ledelsen og mer inrettet på appell gjennom massemediene” (side 57)

34 34 > Politisk retorikk Nye retoriske arenaer og genrer? Mobiliseringskampanjer, jf. Barack Obamas kampanje Internettbasert retorikk Folketalerens gjenkomst? Spin og mediestrategier som grunnlaget for vellykket politisk mobilisering?

35 35 > Politisk retorikk Nye retoriske arenaer og genrer? Deliberativt demokrati igjen? En revitalisering av den sivile sfæren basert på: reell representativitet overholdelse av diskursetiske normer basert på Habermas’ ideer om kommunikative handlinger (til forskjell fra strategisk-instrumentelle og dramaturgiske)

36 36 > Politisk retorikk Nye retoriske arenaer og genrer? Deltakerdemokrati basert på “republikanisme”, både rettigheter og plikter basert på opparbeidede normer Politikerne oppsøker medborgerne der de bor og virker for utvikling av dialog: “Medborgardeltagande anses (…) vara nödvendigt för att bli bemyndigad som människa.” se Jakob Svensson Kommunikation, medborgarskap och deltagardemokrati. Lund Studies in Media and Communication, 10

37 37 > Neste gang: tirsdag 9.10 Politisk retorikk som talekunst Eksempel: statsråd Øystein Djupedal taler til utdanningsorganisasjonene “Utdanning og demokrati i det 21. århundre” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)


Laste ned ppt "Politisk retorikk MA-kurs høsten 2012 Forelesning 2 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google