Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007 Høst 2007 Advokat Kristin Normann Partner dr. juris Advokatfirmaet Selmer DA Docs: 620822.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007 Høst 2007 Advokat Kristin Normann Partner dr. juris Advokatfirmaet Selmer DA Docs: 620822."— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007 Høst 2007 Advokat Kristin Normann Partner dr. juris Advokatfirmaet Selmer DA Docs:

2 side 2 1. FORDELING AV ULIKE SELSKAPSTYPER REGISTRERT I FORETAKSREGISTERET 2006 Enkeltpersonforetak 33,18 % Ansvarlig selskap med delt ansvar 4,67 % Ansvarlig selskap 5,47 % Allmennaksjeselskap 0,13 % stk Andre 5,76 % Aksjeselskap 50,20 % stk Selskap med begrenset ansvar 0,59 %

3 side 3 II.1 Rettskilder ANS  Lovgivning: –Selskapsloven 21. juni 1985 nr. 83 –Sjøloven (nr ) §§ 101 flg. om partrederier –Foretaksregisterloven nr –Regnskapsloven, konsesjonsloven, konkurranselovgivning  Sentrale teoretiske fremstillinger: –Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 –Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. utg –Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. utg. 2007

4 side 4 II.2 Rettskilder AS og ASA (1:3)  Lovgivning –(Aksjeloven 4. juni 1976 nr. 59) –Aksjeloven 13. juni 1997 nr. 44, (asl.) –Allmennaksjeloven 13. juni 1997 nr. 45, (asal.)  Forarbeider –NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper (Aksjelovgruppen/Magnus Aarbakke) –Ot.prp. nr. 36 ( ) –Innst. O. nr. 45 ( ) –Forhandlinger O. ( ) s. 627 –NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning (Aksjelovutvalget/Erling Selvig) –Ot.prp. nr. 23 ( ) –Innst. O. nr. 80 ( )

5 side 5 II.2Rettskilder AS og ASA (2:3)  Lovgivning forøvrig –Foretaksregisterloven nr. 78/1985 –Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 –Regnskapsloven 17. juni 1998 nr. 56 (erstatter flere av reglene aksjeloven 1976 kap 11 om årsoppgjør, konsernoppgjør m.m.) –Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 –Næringslovgivning for øvrig, f.eks. konsesjons/ konkurranselov –Revisorloven nr. 2/1999 –Børsloven nr. 74/2007, i kraft 1. november børsforskriften, forskrift 29. juni 2007, i kraft 1. november 2007 –Verdipapirhandelloven nr. 75/2007, i kraft 1. november 2007/1. januar verdipapirforskriften, forskrift 29. juni 2007, i kraft 1. november 2007  Selskapsdirektivene –Link til EU side, se disposisjonen pkt –Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om samarbeidsområde 27. november 1992 nr. 109 (EØS) m.v. (EØS-loven)

6 side 6 II.2 Rettskilder AS og ASA (3:3)  Sentrale teoretiske fremstillinger –Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 –Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006 eller 1. utg., Oslo 1998 –Magnus Aarbakke, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg  Nettsteder –www.osloboers.nowww.osloboers.no –www.tolkingsuttalelser.dep.nowww.tolkingsuttalelser.dep.no –Corporate Governance –28. juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet (http://www.odin.dep.no/jd/)

7 side 7 II.2.1 Oppbygging – asl. og asal. (1:2)  Lovene har samme kapittelinndeling  Så vidt mulig har lovene samme paragraftall der reglene i de to lovene er innholdsmessig det samme –Kapittel 1 Lovens virkeområde. Definisjoner –Kapittel 3 Regler om selskapskapitalen –Jf. kapittel 8 om utbytte –Jf. kapittel 9 om selskapets adgang til å erverve egne aksjer –Jf. kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen –Kapittel 4 Regler om forholdet mellom selskapet og aksjeeierne –Kapittel 5 – 7 Selskapsorganene

8 side 8 II.2.1 Oppbygging – asl. og asal. (2:2) Kapittel 10 - Kapitalforhøyelse Kapittel 11 Kapittel 16 Kapittel 12 Kapittel 20 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 19 Kapittel 21 - Særskilte finansieringsformer - Nedsetting av aksjekapitalen - Fusjon - Fisjon - Omdanning til annen selskapsform - Oppløsning og avvikling - Erstatning - Rettergangsregler - Straff - Særskilte selskaper - Ikrafttredelse og overgang

9 side 9 III.1Definisjon av ”selskap”  Ingen alminnelig definisjon av selskapsbegrepet i norsk rett  Alminnelig utgangspunkt sel. § 1-2 første ledd bokstav a, jf. § 1-1 første ledd ”§1-2. Definisjoner. I denne lov menes med: a) selskap: virksomhet som nevnt i §1-1 første ledd, ” ”§1-1. Lovens alminnelige virkeområde. (1) Loven gjelder når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser. Loven gjelder også hvor to eller flere deltakere har et ubegrenset ansvar for deler av forpliktelsene når disse deler til sammen utgjør virksomhetens samlete forpliktelser.”  Teori: ”et rettsforhold mellom to eller flere parter, som er basert på avtale eller annet faktisk grunnlag, og som går ut på at partene seg i mellom og i tilfelle overfor omverdenen skal utøve virksomhet for partenes felles regning og risiko”.

10 side 10 III.2.2Ansvarlig selskap - definisjon (1:2)  Sel. §§ 1-2 litra b), jf. 1-1 (1): ”ansvarlig selskap: selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådan overfor tredjemann”  Rt s. 296 – Safe Drilling

11 side 11 III.2.2Ansvarlig selskap - definisjon (2:2)  ”virksomhet”, sel. § 1-1 (1) –Aktivitet av et visst omfang og en viss varighet –Selskapets egen formue atskilt fra deltakernes særformuer –Nettopartssameie eller bundet sameie  ”felles regning og risiko”, sel. § 1-1 (1) –Aktiv opptreden for felles regning –Heftelsesformen utad overfor tredjemann –Den enkeltes eller samtlige deltakeres adgang til å forplikte de øvrige

12 side 12 III.2.3”Ubegrenset personlig ansvar”, sel. § 1-1 (1)  Selskapets ansvar, sel. § 2-1 (1)  Selskapsdeltakernes ansvar, § 2-4 (1)  Ubegrenset – ingen beløpsgrense, gjenstands eller verdigrense  Deltakernes ansvar er ”direkte, lett subsidiært og solidarisk”, sel. § 2-4 (1), jf. (2)

13 side 13 III.2.4 ”Opptre som sådan overfor tredjemann”, jf. sel. § 1-2 (1) b)  Sel. § 2-1  Kan pådra forpliktelser  Har representanter til å handle for seg  Kan være saksøkt/saksøker  Kan få dom mot selskapet som er bindende for deltakerne – Unntak: Indre selskaper, sel. § 1-2 (1) c)  Grensen ANS og tingsrettslig sameie – Sameieloven § 1: En eller flere ”eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings eller høvetall”

14 side 14 III.2.5Selskaper med personlig ubegrenset deltageransvar som ikke er ansvarlig selskap  Partrederier, jfr. sel § 1-1 fjerde ledd første punktum og sjøloven kapittel 5.  Samarbeidsavtaler mellom rettighetshaverne i utvinningstillatelser mv etter petroleumsloven, jfr. sel § 1-1 fjerde ledd annet punktum.

15 side 15 III.3.1 Innledning  Asl. § 1-1 (2): ”Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.”  Asal § 1-1 (2): ”Med allmennaksjeselskap forstås ethvert selskap 1. hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, og 2. som i vedtektene er betegnet som allmennaksjeselskap, og 3. som er registrert som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret.”

16 side 16 III Selskap - definisjon  Begrenset deltakeransvar, jf. asl. § 1-1 (2)  Aksjeeierne hefter bare med sitt innskudd overfor selskapskreditorene –Heftelsen er indirekte, asl. § 1-2  Økonomisk formål  Kan ha én eller flere deltakere, jf. asl./asal. § 3-1 (2)

17 side 17 III Faktiske forskjeller AS og ASA - eksempler  AS typiske trekk –færre aksjeeiere –færre ansatte –nærmere tilknytning mellom eierne og driften av selskapet  ASA typiske trekk –flere eiere –flere ansatte –eiere ikke tilknyttet driften - ”finansielle investorer”  NB: Beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven

18 side 18 III Lovbestemte forskjeller AS og ASA - eksempler  Bare ASA kan hente inn kapital ved henvendelser til allmennheten.  Bare ASA kan børsnoteres.  AS kan ikke utferdige tegningsinnbydelser rettet til et ubestemt antall personer, jf. asl. § 10-1 første ledd tredje setning  Kravet til minimum aksjekapital er forskjellig, asl./asal. § 3-1 ( / )  NB: Beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven

19 side 19 III.3.3Begrenset deltakeransvar  Definisjonen i asl. § 1-1 (2) og asal. § 1-1  Asl. § 1-2

20 side 20 III.3.4Selskaper med begrenset deltakeransvar som ikke er AS/ASA  Forutsetningen i asl. § 1-1 annet ledd nr. 1 og nr. 3.  Foreninger og stiftelser, jf. stiftelsesloven  Samvirkeforetak, asl. § 1-1 (3), jf. lov nr. 81

21 side 21 III.3.5Virkningene av at aksjelovene kommer til anvendelse  Asl. § 1-1 (2) loven regulerer ”ethvert selskap” med begrenset ansvar  En rekke preseptoriske regler kommer til anvendelse

22 side 22 III.4.1Innledning  Oppsummering av hovedtrekkene ved ansvarlige selskaper og aksjeselskaper

23 side 23 III.4.2Fellesnevner ”selskap” – deltagerne driver felles virksomhet

24 side 24 III.4.3Deltageransvaret er forskjellig

25 side 25 III.4.4Felles – opptrer ”som sådan” overfor tredjemenn

26 side 26 IV.1 Behovet for rettsregler om den enkelte selskapsform  Rasjonaliseringshensyn – f. eks regulering av de danske anpartsselskapene vs. regulering av de norske AS’ene  Hensynet til sikkerhet og forutberegnelighet

27 side 27 IV.2. Ansvarsformenes betydning for utforming av de øvrige selskapsrettslige regler

28 side 28 IV.3.1Overordnede hensyn  Instrument for samfunnet og næringslivet til å skape produksjon og arbeidsplasser  Verdiskapning

29 side 29 IV.3.2.1Selskapets eiere (aksjeeiere/aksjonærer)  Likhetsgrunnsetningen, asl./asal. § 4-1  Reglene om organisasjon av virksomheten, kap. 6  Regler om forholdet mellom aksjeeierne  Minoritetsvern, f.eks. asl./asal. § 6-28  Beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold, særlig ASA, f.eks. asal. § 5-4 første ledd, siste setning  Regler om omsetning av eierandeler (aksjer), asl./asal. §§ 4-16 til 4-23  Regler om rett til utløsning ved mislighold. Finnes bare i AS, asl. § 4-24 og 4-25

30 side 30 IV.3.2.2”Uansvarlig selskap” – kreditorbeskyttelse  Kreditorenes interesser i at aksjekapitalen virkelig innbetales til selskapet og at aksjeeiernes råderett over selskapskapitalen til selskapsfremmende formål begrenses, f. eks. asl./asal. §§ 2-5, 2-6 og  Sikre at aksjekapitalen blir i selskapet, f. eks asl./asal. § 8-1  Sanksjonsregler for styret og daglig leder, f. eks asl./asal. § 17-1

31 side 31 IV.3.2.3Selskapets ansatte  Regler om bedriftsforsamling, als. /asal. § 6-35  Rett til å kreve at ansatte representeres i styret, asl./asal. § 6-4 tredje ledd

32 side 32 IV.4Ekskurs - Corporate Governance  Utspring i USA – Calpers  I dag ulike coder – OECD fra 1999  Winther kommisjonen Rapport 4. november EU kommisjonens action plan, jf. linken som er angitt under punkt 2.2  Norsk anbefaling: endelig 7. desember 2004   Corporate governance debatten og linken til asl./asal. § For hvem ”styrer” selskapsstyret?  Selskapsinteressen og ”stakeholders vs. shareholders” –Norsk Hydro høsten 2001 – nedleggelse av arbeidsplasser på Herøya –Senere lignende prosess i bl.a. Årdal  Kortsiktig gevinst versus langsiktig avkastning  Hydro – diskusjoner om Hydros opsjoner sommer 2007  Ny asal. § 6-16 a)

33 side 33 V.1.1Aksje- og allmennaksjeselskaper er et eget rettssubjekt ”juridisk person”  Selskapet driver egen virksomhet  Selskapet har felles forpliktelser  Aksjeeiernes ansvar: indirekte og begrenset  Aksjeselskap og allmennaksjeselskaper: –Rettighets- og –Forpliktelsessubjekter  Selskapet har partsstilling overfor domstol –Tvml. § 42 –Ny tvml. § 2-5

34 side 34 V.1.2I hvilken utstrekning kan aksjeeierne og selskapet identifiseres

35 side 35 V.1.3Når får selskapet status som ”juridisk person” – selskapets ”fødsel”  Viktige skjæringstidspunkter –Stiftelse –Registrering  Hovedregelen: registrering, jf. asl./asal. § 2-20  Formålet med registreringskravet  Før registrering: erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser som følge av stiftelsesdokumentet, jf. asl./asal §§ 2-1 og forutsetningsvis 2-4

36 side 36 V.1.4Opphør av selskapets status som ”juridisk person” – selskapets ”død”  To måter å avvikle selskapet –Frivillig avvikling –Tvangsoppløsning  Utgangspunkt: –Sletting i foretaksregisteret, jf. rettspraksis  Gjelder ikke ubetinget  Selskapet er eget rettsubjekt inntil: –Eiendeler er realisert –Utestående fordringer er inndrevet –Gjeld er dekket –Mulig overskudd er utdelt til aksjonærene

37 side 37 V.1.5 Gjennomskjæring av aksjeselskapsformen

38 side 38 V Innledning og problem – eksempel, Rt s (1:3) Leieavtale/enerett til servering Aksjeeierne Gunnar og Gudrun Bjerke overdrar aksjene til Braatens Safe A/S Gardermoen Flyrestaurant (leietaker) Luftfartsdirektoratet (utleier) Overdragelse krever utleiers samtykke Særlige forhold Aksjonærene Gunnar og Gudrun Bjerke

39 side 39 V Innledning og problem -gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning (2:3) C D E F A B aksjeeiere AS-selskap kontrakt (økonomisk forpliktelse) medkontrahent ?

40 side 40 V Innledning og problem - (3:3)  Er det behov for å ”gå bak” ansvarsbegrensingen? –Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser –Andre mulige ansvarssubjekter Daglig leder Styremedlemmer –Store beløp –”Aksjonæransvar” – på hvilke grunnlag?

41 side 41 V.1.5.2Oversikt over ulike grunnlag for ”aksjonæransvar”  Erstatningsansvar, asl./asal. § 17-1 (1)  Medvirkeransvar, asl./asal. § 17-1 (2) – NY  Identifikasjon  Gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning  Aksjonærene blir betraktet som personlig – direkte og ubegrenset – ansvarlige deltagere

42 side 42 V.I.5.3Rt s. 672, Kongeparken (1:4) (KONGEPARKEN) (NYE KONGEPARKEN PARK HOLDING AS (1991)Eiendomsselskap Datterselskap:Kongeparken AS - drift - service - markedsføring Styret = styret i Holding + 1 nytt medlem 1 nytt medlem = adm dir Aksjekapital:Minimum 1.6 mill Overført fra Park Holding Lån fra aksjonærer i Park Holding med Garanti fra Park Holding

43 side 43 V.I.5.3Rt s. 672, Kongeparken (2:3) (ansvarlig lånekapital på 1,6 mill)  Utilbørlig? –Oppdeling eier-/driftsselskap?- nei –Morselskapet full kontroll?- nei –Økonomisk ubalanse mellom selskapene- nei –Underkapitalisert?- nei

44 side 44 V.I.5.3Rt s. 672, Kongeparken (3:3)  Kongeparken ble behandlet som eget selskap inntil siste måneden før konkursen –Ikke felles regnskaper –Inntekter/utgifter ført der ”de hører hjemme” –Formelle forhold i orden –Oppsummering: Argumentasjon velkjent –Skal (svært) mye til før gjennomskjæring kan skje

45 side 45 V.I.5.4Rt s. 742, Minnor (1:2) AKER Eier AKER Eier MINNOR AS Minnors styre: ansatte i Aker og Elkem Nordlandsbanken saksøkte: Minnor AS Styremedlemmene Eierne Låneavtale

46 side 46 V.I.5.4Rt s. 742, Minnor (2:2)  Legitimt å ta risiko  Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet  Ingen underfinansiering  Ingen utilbørlig sammenblanding: Formelt og reelt skille mellom ”mødrene” og ”datteren”

47 side 47 V.1.5.5Oppsummering av rettstilstanden  Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 125

48 side 48 V.2.1Ansvarlige selskaper som eget rettssubjekt  Kan et ANS og indre selskap være subjekt for rettigheter og forpliktelser?  Forpliktelser ikke så viktig, jf. sel. § 2-4  Forpliktelser: størst interesse innad i selskapet, jf. regressreglene  Selskapsloven § 1-2 (1) jf. § 1-1 bygger på flg.: –Rådigheten over rettighetene er en selskapssak (ikke en sak for den enkelte deltaker –Selskapet opptrer som sådan overfor tredjemann –Utgangspunktet: Selskapet er eget rettssubjekt, men må løses konkret i forhold til den enkelte regel (utgangspunktet gjelder ikke det indre selskap)

49 side 49 V.2.2 Identifikasjon mellom selskapet og deltager?  Identifiseres i en viss utstrekning: –Tvangsloven § 4-10, dom mot selskapet kan fullbyrdes mot den enkelte deltager –Rt s. 91, Bjerkvikdommen – obiter dictum

50 side 50 V.2.3Ansvarlige selskaper – ”fødsel” og ”død”  Selskapets ”fødsel” – Når selskapsavtalen blir bindende (eller på basis av faktiske forhold)  Selskapets ”død” – Krever at det er foretatt en alminnelig avvikling av selskapet

51 side 51 V.3Sammenligning mellom aksje- og allmennaksjeselskaper og ANS  Både AS/ASA og ANS er egne rettssubjekter  Utgangspunktet er mindre absolutt for ANS enn for AS/ASA

52 side 52 VI.1.1Innledning  Begrepet selskapsdeltaker  ANS – sel. § 1-2 bokstav b, c og d: Felles betegnelse: ”Deltaker”  KS – to typer deltakere –Komplementar: deltaker med ubegrenset ansvar, jf. sel. § 1-2 bokstav f –Kommandittist: deltaker med begrenset ansvar, sel. § 1-2 bokstav g

53 side 53 V.1.2Hvem kan være deltager i ANS  Sel. § 2-2 (1): Fysiske personer  Juridiske personer ”av enhver art” –AS –utenlandsk selskap –m.v.  Unntak –Stiftelser, boer –offentlige institusjoner sammen med private, men kan etablere interkommunalt selskap med kommuner og fylkeskommuner som deltakere etter lov 1999 nr. 6.

54 side 54 VI.1.3 Den enkelte deltakers rettigheter  To hovedtyper: –Organisatoriske: Rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse –Økonomiske: Retten til andel av selskapets overskudd

55 side 55 VI. 1.4Den enkelte deltakers plikter  Økonomiske ansvar for selskapets forpliktelser, sel. § 2-4  Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet, forutsatt i sel. § 2-20

56 side 56 VI.1.5Innbyrdes fordeling av rettigheter og plikter mellom deltagerne  Fordeling av økonomiske rettigheter –Hovedregel er fordeling etter antall deltakere, sel. § (1) –I selskaper med delt deltageransvar: fordeling etter den brøk som gjelder ved fordeling av ansvar for gjelden, sel. § 2-25 (3)  Fordeling av plikter –Utgangspunktet: deltagerne hefter ubegrenset og solidarisk, jf. sel. § 2-4 (1) –Regress mot selskapet, sel. § 2-5 (1)  Organisatoriske rettigheter i ANS –Øverste selskapsorgan er selskapsmøte, sel. § 2-8 –Hvilken innflytelse har den enkelte deltager? Stemmerett følger som hovedregel person og IKKE eierandel, forutsetningsvis sel. § 2-12 (1) annen setning

57 side 57 VI.1.6Atskillelse av selskapsandel og kapitalandel  Ikke atskilles, sel. § 2-28 –Unntak: kapitalandel kan overdras særskilt

58 side 58 VI.1.7Registrering av deltagerne  Ingen plikt til eierregistrering, men må meldes til foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 (3) jf. § 3-4

59 side 59 VI.2.1innledning

60 side 60 V.2.2Hvem kan eie aksje?  Hvem kan eie aksje? –Fysiske personer –Selskaper –Andre sammenslutninger –Aksjeselskap som på grunn av avtale eller selskapsandeler i et annet aksjeselskap har bestemmende innflytelse i det andre selskapet, utgjør et konsern, asl./asal. § 1-3 (2)

61 side 61 VI.2.3 Rettigheter knyttet til aksje  Eierbeføyelsene knyttet til en aksje deles i to: –Økonomiske –Organisatoriske  Grensen er ikke skarp, f.eks. vil det kunne knyttes betydelige verdier til organisatoriske rettigheter (f.eks. kontrollpremie)  Økonomiske rettigheter –utbytte –Utbetaling ved kapitalnedsettelse, oppløsning av selskapet og innløsning av aksjer  Organisatoriske rettigheter –Omfatter rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse –Sentralt: stemmerett, møterett og talerett på generalforsamling

62 side 62 VI.2.4Plikter knyttet til den enkelte aksje

63 side 63 VI.2.5Likhetsprinsippet  Alle aksjer i selskapet har lik rett dersom ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter, jf. asl./asal. § 4-2  Innflytelse beregnet etter kapitalandel istedenfor etter ”hoder” som i ANS  Beslutninger som medfører inngrep i likhetsprinsippet, krever kvalifisert flertall, se asl./asal. § 5-18 (2) og § 5-20 nr.

64 side 64 VI.2.6Atskillelse av eiendomsretten til aksjen og rettigheter knyttet til aksjen (1:2)  Organisatoriske rettigheter – utgangspunkt ikke atskilles –Modifikasjoner: Fullmakt, asl./asal. § 5-22 Forvalterregistrerte aksjer, bare i ASA, asal. § 4-10 –Bare for utenlandske eiere –Form for fullmaktsforhold –Men gir bare rett til å ivareta aksjeeierens økonomiske rettigheter

65 side 65 VI.2.6Atskillelse av eiendomsretten til aksjen og rettigheter knyttet til aksjen (2:2)  Økonomiske rettigheter – vid adgang til atskillelse –Selskapets adgang krever Vedtekstbestemmelse, ved stiftelse forutsetningsvis asl./asal. § 2-2 Senere vedta vedtektsbestemmelse, asl./asal. § 5-19 (1) –Aksjeeiers adgang til å skille økonomiske rettigheter fra aksjen: Utbytte for 2 års periode, asl./asal. § 8-3 (2) Pantsettelse av aksjen, retten til utbytte kan overdras til panthaver –Ikke tidsbegrenset –MEN, panthaver oppebærer utbytte ”i pantsetters interesse”

66 side 66 VI.2.7Registrering av aksjeeiere  Aksjeeierbok, asl. § 4-5  Etablere verdipapirregister i en verdipapirsentral, asl. § 4-4  ASA: Plikter å opprette et verdipapirregister, asal. § 4-4

67 side 67 VII.1.1Stiftelse  Normalt ved uttrykkelig avtale  Registrering er intet vilkår for etablering av ANS  Krav til avtalens innhold etter sel. § 2-3 (2) – et nødvendig vilkår for stiftelse?  Annet grunnlag enn avtale; f.eks. sameigeloven § 4  ”Faktisk” grunnlag

68 side 68 VII.1.2Innskudd  Ingen lovbestemt innskuddsforpliktelse, sel. § 2-6 (1)  Avtales innskudd, skal dette reguleres i selskapsavtalen, sel. § 2-3 (2) e  Ingen krav til egenkapital i ANS

69 side 69 VII.1.3Registrering  Alle næringsdrivende selskaper, fregloven § 2-1 første ledd nr. 3  Indre selskap skal ikke registreres, sel. § 1-2 (1) c  Registreringen intet vilkår for at selskapet kan pådra seg forpliktelser

70 side 70 VII.1.4Ugyldighet  Ugyldige selskapsavtaler får betydning: –I forholdet mellom avtalepartene – Men: også overfor 3. mann  For ANS: kommer likevel de alminnelige formuerettslige reglene til anvendelse

71 side 71 VII.2.1Stiftelse (1:5)  Detaljerte regler om stiftelse i asl./asal. kap. 2  Tre hovedhensyn bak reglene: –klarhet om selskapets eksistens og innhold –beskytte den enkelte deltaker som går inn i selskapet –sørge for at deltakerne oppfyller visse minstevilkår som motytelse til den begrensede heftelsen for selskapets forpliktelser

72 side 72 VII.2.1Stiftelse (2:5)  Asl./asal –Åpner bare for Simultanstiftelse  Aksjespredning til allmennheten oppnås ved –Salg (spredningssalg) –Etterfølgende kapitalutvidelse/-forhøyelse  Begrunnelse –Lovteknisk forenkling –Erstatte stifterne med styret ved henvendelse til allmennheten

73 side 73 VII.2.1Stiftelse (3:5)  To (tre) trinn i stiftelsesprosessen: –Opprettelse av stiftelsesdokument med vedlegg –Underskriving av stiftelsesdokumentet –(Registrering i Foretaksregisteret)  Når gjelder stiftelsesreglene? –Nyetablering –Omdanning fra annen selskapsform –Fusjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § 13-4 annet alternativ –Fisjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § 13-4 annet ledd, første alternativ –Omdanning fra AS til ASA, asl annet ledd, noen av stiftelsesreglene gjelder

74 side 74 VII.2.1Stiftelse (4:5)  Stiftelsesdokumentet –asl/asal. § 2-1 (1), minstekrav til dokumentets innhold –asl/asal. § 2-1 (2), ytterligere krav til innhold dersom: Tingsinnskudd Noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen Selskapet skal dekke utgiftene ved stiftelsen  Minimumskrav til stiftelsesdokumentet, asl./asal. § 2-1 første ledd, jf. §§ 2-2 og 2-3 –Vedtekter, jf. § 2-2 –Øvrige krav, jf. § 2-3 Stifternes navn m.v. Antall aksjer hver stifter skal tegne Aksjeinnskuddet Tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd Styremedlemmer og revisor  Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, jf. asl./asal. § 2-1 annet ledd som viser til §§ 2-4 og 2-5 –Akjseinnskudd med annet enn penger/tingsinnskudd Krav til redegjørelse etter asl./asal. § 2-6 –AS – revisor bekrefter selskapets redegjørelse –ASA – utarbeides av uavhengig sakkyndig

75 side 75 VII.2.1 Stiftelse (5:5)  Selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene –Asl./asal. § 2-5, se i sammenheng med § 2-8 Aksjeinnskuddet skal regnes netto etter fradrag for utgifter til stiftelse, asl./asal. § 2-8 tredje ledd annen setning Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital, § 2-8 fjerde ledd

76 side 76 VII.2.2Aksjeinnskudd og aksjekapital  Krav til minimum aksjekapital, asl./asal. § 3-1 –AS: –ASA:  Fordelt på en eller flere aksjer som lyder på SAMME beløp, asl./asal. § 3-1 (2)  Aksjenes pålydende skal fremgå av vedtektene, asl./asal. § 2-2 (1) nr. 5  Aksjenes pålydende  ”Aksjekurs” og ”tegningskurs”

77 side 77 VII.2.3Registrering  Meldes til Foretaksregisteret innen 3 måneder, asl./asal. § 2-18 (1)  Ved fristoversittelse nektes registrering, asl./asal. § 2-18 (3)  Registrering er betinget av at aksjekapitalinnskuddet er innbetalt i sin helhet, asl./asal. § 2-11

78 side 78 VII.2.4Det uregistrerte selskapets rettsstilling  Uregistrert selskap kan i begrenset utstrekning erverve rettigheter/pådra seg forpliktelser, jf. asl./asal. § 2-20  Reservasjon: asl./asal. § 2-1 (2) jf. §§ 2-4 og 2-5

79 side 79 VII.2.5Særlig om ansvaret for det uregistrerte selskapets forpliktelser  Personlig ansvar for den som inngår avtalene på vegne av det uregistrerte selskapet, asl./asal. § 2-20 (2)  Kan inngå avtale med kreditor for å unngå personlig avtale  Neppe tilstrekkelig å angi at man undertegner på vegne av selskap under stiftelse, Rt s. 566

80 side 80 VII.2.6Medkontrahentens adgang til å fragå avtale inngått med uregistrert selskap  Hevingsadgang dersom selskapet ikke er registrert innen fristen, asl./asal. § 2-20 (3), og  Medkontrahenten ved avtaleinngåelse ikke visste at selskapet var uregistrert

81 side 81 VII.2.7.1Innledning  Ugyldig aksjetegning ved stiftelse, asl./asal. § 2-10  Gjelder tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse, asl./asal. § 10-7  Aksjetegning – rettslig karakteristikk –Gjensidig bebyrdende avtalemellom tegnerne og selskapet –Utgangspunktet – reguleres av alminnelige avtalerettslige regler –Modifikasjoner av hensyn til tredjemann Andre aktuelle og fremtidige tegnere Kreditorene –Spesialregler i asal. og lov om verdipapirhandel (prospekt)

82 side 82 VII.2.7.2Sondring mellom sterke og svake ugyldighetsinnsigelser  Svake ugyldighetsinnsigelser og mangelfulle/uriktige opplysninger i tegningsgrunnlaget –Kun gjøres gjeldende før registrering i Foretaksregisteret –Asl./asal. § 2-10 (2) første setning, jf. § 10-7 (3) –Eksempler Labogasdommen, Rt s T5PC saken – pyramidespill  Sterke ugyldighetsinnsigelser –Kan gjøres gjeldende etter registrering i Foretaksregisteret –Asl./asal. § 2-10 (3) annen setning, jf. § 10-7 (3) –Eksempler Rt s Scandic Markiser AS, mislighold etter registrering kan ikke gi grunnlag for tilbakebetaling av aksjeinnskudd Rt s Vading Motor AS, selskapet kan påberope seg manglende kompetanse hos styret for å hevde seg ubundet av kapitalutvidelse også etter registrering

83 side 83 VII.2.7.3Aksjetegnerens alternative beføyelser (1:3)  Selskapet kan de lege lata ikke holdes erstatningsansvarlig overfor sine aksjonærer som følge av uriktige opplysninger ved (stiftelse) kapitalforhøyelse  Sammenheng med den begrensede adgangen til å påberope seg at aksjetegning er ugyldig. Det økonomiske resultatet langt på vei det samme for Selskapet

84 side 84 VII.2.7.3Aksjetegnerens alternative beføyelser (2:3)  Vedtatt ny bestemmelse i asal. § 10-7 (3) om adgang til å utstede skadesløserklæring til tilrettelegger  Selskapet kan etter norsk rett ikke holdes erstatningsansvarlig overfor tegner som følge av feil i tegningsinnbydelse/prospekt etter at kapitalutvidelsen er registrert i Foretaksregisteret

85 side 85 VII.2.7.3Aksjetegnerens alternative beføyelser (3:3)  Lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer, Lov 18. mai 2001 nr. 22 –”§ 1. Ved emisjon (kapitaforhøyelse) eller salg av statens aksjer i Statoil ASA kan selskapet med samtykke av Kongen stille nødvendige garantier i forbindelse med emisjonen eller salget, herunder avgi skadesløserklæring for krav som følge av uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i de prospekter som benyttes ved fremsettelse av tilbudet om å tegne eller kjøpe aksjer i selskapet. Slike garantier skal fastsette en beløpsmessig grense for selskapets ansvar, på hvilket tidspunkt garantien bortfaller og angi andre bestemmelser om omfanget av selskapets ansvar.” –”§ 2. Krav etter garantier avgitt i medhold av § 1 kan gjøres gjeldende mot Statoil ASA uten hinder av ellers gjeldede selskaps- og verdipapirrettslige prinsipper og regler.”

86 side 86 VII.2.7.4Andre ansvarssubjekter enn selskapet  Styrets medlemmer  Tilrettelegger (meglerhus/corporate avdelinger)

87 side 87 VIII.1Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Punktene VIII.1.1 – VIII.1.3  Formelle krav til selskapsavtalen –Sel. § 2-3 (1) Skriftlighet Datert Underskrift  Minimums innholdskrav til selskapsavtalen –Sel. § 2-3 (2)  Endring av selskapsavtalen –Krever enighet fra samtlige deltagere, sel. § 2-3 (1) annen setning –To endringsmåter: Påskrift selskapsavtalen Undertegning protokoll fra selskapsmøte

88 side 88 VIII.1Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Punktene VIII.1.4 – VIII.1.7  Adgangen til å fravike selskapsloven –Hovedregel ikke fravike –Unntak – i realiteten kan selskapsloven fravikes, jf. sel. § 1-4  Tolkning og utfylling av avtalen, LE Advokatfirmaet Flod & Co ANS  Rimelighetssensur av selskapsavtalen  Motstrid mellom selskapsavtalen og andre avtaler mellom selskapsdeltagerne

89 side 89 VIII.2.1Innledning  Vedtekter = selskapets ”lover” –Grunnleggende –Varig karakter  Loven oppstiller krav om vedtektsform for å kunne fravike enkelte bestemmelser, f.eks.: –§ 4-1aksjeklasser –§ 4-15omsetningsbegrensninger –§ 5-3 unntak fra regelen om at hver aksje gir én stemme –§ 6-6unntak fra regelen om styrets funksjonstid –§ 6-24unntak fra regelen om styrets beslutningsdyktighet

90 side 90 VIII.2.2Lovens minimumskrav til innholdet av vedtektene (1:2) Foretaksnavn AS/ASA Asl. § 2-2 nr. 1 – Asal. § 2-2 nr. 2 Begrunnelse: Identifisere selskapet Forretningskontor Asl. § 2-2 nr. 2 – Asal. § 2-2 nr. 3 Begrunnelse: Aksjonærene, andre private, offentlige myndigheter kommer i kontakt med selskapet, LB Eurosmart AS Virksomhet Asl. § 2-2 nr. 3 – Asal. § 2-2 nr. 4 Begrunnelse: Setter grenser for styrets kompetanse Setter grenser for det alminnelige GF’s flertalls kompetanse Aksjekapitalens størrelse Asl. § 2-2 nr. 4 – Asal. § 2-2 nr. 5 Begrunnelse: Ledd i regelverk til å beskytte kreditorene

91 side 91 VIII.2.2Lovens minimumskrav til innholdet av vedtektene (2:2) Aksjenes pålydende Asl. § 2-2 nr. 5 – Asal. § 2-2 nr. 6 Begrunnelse: Angir den enkelte eierandel i selskapet. Har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet Antall styremedlemmer Asl. § 2-2 nr. 6 – Asal. § 2-2 nr. 8 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Asl. § 2-2 nr. 7 – Asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 2 bokstav d Antall aksjer Asal. § 2-2 nr. 7 Begrunnelse: EU-s Annet selskapsdirektiv art. 3 Hvilke saker skal behandles på ordinær GF Asl. § 2-2 nr. 8 - Asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: Informasjon Om selskapet skal registreres i VPS Asl. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: AS: Rettsvernregler, ASA: VPS-loven § 1-2 § 2-2 annet ledd Begrunnelse: jf. § 1-1 tredje ledd nr. 2

92 side 92 VIII.2.3Adgangen til å fravike aksjelovene i vedtektene  Konkret fortolkning  Sentralt – hensynet bak lovgivningen –Kreditorene –Minoritetsvern –Ansatte

93 side 93 VIII.2.4Tolking og utfylling  Utgangspunktet alminnelig tolkning  Presisering – ordlyd og objektiv fortokning størst vekt  Rt s. 133 Johs Hansen Rederi

94 side 94 VIII.2.5Særlig om tolkning av vedtektenes virksomhetsangivelse  Begrenser styrets kompetanse –Eksempel: Agder lagmannsrett 5. mars 1991, ansvar for styremedlemmer  Begrenser generalforsamlingens kompetanse  DnB NOR Bank ASA Vedtekter § 1-2 –Selskapets formål er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder å utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører.  Holdingselskapet DnB NOR ASA Vedtekter § 1-2 –Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning.

95 side 95 VIII.2.6Rimelighetssensur av selskapets vedtekter  Diskusjon i teorien om avtl. § 36 kan benyttes

96 side 96 VIII.3.1Innledning og definisjon  Andenæs’ definisjon av aksjonæravtale: ”en avtale mellom nåværende og potensielle aksjonærer eller mellom disse og tredjemann om utøvelse av aksjonærrettigheter i selskapet” Aksjonæravtale kontraktsrett selskapsrett

97 side 97 VIII.3.2Avtaleforholdet mellom partene  Hva kan reguleres i aksjonæravtale? Eksempler:  Økonomiske rettigheter – Retten til tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse – Fortrinnsrett til nye aksjer ved emisjon – Beslutning om utbytte  Forvaltningsrettigheter – Stemmerett og andre rettigheter på GF (stemmerettsavtale) –Avtaler som skal styrke minoritetsrettigheter  Disposisjonsrettighet (retten til å overdra aksjer) –Drag along rights –Tag along rights

98 side 98 VIII.3.3 Selskapets stilling  Aksjonæravtale binder ikke selskapsorganene

99 side 99 VIII.3.4Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (1:3)  Illustrere ved to eksempler –Rt s. 46 –RG s Agder

100 side 100 VIII.3.4Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (2:3) Aksjonærer: Kværneland børsnotert selskap N imbus Brudevold Vedtekts- fastsatt stemme- rettsbegrensning Nimbus - Brudevold: Avtale om at B skulle stemme i samsvar med N’s instrukser Motstrid: vedtekter - avtale Hel eller delvis ugyldighet ?  Rt s. 46, Nimbus

101 side 101 VIII.3.4Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (3:3) RG 1992 s. 982 Agder -En mindre krets aksjonærer forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer Vedtektsbestemmelse MOTSTRID med: Aksjonæravtale -Aksjonærene forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer

102 side 102 VIII.3.5Mislighold  Utgangspunkt – alminnelig kontraktsrettslige regler passer dårlig

103 side 103 VIII.3.6Valget mellom aksjonæravtale eller vedtektsregulering  PRO Aksjonæravtaler –Kan inngås før selskapet stiftes –Enklere å endre enn vedtektene –Avtalefriheten strekker seg lenger enn adgangen til å regulere forholdet i vedtektene –Partene har ikke det nødvendige vedtektsflertall  CONtra aksjonæravtaler –Vedtektsregulering kan være bedre valg ved regulering av permanent karakter –Knytter seg betydelig usikkerhet til aksjonæravtalens rettsvirkninger. Aksjonæravtaler har som utgangspunkt ikke selskapsrettslige virkninger –Aksjeeieravtaler får ikke publisitet (kan også være en fordel)

104 side 104 VIII.3.7Virkningen av at aksjeeieravtale overdras til ny eier  Utgangspunkt – avtalen bortfaller  Uenighet om godtroende erverver er bundet av avtalen

105 side 105 VIII.3.8Forholdet til foretaksregistreringsregler og børsregler  Kan ikke registreres i Foretaksregisteret  Børsens opptaksregler 5.4 punkt 25

106 side 106 VIII.3.9.1TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (1:4)  Telianoravtalen pkt. 9.8 ”Dersom det oppstår motstrid mellom bestemmelser i Avtalen og bestemmelser i Vedtektene, og med mindre noe annet følger av det som står i Avtalen, skal bestemmelsene i avtalen ha forrang”

107 side 107 VIII.3.9.1TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (2:4)  Telianor ”Partene skal gjøre alt de kan for å endre Vedtektene for å eliminere slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne avtalen implementeres i vedtektene”

108 side 108 VIII.3.9.1TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (3:4) Styret aksjonærvalgte styremedlemmer + 4 ansatterepresentanter 12 medlemmer Vedtektsfeste Kvalifisert flertall på 9 styremedlemmer Kvalifisert flertall på 10 styremedlemmer

109 side 109 VIII.3.9.1TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (4:4) Aksjonæravtale inngått mellom: Den norske statDen svenske stat Tingsinnskudd I egenskap av aksjeeiere i: Newtel AB (”TELIANOR”) Morselskap Datterselskap TELENOR Datterselskap TELIA

110 side 110 VII.3.9.2Aksjonæravtale som ikke sikrer partenes rettigheter  ”Selskapets aksjonærer består av tre likeverdige parter, A, B og C. 1. Styret i Selskapet skal bestå av 3, alternativt 6 medlemmer. 2. Styre- og varamedlemmer skal bestå av representanter valgt av den enkelte part. Dersom styret skal bestå av tre medlemmer velger hver av partene ett styremedlem og ett personlig varamedlem på generalforsamlingen. 3. Styret og styrets formann velges for ett år av gangen. Styrets formann velges etter tur av A, B og C. 4. Forut for eventuell overdragelse av aksjer plikter selger å informere om denne aksjonæravtale. Ny aksjonær har plikt, men ikke rett til å ter inn i denne aksjonæravtalen.”

111 side 111 VIII.3.10Oppsummering  Eksempler på rettslige problemer i tilknytning til aksjonæravtaler: –Partene har ulik oppfatning om avtalevilkår tolkingsspørsmål –Aksjonæravtalen misligholdes av en part. Er heving hensiktsmessig for den part hvis rett er krenket? –Kan heving av aksjeeieravtalen gi en part rett til å kreve selskapet oppløst? –Kan en aksjeeieravtale pålegge styret forpliktelser? –Hvordan løse motstrid vedtekter – aksjeeieravtale? –Kan aksjeeieravtalen inneholde regler om særlige flertallskrav i styret? –Kan valg av styret delegeres til andre –Kan avtale inneholde bestemmelser om adgangen for enkeltaksjonærer til å instruere styret?

112 side 112 IX.1.1Grensen mellom selskapsfordring og særfordring  Selskapsfordring  Særfordring  Avgjøres etter fortolkning av selskapsavtalen  Selskapsdeltaker som betaler selskapsforpliktelse får refusjonskrav, jf. §§ 2-5 og 2-26 (2)

113 side 113 IX.1.2Selskapskreditors stilling overfor selskapet  Valgrett for selskapskreditor –Selskapet og deltakerne hefter solidarisk overfor selskapskreditor, jf. § 2-4 –Deltakeransvaret er direkte  Modifikasjon - ikke ubetinget prinsipalt, kreditor må først fremme krav mot selskapet, jf. § 2-4 annet ledd (beneficum ordinis)  Det kan åpnes konkurs i ANS, dekn. § 4-2, jf. sel. § 4-1

114 side 114 IX.1.3Selskapskreditors forfølgning mot den enkelte selskapsdeltager

115 side 115 IX.1.4Det lovbestemte deltageransvaret overfor selskapskreditor

116 side 116 IX.1.5Fravikelse av det lovbestemte deltageransvaret  Hovedregelen om det prinsipale og solidariske deltaker ansvaret kan fravikes ved avtale.  Heftelsesformen skal registreres, fregl. § 3-4  For eksempel: –Kan avtale delt ansvar (pro rata ansvar) –Kan avtale en mer omfattende beneficum ordinis enn hva som følger av sel. § 2-4 (2)

117 side 117 IX.1.6Innfriende deltagers regress  Selskapsdeltaker kan straks kreve tilbake det han har betalt av fellesforpliktelser hos selskapet, sel. § 2-5 (1) (uten fradrag for det han selv har betalt)  Deretter om nødvendig regress hos øvrige selskapsdeltakere etter fradrag av hans andel av gjelden, § 2-5 (2), jf. § 2-4 (2)  Den enkelte hefter i regressomgangen etter den andelen som følger av selskapsavtalen  Dersom en deltaker ikke kan betale, fordeles hans andel blant de øvrige

118 side 118 IX.2.1Grensen mellom selskapsfordring og særfordring  Selskapsfordring  Særfordring  Dekning av aksjonærs særfordring er utdeling etter asl./asal. § 3-6  Kan bare skje på den måten som er angitt i § 3-6

119 side 119 IX.2.2Selskapskreditorenes stilling overfor selskapet  Bare selskapskreditorene kan kreve dekning hos selskapet  Aksjeeiernes særkreditorer kan beslaglegge hans aksjer  Aksjeselskapet kan tas under konkursbehandling

120 side 120 IX.2.3Selskapskreditorenes stilling overfor aksjeeierne personlig  Aksjeeiers ansvar overfor kreditorene er begrenset og indirekte, asl./asal. § 1-2  Kreditorene kan ikke saksøke aksjeeierne for selskapets forpliktelser

121 side 121 X.1.1Grensen mellom selskapets eiendeler og deltagernes øvrige midler  Grensen mellom selskapsformuen og deltakernes særformuer

122 side 122 X.1.2Eierrådighet (1:3)  Utøvelse av selskapets eierrådighet, jf. reglene om forvaltningen av selskapet under romertall XI –Den enkelte deltaker kan ikke råde over en andel av selskapets midler som tilsvarer hans eierandel –Deltaker kan bare råde over sin selskapsandel

123 side 123 X.1.2Eierrådighet (2:3)  Selskapet ANS har fordring mot debitor A  Selskapsdeltaker B skylder A penger. A er derfor særkreditor  A fremmer sitt krav mot B  Selskapsdeltaker B kan ikke motregne med selskapet ANS krav mot selskapsdebitor A

124 side 124 X.1.2Eierrådighet (3:3)  Selskapskreditor C gjør gjeldende selskapets krav mot selskapsdeltaker B  Selskapskreditor C skylder samtidig selskapet penger og derfor også selskapsdebitor  B kan benytte selskapets krav mot C til motregning mot Cs krav (dersom selskapets krav er ubetinget)  Begrunnelse: selskapets midler benyttes til å betale selskapets forpliktelse

125 side 125 X.1.3Egenkapital og fremmedkapital  EK = summen av verdien av alle selskapets eiendeler – gjeld  Innskutt egenkapital  Opptjent egenkapital  Gjeld

126 side 126 X.1.4Utdeling til deltagerne av selskapets midler (1:2)  Utgangspunktet er regnskapsloven nr ’s regler sett i sammenheng med selskapsloven  Årsregnskapet består av to deler: –Resultatregnskapet –Balansen  Resultatregnskapet gir et bilde av selskapets drift i regnskapsåret (oversikt over utgifter og inntekter)  Balansen har en oppstilling over selskapets eiendeler og gjeld

127 side 127 X.1.4Utdeling til deltagerne av selskapets midler (2:2)  Resultatregnskapet skal angi resultatet for året, regnskapsl. § 6-1 pkt. 24  Er resultatet positivt, skal overskuddet godskrives selskapets balanse, regnskapsl. § 6-2 C, II  Deklaratorisk lovgivning: overskudd/underskudd deles ”etter hoder”, sel. § 2-25 (1) –Andel av selskapets overskudd godskrives den enkelte deltakers kapitalkonto i selskapets balanse –Underskudd belastes den enkelte deltakers kapitalkonto  Begrensninger i utdelingsadgang kan avtales

128 side 128 X.1.5Selskapets adgang til å beslutte utdeling av selskapets midler  Selskapsmøte fastsetter selskapets årsregnskap og dermed hva som skal utbetales i utbytte, sel. § 2-26 (3)  Loven åpner for at hele årsoverskuddet kan utdeles

129 side 129 X.2.1Eierrådighet  Aksjeeierne (selskapsdeltagerne) kan bare råde over aksjene, ikke over selskapsformuen  Prisen på selskapets aksjer kan både være høyere og lavere enn den forholdsmessige andelen av selskapets formue andelen representerer  Eksempel: selskapet er ”priset til 2 x bok”

130 side 130 X.2.2Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (1:5)  Lovens regler skal sørge for at den registrerte aksjekapital virkelig tilføres selskapet, f.eks. §§ 2-6, 2-7, 2-12 og 2-19  Skal bidra til at selskapskapitalen beholdes i selskapet, f.eks. §§ 8-1, 8-5, 8-6 og 8-10  Materielle regler om krav til forsvarlig egenkapital, asl./asal. §§ 3-4 og 3-5  Skal begrense bruken av selskapskapital til formål uten tilknytning til selskapet, f.eks. §§ 3-8 og 3-9  Skal forhindre at ledelsen beriker seg selv på selskapets bekostning, f.eks. §§ 6-17 og 17-1

131 side 131 X.2.2Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (2:5)  Eksempel åpningsbalanse fra stiftelsesdokument Bankinnskudd [ ] Sum eiendeler[ ] Aksjekapital Overkursfond [1.000] Sum innskutt egenkapital[ ] Gjeld (stiftelsesutgifter) [14.000] Sum gjeld og egenkapital[ ]

132 side 132 X.2.2Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (3:5)  Sondringen mellom fri og bundet egenkapital  Fri egenkapital kan benyttes til: –Utbytte asl./asal. § 8-1 (3) –Konsernbidrag - § 8-5 –Selskapets tilbakekjøp av egne aksjer, § 9-3 –Selskapets adgang til å gi gaver, § 8-6 (3) –Yte lån/stille sikkerhet for personer i bestemte stillinger, § 8-7

133 side 133 X.2.2Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (4:5) Bundet egenkapital –Aksjekapital + bundne fonds –Jf. asl./asal. §§ 3-2 og 3-3  Egenkapital = eiendeler – gjeld  Hvilke regnskapsposter utgjør selskapets bundne egenkapital? –Aksjekapitalen –Overskuddsfond –Fond for vurderingsforskjeller –Jf. asl./asal. §§ 3-1 til 3-3

134 side 134 X.2.2Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (5:5)  Hva gjør reglene om bundet egenkapital –Setter kvantitative begrensninger på selskapets disposisjoner –Baseres på formelle kriterier –Sier intet om selskapets adgang til å råde over bestemte eiendeler

135 side 135 X.2.3Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (1:3)  Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene knytter seg til, jf. asl./asal. § 3-1 (2)  Aksjenes samlede pålydende utgjør selskapets totale aksjekapital  Aksjenes pålydende angir den enkeltes eierandel i selskapet  Eierandelen har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet  Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende skal angis i vedtektene, asl. § 2-2 nr. 4 og 5 og asal. § 2-2 nr. 5 og 6

136 side 136 X.2.3Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (2:3)  Aksjenes pålydende vil fremgå i Foretaksregisteret, fregl. § 3-1 nr. 1 og § 3-1 a nr. 1  Verdipapirregister: aksjeeierregisteret inneholder opplysninger om størrelsen på aksjekapitalen og aksjenes pålydende, jf. asl. § 4-4 jf. asal. § 4-4 (2) nr. 2 og 3  Aksjenes pålydende angir det minste beløp som må innbetales ved stiftelsen

137 side 137 X.2.3Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (3:3)  Hva er aksjekapital –Innskuddskapital –Tallangivelse –”Mellomstasjon for tanken” – abstrakt størrelse –Ikke knyttet til bestemte eiendeler  Hva betyr det at ”selskapet har tapt sin aksjekapital”?  Aksjekapital er en egen post i selskapets balanse, regnskl. § 6-2 I nr. 1

138 side 138 X.2.4Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (1:4)  ”Forsvarlig” egenkapital i asl./asal. § 3-4 vurderes ut fra: – Risiko ved virksomhetens art – Omfanget av virksomheten

139 side 139 X.2.4Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (2:4)  Virksomheten må tilpasses egenkapitalen  EK vurderes ut fra forutsetningen om fortsatt drift, så lenge denne forutsetningen er mest sannsynlig  Den reelle egenkapitalen; ikke den balanseførte skal legges til grunn basert på en forsvarlig vurdering  Selskapets gjeldseksponering  Forholdet mellom gjeld og egenkapital  Type fremmed finansiering  Kortsiktig versus langsiktig finansiering  Risikoen ved virksomheten påvirker kravet til egenkapital

140 side 140 X.2.4Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (3:4)  Handleplikt ved tap av egenkapital regulert i asl./asal. § 3-5  Handleplikten utløses hvis –EK ikke er forsvarlig, jf. asl./asal. § 3-4 –”…det må antas at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen”, jf. asl./asal. § 3-4

141 side 141 X.2.4Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (4:4) Anleggsmidler – Immaterielle eiendeler 0 – Varige driftsmidler – Finansielle anleggsmidler 0 Sum Omløpsmidler – Varer 400 – Fordringer – Bank / Kontanter 300 Sum Egenkapital – Innskutt kapital 100 – Opptjent kapital 900 Sum Gjeld – Avsetning for forpliktelser 200 – Langsiktig gjeld 800 – Kortsiktig gjeld Sum Totalt  Krav til forsvarlig egenkapital, Asl./asal. § 3-4, eksempel Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital

142 side 142 X.2.5Utdeling (1:6)  Utdeling er regulert i asl./asal. § 3-6  ”Utdeling fra selskapet mv. (1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Departementet kan i forskrift fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner.

143 side 143 X.2.5Utdeling (2:6)  Nærmere om utbyttebegrepet: –Krav til sammenheng mellom aksjeeiet og utbetalingen, Rt s Sandakergården  Eksempler på utbytte –Utbetaling av kontanter, overdragelse av fordringer, ettergivelse av gjeld, overdragelse av aksjer, fast eiendom, løsøre, vederlagsfri bruk, leie til pris under markedspris  Rt s – spørsmål om rådgivningshonorar anses som utbytte. –”Jeg antar at utbyttesynspunktet må forbeholdes tilfeller der rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne”  Grensetilfeller: –Ansatt som samtidig er ansatt i selskapet – grensen lønn/utbytte –Overføringer av verdier på grunnlag av gjensidig bebyrdende avtaler er ikke utbytte. Må skje til markedsvilkår. –Utdeling til andre enn de som er aksjeeiere på overføringstidspunktet

144 side 144 X.2.5Utdeling (3:6)  Tre kumulative vilkår, jf. asl./asal. § 8-1: –Selskapet må ha en egenkapital i forhold til senest godkjent balanse som etter visse fradrag overstiger aksjekapitalen og visse bundne fonds, jf. første ledd –Selskapet må ha en egenkapital som overstiger 10 % av balansesummen, jf. annet ledd –Det må gjøres fradrag i det beløpet som er gjenstand for utdeling (fri egenkapital) for underskudd som forventes å inntre etter balansedagen, jf. tredje ledd  (Forsiktighetsregelen, jf. fjerde ledd)

145 side 145 X.2.5Utdeling (4:6)  Mer om fradragspostene, jf. første ledd –Udekket underskudd –Forskning/utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel –Pålydende verdi av egne aksjer –Kreditt og sikkerhetsstillelse –Avsetning etter lov og vedtekter

146 side 146 X.2.5Utdeling (5:6)  Mer om annet ledd –Selskapet kan ikke dele ut utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er eller blir mindre enn 10 % av balansesummen –Ikke fradragsposter (GW; FOU o.l.) –All egenkapital teller med fullt ut ved beregningen –Alle utdelinger etter balansedagen som påvirker EK må hensyntas

147 side 147 X.2.5Utdeling (6:6)  Mer om forsiktighetsregelen i fjerde ledd –Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å inntreffe  Negative resultater og tap

148 side 148 XI.1.1Selskapsmøte (1:4)  ANS – selskapsmøtet  Øverste selskapsorgan, § 2-8 (1)  Eiermøte  Obligatorisk organ, jf. sel. § 2-8 forutsetningsvis  Alminnelig regel at alle selskapsdeltakerne har rett til å delta, § 2-8 (2)

149 side 149 XI.1.1Selskapsmøte (2:4)  Selskapsmøtets myndighetsområde/kompetanse –Øverste myndighet, sel. § 2-8 (1) –Hvis ANS ikke har styre/daglig leder, kan selskapsmøte treffe beslutning i alle saker –Selskapsmøte kan instruere/omgjøre styrets og daglig leders vedtak dersom annet ikke er avtalt, men ikke treffe vedtak i første hånd i saker som hører under andre organers kompetanse

150 side 150 XI.1.1Selskapsmøte (3:4)  Stemmerett –Bare deltakerne (ikke ansatte representanter, sel. § 2- 9), § 2-12 –Utgangspunkt er at det gjelder krav om enstemmighet –Stemmeretten følger normalt person og ikke selskapsandel (hver deltaker har én stemme) –Kan fravikes

151 side 151 XI.1.1Selskapsmøte (4:4)  Den enkelte deltagers forvaltningsmyndighet –Praktisk dersom selskapet ikke har styre/daglig leder –Sel. § 2-20 første ledd: Den enkelte deltaker kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den daglige driften og som andre deltakere ikke har motsatt seg –Dersom selskapet har styre/daglig leder har deltaker ikke slik kompetanse

152 side 152 XI.1.2Styret  Sel. § 2-13  Fakultativt organ  Ikke minstekrav til antall medlemmer  Styret velges av selskapsmøtet, jf. § 1-13 første ledd, annet punktum  Styret kompetanse er å forestå den alminnelige forvaltningen av selskapets anliggender, § 2-13 (1) annet punktum  Kompetansefordeling styre/daglig leder, sel. § 2-18 (3)

153 side 153 XI.1.3Daglig leder

154 side 154 XI.1.4Selskapets representasjon (1:2)  Representasjonsrett er rett til å forplikte selskapet i forhold til tredjemann  Mest vidtrekkende representasjonsrett er retten til å tegne selskapet; signaturrett eller firmategningsrett  Innebærer en alminnelig adgang til å forplikte selskapet  Prokura, se prokuraloven 1985 nr. 80 § 1. Omfatter ikke retten til å selge/pantsette fast eiendom  Daglig leders representasjonsrett

155 side 155 XI.1.4Selskapets representasjon (2:2)  Selskapsmøtet forvalter selskapet, mens den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel. § 2-21 første ledd  Det kan avtales at bare en eller noen deltakere skal ha signaturrett eller at signaturretten må utøves i fellesskap, sel. § 2-21 første ledd annet punktum  Dersom selskapet har et styre, tilligger signaturretten dette, sel. § 2-21 annet ledd  Styrets signatur inneholder ikke saklige begrensninger  Signatur tilligger styret som kollegialt organ dersom selskapsmøtet ikke har bestemt noe annet

156 side 156 XI.2.1Innledende bemerkninger  Økt fokus på eierstyring og selskapsledelse de senere årene  Formål: bidra til økt verdiskapning

157 side 157 XI.2.2Oversikt over aksjelovenes lovfestede organer  Generalforsamling, asl./asal. kap. 5., obligatorisk  Styre, asl./asal. § 6-1, obligatorisk  Daglig leder, asl./asal. § 6-2 –Obligatorisk i ASA –Obligatorisk i AS med aksjekapital over 3 millioner  Bedriftsforsamling, asl./asal. § 6-35, som utgangspunkt obligatorisk dersom selskapet har over 200 ansatte

158 side 158 XI.2.3Generalforsamling (1:2)  Øverste selskapsorgan, asl./asal. § 5-1  Eiernes organ  Skal fatte vedtak i beslutninger som er av grunnleggende betydning for selskapets organisasjon, f.eks. vedtektsendringer, asl./asal. § 5-18  Velger styret, § 6-3  Treffer beslutninger i saker av vesentlig betydning for aksjonærene, f.eks. om utdeling av utbytte, § 5-5 (2)  Kan gi styret retningslinjer og instruere i enkeltsaker, omgjøre styrevedtak

159 side 159 XI.2.3Generalforsamling (2:2)  Stemmerett – utgangspunktet: Hver aksje gir én stemme, asl. § 5-3/asal. § 5-4  Stemmeretten er knyttet til aksje og kan ikke overdras til andre  Stemmerett i AS/ASA knyttes til kapitalinnehav og ikke prinsippet om at hver aksjonær har én stemme  Utslag av det aksjerettslige likhetsprinsipp, asl./asal. § 4-1  Ulike former for stemmerettsbegrensninger kan følge av lov eller vedtekter, asl. § 5-3/asal. § 5-4

160 side 160 XI.2.3Flertallskrav på generalforsamling (1:4)  Alminnelig flertall, asl./asal. § 5-17 (simpelt flertall, mer enn 50 % av stemmene)  GF er vedtaksført uten hensyn til antall fremmøtte  Kan fravikes i vedtekt og lov  Valg/ansettelser: relativt flertall, § 5-17 (2)  Kvalifisert flertall: – Vedtektsendringer, § 5-18 (1) –”Negativ kontroll”

161 side 161 XI.2.3Flertallskrav på generalforsamling (2:4)  § 5-18 (2): Tilleggskrav i forhold til kravet i første ledd. Det vil si at kravet i første ledd må være tilfredsstilt – PLUSS:  Beslutningen må ha tilslutning fra eiere av 2/3 av den representerte kapital i den klassen som får sine rettigheter forringet  § 5-18 (2) annen setning: Halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksje i noen annen klasse må ha stemt for  § 5-18 (3): Det kan inntas STRENGERE krav i vedtektene

162 side 162 XI.2.3Flertallskrav på generalforsamling (3:4)  § 5-19: Oppstiller krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den aksjekapital som er representert på GF –Aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapsformuen reduseres på annen måte enn bestemt i § 2-2 annet ledd – Vedtektsendringer som gjelder omsetningsbegrensninger som styresamtykke, forkjøpsrett, aksjeeiere skal ha bestemte personlige egenskaper

163 side 163 XI.2.3Flertallskrav på generalforsamling (4:4)  § 5-20 enstemmighetskrav –Fra samtlige berørte aksjonærer (ikke bare fremmøtte) –Gjelder bare for allerede utstedte aksjer –Særlig inngripende vedtak  Hva innebærer § 5-20 nr. 2 ”innskrenkning i retten til å erverve aksjer”?

164 side 164 XI.2.4Bedriftsforsamling

165 side 165 XI.2.5Styret  Underordnet generalforsamling (og bedriftsforsamling) overordnet daglig leder  Styret er som hovedregel bundet av GF direktiver og instruks i enkeltsaker  Styret må ikke iverksette GF vedtak dersom disse strider mot lov eller vedtekter, § 6-28 annet ledd  Oppgaver –Asl./asal. § 6-12 – forvaltning –Asl./asal. § 6-13 – kontroll –Flytende grense mellom de to –Styrets plikter i større utstrekning lovfestet i 1997 loven enn tidligere –Bidra til økt bevisstgjøring om styrets plikter –Gjør det enklere for en domstol å ilegge styremedlemmene erstatningsansvar i ettertid

166 side 166 XI.2.6Daglig leder  Representerer selskapet på områder som faller under den daglige ledelse daglig drift § 6-32  Daglig leder kan gis prokura eller signaturrett, § (se også prokuraloven nr § 1)  Fullmakt etter alminnelige avtalerettslige regler

167 side 167 XI.2.7Selskapets representasjon (1:5)  Et aksjeselskaps representanter er angitt i §§ 6-30 (Styret) og § 6-31 (Daglig leder)  Styret kan alltid representere selskapet utad og forplikte det gjennom avtaler  Det samlede styret tegner selskapets firma, asl./asal. § 6-30  En annen ordning kan fremgå av vedtektene eller fullmakt, § 6-31  Det skal fremgå av melding til Foretaksregisteret hvem som representerer selskapet, fregl. § 3-1 nr. 6 og § 3-1 a nr. 7

168 side 168 XI.2.7Selskapets representasjon (2:5)  Overskridelse av myndighet –Asl./asal. § 6-33 angir en legitimasjonsregel: Selskapet kan bli forpliktet på de vilkår som angis i § 6-33, selv om selskapsrepresentanten overskrider sin saklige kompetanse, f.eks. fordi: –Representanten overskrider det vedtektsfestede formålet, –Styret handler i strid med instruks fra GF, –Daglig leder handler i strid med styreinstruks, –Styret ikke er beslutningsdyktig, –Inhabile styremedlemmer har deltatt

169 side 169 XI.2.7Selskapets representasjon (3:5)  Overskridelse av myndighet (forts.) –§ 6-33 gjelder ikke: Ved overskridelse av preseptorisk funksjonsfordeling mellom selskapsorganene Ved overskridelse av preseptoriske regler utenfor aksjelovene, f.eks. Rt s. 46 Nimbus (jf. gjennomgangen av aksjonæravtaler) Om selskapet er forpliktet i slike tilfeller avgjøres av andre regler

170 side 170 XI.2.7Selskapets representasjon (4:5)  Overskridelse av myndighet (forts.) –Styret inngår avtale som er i strid med selskapets vedtektsbestemte formål –Utgangspunktet: asl./asal. § 6-33, § 2-2 nr. 3 for AS og § 2-2 nr. 4 for ASA og fregl. § 10-1 (1) –Vurdering av medkontrahentens gode/onde tro –Oppsummering: selskapets vedtektsbestemte formål har liten betydning som begrensning i styrets legitimasjon

171 side 171 XI.2.7Selskapets representasjon (5:5)  Overskridelse av myndighet (forts.) –For at selskapet skal være ubundet kreves at medkontrahenten ”forsto eller burde ha forstått” at den/de som representerte selskapet overskred sin myndighet OG –At det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre disposisjonen gjeldende –Uklart hva som ligger i sistnevnte krav

172 side 172 XI.2.8Avtaler som krever generalforsamlingens godkjennelse

173 side 173 XI.2.9.1Innledning  Videreføring av tidligere rettstilstand (aksjelovene av 1910, 1957 og 1976)  Nytt i 1997 lovene: –Åpner nå for ugyldighetssøksmål anlagt av de ansatte eller fagforening som omfatter 2/3 av de ansatte

174 side 174 XI.2.9.2asl./asal. § 5-22 til 5-24 søksmålsberettigede og søksmålsfrist  Kan fremmes av –Aksjeeier –Styremedlem –Daglig leder –Flertall av ansatte  Ikke krav til ”rettslig interesse”  3-måneders frist  Oversittes fristen er vedtaket ugyldig, asl./asal. § 5-23

175 side 175 XI asl./asal. § 5-22 (1) ”en beslutning av generalforsamlingen”  Bare adgang til å angripe realitetsvedtak  Ikke adgang til å angripe vedtak som gjelder selve saksbehandlingen, men uriktig saksbehandling kan føre til at selve realitetsvedtaket blir kjent ugyldig  Rt s Winge Reisebureau –Saksbehandlingen må ha hatt innvirkning på resultatet

176 side 176 XI.2.9.4asl./asal. § 5-22 (1) ”er blitt til på en ulovlig måte eller for øvrig er i strid med loven eller selskapsvedtekter”  Viser til vedtakets materielle innhold  Gjelder ikke brudd på aksjelovens bestemmelser og ulovfestede aksjerettslige prinsipper, ikke lovgivningen generelt, jf. f. eks. asl./asal. § 5-21  Gjelder ikke brudd på aksjeeieravtale  Gjelder brudd på vedtekter

177 side 177 XI.2.9.5asl./asal. § 5-22 (1) ”en aksjeeier …kan reise søksmål”  Ikke krav til rettslig interesse  Aksjeeier behøver ikke være personlig berørt  Ikke krav om at aksjene er ervervet før vedtaket ble truffet  Ikke krav om at aksjeeier var tilstede da GF traff vedtak –Men, kan ikke gå til sak dersom aksjeeieren stemte for vedtaket

178 side 178 XI.2.9.6Dom for ugyldighet asl./asal. § 5-24  Ekstraordinær rettskraftvirkning: Hovedregel er at dom binder bare selskapsparter  Dom som frifinner selskapet – hovedregel gjelder  Unntak i asl./asal. § 5-24 –Dom som kjenner GFs vedtak ugyldiger bindende for alle som har rett til å reise søksmål etter asl./asal. §  Forholdet til 3. mann –Hovedregelen gjelder – dommen binder ikke 3. mann –Særlige regler i asl./asal. § 6-34 om avtaler inngått med styret som er ugyldig valgt

179 side 179 XII.1.1Hvorvidt andel kan skifte eier  Hovedregel for ANS –selskapsandel kan ikke overdras –Sel. § 2-28  Begrunnelse –Selskapsdeltagernes personlige ansvar –Personlig innsats i selskapet

180 side 180 XII.1.2Erververs stilling overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltagerne  Erverver trer inn i avhenders stilling m.h.t. Rettigheter og plikter, jf. sel. § 2-30 (1)

181 side 181 XII.1.3Erververs stilling overfor selskapskreditorene  For forpliktelser som påhvilte selskapet ved overdragelsen hefter overdrager/erverver solidarisk, jf. sel. § 2-30 (2)  Solidaransvaret opphører når kreditor fritar avhender for ansvaret  For forpliktelser som oppstår etter overdragelsen hefter bare erverver

182 side 182 XII.2.1Hvorvidt aksjen kan skifte eier (1:2)  Utgangspunkt: aksjer kan overdras  AS: lovbestemte omsetningsbegrensninger gjelder dersom noe annet ikke er fastsatt i vedtektene –Forkjøpsrett, asl. §§ 4-19 til 4-23 –Styresamtykke, asl. §§ 4-15 (2), 4-16 og 4-17

183 side 183 XII.2.1Hvorvidt aksjen kan skifte eier (2:2)  ASA: Fritt omsettelig dersom annet ikke er fastsatt i vedtektene (lov, avtale) –Forkjøpsrett må evnt. vedtektsfestes, asal. § 4-5 (1) jf. (4) –Samtykke fra styret må evnt. Vedtektsfestes, asal. § 4-15 (2)

184 side 184 XII.2.2Erververs stilling (1:2)  Aksjeselskap –Erverver har meldeplikt til selskapet, jf. asl. § 4-12 –Har betydning for å bli innført i aksjeeierboken, jf. asl. § 4-7 –Betydning for retten til å utøve aksjeeierrettigheter, jf. asl. § 4-2 –Erverver må respektere samme forpliktelser som etter lov og vedtekter påhviler aksjeeierne på ervervstidspunktet

185 side 185 XII.2.2Erververs stilling (2:2)  Allmennaksjeseselskap –Særlig intern meldeplikt for primærinnsidere, asal. § Sammenheng med verdipapirrettslige regler om innsidehandel (vphl. § 3-3), og meldeplikt til børsen (vphl. § 4-1) –Erververen får ikke bedre rett enn avhender til utbytte og utdelinger, asal. § 4-13 (2) –Erverver må respektere vedtektene, asal. § 4-13 (3) –Begrensninger i retten til å omsette/pantsette aksjer som ikke er registrert kan gjøres gjeldende mot erverver i ond tro

186 side 186 XII.2.3Avhenders stilling  I aksjeselskaper kan tidligere eier utøve rettigheter som aksjeeier så lenge disse ikke er gått over på erverver, asl. § 4-2 (2)  Unntak fra prinsippet om at aksjonærrettigheter bare kan utøves av den som reelt sett er aksjeeier, Rt s Polaris  I allmennaksjeselskaper, asal. § 4-2 (2) endret fra 1. januar 2007, samme kan nå avtales i ASA.


Laste ned ppt "VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007 Høst 2007 Advokat Kristin Normann Partner dr. juris Advokatfirmaet Selmer DA Docs: 620822."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google