Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007"— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007
Advokat Kristin Normann Partner dr. juris Advokatfirmaet Selmer DA Høst 2007 Docs:

2 1. FORDELING AV ULIKE SELSKAPSTYPER REGISTRERT I FORETAKSREGISTERET
2006 Aksjeselskap 50,20 % stk Andre 5,76 % Selskap med begrenset ansvar 0,59 % Enkeltpersonforetak 33,18 % Ansvarlig selskap med delt ansvar 4,67 % Ansvarlig selskap 5,47 % Allmennaksjeselskap 0,13 % stk

3 II.1 Rettskilder ANS Lovgivning: Sentrale teoretiske fremstillinger:
Selskapsloven 21. juni 1985 nr. 83 Sjøloven (nr ) §§ 101 flg. om partrederier Foretaksregisterloven nr Regnskapsloven, konsesjonsloven, konkurranselovgivning Sentrale teoretiske fremstillinger: Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. utg. 2004 Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. utg. 2007

4 II.2 Rettskilder AS og ASA (1:3)
Lovgivning (Aksjeloven 4. juni 1976 nr. 59) Aksjeloven 13. juni 1997 nr. 44, (asl.) Allmennaksjeloven 13. juni 1997 nr. 45, (asal.) Forarbeider NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper (Aksjelovgruppen/Magnus Aarbakke) Ot.prp. nr. 36 ( ) Innst. O. nr. 45 ( ) Forhandlinger O. ( ) s. 627 NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning (Aksjelovutvalget/Erling Selvig) Ot.prp. nr. 23 ( ) Innst. O. nr. 80 ( )

5 II.2 Rettskilder AS og ASA (2:3)
Lovgivning forøvrig Foretaksregisterloven nr. 78/1985 Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 Regnskapsloven 17. juni 1998 nr. 56 (erstatter flere av reglene aksjeloven 1976 kap 11 om årsoppgjør, konsernoppgjør m.m.) Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 Næringslovgivning for øvrig, f.eks. konsesjons/ konkurranselov Revisorloven nr. 2/1999 Børsloven nr. 74/2007, i kraft 1. november børsforskriften, forskrift 29. juni 2007, i kraft 1. november 2007 Verdipapirhandelloven nr. 75/2007, i kraft 1. november 2007/1. januar verdipapirforskriften, forskrift 29. juni 2007, i kraft 1. november 2007 Selskapsdirektivene Link til EU side, se disposisjonen pkt. 11.2 Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om samarbeidsområde 27. november 1992 nr. 109 (EØS) m.v. (EØS-loven)

6 II.2 Rettskilder AS og ASA (3:3)
Sentrale teoretiske fremstillinger Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006 eller 1. utg., Oslo 1998 Magnus Aarbakke, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004 Nettsteder Corporate Governance 28. juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet (http://www.odin.dep.no/jd/)

7 II.2.1 Oppbygging – asl. og asal. (1:2)
Lovene har samme kapittelinndeling Så vidt mulig har lovene samme paragraftall der reglene i de to lovene er innholdsmessig det samme Kapittel 1 Lovens virkeområde. Definisjoner Kapittel 3 Regler om selskapskapitalen Jf. kapittel 8 om utbytte Jf. kapittel 9 om selskapets adgang til å erverve egne aksjer Jf. kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen Kapittel 4 Regler om forholdet mellom selskapet og aksjeeierne Kapittel 5 – 7 Selskapsorganene

8 II.2.1 Oppbygging – asl. og asal. (2:2)
Kapittel 10 - Kapitalforhøyelse Kapittel 11 - Særskilte finansieringsformer Kapittel 12 - Nedsetting av aksjekapitalen Kapittel 13 - Fusjon Kapittel 14 - Fisjon Kapittel 15 - Omdanning til annen selskapsform Kapittel 16 - Oppløsning og avvikling Kapittel 17 - Erstatning Kapittel 18 - Rettergangsregler Kapittel 19 - Straff Kapittel 20 - Særskilte selskaper Kapittel 21 - Ikrafttredelse og overgang

9 III.1 Definisjon av ”selskap”
Ingen alminnelig definisjon av selskapsbegrepet i norsk rett Alminnelig utgangspunkt sel. § 1-2 første ledd bokstav a, jf. § 1-1 første ledd ”§1-2. Definisjoner. I denne lov menes med: a) selskap: virksomhet som nevnt i §1-1 første ledd, ” ”§1-1. Lovens alminnelige virkeområde. (1) Loven gjelder når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser. Loven gjelder også hvor to eller flere deltakere har et ubegrenset ansvar for deler av forpliktelsene når disse deler til sammen utgjør virksomhetens samlete forpliktelser.” Teori: ”et rettsforhold mellom to eller flere parter, som er basert på avtale eller annet faktisk grunnlag, og som går ut på at partene seg i mellom og i tilfelle overfor omverdenen skal utøve virksomhet for partenes felles regning og risiko”.

10 III.2.2 Ansvarlig selskap - definisjon (1:2)
Sel. §§ 1-2 litra b), jf. 1-1 (1): ”ansvarlig selskap: selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådan overfor tredjemann” Rt s. 296 – Safe Drilling

11 III.2.2 Ansvarlig selskap - definisjon (2:2)
”virksomhet”, sel. § 1-1 (1) Aktivitet av et visst omfang og en viss varighet Selskapets egen formue atskilt fra deltakernes særformuer Nettopartssameie eller bundet sameie ”felles regning og risiko”, sel. § 1-1 (1) Aktiv opptreden for felles regning Heftelsesformen utad overfor tredjemann Den enkeltes eller samtlige deltakeres adgang til å forplikte de øvrige

12 III.2.3 ”Ubegrenset personlig ansvar”, sel. § 1-1 (1)
Selskapets ansvar, sel. § 2-1 (1) Selskapsdeltakernes ansvar, § 2-4 (1) Ubegrenset – ingen beløpsgrense, gjenstands eller verdigrense Deltakernes ansvar er ”direkte, lett subsidiært og solidarisk”, sel. § 2-4 (1), jf. (2)

13 III.2.4 ”Opptre som sådan overfor tredjemann”, jf. sel. § 1-2 (1) b)
Kan pådra forpliktelser Har representanter til å handle for seg Kan være saksøkt/saksøker Kan få dom mot selskapet som er bindende for deltakerne Unntak: Indre selskaper, sel. § 1-2 (1) c) Grensen ANS og tingsrettslig sameie Sameieloven § 1: En eller flere ”eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings eller høvetall”

14 III. 2. 5. Selskaper med personlig ubegrenset
III.2.5 Selskaper med personlig ubegrenset deltageransvar som ikke er ansvarlig selskap Partrederier, jfr. sel § 1-1 fjerde ledd første punktum og sjøloven kapittel 5. Samarbeidsavtaler mellom rettighetshaverne i utvinningstillatelser mv etter petroleumsloven, jfr. sel § 1-1 fjerde ledd annet punktum.

15 III.3.1 Innledning Asl. § 1-1 (2):
”Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.” Asal § 1-1 (2): ”Med allmennaksjeselskap forstås ethvert selskap 1. hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, og 2. som i vedtektene er betegnet som allmennaksjeselskap, og 3. som er registrert som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret.”

16 III.3.2.1 Selskap - definisjon
Begrenset deltakeransvar, jf. asl. § 1-1 (2) Aksjeeierne hefter bare med sitt innskudd overfor selskapskreditorene Heftelsen er indirekte, asl. § 1-2 Økonomisk formål Kan ha én eller flere deltakere, jf. asl./asal. § 3-1 (2)

17 III.3.2.2 Faktiske forskjeller AS og ASA - eksempler
AS typiske trekk færre aksjeeiere færre ansatte nærmere tilknytning mellom eierne og driften av selskapet ASA typiske trekk flere eiere flere ansatte eiere ikke tilknyttet driften - ”finansielle investorer” NB: Beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven

18 III.3.2.3 Lovbestemte forskjeller AS og ASA - eksempler
Bare ASA kan hente inn kapital ved henvendelser til allmennheten. Bare ASA kan børsnoteres. AS kan ikke utferdige tegningsinnbydelser rettet til et ubestemt antall personer, jf. asl. § 10-1 første ledd tredje setning Kravet til minimum aksjekapital er forskjellig, asl./asal. § 3-1 ( / ) NB: Beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven

19 III.3.3 Begrenset deltakeransvar
Definisjonen i asl. § 1-1 (2) og asal. § 1-1 Asl. § 1-2

20 III.3.4 Selskaper med begrenset deltakeransvar som ikke er AS/ASA
Forutsetningen i asl. § 1-1 annet ledd nr. 1 og nr. 3. Foreninger og stiftelser, jf. stiftelsesloven Samvirkeforetak, asl. § 1-1 (3), jf. lov nr. 81

21 III.3.5 Virkningene av at aksjelovene kommer til anvendelse
Asl. § 1-1 (2) loven regulerer ”ethvert selskap” med begrenset ansvar En rekke preseptoriske regler kommer til anvendelse

22 III.4.1 Innledning Oppsummering av hovedtrekkene ved ansvarlige selskaper og aksjeselskaper

23 III.4.2 Fellesnevner ”selskap” – deltagerne driver felles virksomhet

24 III.4.3 Deltageransvaret er forskjellig

25 III.4.4 Felles – opptrer ”som sådan” overfor tredjemenn

26 IV.1 Behovet for rettsregler om den enkelte selskapsform
Rasjonaliseringshensyn f. eks regulering av de danske anpartsselskapene vs. regulering av de norske AS’ene Hensynet til sikkerhet og forutberegnelighet

27 IV. 2. Ansvarsformenes betydning for utforming
IV.2. Ansvarsformenes betydning for utforming av de øvrige selskapsrettslige regler

28 IV.3.1 Overordnede hensyn Instrument for samfunnet og næringslivet til å skape produksjon og arbeidsplasser Verdiskapning

29 IV.3.2.1 Selskapets eiere (aksjeeiere/aksjonærer)
Likhetsgrunnsetningen, asl./asal. § 4-1 Reglene om organisasjon av virksomheten, kap. 6 Regler om forholdet mellom aksjeeierne Minoritetsvern, f.eks. asl./asal. § 6-28 Beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold, særlig ASA, f.eks. asal. § 5-4 første ledd, siste setning Regler om omsetning av eierandeler (aksjer), asl./asal. §§ 4-16 til 4-23 Regler om rett til utløsning ved mislighold. Finnes bare i AS, asl. § 4-24 og 4-25

30 IV.3.2.2 ”Uansvarlig selskap” – kreditorbeskyttelse
Kreditorenes interesser i at aksjekapitalen virkelig innbetales til selskapet og at aksjeeiernes råderett over selskapskapitalen til selskapsfremmende formål begrenses, f. eks. asl./asal. §§ 2-5, 2-6 og 2-19 Sikre at aksjekapitalen blir i selskapet, f. eks asl./asal. § 8-1 Sanksjonsregler for styret og daglig leder, f. eks asl./asal. § 17-1

31 IV Selskapets ansatte Regler om bedriftsforsamling, als. /asal. § 6-35 Rett til å kreve at ansatte representeres i styret, asl./asal. § 6-4 tredje ledd

32 IV.4 Ekskurs - Corporate Governance
Utspring i USA – Calpers I dag ulike coder – OECD fra 1999 Winther kommisjonen Rapport 4. november EU kommisjonens action plan, jf. linken som er angitt under punkt 2.2 Norsk anbefaling: endelig 7. desember 2004 Corporate governance debatten og linken til asl./asal. § For hvem ”styrer” selskapsstyret? Selskapsinteressen og ”stakeholders vs. shareholders” Norsk Hydro høsten 2001 – nedleggelse av arbeidsplasser på Herøya Senere lignende prosess i bl.a. Årdal Kortsiktig gevinst versus langsiktig avkastning Hydro – diskusjoner om Hydros opsjoner sommer 2007 Ny asal. § 6-16 a)

33 V. 1. 1. Aksje- og allmennaksjeselskaper er et
V.1.1 Aksje- og allmennaksjeselskaper er et eget rettssubjekt ”juridisk person” Selskapet driver egen virksomhet Selskapet har felles forpliktelser Aksjeeiernes ansvar: indirekte og begrenset Aksjeselskap og allmennaksjeselskaper: Rettighets- og Forpliktelsessubjekter Selskapet har partsstilling overfor domstol Tvml. § 42 Ny tvml. § 2-5

34 V.1.2 I hvilken utstrekning kan aksjeeierne og selskapet identifiseres

35 V. 1. 3. Når får selskapet status som ”juridisk
V.1.3 Når får selskapet status som ”juridisk person” – selskapets ”fødsel” Viktige skjæringstidspunkter Stiftelse Registrering Hovedregelen: registrering, jf. asl./asal. § 2-20 Formålet med registreringskravet Før registrering: erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser som følge av stiftelsesdokumentet, jf. asl./asal §§ 2-1 og forutsetningsvis 2-4

36 V. 1. 4. Opphør av selskapets status som
V.1.4 Opphør av selskapets status som ”juridisk person” – selskapets ”død” To måter å avvikle selskapet Frivillig avvikling Tvangsoppløsning Utgangspunkt: Sletting i foretaksregisteret, jf. rettspraksis Gjelder ikke ubetinget Selskapet er eget rettsubjekt inntil: Eiendeler er realisert Utestående fordringer er inndrevet Gjeld er dekket Mulig overskudd er utdelt til aksjonærene

37 V.1.5 Gjennomskjæring av aksjeselskapsformen

38 V.1.5.1 Innledning og problem – eksempel, Rt. 1989 s. 1198 (1:3)
Leieavtale/enerett til servering A/S Gardermoen Flyrestaurant (leietaker) Luftfartsdirektoratet (utleier) Overdragelse krever utleiers samtykke Særlige forhold Aksjonærene Gunnar og Gudrun Bjerke Aksjeeierne Gunnar og Gudrun Bjerke overdrar aksjene til Braatens Safe

39 V. 1. 5. 1 Innledning og problem -
V Innledning og problem - gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning (2:3) C D E F A B aksjeeiere AS-selskap kontrakt (økonomisk forpliktelse) medkontrahent ?

40 V.1.5.1 Innledning og problem - (3:3)
Er det behov for å ”gå bak” ansvarsbegrensingen? Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser Andre mulige ansvarssubjekter Daglig leder Styremedlemmer Store beløp ”Aksjonæransvar” – på hvilke grunnlag?

41 V.1.5.2 Oversikt over ulike grunnlag for ”aksjonæransvar”
Erstatningsansvar, asl./asal. § 17-1 (1) Medvirkeransvar, asl./asal. § 17-1 (2) – NY Identifikasjon Gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning Aksjonærene blir betraktet som personlig – direkte og ubegrenset – ansvarlige deltagere

42 V.I.5.3 Rt. 1996 s. 672, Kongeparken (1:4) (KONGEPARKEN)
(NYE KONGEPARKEN PARK HOLDING AS (1991) Eiendomsselskap Datterselskap: Kongeparken AS - drift - service - markedsføring Styret = styret i Holding + 1 nytt medlem 1 nytt medlem = adm dir Aksjekapital: Minimum 1.6 mill Overført fra Park Holding Lån fra aksjonærer i Park Holding med Garanti fra Park Holding

43 (ansvarlig lånekapital på 1,6 mill)
V.I.5.3 Rt s. 672, Kongeparken (2:3) Utilbørlig? Oppdeling eier-/driftsselskap? - nei Morselskapet full kontroll? - nei Økonomisk ubalanse mellom selskapene - nei Underkapitalisert? - nei (ansvarlig lånekapital på 1,6 mill)

44 V.I.5.3 Rt s. 672, Kongeparken (3:3) Kongeparken ble behandlet som eget selskap inntil siste måneden før konkursen Ikke felles regnskaper Inntekter/utgifter ført der ”de hører hjemme” Formelle forhold i orden Oppsummering: Argumentasjon velkjent Skal (svært) mye til før gjennomskjæring kan skje

45 Minnors styre: ansatte i Aker og Elkem
V.I.5.4 Rt s. 742, Minnor (1:2) AKER Eier MINNOR AS Minnors styre: ansatte i Aker og Elkem Nordlandsbanken saksøkte: Minnor AS Styremedlemmene Eierne Låneavtale

46 V.I.5.4 Rt. 1996 s. 742, Minnor (2:2) Legitimt å ta risiko
Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet Ingen underfinansiering Ingen utilbørlig sammenblanding: Formelt og reelt skille mellom ”mødrene” og ”datteren”

47 V.1.5.5 Oppsummering av rettstilstanden
Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 125

48 V.2.1 Ansvarlige selskaper som eget rettssubjekt
Kan et ANS og indre selskap være subjekt for rettigheter og forpliktelser? Forpliktelser ikke så viktig, jf. sel. § 2-4 Forpliktelser: størst interesse innad i selskapet, jf. regressreglene Selskapsloven § 1-2 (1) jf. § 1-1 bygger på flg.: Rådigheten over rettighetene er en selskapssak (ikke en sak for den enkelte deltaker Selskapet opptrer som sådan overfor tredjemann Utgangspunktet: Selskapet er eget rettssubjekt, men må løses konkret i forhold til den enkelte regel (utgangspunktet gjelder ikke det indre selskap)

49 V.2.2 Identifikasjon mellom selskapet og deltager?
Identifiseres i en viss utstrekning: Tvangsloven § 4-10, dom mot selskapet kan fullbyrdes mot den enkelte deltager Rt s. 91, Bjerkvikdommen – obiter dictum

50 V.2.3 Ansvarlige selskaper – ”fødsel” og ”død”
Selskapets ”fødsel” – Når selskapsavtalen blir bindende (eller på basis av faktiske forhold) Selskapets ”død” – Krever at det er foretatt en alminnelig avvikling av selskapet

51 V.3 Sammenligning mellom aksje- og allmennaksjeselskaper og ANS
Både AS/ASA og ANS er egne rettssubjekter Utgangspunktet er mindre absolutt for ANS enn for AS/ASA

52 VI.1.1 Innledning Begrepet selskapsdeltaker
ANS – sel. § 1-2 bokstav b, c og d: Felles betegnelse: ”Deltaker” KS – to typer deltakere Komplementar: deltaker med ubegrenset ansvar, jf. sel. § 1-2 bokstav f Kommandittist: deltaker med begrenset ansvar, sel. § 1-2 bokstav g

53 V.1.2 Hvem kan være deltager i ANS
Sel. § 2-2 (1): Fysiske personer Juridiske personer ”av enhver art” AS utenlandsk selskap m.v. Unntak Stiftelser, boer offentlige institusjoner sammen med private, men kan etablere interkommunalt selskap med kommuner og fylkeskommuner som deltakere etter lov 1999 nr. 6.

54 VI.1.3 Den enkelte deltakers rettigheter
To hovedtyper: Organisatoriske: Rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse Økonomiske: Retten til andel av selskapets overskudd

55 VI. 1.4 Den enkelte deltakers plikter
Økonomiske ansvar for selskapets forpliktelser, sel. § 2-4 Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet, forutsatt i sel. § 2-20

56 VI.1.5 Innbyrdes fordeling av rettigheter og plikter mellom deltagerne
Fordeling av økonomiske rettigheter Hovedregel er fordeling etter antall deltakere, sel. § 2-25 (1) I selskaper med delt deltageransvar: fordeling etter den brøk som gjelder ved fordeling av ansvar for gjelden, sel. § 2-25 (3) Fordeling av plikter Utgangspunktet: deltagerne hefter ubegrenset og solidarisk, jf. sel. § 2-4 (1) Regress mot selskapet, sel. § 2-5 (1) Organisatoriske rettigheter i ANS Øverste selskapsorgan er selskapsmøte, sel. § 2-8 Hvilken innflytelse har den enkelte deltager? Stemmerett følger som hovedregel person og IKKE eierandel, forutsetningsvis sel. § 2-12 (1) annen setning

57 VI.1.6 Atskillelse av selskapsandel og kapitalandel
Ikke atskilles, sel. § 2-28 Unntak: kapitalandel kan overdras særskilt

58 VI.1.7 Registrering av deltagerne
Ingen plikt til eierregistrering, men må meldes til foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 (3) jf. § 3-4

59 VI.2.1 innledning

60 V.2.2 Hvem kan eie aksje? Hvem kan eie aksje? Fysiske personer
Selskaper Andre sammenslutninger Aksjeselskap som på grunn av avtale eller selskapsandeler i et annet aksjeselskap har bestemmende innflytelse i det andre selskapet, utgjør et konsern, asl./asal. § 1-3 (2)

61 VI.2.3 Rettigheter knyttet til aksje
Eierbeføyelsene knyttet til en aksje deles i to: Økonomiske Organisatoriske Grensen er ikke skarp, f.eks. vil det kunne knyttes betydelige verdier til organisatoriske rettigheter (f.eks. kontrollpremie) Økonomiske rettigheter utbytte Utbetaling ved kapitalnedsettelse, oppløsning av selskapet og innløsning av aksjer Organisatoriske rettigheter Omfatter rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse Sentralt: stemmerett, møterett og talerett på generalforsamling

62 VI.2.4 Plikter knyttet til den enkelte aksje

63 VI.2.5 Likhetsprinsippet Alle aksjer i selskapet har lik rett dersom ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter, jf. asl./asal. § 4-2 Innflytelse beregnet etter kapitalandel istedenfor etter ”hoder” som i ANS Beslutninger som medfører inngrep i likhetsprinsippet, krever kvalifisert flertall, se asl./asal. § 5-18 (2) og § 5-20 nr.

64 VI. 2. 6. Atskillelse av eiendomsretten til. aksjen
VI.2.6 Atskillelse av eiendomsretten til aksjen og rettigheter knyttet til aksjen (1:2) Organisatoriske rettigheter – utgangspunkt ikke atskilles Modifikasjoner: Fullmakt, asl./asal. § 5-22 Forvalterregistrerte aksjer, bare i ASA, asal. § 4-10 Bare for utenlandske eiere Form for fullmaktsforhold Men gir bare rett til å ivareta aksjeeierens økonomiske rettigheter

65 VI. 2. 6. Atskillelse av eiendomsretten til. aksjen
VI.2.6 Atskillelse av eiendomsretten til aksjen og rettigheter knyttet til aksjen (2:2) Økonomiske rettigheter – vid adgang til atskillelse Selskapets adgang krever Vedtekstbestemmelse, ved stiftelse forutsetningsvis asl./asal. § 2-2 Senere vedta vedtektsbestemmelse, asl./asal. § 5-19 (1) Aksjeeiers adgang til å skille økonomiske rettigheter fra aksjen: Utbytte for 2 års periode, asl./asal. § 8-3 (2) Pantsettelse av aksjen, retten til utbytte kan overdras til panthaver Ikke tidsbegrenset MEN, panthaver oppebærer utbytte ”i pantsetters interesse”

66 VI.2.7 Registrering av aksjeeiere
Aksjeeierbok, asl. § 4-5 Etablere verdipapirregister i en verdipapirsentral, asl. § 4-4 ASA: Plikter å opprette et verdipapirregister, asal. § 4-4

67 VII.1.1 Stiftelse Normalt ved uttrykkelig avtale
Registrering er intet vilkår for etablering av ANS Krav til avtalens innhold etter sel. § 2-3 (2) – et nødvendig vilkår for stiftelse? Annet grunnlag enn avtale; f.eks. sameigeloven § 4 ”Faktisk” grunnlag

68 VII.1.2 Innskudd Ingen lovbestemt innskuddsforpliktelse, sel. § 2-6 (1) Avtales innskudd, skal dette reguleres i selskapsavtalen, sel. § 2-3 (2) e Ingen krav til egenkapital i ANS

69 VII.1.3 Registrering Alle næringsdrivende selskaper, fregloven § 2-1 første ledd nr. 3 Indre selskap skal ikke registreres, sel. § 1-2 (1) c Registreringen intet vilkår for at selskapet kan pådra seg forpliktelser

70 VII.1.4 Ugyldighet Ugyldige selskapsavtaler får betydning:
I forholdet mellom avtalepartene Men: også overfor 3. mann For ANS: kommer likevel de alminnelige formuerettslige reglene til anvendelse

71 VII.2.1 Stiftelse (1:5) Detaljerte regler om stiftelse i asl./asal. kap. 2 Tre hovedhensyn bak reglene: klarhet om selskapets eksistens og innhold beskytte den enkelte deltaker som går inn i selskapet sørge for at deltakerne oppfyller visse minstevilkår som motytelse til den begrensede heftelsen for selskapets forpliktelser

72 VII.2.1 Stiftelse (2:5) Asl./asal. 1997
Åpner bare for Simultanstiftelse Aksjespredning til allmennheten oppnås ved Salg (spredningssalg) Etterfølgende kapitalutvidelse/-forhøyelse Begrunnelse Lovteknisk forenkling Erstatte stifterne med styret ved henvendelse til allmennheten

73 VII.2.1 Stiftelse (3:5) To (tre) trinn i stiftelsesprosessen:
Opprettelse av stiftelsesdokument med vedlegg Underskriving av stiftelsesdokumentet (Registrering i Foretaksregisteret) Når gjelder stiftelsesreglene? Nyetablering Omdanning fra annen selskapsform Fusjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § 13-4 annet alternativ Fisjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § 13-4 annet ledd, første alternativ Omdanning fra AS til ASA, asl annet ledd, noen av stiftelsesreglene gjelder

74 VII.2.1 Stiftelse (4:5) Stiftelsesdokumentet
asl/asal. § 2-1 (1), minstekrav til dokumentets innhold asl/asal. § 2-1 (2), ytterligere krav til innhold dersom: Tingsinnskudd Noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen Selskapet skal dekke utgiftene ved stiftelsen Minimumskrav til stiftelsesdokumentet, asl./asal. § 2-1 første ledd, jf. §§ 2-2 og 2-3 Vedtekter, jf. § 2-2 Øvrige krav, jf. § 2-3 Stifternes navn m.v. Antall aksjer hver stifter skal tegne Aksjeinnskuddet Tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd Styremedlemmer og revisor Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, jf. asl./asal. § 2-1 annet ledd som viser til §§ 2-4 og 2-5 Akjseinnskudd med annet enn penger/tingsinnskudd Krav til redegjørelse etter asl./asal. § 2-6 AS – revisor bekrefter selskapets redegjørelse ASA – utarbeides av uavhengig sakkyndig

75 VII.2.1 Stiftelse (5:5) Selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene Asl./asal. § 2-5, se i sammenheng med § 2-8 Aksjeinnskuddet skal regnes netto etter fradrag for utgifter til stiftelse, asl./asal. § 2-8 tredje ledd annen setning Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital, § 2-8 fjerde ledd

76 VII.2.2 Aksjeinnskudd og aksjekapital
Krav til minimum aksjekapital, asl./asal. § 3-1 AS: ASA: Fordelt på en eller flere aksjer som lyder på SAMME beløp, asl./asal. § 3-1 (2) Aksjenes pålydende skal fremgå av vedtektene, asl./asal. § 2-2 (1) nr. 5 Aksjenes pålydende ”Aksjekurs” og ”tegningskurs”

77 VII.2.3 Registrering Meldes til Foretaksregisteret innen 3 måneder, asl./asal. § 2-18 (1) Ved fristoversittelse nektes registrering, asl./asal. § 2-18 (3) Registrering er betinget av at aksjekapitalinnskuddet er innbetalt i sin helhet, asl./asal. § 2-11

78 VII.2.4 Det uregistrerte selskapets rettsstilling
Uregistrert selskap kan i begrenset utstrekning erverve rettigheter/pådra seg forpliktelser, jf. asl./asal. § 2-20 Reservasjon: asl./asal. § 2-1 (2) jf. §§ 2-4 og 2-5

79 VII. 2. 5. Særlig om ansvaret for det
VII.2.5 Særlig om ansvaret for det uregistrerte selskapets forpliktelser Personlig ansvar for den som inngår avtalene på vegne av det uregistrerte selskapet, asl./asal. § 2-20 (2) Kan inngå avtale med kreditor for å unngå personlig avtale Neppe tilstrekkelig å angi at man undertegner på vegne av selskap under stiftelse, Rt s. 566

80 VII. 2. 6. Medkontrahentens adgang til å fragå
VII.2.6 Medkontrahentens adgang til å fragå avtale inngått med uregistrert selskap Hevingsadgang dersom selskapet ikke er registrert innen fristen, asl./asal. § 2-20 (3), og Medkontrahenten ved avtaleinngåelse ikke visste at selskapet var uregistrert

81 VII Innledning Ugyldig aksjetegning ved stiftelse, asl./asal. § 2-10 Gjelder tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse, asl./asal. § 10-7 Aksjetegning – rettslig karakteristikk Gjensidig bebyrdende avtalemellom tegnerne og selskapet Utgangspunktet – reguleres av alminnelige avtalerettslige regler Modifikasjoner av hensyn til tredjemann Andre aktuelle og fremtidige tegnere Kreditorene Spesialregler i asal. og lov om verdipapirhandel (prospekt)

82 VII.2.7.2 Sondring mellom sterke og svake ugyldighetsinnsigelser
Svake ugyldighetsinnsigelser og mangelfulle/uriktige opplysninger i tegningsgrunnlaget Kun gjøres gjeldende før registrering i Foretaksregisteret Asl./asal. § 2-10 (2) første setning, jf. § 10-7 (3) Eksempler Labogasdommen, Rt s. 1463 T5PC saken – pyramidespill Sterke ugyldighetsinnsigelser Kan gjøres gjeldende etter registrering i Foretaksregisteret Asl./asal. § 2-10 (3) annen setning, jf. § 10-7 (3) Rt s Scandic Markiser AS, mislighold etter registrering kan ikke gi grunnlag for tilbakebetaling av aksjeinnskudd Rt s Vading Motor AS, selskapet kan påberope seg manglende kompetanse hos styret for å hevde seg ubundet av kapitalutvidelse også etter registrering

83 VII.2.7.3 Aksjetegnerens alternative beføyelser (1:3)
Selskapet kan de lege lata ikke holdes erstatningsansvarlig overfor sine aksjonærer som følge av uriktige opplysninger ved (stiftelse) kapitalforhøyelse Sammenheng med den begrensede adgangen til å påberope seg at aksjetegning er ugyldig. Det økonomiske resultatet langt på vei det samme for Selskapet

84 VII.2.7.3 Aksjetegnerens alternative beføyelser (2:3)
Vedtatt ny bestemmelse i asal. § 10-7 (3) om adgang til å utstede skadesløserklæring til tilrettelegger Selskapet kan etter norsk rett ikke holdes erstatningsansvarlig overfor tegner som følge av feil i tegningsinnbydelse/prospekt etter at kapitalutvidelsen er registrert i Foretaksregisteret

85 VII.2.7.3 Aksjetegnerens alternative beføyelser (3:3)
Lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer, Lov 18. mai 2001 nr. 22 ”§ 1. Ved emisjon (kapitaforhøyelse) eller salg av statens aksjer i Statoil ASA kan selskapet med samtykke av Kongen stille nødvendige garantier i forbindelse med emisjonen eller salget, herunder avgi skadesløserklæring for krav som følge av uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i de prospekter som benyttes ved fremsettelse av tilbudet om å tegne eller kjøpe aksjer i selskapet. Slike garantier skal fastsette en beløpsmessig grense for selskapets ansvar, på hvilket tidspunkt garantien bortfaller og angi andre bestemmelser om omfanget av selskapets ansvar.” ”§ 2. Krav etter garantier avgitt i medhold av § 1 kan gjøres gjeldende mot Statoil ASA uten hinder av ellers gjeldede selskaps- og verdipapirrettslige prinsipper og regler.”

86 VII.2.7.4 Andre ansvarssubjekter enn selskapet
Styrets medlemmer Tilrettelegger (meglerhus/corporate avdelinger)

87 VIII. 1. Selskapsavtalen i ansvarlig selskap. Punktene VIII. 1
VIII.1 Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Punktene VIII.1.1 – VIII.1.3 Formelle krav til selskapsavtalen Sel. § 2-3 (1) Skriftlighet Datert Underskrift Minimums innholdskrav til selskapsavtalen Sel. § 2-3 (2) Endring av selskapsavtalen Krever enighet fra samtlige deltagere, sel. § 2-3 (1) annen setning To endringsmåter: Påskrift selskapsavtalen Undertegning protokoll fra selskapsmøte

88 VIII. 1. Selskapsavtalen i ansvarlig selskap. Punktene VIII. 1
VIII.1 Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Punktene VIII.1.4 – VIII.1.7 Adgangen til å fravike selskapsloven Hovedregel ikke fravike Unntak – i realiteten kan selskapsloven fravikes, jf. sel. § 1-4 Tolkning og utfylling av avtalen, LE Advokatfirmaet Flod & Co ANS Rimelighetssensur av selskapsavtalen Motstrid mellom selskapsavtalen og andre avtaler mellom selskapsdeltagerne

89 VIII.2.1 Innledning Vedtekter = selskapets ”lover”
Grunnleggende Varig karakter Loven oppstiller krav om vedtektsform for å kunne fravike enkelte bestemmelser, f.eks.: § 4-1 aksjeklasser § 4-15 omsetningsbegrensninger § 5-3 unntak fra regelen om at hver aksje gir én stemme § 6-6 unntak fra regelen om styrets funksjonstid § 6-24 unntak fra regelen om styrets beslutningsdyktighet

90 VIII.2.2 Lovens minimumskrav til innholdet av vedtektene (1:2)
Foretaksnavn AS/ASA Asl. § 2-2 nr. 1 – Asal. § 2-2 nr. 2 Begrunnelse: Identifisere selskapet Forretningskontor Asl. § 2-2 nr. 2 – Asal. § 2-2 nr. 3 Begrunnelse: Aksjonærene, andre private, offentlige myndigheter kommer i kontakt med selskapet, LB Eurosmart AS Virksomhet Asl. § 2-2 nr. 3 – Asal. § 2-2 nr. 4 Begrunnelse: Setter grenser for styrets kompetanse Setter grenser for det alminnelige GF’s flertalls kompetanse Aksjekapitalens størrelse Asl. § 2-2 nr. 4 – Asal. § 2-2 nr. 5 Begrunnelse: Ledd i regelverk til å beskytte kreditorene

91 VIII.2.2 Lovens minimumskrav til innholdet av vedtektene (2:2)
Aksjenes pålydende Asl. § 2-2 nr. 5 – Asal. § 2-2 nr. 6 Begrunnelse: Angir den enkelte eierandel i selskapet. Har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet Antall styremedlemmer Asl. § 2-2 nr. 6 – Asal. § 2-2 nr. 8 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Asl. § 2-2 nr. 7 – Asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 2 bokstav d Antall aksjer Asal. § 2-2 nr. 7 Begrunnelse: EU-s Annet selskapsdirektiv art. 3 Hvilke saker skal behandles på ordinær GF Asl. § 2-2 nr. 8 - Asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: Informasjon Om selskapet skal registreres i VPS Asl. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: AS: Rettsvernregler, ASA: VPS-loven § 1-2 § 2-2 annet ledd Begrunnelse: jf. § 1-1 tredje ledd nr. 2

92 VIII.2.3 Adgangen til å fravike aksjelovene i vedtektene
Konkret fortolkning Sentralt – hensynet bak lovgivningen Kreditorene Minoritetsvern Ansatte

93 VIII.2.4 Tolking og utfylling
Utgangspunktet alminnelig tolkning Presisering – ordlyd og objektiv fortokning størst vekt Rt s. 133 Johs Hansen Rederi

94 VIII.2.5 Særlig om tolkning av vedtektenes virksomhetsangivelse
Begrenser styrets kompetanse Eksempel: Agder lagmannsrett 5. mars 1991, ansvar for styremedlemmer Begrenser generalforsamlingens kompetanse DnB NOR Bank ASA Vedtekter § 1-2 Selskapets formål er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder å utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører.  Holdingselskapet DnB NOR ASA Vedtekter § 1-2 Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning. 

95 VIII.2.6 Rimelighetssensur av selskapets vedtekter
Diskusjon i teorien om avtl. § 36 kan benyttes

96 VIII.3.1 Innledning og definisjon
Andenæs’ definisjon av aksjonæravtale: ”en avtale mellom nåværende og potensielle aksjonærer eller mellom disse og tredjemann om utøvelse av aksjonærrettigheter i selskapet” kontraktsrett Aksjonæravtale selskapsrett

97 VIII.3.2 Avtaleforholdet mellom partene
Hva kan reguleres i aksjonæravtale? Eksempler: Økonomiske rettigheter Retten til tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse Fortrinnsrett til nye aksjer ved emisjon Beslutning om utbytte Forvaltningsrettigheter Stemmerett og andre rettigheter på GF (stemmerettsavtale) Avtaler som skal styrke minoritetsrettigheter Disposisjonsrettighet (retten til å overdra aksjer) Drag along rights Tag along rights

98 VIII.3.3 Selskapets stilling
Aksjonæravtale binder ikke selskapsorganene

99 VIII.3.4 Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (1:3)
Illustrere ved to eksempler Rt s. 46 RG s Agder

100 VIII.3.4 Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (2:3)
Rt s. 46, Nimbus Aksjonærer: Nimbus Brudevold Kværneland børsnotert selskap Vedtekts- fastsatt stemme- rettsbegrensning Nimbus - Brudevold: Avtale om at B skulle stemme i samsvar med N’s instrukser Motstrid: vedtekter - avtale Hel eller delvis ugyldighet ?

101 VIII.3.4 Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (3:3)
RG 1992 s. 982 Agder Vedtektsbestemmelse Aksjonærene forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer MOTSTRID med: Aksjonæravtale En mindre krets aksjonærer forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer

102 VIII.3.5 Mislighold Utgangspunkt – alminnelig kontraktsrettslige regler passer dårlig

103 VIII.3.6 Valget mellom aksjonæravtale eller vedtektsregulering
PRO Aksjonæravtaler Kan inngås før selskapet stiftes Enklere å endre enn vedtektene Avtalefriheten strekker seg lenger enn adgangen til å regulere forholdet i vedtektene Partene har ikke det nødvendige vedtektsflertall CONtra aksjonæravtaler Vedtektsregulering kan være bedre valg ved regulering av permanent karakter Knytter seg betydelig usikkerhet til aksjonæravtalens rettsvirkninger. Aksjonæravtaler har som utgangspunkt ikke selskapsrettslige virkninger Aksjeeieravtaler får ikke publisitet (kan også være en fordel)

104 VIII.3.7 Virkningen av at aksjeeieravtale overdras til ny eier
Utgangspunkt – avtalen bortfaller Uenighet om godtroende erverver er bundet av avtalen

105 VIII.3.8 Forholdet til foretaksregistreringsregler og børsregler
Kan ikke registreres i Foretaksregisteret Børsens opptaksregler 5.4 punkt 25

106 VIII.3.9.1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (1:4)
Telianoravtalen pkt. 9.8 ”Dersom det oppstår motstrid mellom bestemmelser i Avtalen og bestemmelser i Vedtektene, og med mindre noe annet følger av det som står i Avtalen, skal bestemmelsene i avtalen ha forrang”

107 VIII.3.9.1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (2:4)
Telianor ”Partene skal gjøre alt de kan for å endre Vedtektene for å eliminere slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne avtalen implementeres i vedtektene”

108 VIII.3.9.1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (3:4)
Styret 4 + 8 aksjonærvalgte styremedlemmer + 4 ansatterepresentanter 12 medlemmer Vedtektsfeste Kvalifisert flertall på 9 styremedlemmer Kvalifisert flertall på 10 styremedlemmer

109 VIII.3.9.1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (4:4)
Aksjonæravtale inngått mellom: Den norske stat Den svenske stat Tingsinnskudd Tingsinnskudd I egenskap av aksjeeiere i: Newtel AB (”TELIANOR”) Morselskap Datterselskap TELENOR Datterselskap TELIA

110 VII.3.9.2 Aksjonæravtale som ikke sikrer partenes rettigheter
”Selskapets aksjonærer består av tre likeverdige parter, A, B og C. 1. Styret i Selskapet skal bestå av 3, alternativt 6 medlemmer. 2. Styre- og varamedlemmer skal bestå av representanter valgt av den enkelte part. Dersom styret skal bestå av tre medlemmer velger hver av partene ett styremedlem og ett personlig varamedlem på generalforsamlingen. 3. Styret og styrets formann velges for ett år av gangen. Styrets formann velges etter tur av A, B og C. 4. Forut for eventuell overdragelse av aksjer plikter selger å informere om denne aksjonæravtale. Ny aksjonær har plikt, men ikke rett til å ter inn i denne aksjonæravtalen.”

111 VIII.3.10 Oppsummering Eksempler på rettslige problemer i tilknytning til aksjonæravtaler: Partene har ulik oppfatning om avtalevilkår tolkingsspørsmål Aksjonæravtalen misligholdes av en part. Er heving hensiktsmessig for den part hvis rett er krenket? Kan heving av aksjeeieravtalen gi en part rett til å kreve selskapet oppløst? Kan en aksjeeieravtale pålegge styret forpliktelser? Hvordan løse motstrid vedtekter – aksjeeieravtale? Kan aksjeeieravtalen inneholde regler om særlige flertallskrav i styret? Kan valg av styret delegeres til andre Kan avtale inneholde bestemmelser om adgangen for enkeltaksjonærer til å instruere styret?

112 IX.1.1 Grensen mellom selskapsfordring og særfordring
Avgjøres etter fortolkning av selskapsavtalen Selskapsdeltaker som betaler selskapsforpliktelse får refusjonskrav, jf. §§ 2-5 og 2-26 (2)

113 IX.1.2 Selskapskreditors stilling overfor selskapet
Valgrett for selskapskreditor Selskapet og deltakerne hefter solidarisk overfor selskapskreditor, jf. § 2-4 Deltakeransvaret er direkte Modifikasjon - ikke ubetinget prinsipalt, kreditor må først fremme krav mot selskapet, jf. § 2-4 annet ledd (beneficum ordinis) Det kan åpnes konkurs i ANS, dekn. § 4-2, jf. sel. § 4-1

114 IX.1.3 Selskapskreditors forfølgning mot den enkelte selskapsdeltager

115 IX.1.4 Det lovbestemte deltageransvaret overfor selskapskreditor

116 IX.1.5 Fravikelse av det lovbestemte deltageransvaret
Hovedregelen om det prinsipale og solidariske deltaker ansvaret kan fravikes ved avtale. Heftelsesformen skal registreres, fregl. § 3-4 For eksempel: Kan avtale delt ansvar (pro rata ansvar) Kan avtale en mer omfattende beneficum ordinis enn hva som følger av sel. § 2-4 (2)

117 IX.1.6 Innfriende deltagers regress
Selskapsdeltaker kan straks kreve tilbake det han har betalt av fellesforpliktelser hos selskapet, sel. § 2-5 (1) (uten fradrag for det han selv har betalt) Deretter om nødvendig regress hos øvrige selskapsdeltakere etter fradrag av hans andel av gjelden, § 2-5 (2), jf. § 2-4 (2) Den enkelte hefter i regressomgangen etter den andelen som følger av selskapsavtalen Dersom en deltaker ikke kan betale, fordeles hans andel blant de øvrige

118 IX.2.1 Grensen mellom selskapsfordring og særfordring
Dekning av aksjonærs særfordring er utdeling etter asl./asal. § 3-6 Kan bare skje på den måten som er angitt i § 3-6

119 IX.2.2 Selskapskreditorenes stilling overfor selskapet
Bare selskapskreditorene kan kreve dekning hos selskapet Aksjeeiernes særkreditorer kan beslaglegge hans aksjer Aksjeselskapet kan tas under konkursbehandling

120 IX.2.3 Selskapskreditorenes stilling overfor aksjeeierne personlig
Aksjeeiers ansvar overfor kreditorene er begrenset og indirekte, asl./asal. § 1-2 Kreditorene kan ikke saksøke aksjeeierne for selskapets forpliktelser

121 X.1.1 Grensen mellom selskapets eiendeler og deltagernes øvrige midler
Grensen mellom selskapsformuen og deltakernes særformuer

122 X.1.2 Eierrådighet (1:3) Utøvelse av selskapets eierrådighet, jf. reglene om forvaltningen av selskapet under romertall XI Den enkelte deltaker kan ikke råde over en andel av selskapets midler som tilsvarer hans eierandel Deltaker kan bare råde over sin selskapsandel

123 X.1.2 Eierrådighet (2:3) Selskapet ANS har fordring mot debitor A
Selskapsdeltaker B skylder A penger. A er derfor særkreditor A fremmer sitt krav mot B Selskapsdeltaker B kan ikke motregne med selskapet ANS krav mot selskapsdebitor A

124 X.1.2 Eierrådighet (3:3) Selskapskreditor C gjør gjeldende selskapets krav mot selskapsdeltaker B Selskapskreditor C skylder samtidig selskapet penger og derfor også selskapsdebitor B kan benytte selskapets krav mot C til motregning mot Cs krav (dersom selskapets krav er ubetinget) Begrunnelse: selskapets midler benyttes til å betale selskapets forpliktelse

125 X.1.3 Egenkapital og fremmedkapital
EK = summen av verdien av alle selskapets eiendeler – gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Gjeld

126 X.1.4 Utdeling til deltagerne av selskapets midler (1:2)
Utgangspunktet er regnskapsloven nr ’s regler sett i sammenheng med selskapsloven Årsregnskapet består av to deler: Resultatregnskapet Balansen Resultatregnskapet gir et bilde av selskapets drift i regnskapsåret (oversikt over utgifter og inntekter) Balansen har en oppstilling over selskapets eiendeler og gjeld

127 X.1.4 Utdeling til deltagerne av selskapets midler (2:2)
Resultatregnskapet skal angi resultatet for året, regnskapsl. § 6-1 pkt. 24 Er resultatet positivt, skal overskuddet godskrives selskapets balanse, regnskapsl. § 6-2 C, II Deklaratorisk lovgivning: overskudd/underskudd deles ”etter hoder”, sel. § 2-25 (1) Andel av selskapets overskudd godskrives den enkelte deltakers kapitalkonto i selskapets balanse Underskudd belastes den enkelte deltakers kapitalkonto Begrensninger i utdelingsadgang kan avtales

128 X.1.5 Selskapets adgang til å beslutte utdeling av selskapets midler
Selskapsmøte fastsetter selskapets årsregnskap og dermed hva som skal utbetales i utbytte, sel. § 2-26 (3) Loven åpner for at hele årsoverskuddet kan utdeles

129 X.2.1 Eierrådighet Aksjeeierne (selskapsdeltagerne) kan bare råde over aksjene, ikke over selskapsformuen Prisen på selskapets aksjer kan både være høyere og lavere enn den forholdsmessige andelen av selskapets formue andelen representerer Eksempel: selskapet er ”priset til 2 x bok”

130 X.2.2 Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (1:5)
Lovens regler skal sørge for at den registrerte aksjekapital virkelig tilføres selskapet, f.eks. §§ 2-6, 2-7, 2-12 og 2-19 Skal bidra til at selskapskapitalen beholdes i selskapet, f.eks. §§ 8-1, 8-5, 8-6 og 8-10 Materielle regler om krav til forsvarlig egenkapital, asl./asal. §§ 3-4 og 3-5 Skal begrense bruken av selskapskapital til formål uten tilknytning til selskapet, f.eks. §§ 3-8 og 3-9 Skal forhindre at ledelsen beriker seg selv på selskapets bekostning, f.eks. §§ 6-17 og 17-1

131 X.2.2 Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (2:5)
Eksempel åpningsbalanse fra stiftelsesdokument Bankinnskudd [ ] Sum eiendeler Aksjekapital Overkursfond [1.000] Sum innskutt egenkapital [ ] Gjeld (stiftelsesutgifter) [14.000] Sum gjeld og egenkapital

132 X.2.2 Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (3:5)
Sondringen mellom fri og bundet egenkapital Fri egenkapital kan benyttes til: Utbytte asl./asal. § 8-1 (3) Konsernbidrag - § 8-5 Selskapets tilbakekjøp av egne aksjer, § 9-3 Selskapets adgang til å gi gaver, § 8-6 (3) Yte lån/stille sikkerhet for personer i bestemte stillinger, § 8-7

133 X.2.2 Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (4:5)
Bundet egenkapital Aksjekapital + bundne fonds Jf. asl./asal. §§ 3-2 og 3-3 Egenkapital = eiendeler – gjeld Hvilke regnskapsposter utgjør selskapets bundne egenkapital? Aksjekapitalen Overskuddsfond Fond for vurderingsforskjeller Jf. asl./asal. §§ 3-1 til 3-3

134 X.2.2 Aksjelovenes regler om ”selskapskapitalen” (5:5)
Hva gjør reglene om bundet egenkapital Setter kvantitative begrensninger på selskapets disposisjoner Baseres på formelle kriterier Sier intet om selskapets adgang til å råde over bestemte eiendeler

135 X.2.3 Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (1:3)
Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene knytter seg til, jf. asl./asal. § 3-1 (2) Aksjenes samlede pålydende utgjør selskapets totale aksjekapital Aksjenes pålydende angir den enkeltes eierandel i selskapet Eierandelen har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende skal angis i vedtektene, asl. § 2-2 nr. 4 og 5 og asal. § 2-2 nr. 5 og 6

136 X.2.3 Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (2:3)
Aksjenes pålydende vil fremgå i Foretaksregisteret, fregl. § 3-1 nr. 1 og § 3-1 a nr. 1 Verdipapirregister: aksjeeierregisteret inneholder opplysninger om størrelsen på aksjekapitalen og aksjenes pålydende, jf. asl. § 4-4 jf. asal. § 4-4 (2) nr. 2 og 3 Aksjenes pålydende angir det minste beløp som må innbetales ved stiftelsen

137 X.2.3 Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (3:3)
Hva er aksjekapital Innskuddskapital Tallangivelse ”Mellomstasjon for tanken” – abstrakt størrelse Ikke knyttet til bestemte eiendeler Hva betyr det at ”selskapet har tapt sin aksjekapital”? Aksjekapital er en egen post i selskapets balanse, regnskl. § 6-2 I nr. 1

138 X. 2. 4. Krav til egenkapitalens størrelse og
X.2.4 Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (1:4) ”Forsvarlig” egenkapital i asl./asal. § 3-4 vurderes ut fra: Risiko ved virksomhetens art Omfanget av virksomheten

139 X. 2. 4. Krav til egenkapitalens størrelse og
X.2.4 Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (2:4) Virksomheten må tilpasses egenkapitalen EK vurderes ut fra forutsetningen om fortsatt drift, så lenge denne forutsetningen er mest sannsynlig Den reelle egenkapitalen; ikke den balanseførte skal legges til grunn basert på en forsvarlig vurdering Selskapets gjeldseksponering Forholdet mellom gjeld og egenkapital Type fremmed finansiering Kortsiktig versus langsiktig finansiering Risikoen ved virksomheten påvirker kravet til egenkapital

140 X. 2. 4. Krav til egenkapitalens størrelse og
X.2.4 Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (3:4) Handleplikt ved tap av egenkapital regulert i asl./asal. § 3-5 Handleplikten utløses hvis EK ikke er forsvarlig, jf. asl./asal. § 3-4 ”…det må antas at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen” , jf. asl./asal. § 3-4

141 Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital
X.2.4 Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (4:4) Krav til forsvarlig egenkapital, Asl./asal. § 3-4, eksempel Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum Omløpsmidler Varer Fordringer Bank / Kontanter Sum Egenkapital Innskutt kapital Opptjent kapital Sum Gjeld Avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Totalt

142 X.2.5 Utdeling (1:6) Utdeling er regulert i asl./asal. § 3-6
”Utdeling fra selskapet mv. (1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Departementet kan i forskrift fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner.

143 X.2.5 Utdeling (2:6) Nærmere om utbyttebegrepet: Eksempler på utbytte
Krav til sammenheng mellom aksjeeiet og utbetalingen, Rt s Sandakergården Eksempler på utbytte Utbetaling av kontanter, overdragelse av fordringer, ettergivelse av gjeld, overdragelse av aksjer, fast eiendom, løsøre, vederlagsfri bruk, leie til pris under markedspris Rt s – spørsmål om rådgivningshonorar anses som utbytte. ”Jeg antar at utbyttesynspunktet må forbeholdes tilfeller der rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne” Grensetilfeller: Ansatt som samtidig er ansatt i selskapet – grensen lønn/utbytte Overføringer av verdier på grunnlag av gjensidig bebyrdende avtaler er ikke utbytte. Må skje til markedsvilkår. Utdeling til andre enn de som er aksjeeiere på overføringstidspunktet

144 X.2.5 Utdeling (3:6) Tre kumulative vilkår, jf. asl./asal. § 8-1:
Selskapet må ha en egenkapital i forhold til senest godkjent balanse som etter visse fradrag overstiger aksjekapitalen og visse bundne fonds, jf. første ledd Selskapet må ha en egenkapital som overstiger 10 % av balansesummen, jf. annet ledd Det må gjøres fradrag i det beløpet som er gjenstand for utdeling (fri egenkapital) for underskudd som forventes å inntre etter balansedagen, jf. tredje ledd (Forsiktighetsregelen, jf. fjerde ledd)

145 X.2.5 Utdeling (4:6) Mer om fradragspostene, jf. første ledd
Udekket underskudd Forskning/utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel Pålydende verdi av egne aksjer Kreditt og sikkerhetsstillelse Avsetning etter lov og vedtekter

146 X.2.5 Utdeling (5:6) Mer om annet ledd
Selskapet kan ikke dele ut utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er eller blir mindre enn 10 % av balansesummen Ikke fradragsposter (GW; FOU o.l.) All egenkapital teller med fullt ut ved beregningen Alle utdelinger etter balansedagen som påvirker EK må hensyntas

147 X.2.5 Utdeling (6:6) Mer om forsiktighetsregelen i fjerde ledd
Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å inntreffe Negative resultater og tap

148 XI.1.1 Selskapsmøte (1:4) ANS – selskapsmøtet
Øverste selskapsorgan, § 2-8 (1) Eiermøte Obligatorisk organ, jf. sel. § 2-8 forutsetningsvis Alminnelig regel at alle selskapsdeltakerne har rett til å delta, § 2-8 (2)

149 XI.1.1 Selskapsmøte (2:4) Selskapsmøtets myndighetsområde/kompetanse
Øverste myndighet, sel. § 2-8 (1) Hvis ANS ikke har styre/daglig leder, kan selskapsmøte treffe beslutning i alle saker Selskapsmøte kan instruere/omgjøre styrets og daglig leders vedtak dersom annet ikke er avtalt, men ikke treffe vedtak i første hånd i saker som hører under andre organers kompetanse

150 XI.1.1 Selskapsmøte (3:4) Stemmerett
Bare deltakerne (ikke ansatte representanter, sel. § 2-9), § 2-12 Utgangspunkt er at det gjelder krav om enstemmighet Stemmeretten følger normalt person og ikke selskapsandel (hver deltaker har én stemme) Kan fravikes

151 XI.1.1 Selskapsmøte (4:4) Den enkelte deltagers forvaltningsmyndighet
Praktisk dersom selskapet ikke har styre/daglig leder Sel. § 2-20 første ledd: Den enkelte deltaker kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den daglige driften og som andre deltakere ikke har motsatt seg Dersom selskapet har styre/daglig leder har deltaker ikke slik kompetanse

152 XI.1.2 Styret Sel. § 2-13 Fakultativt organ
Ikke minstekrav til antall medlemmer Styret velges av selskapsmøtet, jf. § 1-13 første ledd, annet punktum Styret kompetanse er å forestå den alminnelige forvaltningen av selskapets anliggender, § 2-13 (1) annet punktum Kompetansefordeling styre/daglig leder, sel. § 2-18 (3)

153 XI.1.3 Daglig leder

154 XI.1.4 Selskapets representasjon (1:2)
Representasjonsrett er rett til å forplikte selskapet i forhold til tredjemann Mest vidtrekkende representasjonsrett er retten til å tegne selskapet; signaturrett eller firmategningsrett Innebærer en alminnelig adgang til å forplikte selskapet Prokura, se prokuraloven 1985 nr. 80 § 1. Omfatter ikke retten til å selge/pantsette fast eiendom Daglig leders representasjonsrett

155 XI.1.4 Selskapets representasjon (2:2)
Selskapsmøtet forvalter selskapet, mens den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel. § 2-21 første ledd Det kan avtales at bare en eller noen deltakere skal ha signaturrett eller at signaturretten må utøves i fellesskap, sel. § 2-21 første ledd annet punktum Dersom selskapet har et styre, tilligger signaturretten dette, sel. § 2-21 annet ledd Styrets signatur inneholder ikke saklige begrensninger Signatur tilligger styret som kollegialt organ dersom selskapsmøtet ikke har bestemt noe annet

156 XI.2.1 Innledende bemerkninger
Økt fokus på eierstyring og selskapsledelse de senere årene Formål: bidra til økt verdiskapning

157 XI.2.2 Oversikt over aksjelovenes lovfestede organer
Generalforsamling, asl./asal. kap. 5., obligatorisk Styre, asl./asal. § 6-1, obligatorisk Daglig leder, asl./asal. § 6-2 Obligatorisk i ASA Obligatorisk i AS med aksjekapital over 3 millioner Bedriftsforsamling, asl./asal. § 6-35, som utgangspunkt obligatorisk dersom selskapet har over 200 ansatte

158 XI.2.3 Generalforsamling (1:2)
Øverste selskapsorgan, asl./asal. § 5-1 Eiernes organ Skal fatte vedtak i beslutninger som er av grunnleggende betydning for selskapets organisasjon, f.eks. vedtektsendringer, asl./asal. § 5-18 Velger styret, § 6-3 Treffer beslutninger i saker av vesentlig betydning for aksjonærene, f.eks. om utdeling av utbytte, § 5-5 (2) Kan gi styret retningslinjer og instruere i enkeltsaker, omgjøre styrevedtak

159 XI.2.3 Generalforsamling (2:2)
Stemmerett – utgangspunktet: Hver aksje gir én stemme, asl. § 5-3/asal. § 5-4 Stemmeretten er knyttet til aksje og kan ikke overdras til andre Stemmerett i AS/ASA knyttes til kapitalinnehav og ikke prinsippet om at hver aksjonær har én stemme Utslag av det aksjerettslige likhetsprinsipp, asl./asal. § 4-1 Ulike former for stemmerettsbegrensninger kan følge av lov eller vedtekter, asl. § 5-3/asal. § 5-4

160 XI.2.3 Flertallskrav på generalforsamling (1:4)
Alminnelig flertall, asl./asal. § 5-17 (simpelt flertall, mer enn 50 % av stemmene) GF er vedtaksført uten hensyn til antall fremmøtte Kan fravikes i vedtekt og lov Valg/ansettelser: relativt flertall, § 5-17 (2) Kvalifisert flertall: Vedtektsendringer, § 5-18 (1) ”Negativ kontroll”

161 XI.2.3 Flertallskrav på generalforsamling (2:4)
§ 5-18 (2): Tilleggskrav i forhold til kravet i første ledd. Det vil si at kravet i første ledd må være tilfredsstilt – PLUSS: Beslutningen må ha tilslutning fra eiere av 2/3 av den representerte kapital i den klassen som får sine rettigheter forringet § 5-18 (2) annen setning: Halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksje i noen annen klasse må ha stemt for § 5-18 (3): Det kan inntas STRENGERE krav i vedtektene

162 XI.2.3 Flertallskrav på generalforsamling (3:4)
§ 5-19: Oppstiller krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den aksjekapital som er representert på GF Aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapsformuen reduseres på annen måte enn bestemt i § 2-2 annet ledd Vedtektsendringer som gjelder omsetningsbegrensninger som styresamtykke, forkjøpsrett, aksjeeiere skal ha bestemte personlige egenskaper

163 XI.2.3 Flertallskrav på generalforsamling (4:4)
§ 5-20 enstemmighetskrav Fra samtlige berørte aksjonærer (ikke bare fremmøtte) Gjelder bare for allerede utstedte aksjer Særlig inngripende vedtak Hva innebærer § 5-20 nr. 2 ”innskrenkning i retten til å erverve aksjer”?

164 XI.2.4 Bedriftsforsamling

165 XI.2.5 Styret Underordnet generalforsamling (og bedriftsforsamling) overordnet daglig leder Styret er som hovedregel bundet av GF direktiver og instruks i enkeltsaker Styret må ikke iverksette GF vedtak dersom disse strider mot lov eller vedtekter, § 6-28 annet ledd Oppgaver Asl./asal. § 6-12 – forvaltning Asl./asal. § 6-13 – kontroll Flytende grense mellom de to Styrets plikter i større utstrekning lovfestet i 1997 loven enn tidligere Bidra til økt bevisstgjøring om styrets plikter Gjør det enklere for en domstol å ilegge styremedlemmene erstatningsansvar i ettertid

166 XI.2.6 Daglig leder Representerer selskapet på områder som faller under den daglige ledelse daglig drift § 6-32 Daglig leder kan gis prokura eller signaturrett, § 6-31 (se også prokuraloven nr § 1) Fullmakt etter alminnelige avtalerettslige regler

167 XI.2.7 Selskapets representasjon (1:5)
Et aksjeselskaps representanter er angitt i §§ 6-30 (Styret) og § 6-31 (Daglig leder) Styret kan alltid representere selskapet utad og forplikte det gjennom avtaler Det samlede styret tegner selskapets firma, asl./asal. § 6-30 En annen ordning kan fremgå av vedtektene eller fullmakt, § 6-31 Det skal fremgå av melding til Foretaksregisteret hvem som representerer selskapet, fregl. § 3-1 nr. 6 og § 3-1 a nr. 7

168 XI.2.7 Selskapets representasjon (2:5)
Overskridelse av myndighet Asl./asal. § 6-33 angir en legitimasjonsregel: Selskapet kan bli forpliktet på de vilkår som angis i § 6-33, selv om selskapsrepresentanten overskrider sin saklige kompetanse, f.eks. fordi: Representanten overskrider det vedtektsfestede formålet, Styret handler i strid med instruks fra GF, Daglig leder handler i strid med styreinstruks, Styret ikke er beslutningsdyktig, Inhabile styremedlemmer har deltatt

169 XI.2.7 Selskapets representasjon (3:5)
Overskridelse av myndighet (forts.) § 6-33 gjelder ikke: Ved overskridelse av preseptorisk funksjonsfordeling mellom selskapsorganene Ved overskridelse av preseptoriske regler utenfor aksjelovene, f.eks. Rt s. 46 Nimbus (jf. gjennomgangen av aksjonæravtaler) Om selskapet er forpliktet i slike tilfeller avgjøres av andre regler

170 XI.2.7 Selskapets representasjon (4:5)
Overskridelse av myndighet (forts.) Styret inngår avtale som er i strid med selskapets vedtektsbestemte formål Utgangspunktet: asl./asal. § 6-33, § 2-2 nr. 3 for AS og § 2-2 nr. 4 for ASA og fregl. § 10-1 (1) Vurdering av medkontrahentens gode/onde tro Oppsummering: selskapets vedtektsbestemte formål har liten betydning som begrensning i styrets legitimasjon

171 XI.2.7 Selskapets representasjon (5:5)
Overskridelse av myndighet (forts.) For at selskapet skal være ubundet kreves at medkontrahenten ”forsto eller burde ha forstått” at den/de som representerte selskapet overskred sin myndighet OG At det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre disposisjonen gjeldende Uklart hva som ligger i sistnevnte krav

172 XI.2.8 Avtaler som krever generalforsamlingens godkjennelse

173 XI Innledning Videreføring av tidligere rettstilstand (aksjelovene av 1910, 1957 og 1976) Nytt i 1997 lovene: Åpner nå for ugyldighetssøksmål anlagt av de ansatte eller fagforening som omfatter 2/3 av de ansatte

174 XI. 2. 9. 2. asl. /asal. § 5-22 til 5-24. søksmålsberettigede og
XI asl./asal. § 5-22 til søksmålsberettigede og søksmålsfrist Kan fremmes av Aksjeeier Styremedlem Daglig leder Flertall av ansatte Ikke krav til ”rettslig interesse” 3-måneders frist Oversittes fristen er vedtaket ugyldig, asl./asal. § 5-23

175 XI.2.9.3 asl./asal. § 5-22 (1) ”en beslutning av generalforsamlingen”
Bare adgang til å angripe realitetsvedtak Ikke adgang til å angripe vedtak som gjelder selve saksbehandlingen, men uriktig saksbehandling kan føre til at selve realitetsvedtaket blir kjent ugyldig Rt s Winge Reisebureau Saksbehandlingen må ha hatt innvirkning på resultatet

176 XI asl./asal. § 5-22 (1) ”er blitt til på en ulovlig måte eller for øvrig er i strid med loven eller selskapsvedtekter” Viser til vedtakets materielle innhold Gjelder ikke brudd på aksjelovens bestemmelser og ulovfestede aksjerettslige prinsipper, ikke lovgivningen generelt, jf. f. eks. asl./asal. § 5-21 Gjelder ikke brudd på aksjeeieravtale Gjelder brudd på vedtekter

177 XI.2.9.5 asl./asal. § 5-22 (1) ”en aksjeeier …kan reise søksmål”
Ikke krav til rettslig interesse Aksjeeier behøver ikke være personlig berørt Ikke krav om at aksjene er ervervet før vedtaket ble truffet Ikke krav om at aksjeeier var tilstede da GF traff vedtak Men, kan ikke gå til sak dersom aksjeeieren stemte for vedtaket

178 XI.2.9.6 Dom for ugyldighet asl./asal. § 5-24
Ekstraordinær rettskraftvirkning: Hovedregel er at dom binder bare selskapsparter Dom som frifinner selskapet – hovedregel gjelder Unntak i asl./asal. § 5-24 Dom som kjenner GFs vedtak ugyldiger bindende for alle som har rett til å reise søksmål etter asl./asal. § 5-22 Forholdet til 3. mann Hovedregelen gjelder – dommen binder ikke 3. mann Særlige regler i asl./asal. § 6-34 om avtaler inngått med styret som er ugyldig valgt

179 XII.1.1 Hvorvidt andel kan skifte eier
Hovedregel for ANS selskapsandel kan ikke overdras Sel. § 2-28 Begrunnelse Selskapsdeltagernes personlige ansvar Personlig innsats i selskapet

180 XII. 1. 2. Erververs stilling overfor selskapet og
XII.1.2 Erververs stilling overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltagerne Erverver trer inn i avhenders stilling m.h.t. Rettigheter og plikter, jf. sel. § 2-30 (1)

181 XII.1.3 Erververs stilling overfor selskapskreditorene
For forpliktelser som påhvilte selskapet ved overdragelsen hefter overdrager/erverver solidarisk, jf. sel. § 2-30 (2) Solidaransvaret opphører når kreditor fritar avhender for ansvaret For forpliktelser som oppstår etter overdragelsen hefter bare erverver

182 XII.2.1 Hvorvidt aksjen kan skifte eier (1:2)
Utgangspunkt: aksjer kan overdras AS: lovbestemte omsetningsbegrensninger gjelder dersom noe annet ikke er fastsatt i vedtektene Forkjøpsrett, asl. §§ 4-19 til 4-23 Styresamtykke, asl. §§ 4-15 (2), 4-16 og 4-17

183 XII.2.1 Hvorvidt aksjen kan skifte eier (2:2)
ASA: Fritt omsettelig dersom annet ikke er fastsatt i vedtektene (lov, avtale) Forkjøpsrett må evnt. vedtektsfestes, asal. § 4-5 (1) jf. (4) Samtykke fra styret må evnt. Vedtektsfestes, asal. § 4-15 (2)

184 XII.2.2 Erververs stilling (1:2)
Aksjeselskap Erverver har meldeplikt til selskapet, jf. asl. § 4-12 Har betydning for å bli innført i aksjeeierboken, jf. asl. § 4-7 Betydning for retten til å utøve aksjeeierrettigheter, jf. asl. § 4-2 Erverver må respektere samme forpliktelser som etter lov og vedtekter påhviler aksjeeierne på ervervstidspunktet

185 XII.2.2 Erververs stilling (2:2)
Allmennaksjeseselskap Særlig intern meldeplikt for primærinnsidere, asal. § 4-12 Sammenheng med verdipapirrettslige regler om innsidehandel (vphl. § 3-3), og meldeplikt til børsen (vphl. § 4-1) Erververen får ikke bedre rett enn avhender til utbytte og utdelinger, asal. § 4-13 (2) Erverver må respektere vedtektene, asal. § 4-13 (3) Begrensninger i retten til å omsette/pantsette aksjer som ikke er registrert kan gjøres gjeldende mot erverver i ond tro

186 XII.2.3 Avhenders stilling
I aksjeselskaper kan tidligere eier utøve rettigheter som aksjeeier så lenge disse ikke er gått over på erverver, asl. § 4-2 (2) Unntak fra prinsippet om at aksjonærrettigheter bare kan utøves av den som reelt sett er aksjeeier, Rt s Polaris I allmennaksjeselskaper, asal. § 4-2 (2) endret fra 1. januar 2007, samme kan nå avtales i ASA.


Laste ned ppt "VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google