Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ytringsfrihet. Mange ytringsfriheter Forbud mot forhåndssensur Materiell ytringsfrihet («hva er lov å si?») - visse ytringer er ikke vernet i det hele.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ytringsfrihet. Mange ytringsfriheter Forbud mot forhåndssensur Materiell ytringsfrihet («hva er lov å si?») - visse ytringer er ikke vernet i det hele."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ytringsfrihet

2 Mange ytringsfriheter Forbud mot forhåndssensur Materiell ytringsfrihet («hva er lov å si?») - visse ytringer er ikke vernet i det hele - andre avveies mot samfunnshensyn - andre avveies mot individers rettigheter Strukturell ytringsfrihet - redaktøransvar - kildevern - ansvarsfrihet for mellommenn Rett til informasjon (f.eks off.lova) Statens infrastrukturansvar

3 Fravær av forhåndssensur (Påvirker ikke hva som er lovlig) Frihet under ansvar Institusjonelt – hvem debatterer man lovligheten med Linjen til legalitetsprinsippet Anonymitet Men skyver byrden over på den krenkede Og kan lede til uopprettelig skade

4 Sunday Times II, 26. november 1991 “For the avoidance of doubt, and having in mind the written comments that were submitted in this case (…) the Court would only add to the foregoing that Article 10 (art. 10) of the Convention does not in terms prohibit the imposition of prior restraints on publication, as such. This is evidenced not only by the words "conditions", "restrictions", "preventing" and "prevention" which appear in that provision …

5 Forts. On the other hand, the dangers inherent in prior restraints are such that they call for the most careful scrutiny on the part of the Court. This is especially so as far as the press is concerned, for news is a perishable commodity and to delay its publication, even for a short period, may well deprive it of all its value and interest.”

6 Rt s. 404 Jeg konkluderer etter dette med at Grunnloven § 100 fjerde ledd ikke er til hinder for at midlertidige forføyninger etter tvangsfullbyrdelsesloven i særlige tilfelle kan brukes for å stanse ytringer. Slik er også EMK artikkel 10 fortolket av EMD, som viser til nr. 2 hvor blant annet innskrenkninger for å forebygge uorden og kriminalitet og beskyttelse av helse og moral er nevnt…

7 Hva er lov å si? (Den materielle ytringsfriheten) Lovfestede inngrep i ytringsfriheten - for eksempel forbud mot rasistiske ytringer Rettighetskollisjoner - for eksempel retten til privatliv, EMK artikkel 8

8 «Nødvendig i et demokratisk samfunn» Dette er jo i utgangspunktet ganske ullent. (Den materielle) ytringsfrihetens begrunnelser - sannhetsprinsippet - selvutfoldelsessynspunktet (USA) - demokratihensynet (Norge, Europa)

9 USA – beskyttelse mot interference Marketplace for ideas Staten og domstolen kan ikke diskriminere mellom ytrere og ytringer I stor grad borgerne, ikke domstolene som er «dommeren»

10 Europa – virkemiddel for å etablere et demokratisk samfunn Handyside (1976): The Court's supervisory functions oblige it to pay the utmost attention to the principles characterising a "democratic society". Freedom of expression constitutes one of the essential foundations of such a society, one of the basic conditions for its progress and for the development of every man. Subject to paragraph 2 of Article 10 (art. 10-2), it is applicable not only to "information" or "ideas" that are favourably received or regarded as inoffensive or as a matter of indifference, but also to those that offend, shock or disturb the State or any sector of the population. Such are the demands of that pluralism, tolerance and broadmindedness without which there is no "democratic society".

11 Norge, NOU 1999: 27 «Den individualistiske rettighetstenkning diskriminerer dårlig mellom forskjellige typer ytringer, mens man med utgangspunkt i individbegrepet knyttet til «det myndige menneske» vil kunne legge mer vekt på innholdet i ytringene. Det er de politiske ytringer i bred forstand som i følge dette prinsipp må nyte et spesielt vern. Det er ytringer som angår forhold som det forventes at vi som samfunnsborgere tar stilling til av samfunnsmessig, moralsk og kulturell art, og der det forutsettes bruk av felles fornuft i et offentlig rom.»

12 Eksempel: Pressens kildevern USA: Branzburg v Hayes (1972) “We are asked to create another [privilege] by interpreting the First Amendment to grant newsmen a testimonial privilege that other citizens do not enjoy. This we decline to do.”

13 EMD, Goodwin v. United Kingdom, 27 mars 1996, 39 Protection of journalistic sources is one of the basic conditions for press freedom… Without such protection, sources may be deterred from assisting the press in informing the public on matters of public interest. As a result the vital public-watchdog role of the press may be undermined and the ability of the press to provide accurate and reliable information may be adversely affected. Having regard to the importance of the protection of journalistic sources for press freedom in a democratic society and the potentially chilling effect an order of source disclosure has on the exercise of that freedom, such a measure cannot be compatible with Article 10 (art. 10) of the Convention unless it is justified by an overriding requirement in the public interest.

14 En stor oppgave… … å diskriminere mellom ytringer Hvordan gjør man det? Et viktig stikkord: Likhet

15 Eksempel - likhet USA: Citizens United Europa: Animal Defenders 22, april 2013, premiss 112. Norge: Rt.2004 s TV Vest

16 Eks: Homohets, USA USA: Snyder v. Phelps 2011 The “content” of Westboro’s signs plainly relates to public, rather than private, matters. The placards highlighted issues of public import—the political and moral conduct of the United States and its citizens, the fate of the Nation, homosexuality in the military, and scandals involving the Catholic clergy—and Westboro conveyed its views on those issues in a manner designed to reach as broad a public audience as possible.

17 Homohets, EMD Vejdeland and others v. Sweden, 9. februar 2012 “…the Court reiterates that inciting to hatred does not necessarily entail a call for an act of violence, or other criminal acts. Attacks on persons committed by insulting, holding up to ridicule or slandering specific groups of the population can be sufficient for the authorities to favour combating racist speech in the face of freedom of expression exercised in an irresponsible manner (see Féret v. Belgium, no /07, § 73, 16 July 2009). In this regard, the Court stresses that discrimination based on sexual orientation is as serious as discrimination based on “race, origin or colour” (see, inter alia, Smith and Grady v. the United Kingdom, nos /96 and 33986/96, § 97, ECHR 1999 ‑ VI) / / /96

18 Rasistiske ytringer Artikkel 17-saker Garaudy v. France (2003) – benektet jødeutryddelsen Norwood v. United Kingdom «Islam out of Britain – Protect the British People» - ikke forenlig med «tolerance, social peace and non-discrimination» EMK 41589/98, 17. mars 2000, Kjuus

19 Strl. § 135a Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

20 Omfatter: Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering

21 NB: Bestemmelsen verner allmennhetens interesser: «Utvalget foreslo å kriminalisere enhver grovt diskriminerende ytring som fremsettes i nærvær av andre. Etter departementets syn vil en slik utvidelse rekke for vidt. Straffeloven §135 a bør ikke ramme ytringer som fremsettes i rent private sammenhenger, dersom ytringen ikke oppfattes av andre og heller ikke er egnet til det. Innenfor privatsfæren – for eksempel under en fortrolig samtale mellom venner eller i et privat selskap – må hensynet til ytringsfriheten tillegges større vekt enn hensynet til allmennhetens interesse i å unngå diskriminerende ytringer. Men straffelovens regler om ærekrenkelser vil kunne få anvendelse også her.» (Ot.prp. nr. 33, , s. 187).

22 Rt s Kjuus Dømt 12-6 Uttalelser i partiprogram Kjerneområdet av Grl. § 100

23 Hvit valgallianses partigrogram; etnisk rensning: "Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere". "Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn". "Så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100% steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas...".

24 Flertallet: «the rights of others» Kan ikke oppnå vern om man ikler slike ytringer en fin drakt. Da kunne man bruke det som basis for å agitere på folkeforsamlinger ol.

25 Mindretallet: Partiprogram og politisk agitasjon i kjernen av Grl. § 100 Oppfordret ikke til krenkelser, ville endre styreformen. Fellende straff ville gjøre det umulig å opprette partier med slikt formål.

26 Det prinsipielle: «Det skal skje en avveining hvor hensynet til ytringsfriheten må veie tungt. Men – og det er for meg helt sentralt – det ligger i rettsstridsreservasjonen nettopp at det skal foretas en avveining. Hensynet til ytringsfriheten skal ikke slå igjennom for enhver pris – uten hensyn til tyngden av de interesser som tilsier at uttalelsene må kunne belegges med straff.»

27 Rt s Boot Boys

28 Faktum Vi er samlet her i dag for å hedre vår store helt, Rudolf Hess for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra Bolsjevismen og Jødedommen under andre verdenskrig. Mens vi står her, er over kommunister og jøde-elskere samlet på Youngstorget i en demonstrasjon mot ytringsfriheten og mot den hvite rasen! Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker. Vi har blitt nektet å marsjere i Oslo tre ganger, mens kommunistene ikke trengte spørre en gang. Er dette ytringsfrihet? Er dette demokrati? Men det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere, og når vi står her i dag, så viser vi at vi ikke gir oss, uansett om vi mister jobben, familien eller blir kastet i fengsel. Vår kjære fører, Adolf Hitler og Rudolf Hess satt i fengsel for det de trodde på, vi skal ikke vike fra deres prinsipper og heltemodige innsats, tvert imot skal vi følge deres fotspor og kjempe for det vi tror på, nemlig et Norge bygget på Nasjonalsosialismen!!

29 Frifunnet i Høyesterett 11-6 Et sentralt spørsmål for Høyesterett var hvor langt uttalelsen kunne ses som en tilslutning til tidligere krenkelser av jøder. Dommen er avsagt etter at gruppemedlemmene Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler tok livet av Benjamin Hermansen 26 januar 2001, men det påvirket ikke utfallet Resultatet ville blitt motsatt i dag, Rt s. 1807

30 Rt s. 536 Dørvakt

31 Ikke en hver nedvurdering rammes Ikke det som bare er «smakløst» Ringeakt, forhånelse, ren sjikane Terskelen ble senket i 2004, tror man treffende kan si at «ren nedvurdering» rammes.

32 Viktig: Sammenhengen der de er fremsatt: Den alminnelige tilhørers forståelse «Ved korte, muntlige uttalelser vil tilhørernes umiddelbare forståelse – det vil si oppfatning uten nevneverdig tankemessig bearbeidelse – av det som blir sagt, være det sentrale for fastleggelsen av meningsinnholdet.»

33 Ot.prp. nr s. 215: « Dersom ytringen ikke er egnet til å nå et 'større antall personer', kan den likevel rammes av straffebudet dersom den er fremsatt på et offentlig sted. Det er imidlertid da et vilkår at minst én person må ha oppfattet ytringen. » (sic)

34 18 dager betinget fengsel, i bot. D, som ikke visste hvorfor han var blitt tilkalt, gikk utenfor sperringen for å snakke med tiltalte. Tiltalte gjentok at han var uenig i fornærmedes avgjørelse om å nekte ham adgang, og spurte D hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet. Idet D oppfattet tiltaltes omtale av fornærmede, ga han tiltalte entydig beskjed om at han kunne glemme å komme inn på utestedet. Tiltalte tok fortsatt ikke et nei for et nei, og fortsatte å argumentere med D, samtidig som han omtalte fornærmede som en 'jævla svarting' og D som 'niggerlover'. D avviste ytterligere diskusjon med tiltalte og skjøv han med flat hånd mot brystkassen ut mot gaten, hvilket han måtte gjenta enda en gang. Tiltalte ble deretter stående på gaten og besvære seg over dørvaktene på utestedet. »

35 Oppsummering: Ren nedvurdering Tiltaltes motiv spilte ingen rolle (Merk: Han mente nok helst å krenke med det han trodde var mest bitende, ikke å opptre rasistisk) Beruselse spilte ingen rolle Ikke fremsatt i politisk kontekst – Grl 100 liten vekt.

36 Dørvaktsaken forts: Antakelig samme resultat om for eksempel: «jævla homo», eller «jævla muslim» Men motsatt om for eksempel: «feite faen», «jævla vestkanthallik», «jævla knarker», «jævla hore» osv. (utenfor straffebud) Ekstremt lav terskel for «offentlig fremsatt»; fornærmede pluss et vitne.

37 Rt s Tore Tvedt straffet for jødehets i intervju med VG. Aldri aktuelt å strafforfølge VG (lovlig videreformidling). EMD: Jersild

38 Faktum: Uttalte: organisasjonen Vigrid »... ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene... » eller lignende. I samme intervju uttalte han at «... jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut... », og videre at «... de har drept millioner av vårt folk og overtatt makten i vårt land » eller lignende. Han ga også uttrykk for at Vigrid er i krig med jødene, samtidig som han uttalte at medlemmene i Vigrid gis våpen- og kamptrening. På spørsmål fra journalistene om hvordan han vil reagere hvis noen av medlemmene skulle skade norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn, svarte han « (J)eg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet... » eller lignende. Han var inneforstått med at uttalelsene, som samlet sett innebar en godkjennelse eller oppfordring til integritetskrenkelser av jødene, skulle publiseres i VG.

39 Tore Tvedt forts: Frifunnet i lagmannsretten – Grl. §100. HR: Grov nedvurdering, oppfordring og tilslutning til krenkelser Klar sak – I samsvar med EMDs tilnærming – I samsvar med føringene i norske forarbeider

40 Balansering av rettigheter Typisk retten til ytringsfrihet jf. EMK artikkel 8 v. retten til privatliv EMK artikkel 10. Nødvendighetstesten passer ikke Optimalisering mellom rettigheter gen_mellom_ytringsfriheten_og_privatlivetsfr ed_-_o gen_mellom_ytringsfriheten_og_privatlivetsfr ed_-_o

41 Balansetesten, von Hannover II, Axel Springer, Stenberg & Sæther contribution to a debate of general interest how well known is the person concerned and what is the subject of the report? prior conduct of the person concerned method of obtaining the information and its veracity […] content, form and consequences of the publication

42 Prinsipielle poenger von Hannover II, 98 “In cases of the type being examined here, what is in issue is not an act by the State but the alleged inadequacy of the protection afforded by the domestic courts to the applicants’ private life. While the essential object of Article 8 is to protect the individual against arbitrary interference by the public authorities, it does not merely compel the State to abstain from such interference: in addition to this negative undertaking, there may be positive obligations inherent in effective respect for private or family life.”

43 Storck v. Germany, 16 juni 2005, 93 “In securing the rights protected by the Convention, the Contracting States, notably their courts, are obliged to apply the provisions of national law in the spirit of those rights. Failure to do so can amount to a violation imputable to the State of the Convention Article in question.”

44 K.U v. Finland, 2 desember These obligations may involve the adoption of measures designed to secure respect for private life even in the sphere of the relations of individuals between themselves. There are different ways of ensuring respect for private life and the nature of the State’s obligation will depend on the particular aspect of private life that is at issue. While the choice of the means to secure compliance with Article 8 in the sphere of protection against acts of individuals is, in principle, within the State’s margin of appreciation, effective deterrence against grave acts, where fundamental values and essential aspects of private life are at stake, requires efficient criminal-law provisions

45 Strukturelle foranstaltninger for pressen Videreformidlingsrett Kildevern

46 Dokumentinnsyn Tarsasag a Szabadsagjogokert mot Ungarn (EMD 14. april 2009) RT 2013 s. 374 Treholt

47 Retten til å bli glemt Rt s To mistenkelige personer EU-domstolen C-131/12 Google Spain To problemer: - Skiller retten til å ytre seg fra retten til å motta informasjon - legger større ansvar på mellommannen (Google) enn på den originære ytrer (avisen).


Laste ned ppt "Ytringsfrihet. Mange ytringsfriheter Forbud mot forhåndssensur Materiell ytringsfrihet («hva er lov å si?») - visse ytringer er ikke vernet i det hele."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google