2005 Are Vegard Haug1Institutt for statsvitenskap Bolk I: IKT og demokrati: - IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i.

Presentasjon om: "2005 Are Vegard Haug1Institutt for statsvitenskap Bolk I: IKT og demokrati: - IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i."— Utskrift av presentasjonen:

1 2005 Are Vegard Haug1Institutt for statsvitenskap Bolk I: IKT og demokrati: - IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: Onsdag 7. september 2005 Foreleser: Stipendiat Are Vegard Haug

2 2005 Are Vegard Haug2Institutt for statsvitenskap Struktur i presentasjonen 1.Kort repetisjon (demokratiteori) 2.IKT som redningsplanke? 6 demokratimodeller (van Dijk) Eksempler (Haug) 3.Oppsummering

3 2005 Are Vegard Haug3Institutt for statsvitenskap Kjør video: F:\USA-stemmemaskin_19757a.wmv F:\USA-stemmemaskin_19757a.wmv

4 2005 Are Vegard Haug4Institutt for statsvitenskap Forrige time ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er. Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell.

5 2005 Are Vegard Haug5Institutt for statsvitenskap Pensum Van Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium). [NB jeg legger mest vekt på sidene 38 til 45, men hele artikkelen er pensum] Haug, Are Vegard: E-demokrati: Vil øket bruk av IKT i de lokale styringssystemene supplere eller undergrave det lokale representative demokratiet? (Kompendium) Haug, Are Vegard: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger

6 2005 Are Vegard Haug6Institutt for statsvitenskap Formål med denne forelesningen Formålet med denne timen er at dere skal forstå hva som ligger i begrepet ”e-demokrati”, og hvordan IKT av enkelte fremsettes som en slags ”redningsplanke” for demokratiet Måten vi gjør det på er å ta utgangspunkt i 6 klassiske modeller for demokrati slik de fremsettes hos van Dijk (og delvis Haug 2002). For hver modell gis det konkrete eksempler på IKT- bruk.

7 2005 Are Vegard Haug7Institutt for statsvitenskap Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn e-service e-demokrati e-forvaltning Administrasjon Politikere (Kilde: Morten Øgård/Harald Baldersheim ISV/UIO) Figur 1:

8 2005 Are Vegard Haug8Institutt for statsvitenskap En definisjon av e-demokrati: ”We define digital democracy as a collection of attempts to practice democracy without the limits of time, space and other physical conditions, using Information Communication Technology (ICT) or Computer-Mediated Communication (CMC) instead, as an addition, not replacement for traditional analogue political practices” (Hacker & van Dijk 2000:1) Det finnes flere definisjoner : ”cyberdemocracy” (Tsagarousianou et al 1994), ”virtual democracy”, ”information age democracy” (Snider 1994) og ”teledemokrati” (Becker 1981)

9 2005 Are Vegard Haug9Institutt for statsvitenskap Noen muligheter Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet og innsyn) Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv) Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon Økte muligheter for politisk deltakelse og nye arenaer for deltakelse Bryte tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner) Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon Økt valgdeltakelse?

10 2005 Are Vegard Haug10Institutt for statsvitenskap Noen motforestillinger Kan føre til individualisering av politikken: ”Plenty of opinions, but not much informed dialogue, and even less consensus” (Korac Kacabadse) Populisme: Politikere kan fort bli: ”followers, not leaders, blown by the winds of fashion into making decisions for which they are accountable but not responsible” (Korac Kacabadse) Digitale skillelinjer (Digital Divide): Elite deltakelse og sosial segregering (Norris, Frønes) Kan føre til økt press i retning av mer direktedemokratiske løsninger (e-valg) Destruktiv bruk, sikkerhetsfarer, overvåkning, personvern, osv.

11 2005 Are Vegard Haug11Institutt for statsvitenskap Van Dijk mener At e-demokratiet kan struktureres omkring 6 klassiske modeller for demokrati At de klassiske modellen kan plasseres i 2 dimensjoner: 1. Dimensjon: mellom målsettingen for demokratiet: meningsdanning eller beslutningsmåten 2. Dimensjon: mellom middelet som brukes. Her skiller han mellom representativt/indirekte og direkte demokrati Poenget er å se at de e-demokratiske strategiene kan plasseres langs disse to hoveddimensjonen (se modell). ”IKT kan spennes foran mange ideologiske vogner” (uttalt av Harald Baldersheim)

12 2005 Are Vegard Haug12Institutt for statsvitenskap 6 demokratiske modeller (van Dijk) Primære fokus/mål:Menings- dannelse Beslutnings- taking Primære middel:1) Legalt demo Representativt demokrati2) Konkurranse demo 4) Pluralist demo 5) Deltaker demo 6) Liberalt demo Direkte demokrati3) Plebisitt demo

13 2005 Are Vegard Haug13Institutt for statsvitenskap Også andre forfatter har sett på dette: ”Vi bør ha det klart for oss at mange av de forslagene som presenteres i litteraturen om elektronisk demokrati, implisitt favoriserer bestemte modellpreferanser, noe som igjen legger føringer på hvilke teknologiske løsninger vi oppfatter som ”demokratiske”. En bevissthet om slike problemer kan forhindre at feltet innsnevres, og medvirke til at alternative strategier og modeller tas med i betraktningen” (Enebakk 1999:106).

14 2005 Are Vegard Haug14Institutt for statsvitenskap Modell1: Legalist Democracy Bakgrunn: Locke (1690) og Montesquieu (1784) Kalles ”legalist democracy” fordi de ser på grunnloven og lovene som fundamentet for demokratiet. Kalles også derfor ”Konstitusjonalisme”, og vektlegger at samfunnet skal styres gjennom lover og regler Maktfordelingsprinsippet viktig, dvs. skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt Demokratiets overordnede mål er å sikre enkeltindividets frihet. Dette sikres best gjennom flertallsavgjørelser og representativt demokrati De er mot direkte demokrati, og frykter populisme

15 2005 Are Vegard Haug15Institutt for statsvitenskap Modell1: Legalist Democracy Modellens største problem er manglende informasjon. Den påståtte krisen i demokratiene, skyldes økt kompleksitet, og at institusjonene ikke greier å håndtere denne kompleksiteten. Hvis informasjon er makt, trues enkeltindividets frihet av asymmetrisk ”informasjonsmakt” (se versus maktfordelingsprinsippet) Derfor viktig med regler som sikrer åpenhet, innsyn, offentlighet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forutberegnelighet, osv. I sum gir dette ”rettsikkerhet”. NB! NB! ”Rettslige reguleringene av og forutsetninger for demokrati” (jf D.W. Schartums forelesning) vektlegges særlig i denne modellen, men er selvsagt også viktig i alle de andre modellene.

16 2005 Are Vegard Haug16Institutt for statsvitenskap Modell1: Legalist Democracy Bruk av IKT kan støtte modellen på flere måter: Forhindre at informasjonen forblir for konsentrert; skjult, hemmeligholdt, osv Øke tilliten til det eksisterende politiske systemet gjennom mer effektiv informasjonsformidling Økt åpenhet og innsyn (gjennom lover og regler)

17 2005 Are Vegard Haug17Institutt for statsvitenskap Modell1: Legalist Democracy Positivt til å bruke IKT til: Alle tiltak hvor teknologien kan bidra til å fremme borgernes rettigheter og plikter (lovdata, Pets, innsynsgeneratoren, osv) Offentlige informasjonskampanjer Offentlige servicekontor/informasjonssentre (OSK) Store offentlige nettsteder (odin.no) Nasjonale databaser og registreringssystem (brønnøysundsregisteret.no, enhetsregisteret, mv.) Negativt til å bruke IKT til: For hyppige elektroniske valg Rådgivende folkeavstemminger Debattforum mellom borgere (”distrusted”)

18 2005 Are Vegard Haug18Institutt for statsvitenskap Eksempel: www.odin.no

19 2005 Are Vegard Haug19Institutt for statsvitenskap Eksempel: www.lovdata.no

20 2005 Are Vegard Haug20Institutt for statsvitenskap Eksempel: ”Innsynsgeneratoren” på ”Personvern på nett” (AFIN)

21 2005 Are Vegard Haug21Institutt for statsvitenskap Eksempel: Interaktivt innsyn

22 2005 Are Vegard Haug22Institutt for statsvitenskap Modell 2: Konkurransedemokrati Bakgrunn: Max Weber (1921) og Joseph Schumpter (1942) Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på en evig konkurranse mellom partier eller kandidater om folks stemmer: ”that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote” (Schumpter 1954:299 i Rose 2000). Sterkt i mot direkte demokrati Eliteorientert? Populistiske parti?

23 2005 Are Vegard Haug23Institutt for statsvitenskap Modell 2: Konkurransedemokrati Tradisjonelt har modellen vært brukt for å beskrive toparti- systemer (f.eks. UK) og land med presidentvalg (f.eks. USA og Frankrike) I det siste har modellen har fått økt popularitet etter som betydningen av personer og personligheter har økt i media generelt og i ”valgkampen” spesielt Personfokuser har tradisjonelt fått mye oppmerksomhet gjennom tradisjonelle medier som TV. Trolig vil Internett og andre muligheter som direkte markedsføring/e-post, aggressiv markedsføring, osv. forsterke dette fokuset. Eksempler: Merk at forsøk som å forskyve valgdagen (Numedal kommune), direktevalg på ordfører, diskusjonen om politisk reklame på TV, osv er debatter som langt på vei kan forstås i lys av denne modellen

24 2005 Are Vegard Haug24Institutt for statsvitenskap Modell 2: Konkurransedemokrati Positivt til å bruke IKT til: Valgkamp og informasjonskampanjer Meningsmålinger, analyser av velgeradferd, synspunkter (BSS) Alle tiltak som medfører en sterk og effektiv statlig myndighet Andre tiltak som for eksempel e-valg, rådgivende avstemminger, og nettmøter med politikere, er ”tillat”. Men da med det for øye å gjøre politikere og partiet populært Eksempel: ”interaktivt TV” brukt for å fremme Ross Perot som presidentkandidat i USA i 1992 og 1996 Negativt til å bruke IKT til: Bindende elektroniske folkeavstemminger Alle tiltak som hindrer ”den helhetstenkende” politikeren Petisjon og folkeinitiativ (jf ny § i kommuneloven)

25 2005 Are Vegard Haug25Institutt for statsvitenskap Eksempel: Politiske parti

26 2005 Are Vegard Haug26Institutt for statsvitenskap Eksempel: Valgomaten i Aftenposten (velgerkompass)

27 2005 Are Vegard Haug27Institutt for statsvitenskap Eksempel: Velgerkompass Velgerkompass er IKT- systemer som gjør det lettere for borgeren å finne ut hva han eller hun skal stemme ved valg. Systemene finnes i ulike varianter, men går i prinsippet ut på at borgeren fyller inn sine politiske preferanser på et predefinert formular på kommunens hjemmesider. Formularet er tilknyttet en database som inneholder de ulike politiske partiers (eller aktørenes) preferanse i konkrete saker.

28 2005 Are Vegard Haug28Institutt for statsvitenskap Eksempel: ePolitex.com

29 2005 Are Vegard Haug29Institutt for statsvitenskap Eksempel: Politiske kampanjer Kystpartiet først ut med politisk kampanje på Internett? Nettstedet viser Kystpartiet som ved forrige valg startet valgkamp på Internett. I talen fra partileder Bastesen påstås det at partiet var først ute i Norge med online politisk valgkamp.

30 2005 Are Vegard Haug30Institutt for statsvitenskap Eksempel: Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter Link: http://www.itum.no /Internett http://www.itum.no /Internett

31 2005 Are Vegard Haug31Institutt for statsvitenskap Eksempel: Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter Videoarkiv i Numedal kommune Dette eksempelet er hentet fra Numedal kommune som har eksperimenterer med ”live” tilgang en periode. Kommunen tilby også et video arkivsystem hvor du kan velge dele av videoen basert på en meny over saker til behandling i kommunestyret. På denne måte slipper borgeren å se gjennom hele møter, og kan velge det som er av interesse. Det er også mulig å abonnere på informasjonen. Slike rask formidling av opptak fra kommunestyret, andre offentlige høringer, mv. kan i tillegg formidles på (lokalt/regionalt) TV.

32 2005 Are Vegard Haug32Institutt for statsvitenskap Modell 3: Plebiscitary Democracy Kommer av ordet ”plebei’er” som i det gamle Roma betydde en person som ikke hadde politiske rettigheter Modellen vektlegger ikke å styrke posisjonen til politiske ledere og administrasjon, men ønsker å styrke ”the voice of the citizenry” Mange innen denne retningen argumenterer mot det representative demokratiet: ”As few decisions as possible should be taken by political representatives and as many as possible by individual citizens by means of plebiscites” (van Dijk 2000:42) Ser problemer med de som skal representere folket, i begrenset grad tar hensyn til ”folkeviljen”. Anser direkte demokrati (å stemme på saker) som bedre enn representativt/indirekte demokrati

33 2005 Are Vegard Haug33Institutt for statsvitenskap Modell 3: Plebiscitary Democracy Synet har ikke slått gjennom i vesentlig grad, med unntak av for eksempel Sveits. Bruk av ny teknologi ”blåste liv i” denne modellen. Særlig så vi dette i USA fra 60-tallet og fremover Konseptet ”teledemokrati” ble oppfunnet, og de mest kjente forfatterne er kanskje Becker (1981) og Barber (1984)

34 2005 Are Vegard Haug34Institutt for statsvitenskap Modell 3: Plebiscitary Democracy Positive til bruk av IKT til: Alle systemer som ”registrerer” borgerens meninger, inkl petisjon og e-valg (så mye som mulig) Støtter direkte demokrati (stemme på saker, ikke personer) På 1960-tallet: Teledemokrati (TV + telefon) I dag ser tendenser på slik teknologibruk gjennom norske debattprogram, hvor du for eksempel blir bedt om å ”sende SMS til 1984 og merk svare med ”ja” eller ”nei” Toveis kabel TV, mm Negative til bruk av IKT som: Propagandapreget og populistisk informasjon fra politiske partier Store offentlige portaler som ensidig promoterer sin institusjoner. For eksempel kommunale nettsider med ensidig ”salg” av suksess, uten muligheter for borgerne til å delta i politikken

35 2005 Are Vegard Haug35Institutt for statsvitenskap Eksempel: www.direktedemokratene.no

36 2005 Are Vegard Haug36Institutt for statsvitenskap Eksempel: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon.

37 2005 Are Vegard Haug37Institutt for statsvitenskap Avstemminger over internett, telefon, kiosk og tekstmeldinger i engelske kommuner (april 2003) Internett avstemming representerer kanskje "the ulitmate goal" hva angår bekvemmelighet og tilgjengelighet. Men representerer de vanskeligste utfordringene hva angår design og sikkerhet. I flere engelske kommuner er det gjennomført omfattende forsøk med å stemme over internett, telefon, valgkiosker og tekstmeldinger (SMS). Bildet til vestre viser et utsnitt av inngangsportalen til Sheffield Elections 2003, hvor alle mulighetene er forsøkt samtidig. Referanse: http://www.evotesheffield.com/see_ho w_to_vote/how_to.html http://www.evotesheffield.com/see_ho w_to_vote/how_to.html Eksempel: e-valg i England

38 2005 Are Vegard Haug38Institutt for statsvitenskap Modell 4: Pluralistisk demokrati Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. Hevder, særlig etter å ha studert amerikansk politikk, at det er noe som mangler mellom staten og det representative organene, på den ene siden, og borgeren/innbyggerne på den andre siden. I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot mellomliggende organisasjoner, dvs. ulike lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen.

39 2005 Are Vegard Haug39Institutt for statsvitenskap Modell 4: Pluralistisk demokrati Disse finnes det flere tusen lag og foreninger i Norge (Wollebæk og Selle 2002), med millioner av medlemmer. Organisasjonssamfunnet er en bærebjelke i det norske demokratiet Ulike temaer: religion, innvandring, arbeidsliv, økonomi, handel/forbrukere, politikk, handikappede, miljø, osv. Ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt Også kalt ”den korporative kanal” (jf. den forrige maktutredningen ledet av G. Hernes) Potensielt sterke pressgrupper (lobby, streik, lockout, aksjoner, osv) [bedriftsdemokrati?]

40 2005 Are Vegard Haug40Institutt for statsvitenskap Modell 4: Pluralistisk demokrati Bruk av IKT: Den store fremveksten av internett/www og økt tilgang til PCer et grunnleggende gode Årsaken er at teknologien generelt sett støtter tanken om å ta hensyn til det pluralistiske i det moderne organisasjonssamfunnet: ”every view and every organization or assosiation can have its say” (van Dijk side 43) Teknologiene, særlig internett, passer som hånd i hanske med ideene om horisontal samhandling (ikke top down kringkasting ) Eksempel: debattforum, chat, elektroniske høringer, oversikter over lag og foreninger, mv.

41 2005 Are Vegard Haug41Institutt for statsvitenskap Eksempel: Lag og foreninger i Larvik kommune

42 2005 Are Vegard Haug42Institutt for statsvitenskap ” Du skal høre mye”

43 2005 Are Vegard Haug43Institutt for statsvitenskap Eksempel: Elektronisk høringer

44 2005 Are Vegard Haug44Institutt for statsvitenskap Modell 5: Deltakerdemokrati Rousseau (1712-1778), senere Pateman (1970) og Macpherson (1971). Enkelte plasserer også Dahl her Ligner på pluralistmodellen, men vektlegger borgernes engasjement (enkeltindivider) fremfor lag og foreninger. I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt. Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger. Svært viktig med ”opplyste borgere”

45 2005 Are Vegard Haug45Institutt for statsvitenskap Modell 5: Deltakerdemokrati Bruk av IKT: En logisk konsekvens av deltakerdemokratenes syn, er at all bruk av teknologi som kan bidra til å informere og stimulere til deltakelse i demokratiet er et gode Men må konstrueres på en måte som reduserer gapet mellom de informasjonsrike og de informasjonsfattige. Se dette versus debatten om Digital Divide (Frønes, Norris, m.fl.) Viktigste mål: læring, meningsdannelse, aktiv deltakelse

46 2005 Are Vegard Haug46Institutt for statsvitenskap Eksempel: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon.

47 2005 Are Vegard Haug47Institutt for statsvitenskap Eksempel: E-borgerpanel

48 2005 Are Vegard Haug48Institutt for statsvitenskap Eksempel: Temasider for aktuelle saker

49 2005 Are Vegard Haug49Institutt for statsvitenskap ”Nettmøte med politikerne”

50 2005 Are Vegard Haug50Institutt for statsvitenskap www.demokratitorget.no Samlet satsing på e- demokrati i Vest- Agder, Aust-Agder og Kristiansand kommune.

51 2005 Are Vegard Haug51Institutt for statsvitenskap Modell 6: Liberalt demokrati Den dominerende modellen blant pionerene på internett (e.g. UseNet, mv.) Stort mangfold fra anarkister til radikale venstre og marxisme Ligner noe på pluralistmodellen og plebisittmodellen, men vegger stor vekt på autonome (nett) borgere som bruker horisontale kommunikasjonskanaler (særlig internett) I sin mest radikale form hevdes det at dagen politiske institusjoner er utdaterte og kan erstattes av ”a new political reality collectively created in networks” (van Dijk). I en moderne form hevdes det at den ”gamle politikken” vil bli erstattet av en ny for for politikk som vokser frem i skjæringsfeltet mellom ”Internet democracy” og ”free marked economy” Kritikere hevder at retningen er apolitisk og antidemokratisk

52 2005 Are Vegard Haug52Institutt for statsvitenskap Modell 6: Liberalt demokrati Bruk av IKT: For å nå målene om ”den nye politikken”, må borgerne være bli vel informerte gjennom avanserte, frie og fordomsfrie informasjonssystemer, særlig internett. Det må være mulig å diskutere fritt gjennom alle mulige kommunikasjonskanaler (nyhetsgrupper, diskusjonsgrupper, chatterom, e-post, etc.) Viktig at (nett) borgerne gis muligheter til å avgi sin stemme gjennom elektroniske valgsystemer. Modellen ligger nærmere direkte demokrati, enn indirekte/representativt demokrati

53 2005 Are Vegard Haug53Institutt for statsvitenskap Klar med elektronisk valgurne Sammen med ZebSign og Ergo Solutions har Ephorma ferdigstilt en løsning for elektronisk valgurne. Stemmeretten ligger i et smartkort, og stemmen registreres ved å trykke på en skjerm. Bare valglovene står i veien. (dette kommer jeg tilbake til) Eksempel: Elektronisk valgurne

54 2005 Are Vegard Haug54Institutt for statsvitenskap ”Elektronisk valgurne”

55 2005 Are Vegard Haug55Institutt for statsvitenskap ”Elektronisk valgurne”

56 2005 Are Vegard Haug56Institutt for statsvitenskap Veien videre: Mot den virtuelle kommune ?

57 2005 Are Vegard Haug57Institutt for statsvitenskap Kan IKT hindre demokrati? FaxyourMP.com FaxyourMP.com er en site på Internett hvor det er mulig å sende en telefaks til en politiker i parlamentet i England. Nettstedet har bakgrunn manglende respons fra politikere ved henvendelse på e-post, blant annet fordi mange ikke benytter e-post. Kanalen er benyttet ifm lobbyisme, men hoveddelen av de som benytter nettstedet er vanlige borgere. Nettstedet tilby bl.a. hurtig søk på navn og valgkrets samt et godt brukergrensesnitt. Systemet virker i prinsippet som e-post, men meldingen kommer ut på telefaksen nærmest parlamentsmedlemmet. I august 2002 var mer enn 33.000 telefakser sendt til 638 av 659. I dag 2 år senere er tallet 95.440 telefakser.

58 2005 Are Vegard Haug58Institutt for statsvitenskap TheyWorkForYou.com, is a new website which lets you keep track of what your MP does and says in Parliament. Most people don't know the name of their MP, let alone their constituency. We think it's important that constituents know the identity of their Parliamentary representative, and be able to contact him or her when they feel the need.

59 2005 Are Vegard Haug59Institutt for statsvitenskap Veien videre ( i følge van Dijk)

60 2005 Are Vegard Haug60Institutt for statsvitenskap Van Dijk 4 mønster i informasjonsstrømmen: 1.Enveis ”tale”: fra ”Staten til borgerne” 2.Konsultasjon/”høring”: websider, elektroniske høringer, kabel TV, CD-rom 3.Registrering/meningsinnhenting: Massiv informasjonsinnsamling, online spørreundersøkelser, preferanseaggregering, e-valg, mv. 4.Samtaler/diskurs (felles medium, e-post, telekonferanser, systemer for gruppebeslutninger/BSS) [deliberasjon]

61 2005 Are Vegard Haug61Institutt for statsvitenskap Van Dijk 4 nivåer interaktivitet: 1. Toveis kommunikasjon [enkleste nivå] 2. Synkron kommunikasjon [sanntidssystemer] 3. Flere har kontroll over mediet og agenda 4. Felles kunnskap om kontekst og forståelse [Høyeste nivå].  NB! Det høyeste nivået mener van Dijk kun kan nås gjennom å kombinere IKT med fysiske møter (face-to-face)  SE DETTE VERSUS ”TJENESTERTAPPA”

62 2005 Are Vegard Haug62Institutt for statsvitenskap Van Dijk: Tre klare tendenser på 1990– tallet mht utviklingen av internettet: 1. Sterk kommersialisering av internettet 2. Økte anerkjennelse av behovet for orden, lover og regler, standarder, struktur, mv. 3. Økte innsats fra myndigheter og næringslov for å få bukt med det såkalte ”nettanarkiet”

63 2005 Are Vegard Haug63Institutt for statsvitenskap Ut i fra dette konstruerer van Dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e- demokrati:

64 2005 Are Vegard Haug64Institutt for statsvitenskap Internettmodellen Den ”tradisjonelle” på internettet; åpent og ukontrollert nettverk av nettverk (Nettanarki) Vektlegger konsultasjon og samtaler Nokså radikalt: ”A complete alternative”  Plebeiisk demokrati  Liberalistisk demokrati

65 2005 Are Vegard Haug65Institutt for statsvitenskap Infokratimodellen  Vektlegger masse- ”registreringer” av meninger, synspunkter, preferanser, etc.  Store offentlige databaser (KOSTRA, ”alt-inn”, felles dataregister, ”benchmarking”, etc.)  Overvåkingssamfunnet?  Modell? Merk tykkelsene på pilene!

66 2005 Are Vegard Haug66Institutt for statsvitenskap Markedsmodellen Vektlegger enveis informasjon og høy grad av kommersialisering Økt tilgang til bredbånd vil føre med seg interaktivt TV, pay-per-view, reklame, spill, mv. Og e-demokratiet på nettet marginaliseres til parti politiske kampanjer, og rene infokampanjer fra det myndighetene, mv. Svak ”feedback” kanal (tynne piler). Sterke pressgrupper (lobby) Merk at pilene har snudd!

67 2005 Are Vegard Haug67Institutt for statsvitenskap Eksempel: www.sykehusvalg.no

68 2005 Are Vegard Haug68Institutt for statsvitenskap Konklusjon (van Dijk) Sannsynligvis en miks av de tre modellene (Internettmodellen, Infokratiet og markedsmodellen) De ulike strukturene vil i fremtiden medføre både en spredning og konsentrasjon av politikk (og makt) Ikke revolusjon, men evolusjon

69 2005 Are Vegard Haug69Institutt for statsvitenskap OPPSUMMERING 1.Vi startet med en kort repetisjon: ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet (den første modellen) Det er registrert en gryende ”krise” i de representative demokratiene 2.Så introdusertes IKT som redningsplanke Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Konkurransemodellene) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende) NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet. Men det er uklarheter knyttet til hvordan denne utviklingen vil foregå.

70 2005 Are Vegard Haug70Institutt for statsvitenskap 6 demokratiske modeller (van Dijk) Primære fokus (mål):Menings- dannelse Beslutnings- taking Primære middel:1) Legalt demo Representativt demokrati2) Konkurranse demo 4) Pluralist demo 5) Deltaker demo 6) Liberalt demo Direkte demokrati3) Plebisitt demo

71 2005 Are Vegard Haug71Institutt for statsvitenskap Neste time: Onsdag 14. september: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? Realisering av mulighetsrommet? Hvor ligger utviklingspotensialet? Pensum: Haug,& Jansen (2004) Municipalities enter the Internet. Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5.