Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dag 2: Kilder forts; stater Folkerettslig sedvane –Kodifisering av sedvane gjennom traktat –Traktat kan bli sedvane –Mer dynamisk Objektive og subjektive.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dag 2: Kilder forts; stater Folkerettslig sedvane –Kodifisering av sedvane gjennom traktat –Traktat kan bli sedvane –Mer dynamisk Objektive og subjektive."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dag 2: Kilder forts; stater Folkerettslig sedvane –Kodifisering av sedvane gjennom traktat –Traktat kan bli sedvane –Mer dynamisk Objektive og subjektive vilkår –Statspraksis (“general practice”) –Opinio juris (“accepted as law”)

2 Hvem bindes av sedvane? Læren om “persistent objector” Global og lokal sedvane Forholdet til jus cogens normer

3 State practice All praksis som gjenspeiler en rettsregel Fysisk (også unnlatelse) eller verbal –Se Fiskerijurisdiksjon (-74); Nicaragua (-86) Nasjonal lovgivning og rettspraksis (internasjonal bare ”bevis” for sedvane)

4 –North Sea Continental Shelf (1969): ”Although the passage of only a short time is not necessarily … a bar … an indispensable requirement [is that] State practice, including that of states specially affected, should have been both extensive and virtually uniform … and should moreover have ocurred in such a way as to show a general recognition that a rule of law or legal obligation is involved.”

5 Praktisk talt ensartet –Asylum case (1950) ”The facts … disclose so much uncertainty and contradiction, so much fluctuation and discrepancy in the exercise of diplomatic asylum … there has been so much inconsistency … and the practice has been som much influenced by considerations of political expediency.., that it is not possible to discern in all this any constant and uniform usage, accepted as law.”

6 -Fisheries case (1951): ”[Such a line] has been adopted by certain States in their national law and in their treaties..., other States have adopted a different limit. Consequently, the ten-mile rule has not acquired the authority of a general rule of international law.”

7 Hva med motstridende praksis? –Nicaragua (1986): ”It is not to be expected that in the practice of States the application of the rules in question should have been perfect, in the sense that State shoudl have refrained with complete consistency, from the use of force … [T]he Court deems it sufficient that the conduct of states should, in general, be consistent … and the instances of State conduct inconsistent … should generally have been treated as breaches of that rule…”

8 Utbredt og representativ –Se North Sea Continental Shelf (1969): ”include those States whose interests are specially affected”

9 Også mulig før en tilsvarende konvensjon er trådt i kraft: –Tunisia/Libya-saken (1982): 200 mils økonomisk sone ansett som folkerettslig sedvane i 1982, mens konvensjonen trådet i kraft først i Kompromisset var klart på Havrettskonferansen på midten av 1970-tallet.

10 Persistent objector –Omdiskutert –I hver fall ikke når jus cogens

11 Opinio juris –Se f.eks. Asylum saken (1950): ”so much influenced by political expediency” unnlatelser: ikke tilfeldigheter, men basert på en rettslig forventning

12 Ikke-bindende vedtak i internasjonale organisasjoner –Atomvåpen-saken (1986): ”The Court notes that General Assembly resolutions, even if they are not binding, may sometimes have normative value. They can … provide important evidence for establishing the existence of a rule or the emergence of an opinio juris.”

13 Tilsynelatende problem: –Hvordan kan ny folkerettslig sedvane oppstå hvis det kreves at praksisen på forhånd ble ansett som bindende? –Må se på opinio juris-kravet mer pragmatisk: Eks: Hvis det gjelder en tre-mils sone men en stat begynner å operere med en tolv-mils sone, så vil det avgjørende være om andre stater tar avstand fra praksisen eller følger etter og det så oppstår en ny regel

14 Nicaragua-saken (1986): ”Reliance by a State on a novel right […] might, if shared in principle by other States, tend towards a modification of customary international law”. -Utfordringen er å finne når den nye regelen ”tar over”; gjerne gradvise endringer. [Traktater: Statisk men momentane endringer. Sedvane: Dynamisk men langsom.]

15 Reelle hensyns betydning for om en sedvane anses for å foreligge Vurderingen er uansett skjønnsmessig, og dette åpner i realiteten for en vurdering av regelens godhet.

16 Traktat kan være ”bevis” for en sedvane –North Sea Continental Shelf (1969): ”[T]he material is to be looked for primarily in the actual practice and opinio juris of States, even though multilateral conventions may have an important role to play in recording and defining rules deriving from custom, indeed in developing them.”

17 Sedvanerett i praksis Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle –Kodifisering og gradvis utvikling –ILCs praksis og betydning ICJs rolle –Avgjør om sedvane foreligger –Politisk legitimitet

18 Alminnelige rettsprinsipper Hva menes med slike prinsipper? Når regler ellers mangler; utledes fra eksisterende regler i nasjonale systemer Trengs disse i tillegg til sedvane? –Behov for unntak fra opinio juris-vilkåret –Folkeretten er et uferdig system Eks: bevisregler, god tro, ansvarsbetraktninger

19 Hvordan finnes slike prinsipper? ”Siviliserte stater” Hvor mange stater; alle rettssystemer? Lite praksis fra ICJ

20 - Prinsipper som ligger under reglene South-West Africa (1950): ” it is never a question of importing into international law private law institutions ‘lock, stock and barrel’, ready made and fully equipped with a set of rules. It is rather a question of finding in the private law institutions indications of legal policy and principles appropriate to the solution of the international problem at hand.”

21 ¨Right of Passage-saken (1957): ”It is a rule of law generally accepted […] that once the Court has been validly seized of a dispute, unilateral action by the respondent State in terminating its Declaration … cannot disvest the Court of jurisdiction.”

22 Nuclear Tests-saken (1974): ”One of the basic principles governing the creation and performance of legal obligations … is the principle of good faith.”

23 ICTY: Erdemovic-saken (1997): –“the distillation of a ‘general principle of law recognised by civilised nations’ does not require the comprehensive survey of all legal systems of the world as this would involve a practical impossibility and has never been the practice of the International Court of Justice or other international tribunals which have had recourse to Article 38(1)(c) of the ICJ Statute.”

24 -”our approach will … not involve a direct comparison of the specific rules of each of the world’s legal systems, but will instead involve a survey of those jurisdictions whose jurisprudence is, as a practical matter, accessible to us in an effort to discern a general trend, policy or principle underlying the concrete rules of that jurisdiction”. -Ser på civil law og common law systemer

25 Cassese i mindretall: - ” [The Tribunal] should refrain from relying exclusively on notions, policy considerations or the philosophical underpinnings of common-law countries, while disregarding those of civil-law countries or other systems of law.”

26 Rettspraksis Subsidiær rettskilde NB: Både nasjonal og internasjonal rettspraksis Sml. art. 59 (ingen prejudikatsvirkning): “The decision of the Court has no binding force except between the parties and in respect of that particular case.”

27 Vises i praksis svært ofte til ICJ legger stor vekt på å sikre forutberegnelighet Er viktigere enn i nasjonal rett siden det ikke er noen folkerettslig lovgiver Betenkeligheter mot en domstolsskapt folkerett kan reises i et suverenitets- og demokratiperspektiv

28 Juridisk litteratur -Most highly qualified publicists -Som i nasjonal rett -Blir nok enda mer brukt enn hva som er synlig. -Kan ha stor gjennomslagskraft -Særlig viktig nettopp pga. folkerettens horisontale karakter

29 Kan bestå i en gjennomgang av øvrige rettskilder Kan være preget av nasjonale synsmåter Viktig å sondre mellom de lege lata og de lege ferenda (er forfatteren tydelig?)

30 Reelle hensyn En godhetsvurdering (rimelig, rettferdig) Ikke nevnt som rettskilde i art. 38 Kan følge av alminnelig rettsgrunnsetning Corfu Channel (1949): ”elementary considerations of humanity”.

31 Fisheries-saken (1951): ”Finally, there is one consideration not to be overlooked …, that of certain economic interests peculiar to a region, the reality and importance of which are generally evidenced by a long usage.” Sml. art. 38(2) – istedenfor 38(1). Hittil ubenyttet mulighet.

32 Folkerettens subjekter Rettssubjekt = ha rettigheter og plikter Klassisk folkerett – bare stater Internasjonale organisasjoner; individer? NB: Bare stater kan skape folkerett

33 Subjektbegrepet kan deles i: –Rettighetssubjekt Interessesubjekt Påtalesubjekt –Pliktsubjekt Handlingssubjekt Ansvarssubjekt

34 Stater – folkerettens primære subjekter Internasjonale organisasjoner –Mellomstatlige organisasjoner Eks. WHO, FN, NATO – status som subjekter avledet fra statenes FN-erstatning-saken (1949) –Ikke statlige organisasjoner (NGOer) Observatørstatus; ICRC er påtalesubjekt

35 Individer –Interessesubjekt: Eks. Genevekonvensjonene –Påtalesubjekt: EMK –Handlingssubjekt: ikke (bare på vegne av staten) –Ansvarssubjekt: Internasjonal strafferett

36 Stater og folkeretten Vilkår for at en enhet skal anses som en stat –Fast befolkning –Avgrenset territorium –Statsstyre –Uavhengighet fra andre stater

37 Montevideokonvensjonen (1933) mellom USA og 15 latinamerikanske land: Article 1 The state as a person of international law should possess the following qualifications: (a) a permanent population; (b) a defined territory; (c) government; and (d) capacity to enter into relations with the other states.

38 Befolkning -Ubefolket territorium ikke en stat -Ikke nødvendig at opptelt og registrert -Ikke noe klart krav ang. Størrelse (Nauru har inbyggere)

39 Territorium -Et absolutt krav -Grensen behøver ikke være sikker; eks. Israel -North Sea Continental Shelf (1969): ”There is for instance no rule that the land frontiers of a State must be fully defined...”

40 Statsstyre -Fortsatt stat selv om styret bryter sammen -Libanon på 70- og 80-tallet; Somalia på 90-tallet

41 Uavhengighet -I forhold til andre stater -Formell og ikke reell uavhengighet... -Sml. Satellitstater -Statens sentrale myndigheter må være øverste myndighet i forhold til befolkningen

42 Andre krav som har vært foreslått: –Respekt for folkeretten (må kanskje vise generell vilje til å underkaste seg den...) –Demokrati

43 Statsborgere og -territorium Statsborgere –Statene regulerer hvem som er borgere: Territorialprinsippet Nedstammingsprinsippet Domisilprinsippet

44 Territoriet: –Landterritoriet –Indre farvann –Territorialfarvann –Tilstøtende sone –Økonomiskle sone

45 Landterritoriet: –Full jurisdiksjon Indre farvann: –Innenfor grunnlinjer trukket langs kysten (ITLOS art. 8) –Full jurisdiksjon

46 Territorialfarvannet: –12 nautiske mil –Full jurisdiksjon –Andre staters rett til uskyldig gjennomfart (ITLOS art. 17) –Garantert gjennomfart i internasjonale streder

47 Tilstøtende sone: –24 nautiske mil (ITLOS art. 33); norsk sone i dag –Kyststatens rett til ”nødvendig kontroll” –Smugling, immigrasjon, toll, smittefare etc.

48 Økonomisk sone: –200 nautiske mil (ITLOS art. 55) –Suverene rettigheter mht. utforskning, utnyttelse og forvaltning av levende og ikke- levende naturressurser

49 Kontinentalsokkelen: –Naturlig forlengelse av landterritoriet (ITLOS art. 76(1)). –Suveren rett til å utforske og utnytte ikke- levende naturressurser –Særlig olje og gass

50 Det frie hav: –Flaggstatsjurisdiksjon –Lotus-saken –Universaljurisdiksjon for piratvirksomhet

51 Staters representasjon Hvem kan binde staten? –Ex officio: Statsleder, statsminister, utenriksminister, ambassadør –Fullmakter Hvem kan pådra staten ansvar? Draft articles on State responsibility (art 4-10) Ex officio Private parter Opprørsbevegelser Andre stater - uklare grenser

52 Statsimmunitet Par in parem non habet imperium –Begrenset til statens myndighetshandlinger (”acta imperii”) –Gjelder ikke ”acta gestionis” –Kommer til uttrykk i Havrettstraktaten art. 31, 32, 95 og 96

53 Statsrepresentanters immunitet Formål: Vern mot press og overgrep fra vertsstat –Begrenset til det nødvendige for funksjonen –Begrenset i forhold til misbruk Virkning: Begrensning i vertsstatens suverenitet Rettslig basis: Wienk., avtaler Privilegier –Går lenger enn immunitet; særlig prioritering

54 Statsoverhoders immunitet –Ikke immunitet i eget land eller for int. domstol –Straffesaker og sivile saker –Av hensyn til staten –Unngå at statsimmuniteten omgås

55 Sittende statsoverhode –Full personlig immunitet (Kongo-Belgia-saken, ICJ 2002) –Både før, under og etter regjeringstid –Både offisielle statshandlinger og private handlinger

56 Forhenværende statsoverhode –Begrenset funksjonell immunitet –Gjelder bare offisielle statshandlinger –Problemet i forhodl til internasjonale forbrytelser

57 Statens jurisdiksjon Lovgivning, dom og tvangsmakt Landterritorium og indre farvann –Full myndighet Territorialfarvannet –Full myndighet; men uskyldig gjennomfart Tilstøtende sone –Tvangsmyndighet Økonomisk sone: fordeling

58 Straffejurisdiksjon –Territorialprinsippet –Personalprinsippet –Passive personalprinsippet –Beskyttelsesprinsippet

59 –Universaljurisdiksjon For internasjonale forbrytelser Traktater: Genevekonvensjonene; torturkonvensjonen Sedvane: Genevekonvensjonen Hva med andre internasjonale forbrytelser?


Laste ned ppt "Dag 2: Kilder forts; stater Folkerettslig sedvane –Kodifisering av sedvane gjennom traktat –Traktat kan bli sedvane –Mer dynamisk Objektive og subjektive."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google