Byrom og urban struktur SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe.

Presentasjon om: "Byrom og urban struktur SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byrom og urban struktur SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe

2 Tilgjengelighet og arealbruk etter en idealmodell Eiendomsbesittere ønsker å maksimere nytten de får av en lokalisering Nytten er en funksjon av tilgjengelighet I en idealisert by, bygget på en isotropisk overflate, er tilgjengligheten størst i bysentrum Tilgjengeligheten avtar med økende avstand fra sentrum De fattige vil dermed ende opp i byens periferi

3 ”Trade-off”-modellen Rike husholdninger: Vil bytte bort god tilgjengelighet til fordel for muligheten til å kjøpe seg mer plass i en forstad Fattige husholdninger: Har ikke råd til store transportutgifter, og må bytte bort god plass mot god jobbtilgjengelighet, slik at de ender opp i områder med høy tetthet og høye boligutgifter i nærheten av deres lavt betalte jobber

4 Mulige fordeler ved kongregasjon Kulturell preservering ved at religiøse og kulturelle praksiser opprettholdes, og gruppeidentiteten styrkes Gjensidig støtte gjennom minoritetsinstitusjoner, forretninger, sosiale nettverk og velferdsorganisasjoner Konfliktminimalisering og forsvar mot utenforstående Maktbase i forhold til vertskapssamfunnet

5 Romlig segregasjon (kongregasjon og diskriminering) Enklaver: Langvarig, men dominert av internt samhold og identitet Gettoer: Mer et produkt av diskriminering enn kongregasjon Kolonier: Resultat av kongregasjon, diskriminering eller begge, men er kortvarige

6 Nord-amerikanske byers indre struktur (Chicago skolen) ”Central business district” (CBD): Byens kommersielle kjerne ”Zone in transition”: Blandet arealbruk ”Residential neighborhoods”: Eldre og nyere forsteder av ulik sosial og etnisk sammensetning

7 Invasjon og suksesjon (Chicago-skolens byøkologi) 1.Immigranter som ankom etablerte seg rundt CBD og dannet et lappverk av etniske småsamfunn 2.Stadig flere fikk bedre betalte jobber og flyttet ut til bedre forstadsboliger 3.En ny bølge av innvandrere og migranter flyttet inn 4.Byen ble strukturert i serier av konsentriske soner av nabolag med ulik etnisitet og sosial status

8 Segregering i Christiania/Oslo Christianias standssamfunn: –Skiller etter makt, rikdom og rang (loddrette relasjoner) –høy og lav ikke adskilt i rommet (mellom byen og forsteder) –Paternalistiske bedriftseiere nær bedriftene Klassesamfunnets by: –Horisontale relasjoner (fagforeninger og politiske organisasjoner) –Økt sosio-romlig segregasjon (bygninger og bydeler) –Myndighetene sementerte delingen (boligbygging og regulering) Markedet og klassemotsetningene dempes: –Kommunen bygget boliger selv – sosial boligbygging –Garantier til selskaper med sosialt tilsnitt og kooperativer

9 Nordamerikanske byproblemer 1.Økonomiske problemer Utflytting av befolkning og virksomheter til forstadskommunene Reduserte skatteinntekter fra gamle områder pga reduserte eiendomspriser (konsentrasjon av lavt betalte) Økte service- og infrastrukturkostnader og sosiale utbetalinger 2.Infrastrukturproblemer Redusert vedlikehold av gamle systemer Redusert effektivitet (transport) og økende helserisiko (vann) 3.Fattigdom og forfall Forfallsspiral (utflytting, konsentrasjon av fattige, forfall, manglende ansvar) Fattigdomsspiral (overføring fra en generasjon til den neste) Framveksten av en underklasse og økning i antall hjemløse

10 Europeiske særtrekk 1.Lav bebyggelse –Gamle byer –Streng regulering 2.Livlige bykjerner –Sen forstadsutvikling –Begrensning av byspredning 3.Nabolagsstabilitet –Flytter sjeldnere –Kvalitet på bygningsmaterialene 4.”Kommunal sosialisme” –Velferdsstatens tjenestetilbud –Sosial boligbygging

11 Særtrekk ved muslimske byer Respons på sosiale og kulturelle verdier: Det dominerende enkeltelementet er byens hovedmoské (Jami) Et annet tradisjonelt trekk er bymuren eller festningen (Kasbah) Den tradisjonelle bykjernen er preget av basarer eller gatemarkeder (suqs) Byene var organiserte etter kvarterer svarende til yrke (ahya’) Familiens privatlivet ble sikret gjennom L-formede inngangspartier, hevede og tildekkede vinduer Smale, krokete gater bidro dessuten til maksimal skygge, mens luftekanaler ga støvfri lufttilgang

12 Utviklingslandenes storbyer Preget av overbefolkning, undersysselsetting og sosial polarisering En stor uformell økonomi –Dårlige arbeidsforhold og barnearbeid –Bidrar til resirkulering og miljøvennlig transport Voksende slumområder –”Slums of hope” –”Slums of dispair” Transport- og infrastrukturproblemer –Ekstrem trafikkork –Manglende og dårlig vanntilførsel og kloakkhåndtering Miljøproblemer (vann- og luftforurensning)

13 Moderne byplanlegging Kapitalistiske filantroper Sunnhetslover og byregulering Hagebybevegelsen Funksjonalismen Drabantbyutbygging og suburbanisering Modernismekritikken Postmoderne byutvikling

14 Ebenezer Howard: Det beste fra byen og landet Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv Ebenezer Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

15 Le Corbusiers fire grunnprinsipper 1.Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav 2.Øke befolkningstettheten i bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt 3.Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly) 4.Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

16 Jane Jacobs: Skrev en innflytelsesrik bok om byplanlegging: ”Death and Life of Great American Cities” Angrep hagebybevegelsen for å redde byen ved å ødelegge den Kritiserte Corbusiers tilhengere for deres egotisme Mente man skulle bevare de indre by- nabolagene slik de var før planleggerne kom –blandet arealbruk og sosial mix –konvensjonelle gater og kvartaler –høy tetthet (men ikke i blokker)

17 Den polysentriske metropolen Den tradisjonelle bykjernen (for tradisjonelle tjenester) Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter) Interne ”edge cities” (utviklingen av ubenyttede industriområder) Eksterne ”edge cities” (langs viktige transportårer og i tilknytning til flyplasser) Ytre ”edge-city”-komplekser (for sekundærkontorer og FoU, ved større jernbanestasjoner 30-50 km fra bykjernen) Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer)

18 ”Smart growth” Bevare større friluftsområder Byfornyelse av indre forsteder for å gjøre dem mer attraktive for de øvre klassene Redusere bilavhengigheten gjennom SAT og avgiftspolitikk Oppmuntre planløsninger og sonering med tanke på fotgjengere, blandet arealbruk og knutepunktslokalisering Skape en sterkere ”lokalsamfunns-følelse” og fremme et regionalt perspektiv og solidaritet

19 Kundetilpasset byutvikling og postmoderne designkonsepter Næringsparkene utstyres med fasiliteter for barnepass, treningssentre og integrerte handle- og underholdningstilbud Kjøpesentrene er tematiserte og tilbyr kino, spisesteder og underholdning Leilighetskompleksene tilbyr bredbånd, avanserte telefontjenester, betal-TV, fornøyelsesanlegg, svømmebassenger og treningssentre De private områdeplanlagte boligområdene tilbyr sikkerhetssystemer, ”conscierge”-tjenester, sykkelbaner, ”by”-sentre og grunnskoler

20 Den globaliserte byens sosio- romlige formasjoner Beskyttede enklaver for de rike (dyre leiligheter med gunstig lokalisering og ”gated communities”) Gentrifiserte områder (befolket av unge og høyt utdannede) Middelklasseforsteder og leilighetskomplekser for middelklassen Arbeiderklassestrøk (differensiert etter inntekt, yrke og etnisitet) Etniske enklaver (med særlig sterk etnisk segregasjon) Ekskluderte gettoer (slumområder befolket av de fattige, ekskluderte, arbeidsledige og hjemløse)

21 Norsk storbypolitikk (St. meld. 31) 1.Økt samarbeid, dialog og koordinering overfor storbyene 2.Større ansvars og handlingsrom for storbyene 3.Stimulering av storbyenes rolle som motor for regional utvikling 4.Mer attraktive, funksjonelle og bærekraftige storbyer 5.Arbeid med storbyenes sosiale problemer