Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjønn og medier 2336 Introduksjonsforelesning 14. februar 2007 Karoline Andrea Ihlebæk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjønn og medier 2336 Introduksjonsforelesning 14. februar 2007 Karoline Andrea Ihlebæk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjønn og medier 2336 Introduksjonsforelesning 14. februar 2007 Karoline Andrea Ihlebæk

2 Læringsopplegg 7 forelesninger 4 forelesninger av Karoline Ihlebæk (uke 6, 10,11 og 12) 4 forelesninger av Karoline Ihlebæk (uke 6, 10,11 og 12) 3 forelesninger av Liesbet van Zoonen (uke 9) 3 forelesninger av Liesbet van Zoonen (uke 9) 7 seminarer Gruppe 1, , rom 207, Tuva Gruppe 1, , rom 207, Tuva Gruppe 2, , rom 207, Karoline Gruppe 2, , rom 207, Karoline Gruppe 3, , rom 207, Karoline Gruppe 3, , rom 207, Karoline

3 Faglig opplegg - mål Forelesninger Pensumnært - med vekt på kontekst Pensumnært - med vekt på kontekst Bruk av eksempler Bruk av eksempler Oversiktsforståelse Oversiktsforståelse For best resultat kreves kjennskap til pensum For best resultat kreves kjennskap til pensum Seminarer Frivillig Oppgaveløsning, diskusjon, akademisk skriving Grupper og individuelt arbeid Krever aktiv deltakelse og forberedelse

4 Info på web VIT2336/v07/ VIT2336/v07/ Studentenes ansvar å holde seg oppdatert Studentenes ansvar å holde seg oppdatert Forelesningsplan (pensum) Forelesningsplan (pensum) Seminarplan (oppgaver) Seminarplan (oppgaver) Beskjeder Beskjeder Forelesningsnotater Forelesningsnotater

5

6

7

8 Eksamen Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen mai mai Omfanget på oppgaven er inntil 10 normalsider (2300 tegn uten mellomrom). Omfanget på oppgaven er inntil 10 normalsider (2300 tegn uten mellomrom). Les mer på nettsider Les mer på nettsider

9 Hvem svarer på hva? Faglige spørsmål Forelesere og seminarledere Forelesere og seminarledere Andre spørsmål Studiekonsulent, på IMK: Maren Moen Studiekonsulent, på IMK: Maren Moen Emneansvarlig for MEVIT 2336: Karoline Ihlebæk Emneansvarlig for MEVIT 2336: Karoline Ihlebæk

10 Noen sentrale perspektiver og debatter Basert på David Gauntlett (2002) kap 1 - 8

11 Hvorfor studere forholdet mellom kjønn og medier ? Hva sier Ali G om saken?

12 Gauntlett påstand: Mediene utgjør en stor del av vår hverdag.

13 Medieforbruk i Norge:

14

15 Gauntlett påstand: Mediene er en viktig variabel i konstruksjonen av vår identitet. Hva sier de forskjellige mediene/tekstene om kjønn? Hva sier de forskjellige mediene/tekstene om kjønn? Hva slags konsekvenser har dette for vårt samfunn? Hva slags konsekvenser har dette for vårt samfunn? Hvordan påvirker dette kjønnsrollene og vår identitet? Hvordan påvirker dette kjønnsrollene og vår identitet?

16 Representasjon av kjønn i mediene : Studier om kjønnrepresentasjoner på tv viste at : Kvinner ble framstilte som passive, svake, ineffektive, offer, støttende, blide og som objekter. Kvinner ble framstilte som passive, svake, ineffektive, offer, støttende, blide og som objekter. Menn ble framstilt som aggressive, eventyrere, aktive, seirende. Menn ble framstilt som aggressive, eventyrere, aktive, seirende. Det samme mønsteret i filmer. Det samme mønsteret i filmer.

17 … ”From children’s shows to commercials to prime time adventures and situation comedies, television proclaims that women don’t count for much. They are underrepresented in television’s fictional life - they are symbolically annihilated…The paucity of women on American television tells viewers that women don’t matter much in American society” Gay Tuchman (1978) ’The symbolic Annihilation of Women by the Mass Media”

18 Den lykkelige husmor… Den stereotypiske framstillingen av kvinner i kvinnemagasinene på 1950-tallet var av den glade hjemmeværende mor og kone! Betty Friedan skrev en hard kritikk av denne framstillingen i boken The Feminine Mystique (1963)

19 I reklamen Gunter (1995): reklamen på 1970-tallet viste sjelden kvinner som arbeidet. Gunter (1995): reklamen på 1970-tallet viste sjelden kvinner som arbeidet. Kvinner ble framstilt i hjemmet. Kvinner ble framstilt i hjemmet. Menn ble framstilt på jobben. Menn ble framstilt på jobben. Gjenspeiler andre medier, men er enda tregere til å forandre stereotypiske framstillinger. Gjenspeiler andre medier, men er enda tregere til å forandre stereotypiske framstillinger.

20 Representasjon i mediene i dag Mer komplekse representasjoner. Mer komplekse representasjoner. Kvinner kan sies å være mer likestilt. Kvinner kan sies å være mer likestilt. Eller er alle mer undertrykt? Eller er alle mer undertrykt? Homofile har fått større aksept innenfor TV og film, men fortsatt lite synlig. Homofile har fått større aksept innenfor TV og film, men fortsatt lite synlig.

21 Noen relevante eksempler fra den norske mediehverdagen…

22 Mannen har tapt?

23 Manglende mannsidealer?

24 Gutta blir påvirka…

25 Nyhetsankere…

26 Underrepresenterte kvinner - … som redaktører…

27 …som kilder…

28 …i filmindustrien…

29 …som akademiske kilder...

30 Spørsmål for diskusjon Hva synes du om Sands (og Pallesens) påstand om at mannsidealet i mediene er skadelig for menn? Hva synes du om Sands (og Pallesens) påstand om at mannsidealet i mediene er skadelig for menn? Hva tror du er grunnen til at kvinner er underrepresenterte som kilder i mediene? Og hvilke konsekvenser kan dette ha for samfunnet? Hva tror du er grunnen til at kvinner er underrepresenterte som kilder i mediene? Og hvilke konsekvenser kan dette ha for samfunnet?

31 Teoretiske diskusjoner Mediemakt Mediemakt Empiriske studier av medieeffekt Empiriske studier av medieeffekt Konstruksjon av identitet: Konstruksjon av identitet: Giddens, Foucault og Queer Theory

32 Teoretiske bakgrunnsdebatter Hvem har makten? Adorno: Mediene har all makt! Fiske: Folket har makten!

33 Hvem har makten? Theodor Adorno Theodor Adorno Frankfurt skolen Frankfurt skolen Forfatter av Dialectic of the Enlightenment (Adorno og Horkheimer) Forfatter av Dialectic of the Enlightenment (Adorno og Horkheimer) Kulturindustrien: en velsmurt ideologisk maskin lagd for å tjene penger. Kulturindustrien: en velsmurt ideologisk maskin lagd for å tjene penger. Alle kulturuttrykk sier det samme. Alle kulturuttrykk sier det samme. Undertrykker og passiviserer folket Undertrykker og passiviserer folket John Fiske Forfatter av Understanding Popular Culture og Reading the Popular. Folket tolker og leser tekster basert på deres bakgrunn. Folket har makt til å bestemme hva som blir populært/upopulært. Basert på Stuart Halls encode/decode modell.

34 Madonna eksempelet Adorno: Madonna har solgt millioner fordi hun er er et eksempel på et masseprodusert, kommersielt produkt, som de passive massene tar i mot fordi de tror de må, eller tror de vil.

35 Madonna eksempelet Fiske: Madonna har solgt millioner fordi hun har en evne til å få kontakt med sitt aktive publikum og gi de en individuell opplevelse basert på deres kulturelle og sosiale bakgrunn. Hun gir ut forskjellige type signaler. Fiske: Madonna har solgt millioner fordi hun har en evne til å få kontakt med sitt aktive publikum og gi de en individuell opplevelse basert på deres kulturelle og sosiale bakgrunn. Hun gir ut forskjellige type signaler.

36 Hva sier empirien? Empirisk grunnlag for mediepåvirkning. Empirisk grunnlag for mediepåvirkning. Medieeffektstudier har som mål å identifisere effekten av medieinnhold  mest brukt i forhold til medievold og porno. Medieeffektstudier har som mål å identifisere effekten av medieinnhold  mest brukt i forhold til medievold og porno.

37 Ti feil med medieeffektmodellen (i følge Gauntlett) n Takler sosiale problemer bakover n Ser på barn som utilstrekkelige og mangelfulle n Basert på konservativ ideologi n Utilstrekkelig definering av fokus n Basert på feilaktige studier n Metodiske feil n Selektiv i kritikken av medievold n Antar at det gjelder ”alle andre” n Prøver ikke å forstå meningen i medietekstene n Er ikke basert på teori

38 Psykologisk tilnærminger 1. Biologi: Kjønn er basert på biologiske forskjeller. Kjønnsforskjeller skyldes i dominerende grad hormoner og kromosomer. 2. Sosialisering: Kjønn er basert på lærte kjønnsroller. Barnet imiterer og reproduserer eksisterende kjønnsrollemønstre. 3. Kognitiv utviklingsteori: Kjønnsroller er lært, men barnet inntar en mer aktiv rolle. Søker informasjon om hvordan en burde leve innenfor de forskjellige kjønnsrollene.

39 Gauntletts kritikk Gir lite rom for forandring Gir lite rom for forandring Deterministisk Deterministisk Disse prosessene reproduserer status quo Disse prosessene reproduserer status quo

40 3 teoretiske perspektiver - hvordan skapes identitet? Giddens - strukturalisme Giddens - strukturalisme Foucault - diskurser og livsstil Foucault - diskurser og livsstil Queer theory - flytende identitet Queer theory - flytende identitet

41 Giddens strukturalisme Structuration ”Human agency (micro level activity) and social structure (macro level forces) continously feed into each other. The social structure is reproduced through repetition of acts by individual people (and therefore can change).”

42 Giddens Sosiale strukturer og prosesser: Vi reproduserer forventninger Sosiale strukturer og prosesser: Vi reproduserer forventninger Folk tror på det konsekvente, det sammenhengende  uro når folk utfordrer det kjente. Folk tror på det konsekvente, det sammenhengende  uro når folk utfordrer det kjente. Skiller mellom det pre-moderne og det post- tradisjonelle (ikke postmoderne) Skiller mellom det pre-moderne og det post- tradisjonelle (ikke postmoderne) I post-tradisjonelle samfunn må vi finne ut av våre egne roller ”What to do? How to act? What to be?” I post-tradisjonelle samfunn må vi finne ut av våre egne roller ”What to do? How to act? What to be?” Vår identitet er konstruert og kan forandres. Vår identitet er konstruert og kan forandres.

43 Giddens I post-tradisjonelle samfunn så er ”jeg’et” en refleksivt forståelse av egen biografi. I post-tradisjonelle samfunn så er ”jeg’et” en refleksivt forståelse av egen biografi. I det moderne samfunnet er identitet mer mangfoldig og tøyelig, vi lager en narrativ, en livsstil. I det moderne samfunnet er identitet mer mangfoldig og tøyelig, vi lager en narrativ, en livsstil. Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser og forhold. Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser og forhold.

44 Michel Foucault Omdiskutert. Omdiskutert. Forskjellige synspunkter i forskjellige deler av hans liv. Forskjellige synspunkter i forskjellige deler av hans liv. Discourses = ”måter å snakke og tenke” om noe. Discourses = ”måter å snakke og tenke” om noe. Fase 1: Diskursen brukt av eksperter og institusjoner som begrenset atferd. Fase 1: Diskursen brukt av eksperter og institusjoner som begrenset atferd. Fase 2: Diskursen som selvjustis. Fase 2: Diskursen som selvjustis.

45 Selvjustis Eksempel Benthams Panopticon (et fengsel) Eksempel Benthams Panopticon (et fengsel) ”There is no need for arms, physical violence, material constraint… Just a gaze, a gaze which each individual under its weight will end by interiorising to the point that he is his own overseer.” (Foucault 1980:155) ”There is no need for arms, physical violence, material constraint… Just a gaze, a gaze which each individual under its weight will end by interiorising to the point that he is his own overseer.” (Foucault 1980:155)

46 Foucaults teori om makt Makt: ikke ovenfra og ned som i Marxismen, men noe som eksisterer mellom relasjoner. Makt: ikke ovenfra og ned som i Marxismen, men noe som eksisterer mellom relasjoner. ”Power is everywhere; not because it embraces everything, but because it comes from everywhere.” ”Power is everywhere; not because it embraces everything, but because it comes from everywhere.” Der hvor det er makt er det motstand. Der hvor det er makt er det motstand. Makt er produktivt. Makt er produktivt.

47 Foucault Sex og identitet. Sex og identitet. Etikk: må finne din egen etikk. Etikk: må finne din egen etikk. ”Technology of the self”: hvordan sette den (interne) etikken ut i live. ”Technology of the self”: hvordan sette den (interne) etikken ut i live. Mediene er bærere av den dominerende diskursen som påvirker oss og våre handlinger. Mediene er bærere av den dominerende diskursen som påvirker oss og våre handlinger.

48 Queer theory Judith Butler (1990) Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity

49 Hovedpoenger Identitet er ikke bestemt. Identitet er ikke bestemt. Identitet er summen av det du sier og gjør. Identitet er summen av det du sier og gjør. Du har ikke en bestemt indre. Det er kun repetisjon av diskurser som gjør at du tror det. Du har ikke en bestemt indre. Det er kun repetisjon av diskurser som gjør at du tror det. Kjønn er noe du gjør  derfor kan du forandre deg. Kjønn er noe du gjør  derfor kan du forandre deg. Maskulinitet og femininitlet er sosiale konstruksjoner. Maskulinitet og femininitlet er sosiale konstruksjoner. Vi må utfordre disse rollene ved å lage ”gender trouble”! Vi må utfordre disse rollene ved å lage ”gender trouble”!

50 Queer Theory Du har et kjønn  som er maskulint eller feminint  som bestemmer dine lyster Du har et kjønn  som er maskulint eller feminint  som bestemmer dine lyster Du har en kropp  du kan utføre en identitet  du har mange lyster Du har en kropp  du kan utføre en identitet  du har mange lyster

51 Gauntletts konklusjon Giddens, Foucault og Queer Theory ser på den moderne identitet som løsrevet fra tradisjon, og som noe flytende og foranderlig. Giddens, Foucault og Queer Theory ser på den moderne identitet som løsrevet fra tradisjon, og som noe flytende og foranderlig. Vi kan i større grad ”gjøre” kjønn slik vi vil, selv om vi er påvirket av diskurser. Vi kan i større grad ”gjøre” kjønn slik vi vil, selv om vi er påvirket av diskurser. Massemediene, som ikke har respekt for tradisjon, kan gjennom å vise forskjellige images hjelpe til å fjerne kvinne/mann dikotomien. Massemediene, som ikke har respekt for tradisjon, kan gjennom å vise forskjellige images hjelpe til å fjerne kvinne/mann dikotomien. Judith Butler: gå ut å gjør ”gender trouble”! Judith Butler: gå ut å gjør ”gender trouble”!

52 Eksempel på ”gender trouble”? Anthony and the Johnsons For Today I Am A Boy One day I’ll grow up, I’ll be a beautiful woman. But for today I am a child, for today I am a boy. One day I’ll grow up, I’ll feel the power in me. One day I’ll grow up, of this I’m sure. One day I’ll grow up, I know a womb within me. One day I’ll grow up, feel it full and pure But for today I am a child, for today I am a boy


Laste ned ppt "Kjønn og medier 2336 Introduksjonsforelesning 14. februar 2007 Karoline Andrea Ihlebæk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google