Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velkommen til strafferett for ikke jurister - Høsten 2005 Lærer: Førsteamanuensis Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velkommen til strafferett for ikke jurister - Høsten 2005 Lærer: Førsteamanuensis Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til strafferett for ikke jurister - Høsten Lærer: Førsteamanuensis Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett

2 Undervisning - forelesninger
Mandag 31. oktober kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca (Vestbygningen) Onsdag 2. november kl. 10:15 -12:00, Auditorium Torsdag 3. november kl. 10:15 -12:00, Auditorium Fredag 4. november kl. 10:15 -12:00, Auditorium

3 Undervisning – kurs Kurs 1 Tirsdag 8. november kl. 10:15 -12:00
Fredag 11. november kl. 10:15 -12:00 Tirsdag 15. november kl. 10:15 -12:00 Torsdag 17. november kl. 10:15 -12:00 Alle dager i: Ungdomsalen Tullinsgate 4-SENTRUM Kurs 2 Tirsdag 8. november kl. 12:15 -14:00 Fredag 11. november kl. 12:15 -14:00 Tirsdag 15. november kl. 12:15 -14:00 Torsdag 17. november kl. 12:15 -14:00

4 Pensum Johs Andenæs: Innføring i rettsstudiet, 5/6 utgave 1998/2002 kap (131 sider) Svein Slettan/Toril M. Øie: Forbrytelse og straff, bind I, 2001, kap 5-6 , 8-12, 14, 17-33, 35-38, 41-43, (258 sider)

5 Hva lærer dere på kurset/emnet?
Strafferettens grunnbregreper (f.eks. om tilregnelighet, skyld) Enkelte straffebud (f.eks. reglene om drap, narkotikaforbrytelser, tyveri) Noe om juristers tenkemåte og metode

6 Hvilke tema skal behandles hvor?
Forelesninger - hva er strafferett, strafferettens oppbygging, straffbarhetsvilkårene (lovprinsippet, straffrihetsgrunner, skyld og tilregnelighet), reaksjonslæren (reaksjonsfastsettelse), litt om spesiell strafferett - de enkelte straffbare handlingene noe om juristers tenkemåte og metode Kurs - mer om spesiell strafferett - gjennomgang av kontrollspørsmål i forhold til undervisningen, litt om oppgaveskriving

7 Vurderingsform 5 timer skoleeksamen (der man får flere korte spørsmål) - bokstavkarakterer

8 Juristers tenkemåte og metode
Del I Juristers tenkemåte og metode

9 Juristers tenkemåte og metode
Juristenes rolle ute i samfunnet er avgjørende for deres metode og hvordan jurister tenker Jurister er først og fremst fagpersoner på det gjeldende rettssystem Juristene må være i stand til å finne frem til gjendende rett (de rettsregler som gjelder på et område) og anvende rettsreglene på et konkret tilfelle - dette er også det jusstudenter lærer under jusstudiet

10 Ulike kriterier for inndeling av rettsregler
Man kan skille mellom skreven/lovbestemt og uskreven/ikke lovbestemt rett Den skrevne/lovbestemte retten er alle lover, forskrifter, politivedtekter osv. Den uskrevne/ikke lovbestemteretten er regler som er blitt til på en annen måte f.eks. gjennom rettspraksis.

11 Ulike kriterier for inndeling av rettsregler
Man kan dele inn reglene etter deres trinnhøyde – ikke alle rettsregler har samme rang - regelen er at en regel av høyere rang går foran en regel av lavere rang (dette kalles lex superior prinsippet eller trinnhøydeprinsippet) Øverst står Grunnloven, deretter følger vanlige (formelle) lover deretter følger forskrifter gitt av Kongen (regjering) eller andre i kraft av delegasjon Når man følger trinnhøydeprinsippet betyr det at dersom en formell lov står i motstrid (har annet innhold) enn en bestemmelse i Grunnloven så viker den formelle loven, og en forskrift viker for en formell lov

12 Juristers tenkemåte og metode
Rettskildene Rettskildene er de kilder som juristen går til for å få svar på hva som er gjeldende rett om et spørsmål. Rettskildelæren er altså læren om innholdet og bruken av disse kildene. Slik begrepet rettskildelære er brukt her kan en litt forenklet si at rettskildelæren er (den mest sentrale del av) den juridiske metodelære.

13 Rettskildeprinsippene
Rettskildeprinsippene er betegnelsen på de normer som de fleste jurister føler seg bundet av når de skal ta stilling til rettsspørsmål. Disse normene forteller oss hvilke kilder det er tillatt, eventuelt nødvendig, å hente argumenter fra når en skal løse rettsspørsmål. Rettskildeprinsippene gir i tillegg en viss veiledning i hvilke argumenter som kan utledes av rettskildefaktorene.

14 Rettskildene 1. Lovtekster. 2.Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og
etterfølgende lovgiveruttalelser 3. Rettspraksis dvs. domstolenes praksis. 4. Andre myndigheters praksis. 5. Privates praksis. 6. Rettsoppfatninger, særlig i juridisk litteratur. 7. Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet). 8. Utenlandsk nasjonal rett. 9.Folkerett.

15 Rettskildene Lovtekster
Grunnloven - det står ingen straffebestemmelser i Grunnloven, men bestemmelsene i Grunnloven kan likevel ha betydning for strafferetten (for eksempel så finner man lovprinsippet i § 96 og forbudet mot tilbakevirkende lover i § 97, og bestemmelsen om ytringsfrihet i § 100) Formelle lover - Straffeloven av 1902 er den viktigste loven på strafferettens område. Men det står også straffebestemmelser i mange andre lover f.eks. legemiddellove og vegtrafikkloven. Når vi leser i straffeloven (eller andre lover) må vi ofte lese flere paragrafer før vi finner ut hva en rettsregel går ut på

16 Rettskildene Man kan ikke dømme noen til straff bare med
Forskrifter Man kan ikke dømme noen til straff bare med hjemmel i en forskrift - dette er i strid med lovprinsippet (Grunnloven § 96). Dette betyr at en straffetrussel alltid må stå i en formell lov. Noen ganger er imidlertid bestemmelsene laget slik at straffetrusselen står i den formelle loven (vegtrafikkloven § 31), og gjerningsbeskrivelsen (beskrivelsen av hva som er straffbart) står i forskriften. Slik har man for eksempel gjort det i forhold til trafikkreglene.

17 Rettskildene Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiveruttalelser Lovforarbeider kan være til god hjelp når lover skal tolkes, i noen tilfeller kan også uttalelser fra lovgiver etter at loven er gitt være til hjelp når loven skal tolkes Rettspraksis Det strider mot lovprinsippet å straffedømme noen bare på grunnlag av rettspraksis (tidligere dommer), men tidligere dommer særlig Høyesterettsdommer er viktig når loven skal tolkes

18 Den juridiske litteratur
Rettskildene Den juridiske litteratur Som regel undersøker jurister om et tvilsomtrettsspørsmål er behandlet i litteraturen og legger vekt på argumenter de finner i litteraturen. Domstolene er selvfølgelig ikke bundet av det som står i litteraturen Reelle hensyn Med reelle hensyn menes vurderinger av resultatets godhet - er resultatet rimelig, rettferdig, hensiktsmessig. Lovprinsippet er til hinder for at noen straffes bare fordi resultatet vurderes som reimelig, men reelle hensyn er et moment når en fortolker lover Internasjonale rettskildefaktorer Norge har inngått en rekke avtaler (traktater og konvensjoner) med andre land - disse avtalene er bindende (menneskerettigheter)

19 Tolking av straffebestemmelser
Rettskildene Tolking av straffebestemmelser De fleste straffebestemmelser inneholder ord og uttrykk som ikke er skarpt avgrenset - bestemmelsene er ofte utformet generelt. Dette betyr at straffebestemmelsene må tolkes For eksempel rammer straffeloven § 228 ”Den som øver vold mot en annen person...” Når vi skal tolke loven må vi spørre hva er det å øve vold - hvor mye skal til før man kan si at det dreier seg om vold? Eller § 422 som omtaler ”skip” hvor stor må en båt være for at man kan kalle det et skip?

20 Tolking av straffebestemmelser
Rettskildene Tolking av straffebestemmelser Tolkingsmomenter - man tar selvfølgelig utgangspunkt i loven og dennes ordlyd. Lovens ordlyd leses i lys av andre rettskildefaktorer som forarbeider, rettspraksis og reelle hensyn Formålsbetraktninger - ved tolking av lovtekster er lovens formål av interesse. Lovens ordlyd må tolkes i lys av lovens formål Rettsstridsreservasjonen - Straffebud må leses med forbehold for unntakstilfeller som det ikke har vært meningen å ramme med straff. Veldig sjeldne unntak - der altså gjerningspersonen frifinnes selv om handlingen faller innenfor ordlyden i straffebudet.

21 Introduksjon – sentrale begrep
Del II Strafferett Introduksjon – sentrale begrep

22 Hva er strafferett? I sin bok Alminnelig strafferett skriver
Johs. Andenæs: ”Strafferetten er læren om de rettsregler som gjelder forbrytelse og straff. Den behandler spørsmålet om hvilke handlinger som er straffbare og hvilke reaksjoner de trekker etter seg” (1997, s. 16)

23 Hva er forbrytelse og straff?
Forbrytelse = En handling (eller unnlatelse) som er belagt med straff Straff = Et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.

24 Forholdet mellom strafferett og kriminologi
Strafferett = rettsreglene om forbrytelser og straff Kriminologi = Studie av hva som styrer måten samfunnet kategoriserer avvik og sosial kontroll på. Sentralt er det å forstå strafferettsapparatet og dets virkemåte. Hvorfor gis noen handlinger merkelappen kriminalitet og andre ikke? Hva bestemmer hvem som skal straffes? Hvem blir straffet (unge, gamle, kvinner, menn etc.)?

25 Forholdet mellom strafferett og straffeprosess
Strafferett = rettsreglene om forbrytelser og straff Straffeprosess = reglene om hvordan en straffesak skal behandles av politi, påtalemyndighet og domsstolene Straffeprosessen er et nødvendig supplement til strafferetten. Det holder ikke med regler om hva som er straffbart, vilkårene for straff og reaksjonene. En må også ha regler om hvordan en straffesak skal behandles.

26 Hvor finner man reglene om forbrytelse og straff?
Straffeloven = Almindelig borgelig straffelov av 22. mai 1902 er den sentrale strafferettslige loven. Her er mange sentrale straffebud samlet. Den strafferettslige spesiallovgivning = Det er ikke alle straffebud som er samlet i straffeloven. Mange straffebud om ulike forhold finnes rundt i forskjellige lover. Disse sammenfattes under navnet den strafferettslige spesiallovgivning.

27 Oversikt over straffeloven
Straffeloven er delt i 3 hoveddeler: Første del (§§1-82) = inneholder alminnelige bestemmelser, f.eks. regler om skyld og forsøk Annen del (§§83-317) = omhandler forbrytelser Tredje del (§§ ) = omhandler forseelser (Det er noen opphold i oversikten over §§ fordi noen bestemmelser er opphevet.)

28 Skillet mellom alminnelig og spesiell strafferett
Alminnelig strafferett = fremstillingen av de alminnelige reglene for straffbarhet, for eksempel regelene om skyld Spesiell strafferett = fremstillingen av de enkelte straffebud, for eksempel bestemmelsen om tyveri

29 Skillet mellom forbrytelser og forseelser (straffelovens § 2)
1. Innen straffeloven (av 1902) er det plasseringen i loven som er avgjørende. De reglene som er plassert under kapitteloverskriften "Forbrytelser" er forbrytelser, mens de som er plassert i kapittelet om forseelser er forseelser. 2. For straffebud utenfor straffeloven er strafferammen avgjørende: Kan handlingen medføre fengsel i over 3 måneder, er lovbruddet en forbrytelse, i motsatt fall er det en forseelse.

30 Straffbarhetsvilkårene
Del III Straffbarhetsvilkårene

31 Vilkårene for straff For at en handling skal være straffbar må
fire vilkår være oppfylt: 1. Det må finnes et straffebud som passer på handlingen 2. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn 3. Det må foreligge subjektiv skyld hos gjeringsmannen 4. Handlingen må være foretatt av en tilregnelig person

32 Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet
1. Innledning Enkelt forklart betyr legalitetsprinsippet at ingen kan straffes uten at det står i loven. Dette betyr at det må finnes et straffebud som passer på den handlingen som er begått. En viktig rettssikkerhetsgaranti (tidligere var hovedformålet å motvirkevilkårlige straffedommer, nå er hovedformålet å sikre forutberegnelighet Lovprisippet fremgår av Grunnloven § 96

33 Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet
2. Grunnlovens § 96 Grunnloven § 96: ”Ingen kan dømmes uden efter lov.” Dømmes = straffedømmes Lov = formell lov. Forskrift med hjemmel i lov

34 Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet
3. Hvor langt rekker lovprinsippet. Ikke strengt etter sin ordlyd Hva med utvidende tolkning - analogier

35 Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet
4. Unnlatelser, medvirkning og forsøk 4.1. Innledning – hva er en straffbar handling? 4.2. Unnlatelser Skiller ekte unnlatelsesdelikter og uekte unnlatelsesdelikter. 4.3. Medvirkning Hva er medvirkning Når er medvirkning straffbart? Ingen generell regel om når medvirkning er straffbar – medvirkertillegg Hva innebærer medvirkeransvaret

36 Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet
4.4. Forsøk – strl § 49 Hva er forsøk Strafbart Forsøg foreligger, naar en Forbrydelse ei er fuldbyrdet, men der er foretaget Handling,2 hvorved dens Udførelse tilsigtedes paabegyndt Straffrie forberedelseshandlinger Grensen mellom forberedelse og forsøk og forsøk og fullbyrdelse

37 Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet
4.4. Forsøk – strl § 49 Tilbaketreden frå forsøk – strl. § 50 § 50 regulerer to ulike situasjoner tilbaketreden fra fullendt forsøk og tilbaketreden frå ufullendt forsøk felles for de to er at tilbaketredenen må ha skjedd frivillig

38 Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid
Dette betyr at det ikke må foreligge noen strafffrihetsgrunn. Det er en omstendighet som gjør handlingen forsvarlig og lovlig. Dersom det foreligger en straffrihetsgrunn, går gjerningsmannen fri. Det er tre straffrihetsgrunner: 1. Nødrett = handlingen er straffri når den er et resultat av en nødsituasjon (straffelovens § 47) 2. Nødverge = handlingen er straffri når man forsvarer seg mot ulovlige angrep (straffelovens §48) 3. Samtykke = samtykke virker i mange situasjoner straffriende (samtykke fritar ikke for straff ved drap)

39 Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid Straffrihetsgrunnene
Nødrett §47. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

40 Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid - Straffrihetsgrunnene
2. Nødverge §48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.        Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.       Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse

41 Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid - Straffrihetsgrunnene
2. Samtykke 2.1. Ingen generell regel om at samtykke fører til strafffrihet 2.2. Noen bestemmelser regulerer spm. om samtykke For eksempel strl. § 235 2.3. Elles må løses ved å tolke det enkelte straffebud Økonomiske lovbrudd – samtykke fører normalt til straffrihet

42 Straffbarhetsvilkår nr. 3: Skyld
Det kreves som hovedregel subjektiv skyld hos gjerningsmannen for at en handling skal være straffbar. Hvorfor har vi regler om skyld? Det er to hovedformer for skyld = forsett og uaktsomhet Hovedregelen er at det kreves forsett, dette gjelder med mindre det er utrykkelig sagt eller uttrykkelig forutsatt at også uaktsomhet rammes. Følger av strl § 40

43 Straffbarhetsvilkår nr. 3: Skyld
§40. Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.        Forseelse, der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat.

44 Forsett Forsett = kan definseres som viljen til å foreta en handling av den art som straffebudet beskriver. Ulike former for forsett – ikkje betydning for for straffbarheten hvilken form det er – alle er straffbare – men kan ha betydning for utmålingen - graden av klanderverdighet

45 Forsett Hensiktsforsett = når gjerningsmannen ønsket følgen eller tilstrebet den som et middel for å oppnå det ønskede mål Visshetsforsett = gjerningspersonen har holdt følgen som sikker utan at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett = foreligger når lovbryteren ikke direkte tilstreber følgen, men likevel rekner den som sikker eller mest sannsynlig/overveiende sannsynlig Overlegg = en kvalifisert form for forsett – den straffbare handling er begått etter overveielse (1. Må være tid og anledning til overveielse 2. Gjerningspersonen må ha brukt tiden til overveielse)

46 Uaktsomhet Uaktsomhet = uaktsomhet bestemmes ved å sammenlikne med en norm for riktig opptreden To typer uaktsomhet: 1. Simpel uaktsomhet = skjønnstemaet er her hvilke krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området (varierer fra område til område) 2. Grov uaktsomhet = en handlig kan sies å være grovt uaktsom når det er ”..en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.”

47 Straffbarhetsvilkår nr. 4: Tilregnelighet
Tilregnelighet = personer under en bestemt alder eller med en sterkt avvikende sinnstilstand er fritatt for straffeansvar - de anses strafferettslig utilregnelige Straffrihet for barn under 15 år = det fremgår av straffelovens § 46 at ingen kan straffes for en handling som er foretatt før vedkommende har fylt 15 år.

48 Straffelovens § 44 - tilregnelighet
Straffrihet for personer med ”psykiske avvik” = straffelovens § 44 lyder: ”Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.” Psykotisk = De tilstander som psykiatrien til enhver tid betrakter som psykoser Bevisstløs = Relativ bevisstløshet (eks. hypnose, søvngjenger)

49 Straffelovens § 44 - tilregnelighet
Straffrihet for personer med ”psykiske avvik” = straffelovens § 44 Psykisk utviklingshemmet i høy grad = Totalvurdering av personen, men denne tar utgangspunkt i en standardisert IQ-test. Personer som skårer lavere enn ca. 55 på testen regnes som psykiskutviklingshemmede i høy grad.

50 Om rushandlinger Straffelovens § 45 lyder som følger: ”Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler) , utelukker ikke straff.”

51 Grensen mellom selvforskyldt og uforskyldt rus
Når er rusen selvforskyldt? Hovedregelen er at rusen er selvforskyldt. Aktsomhetsnormen er streng i praksis. Høyesterett har uttalt at rusen er selvforskyldt når. ”…han inntar et så stort kvantum at man må regne med at man kan miste den fulle kontroll over seg selv.” Når er rusen uforskyldt? 3 mulige situasjoner: 1. Blir tvunget til å drikke/ruse seg 2. Ikke vet og heller ikke burde vite at han inntar et rusmiddel 3. Atypisk rus. Der et svært lite inntak fører til bevisstløshet

52 Hva skjer når rusen er uforskyldt?
Ved uforskyldt rus bedømmes gjerningspersonen etter de vanlige strafferettslige prinsippene. Dette betyr: 1. Han er straffri dersom rusen fører til bevisstløshen (jfr. straffelovens § 44).

53 Hva skjer når rusen er uforskyldt?
2. Har den uforskyldte rusen ikke ført til bevisstløshet, men kun forbigående sterk nedsettelse av bevisstløsheten. Ikke straffrihet, men straffen kan settes ned under minstestraffen, eller til en mildere straffart (jfr. straffelovens § 56 nr. 1 b). 3. Dersom den uforskyldte rusen bare fører til mindre dyptgripende bevissthetsforstyrrelser kan dette brukes som en formildende omstendighet innen den ordinære strafferammen.

54 DE STRAFFERETTSLIGE REAKSJONENE
Del IV DE STRAFFERETTSLIGE REAKSJONENE

55 De strafferettslige reaksjonene
De strafferettslige reaksjonene deles normalt i to = reaksjoner som straffeloven kaller straff og reaksjoner som straffeloven ikke kaller straff. Straff: hovedstraffene etter strl. § 15 og tilleggsstraffene etter strl. § 16

56 De strafferettslige reaksjonene
Straff: Hovedstraffene er reknet opp i strl. § 15. Disse er: Fengsel Forvaring Hefte - mild form for fengsel som ikke brukes lenger Samfunnsstraff Bøter Rettighetstap - tap av retten til stilling/utøve virksomhet

57 De strafferettslige reaksjonene
Straff: Tilleggsstraffene er reknet opp i strl. § 16: - rettighetstap som er tap av stemmeretten eller retten til å gjøre verneplikt - forbud mot å oppholde seg i bestemte områder

58 De strafferettslige reaksjonene
De strafferettslige reaksjonene er: - påtaleunnlatelse - overføring av saken til mekling i konfliktråd - straffeutmålingsutsettelse - inndragning - strafferettslige særreaksjoner

59 De strafferettslige reaksjonene
Fengsel Når kan fengsel idømmes? Fengsel kan bare idømmes når det er uttrykkelig sagt i straffebudet. Fengsel må idømmes av retten.

60 De strafferettslige reaksjonene
Fengsel Hvor lang skal fengselsstraffen være? I de enkelte straffebudene er det angitt maksimums og minimumsstraffer. Disse suppleres av straffelovens § 17 som er en generell regel om fastsettelse av fengselsstraff: Fengsel kan idømmes fra 14 dager inntil 15 år. I de tilfellene det særlig er bestemt inntil 21 år. Betinget og ubetinget. I den enkelte sak settes straffen på det nivå som retten mener er riktig - innen min/max grensene.

61 De strafferettslige reaksjonene
Samfunnsstraff – strl. § 28a-28b Samfunnsstraff kan bestå i: a) samfunnsnyttig tjeneste, b) program, eller c) andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet.

62 De strafferettslige reaksjonene
Bot Hva er bot? Den skyldige betaler et pengebeløp til staten. Man kan bli dømt til å betale en bot, eller man kan få et forelegg. Når kan bot idømmes? Straffebudet må inneholde bot som alternativ, bot kan idømmes alene eller sammen med fengsel

63 De strafferettslige reaksjonene
Bot Hvor stor bot? Boten fastsettes ut fra en vurdering av: 1. Det straffbare forhold og 2. Tiltaltes økonomiske forhold. Hva skjer dersom boten ikke betales? Det skal fastsettes en subsidiær fengselsstraff fra 1 dag inntil 3 måneder som må sones dersom boten ikke blir betalt. Man kan ikke velge mellom betaling og soning.

64 De strafferettslige reaksjonene
Forelegg = tilbud fra påtalemyndigheten om å gjøre opp en sak ved å betale en bot. Man blir forelagt en bot. Dersom forelegget vedtas har det samme virkning som en dom (selv om retten ikke har deltatt). Dersom forelegget ikke vedtas må saken behandles på vanlig måte (man kan f.eks blir dømt til å betale en bot). Det fastsettes subsidiær fengselsstraff. Forenklet forelegg = Forenklet forelegg brukes i trafikksaker (vegtrafikklovens § 31b) og mindre alvorlige smuglersaker (tolloven § 68). Betegnelsen ”forenklet” brukes fordi ikke trenger å oppfylle alle krav som normalt stilles til forelegg. Blant annet kan polititjenestemann og tolltjenestemann utferdige forelegget på stedet.

65 De strafferettslige reaksjonene
Påtaleunnlatelse Hva er påtaleunnlatelse? Strpl. § 69 lyder: ”Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtale unnlates såfremt slike særlige forhold er tilstede at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for å ikke påtale handlingen.” Dette kalles oportunitetsprinsippet Betinget påtaleunnlatelse (strpl. § og 3. ledd) Påtaleunnlatelse av prosessøkonomiske hensyn (strpl. § 70)

66 De strafferettslige reaksjonene
Overføring av saken til megling i konfliktråd Straffeprosesslovens § 71a lyder: ”Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktråd dersom den egner seg for det. Både fornærmede og siktede må samtykke i at saken overføres til konfliktrådet.” Stort sett er det mindre alvorlige straffesaker med unge lovovertredere som blir overført til konfliktråd, f.eks tyveri, biltyveri og skadeverk.

67 Forvaring og særreaksjoner strl § 39 flg.
Forvaring – en straff Forvaring = skal brukes ovenfor tilregnelige lovovertredere som anses for ”farlige” Strafferettslige særreaksjoner Tvunget psykisk helsevern = skal kunne brukes mot lovovertredere som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs, og dermed ikke kan straffes Tvungen omsorg = skal brukes overfor lovovertredere som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmede i høy grad, og dermed ikke kan straffes

68 Fellesvilkår for forvaring og særreaksjoner
- Må ha begått en alvorlig straffbar handling (som krenker liv, helse eller frihet) og det antas å være nærliggende fare for at vedkommende vil begå en slik alvorlig straffbar handling på ny. eller - Vedkommende har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig straffbar handling, og at han har begått en slik handling tidligere, og det må antas å være nær sammenheng mellom den tidligere begåtte og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg kreves det at faren for tilbakefall til ny alvorlig forbrytelse må være særlig nær. Forvaring og særreaksjonene ilegges ved dom

69 Særreaksjoner 1. Overføring til tvunget psykisk helsevern = Fylkeshelsesjefen avgjør hvilken institusjon vedkommende skal være i. - Reaksjonen kan opprettholdes så lenge gjentakelsesfaren er til stede - Domfelte, dennes nærmeste og den faglige lederen ved enheten kan kreve opphør av reaksjonen - Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før etter ett år. - Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal reaksjonen opphøre eller saken bringes inn for domstolen på nytt for prøving av om reaksjonen fortsatt skal bestå

70 Særreaksjoner 2. Overføring til tvungen omsorg
- Tvungen omsorg finner sted i en egen fagenhet i spesialisthelsetjenesten - Tvungen omsorg skal opprettholdes så lenge vilkåret om gjentakelsesfare er oppfylt - Domfelte, dennes nærmeste og den faglige lederen ved enheten kan kreve opphør av reaksjonen - Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før etter ett år.

71 Forvaring Forvaring er en tidsubestemt straff som skal brukes ovenfor tilregnelige lovovertredere der retten ikke anser vanlig (tidsbestemt) straff som tilstrekkelig for å verne samfunnet. Forvaringen er tidsubestemt, den skal bestå så lenge farligheten består Det skal fastsettes en minstetid som ikke kan overstige 10 år. Det skal fastsettes en lengstetid som normalt skal settes til 15 år, og ikke kan settes lengre enn til 21 år. Forvaringen kan forlenges med inntil 5 år av gangen (spørsmålet avgjøres av retten)


Laste ned ppt "Velkommen til strafferett for ikke jurister - Høsten 2005 Lærer: Førsteamanuensis Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google