Intro det tradisjonelle undervisningsrommet EIT- landsbyrom Den faste Rammen Stedet Undervisningsarenaen rommet metoder iscenesettelse r av kreative prosesser.

Presentasjon om: "Intro det tradisjonelle undervisningsrommet EIT- landsbyrom Den faste Rammen Stedet Undervisningsarenaen rommet metoder iscenesettelse r av kreative prosesser."— Utskrift av presentasjonen:

1 intro det tradisjonelle undervisningsrommet EIT- landsbyrom Den faste Rammen Stedet Undervisningsarenaen rommet metoder iscenesettelse r av kreative prosesser referanser Oaserom det kreative og skapende med rommet som prosessverktøy rommets Elementer stol bord skriveflater

2 Intro oaseROM Med fokus på samspillet mellom fysiske rammer og læringsklima, har Oasen høstet mange erfaringer bl.a. i møte med læringsmiljøer ved NTNU. Vi ser en klar sammenheng mellom individets og gruppas mulighet for kreativt samspill og de fysiske rammer som er til rådighet.( I lys av kvalitetsreformen ser vi derfor store potensialer i et radikalt blikk på NTNUs læringsarenaer. ) EiT er en arena hvor dette kunne prøves aktivt ut på flere nivåer; - fysisk tilretteleggelse av ROM som støtte for skapende prosesser i flerfaglige team - stimulering og implementering av ”helhetsspråklige” læringsformer med ”rommet” som redskap/middel Oasen utvikler og tilrettelegger kreative prosesser. I lys av dette er iscenesettelse av prosesser med rommet rom verktøy et sentralt tema. Mange er lite bevisst relevansen omgivelsene våre har for hva som skal foregå i dem - også i undervisningssammenheng. Vi styres sterkt av konvensjoner. Men hva skjer om rommet betraktes like relevant for oppgaven som skal utføres som et dataprogram er for å skrive en tekst? Kan vi skrive et brev med Excel, eller lage regneark med photoshop? På samme vis som med feil program - feil grensesnitt, kan det fort bli krevende å skape gode betingelser for en gruppe om man utelater omgivelsene som en del av interaksjonen. Rom påvirker, enten positivt eller negativt, de tillater eller hemmer ulike former for aktivitet og samhandling. I Eksperter i Team er hovedfokus på gruppeprosessene. Undervisningsrommet skulle derfor ideelt sett være tilrettelagt for dette. Mange av undervisningsrommene ved NTNU er skreddersydd for helt andre typer kunnskapsoverlevering og møte mellom student og undervisere. Auditorier og seminarrom med bord på geledd, rom som signaliserer fokus og autoritet til den som står foran. Kunnskapen ligger hos underviseren. Men vesentlig i EiT er at både problemet og prosessen med å løse det skal ligge hos gruppen. Makten skal ligge hos gruppen. Å skape gode steder for gruppene, ser vi derfor som grunnleggende i en EiT-landsby. rom som prosessverktøy helhetsspråklige arbeidsformer om fysiske rammer som støtte til kreative prosesser OaseROM er et begrep Idelaboratoriet bruker på sammenhengen kropp, ROM og skapende prosesser. ROMbegrepet viser til fysiske, sosiale og emosjonelle rom, forstått som relasjoner og samspill; mellom ulike sider i en selv, mennesker i mellom og det tredje, mellom mennesker og de fysiske omgivelsene.”

3 Rommet EiT landsbyen samles i, er den faste fysiske rammen om landsbyens liv og gruppenes arbeid. Hvordan kan så dette temporære rommet på en best mulig måte gi støtte til de skapende prosesser som skal utfoldes her? Hvordan kan rommet inspirere eller provosere fram at gruppene våger å sprenge noen grenser, personlig og faglig? I OASENs arbeid med rom kan graden av endring og inngripen i rommet kategoriseres i 3 nivåer. Felles for alle nivåene er ønske om å ta aktivt i bruk rommet som ressurs og verktøy i kreativt, skapende arbeid. Måten rommet legges til rette på knyttes opp mot ønske om hva som skal skje der (ønsket aktivitet, funksjon, kommunikasjon, resultat etc). Det handler om å iscenesette et mulighetsrom, - temporært eller varig. Felles er også ønske om at rommet skal invitere til å komme til stede/”lande” der, muligheten for å finne seg til rette/finne sitt sted i forhold til temperament og arbeidsform, være alene og møtes samt gi rom for fysisk bevegelse. undervisningsarenaen den faste rammen rommet STEDET HVA er gode rammer for SKAPENDE teamarbeide? Under hvilke omstendigheter fungerer grupper optimalt? Hva virker stimulerende og inspirerende?

4 Iscenesettelse av et auditorium - å lytte med hendene ?

5 Auditoriet - et eksempel Læring kan gå via mange kanaler - vi tror på å bruke flere enn en. Auditoriet er tilrettelagt for å lytte til ord og bilder som formidles. I et forsøk på å sette en kreativ ideprosess ut i praksis i et auditorium prøvde Oasen ut hvordan det kunne være å å lytte også med hendene. Situasjonen denne dagen var en presentasjon av ulike bedrifters produkt og forretningsideer. De som satt i salen var invitert med den hensikt å få informasjon, men også å bygge nettverk. En liten klump leire ble lagt ut på alle pulter. De ble ikke introdusert før i første pause. Konferansier for dagen ga lov til å kna på dem, endelig - mange hadde allerede begynt. De fikk i oppgave å forme i leira noe som kom fra det de hørte. Å fange i form noe av det formidlede ord. Noe skjedde i salen, en glede, en skaperkraft. Ikke forstyrrende for å ta fokus vekk fra de som deretter presenterte, men som utfyllende; hva er det han sier, hva slags form skal jeg gi det? Idelaboratoriet hadde deretter en kort kreativ prosess: vi fokuserte på nettverksbygging, hva kan de ulike skape sammen om de ble koblet? De som satt på samme bord skulle nå koble sine leireformer sammen - kunne de få noen ideer sammen ut av dette? Deretter ble en hyssingrull kastet til en av gruppene som så presenterte sin ide, de kastet videre, neste gruppe måtte koble sin ide på.. Og så videre. Slik refererte salen også noen av ideen som ble presentert den dagen, de tok samtidig eget eierskap og aksjon inn i noen av dem. Mye nytt oppstår ved å sette sammen ting på nye måter. kan vi bedre huske det vi hører om vi samtidig kan gi det form med hendene? Kan vi bedre lære av andre/forså andre når vi aktivt blir bedt om selv å bidra inn i utviklingen?

6 rommets elementer skriveflater stoler gulv gruppesoner Med ”oaseblikket” betraktes alle rommets elementer som mulig verktøy i en prosess, både fast og løst inventar. Gulv, vegger, tak, stoler, bord, tavler og rommets øvrige innhold kan brukes som arbeidsflater eller inngå aktivt som verktøy i prosessen; vindusflater brukes som whiteboardtavle og til oppklistring av gruppas ideér, i en skissemodell blir overheadprosjektøren til oljeplattform ved gruppas utprøving av nye konsepter i landføring av olje og gass.

7 Et bord kan ha mange former og plasseres på mange måter. Med enkle grep kan man forandre måten vi handler i rommet på. Et bord som står i en krok med en pc på inviterer en person til å sette seg ned med fokus inn mot maskinen. Samme bordet midt i rommet kan skape en møteplass for to. Bordplaten kan kanskje løsrives fra understell og bli en arbeidsflate på gulvet som igjen inviterer til andre måter å jobbe sammen på. Kaos, orden, den konvensjonelle kontra det radikale - å møte noe andreledes. Med et helt vanlig bord kan man skape mange ulike handlingsmønstre. Bord, arbeidsflater, skriveflater, gruppesoner

8 ulike arbeidsflater skaper ulik interaksjon Lavt fokus inn mot en midte - samlet ved hjelp av det RØDE og sirkelen. Å sitte på gulvet mot et mykt teppe. Kroppen kan finne sin egen stilling. Stedet kan framheve den nære og gode dialogen. Sirkelen gjør avstanden mellom folk liten. Rød veggplate for å få ting opp på veggen. Et sted for samtale og en flate å samle fangsten på. To tavler, flere stoler tett på. Stolene gjør stedet tilgjengelig for kun noen få. Kanskje to stk som individuelt jobber på hver sin tavle for deretter å se sammenhenger? Uten stolene blir tavlene felleseie for hele rommet.

9 Tavla har blitt et bord, fokus her er å bygge eller skrive sammen fremfor å snakke. Tavla er tydelig ei flate noe kan skapes på. Den lave høyden gir oversikt, alle ser helheten Stolene er uvante å sitte på - er de stoler eller bord siden de er i samme høyde? De er ikke gode å sitte på lenge. Bevegelse må til. Å flytte seg medfører nytt perspektiv på helheten. Høyt bord med gråpapir. Et godt bord å møtes ved for en aktiv dialog. Den høye stå - stolen ”Move” tillater bevegelse/rulling mens man sitter. Bevegelse i kropp kan bevege også meninger. Gråpapir soner for å lage felles bilder, tankekart osv. Et sted for en å finne felles forståelse.

10 I oasen har vi et første rom man kommer til som vi kaller hjerterommet pga av et bord med tilnærmet hjerteform. Her ønsker vi å motta folk i en mer intim og samlet setting enn i det stor prosessrommet. Bordet er vanlig høyde, stolene har hjul slik at man kan veksle mellom å trekke seg ut og inn i dialogen. For intime settinger kan virke ubehagelig om man ikke har mulighet for tilbaketrekking. Her er det samme rommet pga plassmangel rigget om til et gruppested for en kreativ prosess. En tavle på bukker gav større arbeidsflate og fremhevet verkstedssettingen.

11 Et eks på Helhetsspråklig arbeidsform og rommet som verktøy gulv og vegger tas i bruk som arbeidsflater - her på en oppgave som også kunne vært løst på et A4 ark. Vedkommende skal finne ut hva hun ønsker å gå videre med av prosjekter, hva er fokusområder for utvikling videre. Å jobbe på tvers av vanlige grenser kan gi frihet også i tanken. Dette er begynnelsen på et ”levende” dokument som tematiserer helhetsspråklig arbeidsform og rom som verktøy. Her blir det lagt ut eksempler på ulike grep som gjøres i EiT-landsbyrom.