Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

S Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "S Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard."— Utskrift av presentasjonen:

1 s Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard

2 Patentstyret  En statlig etat under NHD som forvalter lov om: - patent - design - varemerke Industrielle rettigheter }

3 Du kan eie: Immaterielle rettigheter: ä En sang(opphavsrett) ä Et ord eller navn(varemerke) ä En type medisin (patent) ä Utseende av en stol (design) Kilde: Hellvik Hus Foto: Frode Bryhn Fysiske ting: Immaterielle Rettigheter: Intellectual Property Rights

4 VISIPAQUE ® Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE ® Designbeskyttet: Beholderens utseende Røntgenkontrastmiddel (Nycomed)

5 Rottefella  Patent på festemekanismen.  Beskyttelse av utseende (design)  Beskyttelse av varemerket ”Rottefella”

6 Hvilke rettigheter gir et patent?  Gir rett til å nekte andre å utnytte din patenterte oppfinnelse (forbudsrett)  Men: Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse * Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse **

7 Får - gir  Ved å få patent inngår du en «kontrakt» med samfunnet: Du får en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen Du gir samfunnet tilgang til din kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer

8 Patentets ”levetid”  Et patent varer i max. 20 år *  Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettighetene falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt  Gjennomsnittelig «levetid» for norske patenter er ca. 8 år.

9 SPC  For legemidler og plantefarmasøytiske produkter kan det gis opptil 5 års forlengelse av eneretten.  Supplerende Beskyttelsessertifikat (Supplementary Protection Certificate)

10 Hovedhensikten med patentsystemet Stimulere til forskning og utvikling Bidra til økonomisk vekst

11 Hva kan patenteres? Anvendelse Fremgangsmåte Produkt Oppfinnelse

12 Oppdagelse eller oppfinnelse?  Oppdagelse (ikke patenterbar) Erkjennelse av at noe, ikke tidligere kjent, foreligger i naturen* Erkjenne en ny egenskap hos et kjent materiale  Oppfinnelse (patenterbar) isolert / bearbeidet / modifisert materiale som kan løse et teknisk problem **

13 For å få patent på en oppfinnelse må den:  være ny (ikke tidligere kjent)  skille seg vesentlig fra kjent teknikk  være industrielt anvendbar

14 OBS! Mange ødelegger sine muligheter for patentbeskyttelse ved:  publisering  utstillinger  foredrag

15 Krav til oppfinnelsen  En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter Ha teknisk effekt Være reproduserbar

16 Ikke alt kan patenteres  oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder  kunstverk  planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer  fremleggelse av informasjon  fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr

17 Retten til oppfinnelsen  I Norge oppstår retten til oppfinnelsen hos oppfinneren  Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand  Skal arbeidsgiver stå som innehaver av retten til oppfinnelsen, må en overdragelse finne sted

18 Selvstendige oppfinnere Oppfinnere i ansettelsesforhold 70-80%20-30% Fordeling av rettighet til oppfinnelser

19 Patenter er ikke hemmelige!  Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 18 mnd. etter innlevering el. prioritetsdag hvem som helst kan ved henvendelse til Patentstyret få se innholdet i patentsøknaden sammendrag gjøres tilgjengelig for patentverkene i andre land.

20 Norsk Patenttidende  Norsk Patenttidende utkommer én gang pr. uke. Her gis det melding om patentsøknader som: er innlevert til Patentstyret er blitt allment tilgjengelig er blitt patent er blitt henlagt/trukket tilbake  Tidende publiseres på Patentstyret sine hjemmesider; www.patentstyret.nowww.patentstyret.no

21 Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? Patenter som informasjons-kilde Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi Beskytte egen teknologi Unngå inngrep i andres patentrettigheter Unngå inngrep i andres patentrettigheter

22 Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy!  Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst  Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer.

23 Alternativer til patentering:  Først på markedet  Hemmelighold  Publisering: -publisere i anerkjente tidsskrifter -publisere i Gjemtvekk-dalen tidende

24 Forbenyttelsesrett  Den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan forsette med utøvelse innen gitte rammer  Forbenyttelsesrett følger virksomhet

25 Patentsøknaden Det stilles bestemte krav til utformingen:  Beskrivelse Generell del (omtaler teknikken på området). Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, evt. med tegninger).  Patentkrav (definerer patentvernet).  Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp!

26 Endringer i patentsøknaden  Patentsøknaden må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt. => skriv en utfyllende patentsøknad

27 Ulike aktører Hvem gjør hva?  Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av design og varemerker  Patentkontor, patentfullmektiger Private konsulenter som fungerer som et mellomledd mellom søkere (patent, varemerke og design) og Patentstyret

28 Søknadsavgift for patentsøknader  Søknadsavgiften = grunnavgift + granskningsavgift  Tillegg for hvert patentkrav utover ti: 200,-  Redusert avgift for privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte  Det må begjæres redusert avgift v/egenerklæring Pr 18. oktober 2005. Normal Redusert GrunnavgiftKr 1100,-Kr 800,- GranskningsavgiftKr 3100,--

29 Hva koster patentering i Norge? Avgifter til Patentstyret Innlevering av patentsøknad Saksbehandling Godkjennelse Årsavgifter Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) 15.000-20.000 Normal Redusert 1100,- *800,- + 3100,- ca. 5.000 3.000-6.000 + 500-800 pr. år. 1.100 + evt. 250,- for hver side over 14 Fra 550,- for 1. år til 5900,- for 20. år Tot. 20 år: 57100,- Kostnader angitt i kr. NB! Kostnad til patentkontor kan variere *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte

30 «Verdenspatent» finnes ikke!  Et norsk patent gir bare enerett til utnyttelse av oppfinnelsen i Norge.  Det må søkes patent i hvert av de land man ønsker beskyttelse i.  Det finnes internasjonale ordninger som forenkler innlevering av patentsøknader i flere land (PCT, EPC).

31 Internasjonale avtaler/konvensjoner  Pariskonvensjonen 1883 - avtalen om prioritet  EPC - European Patent Convention  PCT - Patent Cooperation Treaty

32 Prioritet  En internasjonal ordning som gjør at du kan søke patent i andre land inntil 1 år etter at du har søkt patent i det første landet. uten at teknologi som er blitt kjent i mellomtiden ødelegger for deg

33 Fra idé til patent Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden Idéen oppstår Er idéen tidligere kjent? Er oppfinnelsen patenterbar? Er det marked for produktet, osv. Patent gis i andre land (kan ta fra 3-6 år) Tid (ant. mnd) I denne perioden kan det protesteres mot patent (innsigelse) 9 mnd. ca.20 Patent blir gitt i Norge Etter ca 6 mnd. får du svar fra Patent- styret som indikerer om du vil kunne få patent eller ikke eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Patentsøknad innleveres til Patentstyret 0 18 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 12

34 EPC/EPO European Patent Convention/European Patent Office  En regional patentordning 31 medlemsland Norge ikke tilsluttet  Patentsøknad leveres inn og behandles ved det europeiske patentkontor (EPO).

35 PCT Patent Cooperation Treaty  Et patentsøknadssystem  Norge er medlem  126 land er tilsluttet Forenkler innlevering av patentsøknad i flere land. Hovedfordel: Man vinner tid

36 Nasjonal patent- søknad 012 mnd31 mnd Tid Søke hvert enkelt land PCT Søke hvert enkelt land EPC

37 Hvor bør man søke patent?  Gap ikke over flere land enn det man har råd til eller kan følge opp  Sikre rettighetene i primærmarkedene  Sikre de land der patent kan utgjøre et hinder for konkurrentene  Sikre de land der mulige samarbeidspartnere finnes

38 Hva koster patentering i utlandet? Et enkelt land Innlevering inkl. oversettelse60.000-70.000 Videre saksbehandlingca. 10.000 Årsavgiftervarierer (Japan og USA er dyrere) EPC Innlevering inkl. oversettelse 60.000-80.000 Videre saksbehandlingca. 15.000 Registrering og oversettelse 8.000-35.000 pr. land Årsavgifter som for hvert land PCT Innlevering PCT-søknad ca.17 000-25 000 PCT kap. II (patenterbarhetsvurdering) +10.000-20.000 Alle priser er ca.-priser og kan variere Kilde: Div. patentkontor

39 Når må du søke patent i utlandet?  Med prioritet: Innen 12 mnd. etter nasjonal førstesøknad.  Uten prioritet: Innen nasjonal førstesøknad blir allment tilgjengelig.  I USA kan patent søkes innen 1 år etter oppfinneren selv har publisert oppfinnelsen: ”Grace period”.

40 Det innleveres ca. 6.500 patentsøknader i Norge hvert år  Ca. 5.200 patentsøknader fra utenlandske firmaer/oppfinnere som ønsker patent i Norge.  Ca. 1.300 patentsøknader fra norske firmaer/oppfinnere. over halvparten av disse blir aldri patent - blant annet fordi oppfinnelsen viste seg å være kjent....

41 Nyttige linker Patentstyrets hjemmeside: www.patentstyret.no Elektroniske fritt tilgjengelige databaser:  http://ep.espacenet.com/ http://ep.espacenet.com/  http://www.delphion.com/ http://www.delphion.com/ Patentorganisasjoner:  http://www.european-patent-office.org/index.en.php http://www.european-patent-office.org/index.en.php  http://www.wipo.int/portal/index.html.en (World Intellectual Property Org.) http://www.wipo.int/portal/index.html.en  http://www.uspto.gov/ (US Patent and Trademark Office) http://www.uspto.gov/

42 Noe du lurer på?  Ta gjerne kontakt med meg: gli@patentstyret.no  Eller med vårt infosenter, som evt. kan sette deg i kontakt med en saksbehandler på det aktuelle fagområdet: infosenteret@patentstyret.no

43


Laste ned ppt "S Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google