Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

S Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "S Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard."— Utskrift av presentasjonen:

1 s Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard

2 Patentstyret  En statlig etat under NHD som forvalter lov om: - patent - design - varemerke Industrielle rettigheter }

3 Du kan eie: Immaterielle rettigheter: ä En sang(opphavsrett) ä Et ord eller navn(varemerke) ä En type medisin (patent) ä Utseende av en stol (design) Kilde: Hellvik Hus Foto: Frode Bryhn Fysiske ting: Immaterielle Rettigheter: Intellectual Property Rights

4 VISIPAQUE ® Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE ® Designbeskyttet: Beholderens utseende Røntgenkontrastmiddel (Nycomed)

5 Rottefella  Patent på festemekanismen.  Beskyttelse av utseende (design)  Beskyttelse av varemerket ”Rottefella”

6 Hvilke rettigheter gir et patent?  Gir rett til å nekte andre å utnytte din patenterte oppfinnelse (forbudsrett)  Men: Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse * Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse **

7 Får - gir  Ved å få patent inngår du en «kontrakt» med samfunnet: Du får en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen Du gir samfunnet tilgang til din kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer

8 Patentets ”levetid”  Et patent varer i max. 20 år *  Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettighetene falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt  Gjennomsnittelig «levetid» for norske patenter er ca. 8 år.

9 SPC  For legemidler og plantefarmasøytiske produkter kan det gis opptil 5 års forlengelse av eneretten.  Supplerende Beskyttelsessertifikat (Supplementary Protection Certificate)

10 Hovedhensikten med patentsystemet Stimulere til forskning og utvikling Bidra til økonomisk vekst

11 Hva kan patenteres? Anvendelse Fremgangsmåte Produkt Oppfinnelse

12 Oppdagelse eller oppfinnelse?  Oppdagelse (ikke patenterbar) Erkjennelse av at noe, ikke tidligere kjent, foreligger i naturen* Erkjenne en ny egenskap hos et kjent materiale  Oppfinnelse (patenterbar) isolert / bearbeidet / modifisert materiale som kan løse et teknisk problem **

13 For å få patent på en oppfinnelse må den:  være ny (ikke tidligere kjent)  skille seg vesentlig fra kjent teknikk  være industrielt anvendbar

14 OBS! Mange ødelegger sine muligheter for patentbeskyttelse ved:  publisering  utstillinger  foredrag

15 Krav til oppfinnelsen  En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter Ha teknisk effekt Være reproduserbar

16 Ikke alt kan patenteres  oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder  kunstverk  planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer  fremleggelse av informasjon  fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr

17 Retten til oppfinnelsen  I Norge oppstår retten til oppfinnelsen hos oppfinneren  Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand  Skal arbeidsgiver stå som innehaver av retten til oppfinnelsen, må en overdragelse finne sted

18 Selvstendige oppfinnere Oppfinnere i ansettelsesforhold 70-80%20-30% Fordeling av rettighet til oppfinnelser

19 Patenter er ikke hemmelige!  Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 18 mnd. etter innlevering el. prioritetsdag hvem som helst kan ved henvendelse til Patentstyret få se innholdet i patentsøknaden sammendrag gjøres tilgjengelig for patentverkene i andre land.

20 Norsk Patenttidende  Norsk Patenttidende utkommer én gang pr. uke. Her gis det melding om patentsøknader som: er innlevert til Patentstyret er blitt allment tilgjengelig er blitt patent er blitt henlagt/trukket tilbake  Tidende publiseres på Patentstyret sine hjemmesider;

21 Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? Patenter som informasjons-kilde Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi Beskytte egen teknologi Unngå inngrep i andres patentrettigheter Unngå inngrep i andres patentrettigheter

22 Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy!  Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst  Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer.

23 Alternativer til patentering:  Først på markedet  Hemmelighold  Publisering: -publisere i anerkjente tidsskrifter -publisere i Gjemtvekk-dalen tidende

24 Forbenyttelsesrett  Den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan forsette med utøvelse innen gitte rammer  Forbenyttelsesrett følger virksomhet

25 Patentsøknaden Det stilles bestemte krav til utformingen:  Beskrivelse Generell del (omtaler teknikken på området). Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, evt. med tegninger).  Patentkrav (definerer patentvernet).  Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp!

26 Endringer i patentsøknaden  Patentsøknaden må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt. => skriv en utfyllende patentsøknad

27 Ulike aktører Hvem gjør hva?  Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av design og varemerker  Patentkontor, patentfullmektiger Private konsulenter som fungerer som et mellomledd mellom søkere (patent, varemerke og design) og Patentstyret

28 Søknadsavgift for patentsøknader  Søknadsavgiften = grunnavgift + granskningsavgift  Tillegg for hvert patentkrav utover ti: 200,-  Redusert avgift for privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte  Det må begjæres redusert avgift v/egenerklæring Pr 18. oktober Normal Redusert GrunnavgiftKr 1100,-Kr 800,- GranskningsavgiftKr 3100,--

29 Hva koster patentering i Norge? Avgifter til Patentstyret Innlevering av patentsøknad Saksbehandling Godkjennelse Årsavgifter Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) Normal Redusert 1100,- *800, ,- ca pr. år evt. 250,- for hver side over 14 Fra 550,- for 1. år til 5900,- for 20. år Tot. 20 år: 57100,- Kostnader angitt i kr. NB! Kostnad til patentkontor kan variere *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte

30 «Verdenspatent» finnes ikke!  Et norsk patent gir bare enerett til utnyttelse av oppfinnelsen i Norge.  Det må søkes patent i hvert av de land man ønsker beskyttelse i.  Det finnes internasjonale ordninger som forenkler innlevering av patentsøknader i flere land (PCT, EPC).

31 Internasjonale avtaler/konvensjoner  Pariskonvensjonen avtalen om prioritet  EPC - European Patent Convention  PCT - Patent Cooperation Treaty

32 Prioritet  En internasjonal ordning som gjør at du kan søke patent i andre land inntil 1 år etter at du har søkt patent i det første landet. uten at teknologi som er blitt kjent i mellomtiden ødelegger for deg

33 Fra idé til patent Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden Idéen oppstår Er idéen tidligere kjent? Er oppfinnelsen patenterbar? Er det marked for produktet, osv. Patent gis i andre land (kan ta fra 3-6 år) Tid (ant. mnd) I denne perioden kan det protesteres mot patent (innsigelse) 9 mnd. ca.20 Patent blir gitt i Norge Etter ca 6 mnd. får du svar fra Patent- styret som indikerer om du vil kunne få patent eller ikke eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Patentsøknad innleveres til Patentstyret 0 18 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 12

34 EPC/EPO European Patent Convention/European Patent Office  En regional patentordning 31 medlemsland Norge ikke tilsluttet  Patentsøknad leveres inn og behandles ved det europeiske patentkontor (EPO).

35 PCT Patent Cooperation Treaty  Et patentsøknadssystem  Norge er medlem  126 land er tilsluttet Forenkler innlevering av patentsøknad i flere land. Hovedfordel: Man vinner tid

36 Nasjonal patent- søknad 012 mnd31 mnd Tid Søke hvert enkelt land PCT Søke hvert enkelt land EPC

37 Hvor bør man søke patent?  Gap ikke over flere land enn det man har råd til eller kan følge opp  Sikre rettighetene i primærmarkedene  Sikre de land der patent kan utgjøre et hinder for konkurrentene  Sikre de land der mulige samarbeidspartnere finnes

38 Hva koster patentering i utlandet? Et enkelt land Innlevering inkl. oversettelse Videre saksbehandlingca Årsavgiftervarierer (Japan og USA er dyrere) EPC Innlevering inkl. oversettelse Videre saksbehandlingca Registrering og oversettelse pr. land Årsavgifter som for hvert land PCT Innlevering PCT-søknad ca PCT kap. II (patenterbarhetsvurdering) Alle priser er ca.-priser og kan variere Kilde: Div. patentkontor

39 Når må du søke patent i utlandet?  Med prioritet: Innen 12 mnd. etter nasjonal førstesøknad.  Uten prioritet: Innen nasjonal førstesøknad blir allment tilgjengelig.  I USA kan patent søkes innen 1 år etter oppfinneren selv har publisert oppfinnelsen: ”Grace period”.

40 Det innleveres ca patentsøknader i Norge hvert år  Ca patentsøknader fra utenlandske firmaer/oppfinnere som ønsker patent i Norge.  Ca patentsøknader fra norske firmaer/oppfinnere. over halvparten av disse blir aldri patent - blant annet fordi oppfinnelsen viste seg å være kjent....

41 Nyttige linker Patentstyrets hjemmeside: Elektroniske fritt tilgjengelige databaser:   Patentorganisasjoner:   (World Intellectual Property Org.)  (US Patent and Trademark Office)

42 Noe du lurer på?  Ta gjerne kontakt med meg:  Eller med vårt infosenter, som evt. kan sette deg i kontakt med en saksbehandler på det aktuelle fagområdet:

43


Laste ned ppt "S Oslo Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google