Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi Kontortelefon 22 85 59.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi Kontortelefon 22 85 59."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi Kontortelefon Mobil telefon Grønt hefte i kopisalget, Akademika: GEG 1021 / GEG 1010 Tormod Klemsdal: Naturmiljø i Köppens klimasoner GEO 1010 Naturgeografi Oversikt over min undervisning høstsemesteret Dobbelttime a. Naturmiljø – Landskap – Ressurser b. Grunnlag for klima 2. Dobbelttime A-klima - naturmiljø i A-klima 3. Dobbelttime A-klima / B-klima - naturmiljø 4. Dobbelttime B-klima - naturmiljø i B-klima 5. Dobbelttime C-klima - naturmiljø i C-klima 6. Dobbelttime D-klima - naturmiljø i D-klima 7. Dobbelttime Norske naturmiljø og naturlandskap 8. Dobbelttime E-klima - naturmiljø i E-klima

2 Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi Kontortelefon Mobil telefon Naturmiljø i Köppens klimasoner GEO 1010 Naturgeografi 1.Dobbelttime a. Naturmiljø - Landskap - Ressurser b. Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) 5. Vannets faser og faseoverganger 6. Mettet - umettet luft 7. Stabilitet og ustabilitet i luftmassene 8. Walters diagram 9. Köppens klimasystem

3 LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI BERGGRUNN JORDART JORDSMONN Bergartsdannende prosesser Jordartsdannende prosesser Jordsmonndannende prosesser Vann / is / skyer NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER

4 LANDFORM LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI BERGGRUNN JORDART JORDSMONN Bergartsdannende prosesser Jordartsdannende prosesser Jordsmonndannende prosesser Vann / is / skyer Abiotisk/edafisk subsystem

5 LANDFORM VANN LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI BERGGRUNN JORDART JORDSMONN Bergartsdannende prosesser Jordartsdannende prosesser Jordsmonndannende prosesser Vann / is / skyer Klimatisk/hydrologisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

6 LANDFORM VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI BERGGRUNN JORDART JORDSMONN Bergartsdannende prosesser Jordartsdannende prosesser Jordsmonndannende prosesser Vann / is / skyer Biotisk subsystem Klimatisk/hydrologisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

7 NATURMILJØ - NATURFORHOLD - NATURLANDSKAP LANDFORM VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI BERGGRUNN JORDART JORDSMONN Bergartsdannende prosesser Jordartsdannende prosesser Jordsmonndannende prosesser Vann / is / skyer Biotisk subsystem Klimatisk/hydrologisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

8 VANN LANDFORM VEGETASJON NATURMILJØ – NATURLANDSKAP MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser

9 VANN LANDFORM VEGETASJON NATURMILJØ – NATURLANDSKAP SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser

10 VANN MENNESKEVERK LANDFORM VEGETASJON AREALBRUK NATURMILJØ – NATURLANDSKAP SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser

11 MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer JORDBRUK Gårdbebyggelse; tunet Åker Eng Beite i hagemark, utmark Styvende trær Rydningsrøyser Steingjerder Gjerder - hekker (korridor med restvegetasjon) Gårdsvei - jordbruksveier Vanningsanlegg Halmballer (”traktoregg”/plast), halmlagring BEBYGGELSE Fritidsbebyggelse Spredt gårdsbebyggelse Tettstedsbebyggelse Villabebyggelse Bybebyggelse Industribebyggelse

12 VANN MENNESKEVERK LANDFORM VEGETASJON AREALBRUK NATURMILJØ – NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser

13 VANN MENNESKEVERK LANDFORM VEGETASJON AREALBRUK NATURMILJØ – NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP LANDSKAP SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser

14

15

16 WELL … THAT´S THE EARTHS PROBLEM´ OR OUR PROBLEM OR GEOGRPHY´S/PHYSICAL GEOGRAPHY´S/RESOUCE GEOGRAPHY´S PROBLEM ?

17 Da John Eli Miller døde i Middelfield, Ohio, tidlig på 1920-tallet var han den som hadde størst familie i USA. Han hadde da 417 etterkommere. Fra: Bodkin, D.B. & Keller, E.A Environmental Science. Earth as a living planet. Forholdstall mellom Generasjonene Miller Klemsdal 7 9 9,0 4,3 5,4 2,3 Min oldefar giftet seg til gården Klemsdal i Varteig utenfor Sarpsborg i Mine oldeforeldre fikk 9 barn, og min farfar var en av dem. Disse 9 fikk igjen 39 barn, som igjen fikk 92 barn, og jeg er en av dem

18 1 milliard mennesker milliarder mennesker år 3 milliarder mennesker år 4 milliarder mennesker år 5 milliarder mennesker år 6 milliarder mennesker år 7 milliarder mennesker år

19

20

21 Human environment Menneskenes omgivelser eller menneskenes Livsmiljø Landskap

22 LANDSKAP Menneskets livsmiljø NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

23 LANDSKAP Menneskets livsmiljø MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

24 LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

25 LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

26 LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap Aktører og konflikter MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

27 LANDSKAP Menneskets livsmiljø Degradasjon av ressurser og landskap Ressursutnyttelse Verdier i et landskap Aktører og konflikter MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

28 LANDSKAP Menneskets livsmiljø Degradasjon av ressurser og landskap Ressursutnyttelse Verdier i et landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

29 LANDSKAP Menneskets livsmiljø Degradasjon av ressurser og landskap Ressursutnyttelse Verdier i et landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

30 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser

31 Luftmasser Geografiske luftmasser Dannes over lengre tid over et underlag av enten hav, maritime luftmasser (m) eller land, kontinentale luftmasser (c), enten i polare strøk (P), i tropiske strøk (T) eller i ekvatoriale strøk (E). ITC : Intertropiske konvergenssone

32 Luftmasser Geografiske luftmasser dannes over lengre tid over et underlag av enten hav, maritime luftmasser (m) eller land, kontinentale luftmasser (c), enten i polare strøk (P), i tropiske strøk (T) eller i ekvatoriale strøk (E). Termodynamiske luftmasser Er luftmasser som av en eller annen grunn flyttes ut fra sitt dannelsesområde; Luft som kommer inn over et varmere underlag, varmes opp og blir ustabil og vil stige. Luft som kommer inn over kaldere underlag kjøles av og vil bli stabil og bli liggende. ITC : Intertropiske konvergenssone

33 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling

34 Strålin gs- intensit et 0,1 0,2 0,30,4 0, ,5 0,2 0,1 0,05 0,02 0,01 T. Klemsdal Synlig lys Ultrafiolett stråling Kortbølget infrarød stråling Termisk infrarød langbølget stråling Kortbølget innstråling fra sola til jorda Langbølget utstråling fra jorda til verdensrommet Bølgelengde, mikrometer (γm)

35

36

37 Breddegrad ( o N) T. Klemsdal N Overskudd Underskudd Kortbølget innstråling fra sola som jorden absorberer Langbølget utstråling fra jorda til verdensrommet Innstråling, Langleys pr dag

38 Ekvator 1 areal- enhet 1 areal- enhet 1 areal- enhet 2 areal- enheter 60 grader nord / sør Nordpolen Kortbølget innstråling fra solen Jord- aksen

39 Ekvator 1 areal- enhet 1 areal- enhet 1 areal- enhet 2 areal- enheter 60 grader nord / sør Nordpolen Kortbølget innstråling fra solen Sol i senit ? Jord- aksen

40 Sol i senit over ekvator Sol i senit over sørlig vendekretssirkel Sol i senit over nordlig vendekretssirkel Jordaksen har en vinkel på 66½ o med planet som jorden beveger seg i rundt solen Årstidsvariasjonene

41 Meteorologiske prosesser Geomorfologiske prosesser Biologiske prosesser Varme vs kulde - luftmasser - vindsystem - nedbør vs tørke Temperatur fra ekvatoriale strøk til polare strøk Nedbør fra tropiske strøk til ørkenstrøk Meteorologiske prosessene skaper været og Været i et langtidsperspektiv er KLIMA (Landfordannende og jordartsdannende prosesser) Mekanisk og kjemisk forvitring: Avhengig av temperatur og varme Rennende vanns arbeid: Erosjon – transport – akkumulasjon Breers arbeid Jordskjelv - vulkanisme Vindens arbeid Fjellkjededannelse Bølgenes arbeid SOLEN JORDEN Lys - varme - nedbør gir grunnlaget for fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som former og utvikler FLORA - FAUNA og JORDSMONN Disse prosessene gir grunnlag for LANDFORMER og JORDARTER Vegetasjon spenner fra trær (skog) via busker, vier, lyng, urter til gress Styrer de ytre kreftene Styrer de indre kreftene

42 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator

43 Temperatur januar Vinter på nordlige halvkule Sommer på sørlige halvkule

44 Temperatur juli Sommer på nordlige halvkule Vinter på sørlige halvkule

45 Temperaturforskjell mellom kaldest og varmest månedsmideltemperatur

46 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS)

47 R r 60 Ekvators lengde er 2 π R = km 60 breddegrad er 2 π r = km A A : Punktet A ved tiden 0 A* Punktet A ved tiden t B: Punktet B ved tiden 0 B*: Punktet B ved tiden t A* B B* C Corioli effekten som skyldes jorda rotasjon fører til: Avbøyning av all bevegelse på nordlige halvkule til høyre Avbøyning av all bevegelse på sørlige havlvkule til venstre r = R / 2

48 Corioli effekten

49 Starten på den generelle eller den globale luftsirkulasjon Lufttrykkvariasjoner kommer av enten oppvarming eller avkjøling. Lufttrykkvariasjoner fører til vind. Vind er luft som strømmer fra høytrykk til lavtrykk. Høy- trykk Lav- trykk Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Vind i de bakkenære luftlag Corioli effekten Geostrofisk vind Trykk- gradient vind Vind nær bakken Høy- trykk Lav- trykk Corioli effekten Friksjon Trykk- Gradient vind Isobarer, linjer gjennom likt lufttrykk Vind; luftstrøm fra høytrykk til lavtrykk

50 L H a) Nord Sør Ekvator b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten Nord Sør Ekvator

51 L H a) Nord Sør Ekvator b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten Nord Sør Ekvator

52 L H a) Nord Sør Ekvator b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten Nord Sør Ekvator C: Corioli effekten: All bevegelse på nordlig halvkule dreiers av mot høyre All bevegelse på sørlig halvkule dreies av til venstre

53 Ekvator HbHb 30 o N 30 o S Ferrels celle Hadleys celle HhHh HbHb LhLh Ferrels cell LbLb LhLh Starten på den generelle eller den globale luftsirkulasjon Høy- trykk Lav- trykk Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Vind i de bakkenære luftlag Corioli effekten Geostrofisk vind Trykk- gradient vind Vind nær bakken Høy- trykk Lav- trykk Corioli effekten Friksjon Trykk- Gradient vind LhLh

54

55

56 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) 5. Vannets faser og faseoverganger

57 Hydrogen Oksygen Smelting 80 calorier pr gram energi / varme bindes Frysing 80 calorier pr gram energi / varme frigjøres Is Fast stoff Vann Veske

58 Hydrogen Oksygen Smelting 80 calorier pr gram energi / varme bindes Frysing 80 cal pr gram Energi / varme frigjøres Frysing 80 calorier pr gram energi / varme frigjøres Gass Vanndamp Fordamping 590 calorier pr gram energi / varme bindes Latent varme Is Fast stoff Vann Veske Kondensasjon 590 calorier pr gram energi / varme frigjøres

59 Hydrogen Oksygen Smelting 80 calorier pr gram energi / varme bindes Frysing 80 cal pr gram Energi / varme frigjøres Kondensasjon 590 calorier pr gram energi / varme frigjøres Frysing 80 calorier pr gram energi / varme frigjøres Gass Vanndamp Fordamping 590 calorier pr gram energi / varme bindes Latent varme Sublimasjon 670 calorier pr gram energi / varme bindes eller frigjøres Is Fast stoff Vann Veske

60 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) 5. Vannets faser og faseoverganger 6. Mettet - umettet luft

61 Antall gram vann (Gr) pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) / ved temperatur ( o C) Gr1,01,21, ,5 T o C

62 Temperatur i o C Antall gram vann pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) Antall gram vann (Gr) pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) / ved temperatur ( o C) Gr1,01,21, ,5 T o C

63 Temperatur i o C Antall gram vann pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) T. Klemsdal Temperatur i o C Antall gram vann pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) Antall gram vann (Gr) pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) / ved temperatur ( o C) Gr1,01,21, ,5 T o C /16 * 20/8 *

64 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) 5. Vannets faser og faseoverganger 6. Mettet - umettet luft 7. Stabilitet og ustabilitet i luftmassene

65 a b Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren 100 meter over bakken Bakken a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 C / 100 m, mettet luft Temperatur i C 14,0 14,5 15,0 o o o

66 a b Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren 100 meter over bakken Bakken a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 C / 100 m, mettet luft Temperatur i C 14,0 14,5 15,0 1 Absolutt ustabil luft Lufttemperaturen ligger til venstre for linje a; den tørradiabatiske gradienten 1: er et tenkt tilfelle på lufttemperaturens variasjon med høyden over bakken o o o

67 a b Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren 100 meter over bakken Bakken a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 C / 100 m, mettet luft Temperatur i C 14,0 14,5 15,0 1 Absolutt ustabil luft Lufttemperaturen ligger til venstre for linje a; den tørradiabatiske gradienten 1og 2: er 2 tenkte tilfeller på lufttemperaturens variasjon med høyden over bakken 2 Absolutt stabil luft o o o

68 a b Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren 100 meter over bakken Bakken a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 C / 100 m, mettet luft Temperatur i C 14,0 14,5 15,0 1 Absolutt ustabil luft Lufttemperaturen ligger til venstre for linje a; den tørradiabatiske gradienten 1, 2 og 3: er 3 tenkte tilfeller på lufttemperaturens variasjon med høyden over bakken 2 Absolutt stabil luft 3 Betinget stabil luft o o o

69 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) 5. Vannets faser og faseoverganger 6. Mettet - umettet luft 7. Stabilitet og ustabilitet i luftmassene 8. Walters diagram

70 Nordlige halvkule J F M A M J J A S O N D Sørlige halvkule J A S O N D J F M A M J Osmaniye (120 m) 18.0 o C 765 (8) mm Midlere årstemperatur (T) Midlere total årsnedbør (P mm ) Fuktig periode, regntid (humid) Tørke periode Arid periode Midlere måneds- nedbør (P i mm) Stasjonsnavn, med høyde over havet i m og antall observa- sjonsår i ( ) Midlere måneds- temperatur (t o C) T o C Med midlere måneds- nedbør større enn 100 mm, reduseres skalaen til 1/10 (svart) WALTERS KLIMADIAGRAM

71 Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) 5. Vannets faser og faseoverganger 6. Mettet - umettet luft 7. Stabilitet og ustabilitet i luftmassene 8. Walters diagram 9. Köppens klimasystem

72 Köppens klimasystem Hovedsymbol, stor bokstav AEkvatorialt klimat o > 18 o C BTørt klima (Arid klima)avhengig av forholdet temperatur / nedbør CTemperert klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C DBorealt klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C EPolart klimavarmeste månedt o < 10 o C

73 Köppens klimasystem Hovedsymbol, stor bokstav AEkvatorialt klimat o > 18 o C BTørt klima (Arid klima)avhengig av forholdet temperatur / nedbør CTemperert klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C DBorealt klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C EPolart klimavarmeste månedt o < 10 o C Bisymbol, stor bokstav S Semiarid, steppeklima W Fullarid, ørkenklima T Tundraklimavarmeste måned0 o C < t o < 10 o C F Isklimavarmeste månedt o < 0 o C

74 Köppens klimasystem Hovedsymbol, stor bokstav AEkvatorialt klimat o > 18 o C BTørt klima (Arid klima)avhengig av forholdet temperatur / nedbør CTemperert klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C DBorealt klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C EPolart klimavarmeste månedt o < 10 o C Bisymbol, stor bokstav S Semiarid, steppeklima W Fullarid, ørkenklima T Tundraklimavarmeste måned0 o C < t o < 10 o C F Isklimavarmeste månedt o < 0 o C Bisymbol, liten bokstav ffuktig (humid) nedbør i alle årets måneder wvintertørt s sommertørt mmonsuntype kkald hvarm

75 Köppens klimasystem Hovedsymbol, stor bokstav AEkvatorialt klimat o > 18 o C BTørt klima (Arid klima)avhengig av forholdet temperatur / nedbør CTemperert klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C DBorealt klimavarmeste månedt o > 10 o C kaldeste månedt o < -3 o C EPolart klimavarmeste månedt o < 10 o C Bisymbol, stor bokstav S Semiarid, steppeklima W Fullarid, ørkenklima T Tundraklimavarmeste måned0 o C < t o < 10 o C F Isklimavarmeste månedt o < 0 o C Bisymbol, liten bokstav ffuktig (humid) nedbør i alle årets måneder wvintertørt s sommertørt mmonsuntype kkald hvarm Bisymbol, liten bokstav a meget varm sommer, midlere månedstemperatur > 22 o C b varm sommer, ingen måned over 22 o C, 4 måneder over 10 o C c kjølig, kort sommer, ingen måned over 22 o C, 1-4 måneder over 10 o C d meget kald vinter kaldeste måned under -38 o C

76


Laste ned ppt "Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi Kontortelefon 22 85 59."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google