Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie til globalhistorie Regionhistorie og globalhistorie

3 Globalisering Ekspansjon, konsentrasjon og akselerasjon av globale forbindelser Overføring av makt fra stat til marked Kulturell globalisering Komprimering av tid og rom

4

5 Babylonsk verdenskart, Ca. 600 f.v.t.

6 ”Hereford mappamundi” Ca. 1300

7 Verdenskart fra Ibn al-Wardis Kharidat al-Ajaib wa-faridat al-gharaib (1481, basert på kart fra sent 1000-tall)

8 Henricus Martellus, verdenskart, 1489

9 Martin Waldseemüller, verdenskart 1507

10 Abraham Ortelius, verdenskart 1570

11 The Human Web Utgangspunkt i dagens globaliseringsdebatt En rekke fellestrekk med eldre verdenshistorie –Studiet av sivilisasjoner, ikke nasjoner –Evolusjonisme –Organiske forståelsesmåter –Pessimisme

12 The Human Web Nettverk er sett av forbindelser som binder mennesker til hverandre Nettverk innebærer både samarbeid og konkurranse Nettverk skaper makt: kommunikasjon og generering av samarbeid er den viktigste form for sosial makt

13 The Human Web De nettverkene som genererer mest makt, ”vinner” på bekostning av andre Urbanisering og storbyer skaper tettere og mer effektive nettverk Nettverkenes historiske betydning blir stadig større Nettverkene får stadig mer omfattende økologiske konsekvenser

14 Globalisering før 1800 Mennesker Økologi Handel Religion

15 Sivilisasjoner Fra latin civis, byborger. Adjektiv: civilis, bymessig eller borgerlig I teknisk-juridisk forstand: omfattet av sivilretten, den lovgivningen som omfatter livet i byene

16 Sivilisasjoner Ethvert avgrensbart samfunn, kjennetegnet ved en egen måte å leve på. I praksis synonymt med kultur, men i teknisk henseende et mer spesifikt begrep

17 Sivilisasjoner Normativt: Et høyere kulturelt nivå, kjennetegnet ved kulturelle former og kontrollert, ikke-voldelig atferd. Sivilisasjon som motsetning til barbari

18 Sivilisasjoner Komplekse, hierarkiske samfunn der –en viss andel av befolkningen bor i byer og –livnærer seg av produserte matvarer Sivilisasjoner kan sies å ha ulike ”stiler” eller måter å være siviliserte på Sivilisasjoner avgrenses enten mot andre sivilisatoriske ”stiler” eller mot jeger- og sankersamfunn

19 Sivilisasjoner I praksis er de ulike betydningene av begrepet ”sivilisasjon” ikke uavhengige av hverandre Historisk innebærer bruken av begrepet ofte normative vurderinger Komplekse samfunn er ofte ansett som mer ”høyerestående” enn andre

20 Sivilisasjoner ”Nilen – Indus-korridoren”: –Eufrat/Tigris i Mesopotamia, nåværende Irak –Nilen, Egypt –Indus med bielver, nåværende Pakistan –Fra ca – 3000 f.v.t.

21 Sivilisasjoner Nord-Kina, omkring midten av Huang He, ”Den gule flod” Fra ca f.v.t.

22 Sivilisasjoner Amerika: –Mexico og Guatemala –Sør-Amerika: det peruvianske kystlandet fra ca f.v.t., senere det sentrale Andes, fra ca. 900 f.v.t.

23 Jeger- og sankersamfunn Rikt og sammensatt kosthold Kollektiv kultur: alt deles straks Lav arbeidsinnsats, sosial tilværelse Slektsskapsbåndenes betydning Lav befolkningsvekst Animisme Svært begrensede virkninger på omgivelsene

24 Jordbruksrevolusjonen Antakelig først i Midt-Østen, men etableres isolert i ulike regioner til ulike tider Uklare grenser mellom sanking og jordbruk Etablering av større menneskelige nettverk, men også av nye nettverk mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører

25 Jordbruksrevolusjonen Jordbrukets byrder: –Arbeidskrevende –Planlegging og logistikk –Eksponering for sykdom og uår –Mindre sammensatt og næringsrikt kosthold

26 Jordbruksrevolusjonen Jordbrukets forklaringer: –Fastboende vil være fastboende. Utvikling av eiendomsfølelse –Fast bosetning styrker muligheten til å få flere barn –Jordbrukets større avkastning absorberer og forsterker befolkningsveksten

27 Jordbruksrevolusjonen Sørvest-Asia f.v.t. Bygg, hvete, linser Sydøst-Asia Usikker tidfesting Taro, yams, Sitrusfrukter, ris Kina f.v.t. Ris, soyabønner Mexico f.v.t. Squash, mais, bønner Sør-Amerika f.v.t. Manjok, potet, søtpotet Afrika sør for Sahara f.v.t. Sorghum, ris

28 Jordbruksrevolusjonen Hovedpoeng: Jordbruket generer overskudd. Jordbrukere produserer mer enn de selv trenger for å overleve Overskudd i jordbruket frigjør arbeidskraft og muliggjør utbytting

29 Jordbruksrevolusjonen Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: svibruk og avskoging

30 Jordbruksrevolusjonen Jordbruksrevolusjonens økologiske endringer: vanningsanlegg, salt og silt

31 Jordbruksrevolusjonen Sør-Kina og Sørøst-Asia: ris

32 Jordbruksrevolusjonen Afrika: Korn og kveg Amerika: tre opphav –Mexico, ca f.v.t.: mais, bønner, squash –Sør-Amerika, ca f.v.t.: rotfrukter –Nord-Amerika, ca f.v.t.: solsikke, klatreplanter

33 Jordbruksrevolusjonen Ulike mye mer produktivt i Eurasia enn i Afrika og Amerika Overskuddet i jordbruksproduksjonen er avgjørende for all senere historisk utvikling Jordbruksrevolusjonen er ikke ”ferdig”: Fremdeles ramme om den gjensidige konstitueringen av ”menneske” og ”miljø”

34 Midt-Østen

35 Zagros-fjellene

36 ”Den fruktbare halvmåne”

37 Jeriko Festningsverk bygd ca – 7500 f.v.t. Var sentralmakt en forutsetning for befestningen? Handelssentrum

38 Catal Hüyük Plan over landsbyen Bosetning fra ca f.v.t.

39 Catal Hüyük

40

41

42 Midt-Østens ”jordbrukskompleks” Hvete, bygg, erter, linser Sau, geiter, kveg Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

43 Midt-Østens samfunnsstruktur Sentrale utviklingstrekk: –Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader –Begynnende sosial lagdeling –Urbanisering fra ca f.v.t.

44 Tidlige byer i Midt-Østen

45 Midt-Østens jordbrukskompleks Hva er ”sivilisasjon”? Samfunnshierarkiets basis og historie –Makt –Ressurser –Status –Ideer –Historie –Individualitet

46 Midt-Østens jordbrukskompleks Hovedmomenter: –Jordbruksrevolusjonens virkninger –Sivilisasjon og nettverk –Ikke enkeltbegivenheter eller –personer –Krig som spesifikt fenomen og historisk drivkraft

47 Elam

48 En sentralisert stat? Ca – 1500 f.v.t. Sentrum i Susa Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord Modell av Susa

49 Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

50 Jeg erobret Susa, den store, hellige by, Gudenes hjemsted, arnested for deres mysterier. Jeg gikk inn i deres palasser, åpnet deres skattkamre, der sølv og gull, gods og rikdom lå i hauger … Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg ødela dens skinnende kobberhorn. Jeg forvandlet templene i Elam til intet, jeg spredte deres guder og gudinner for vindene. Jeg tilintetgjorde gravene til deres eldste og senere konger, jeg blottet deres knokler for solen, og jeg førte dem mot landet Ashur. Jeg knuste Elams provinser og sådde salt i jorden.

51 Byene på det mesopotamiske slettelandet Stor befolkning, god jord, raskt økende folketall Behov for økning av ressursene –Øke produksjonen –Øke territoriet –Monopolisere territoriet

52 Keramikk fra Uruk

53 Templet i Ur, ca f.v.t.

54 Den verdslige makten Et anakronistisk begrep? Håland: Det er ”omstridt hvordan den verdslige makt vokser frem” Hvor kommer makten fra? Håland: ”Materialet tyder på at en adelig klasse fikk en uforholdsmessig stor del av det samfunnet produserte.”

55 Nomader og fastboende Permanent spenning og teknologisk drivkraft Overtakelse av eksisterende strukturer og forestillinger Grunntrekk ved eurasiatisk historie frem til 1400-t. e.v.t. Ca f.v.t.: første kjente nomadiske erobring: Sargon

56 Sumerisk sivilisasjon Nettverk Byråkrati Ulike statsdannelser, riker og imperier – men også utviklingen av ett nettverk, én sivilisasjon Spenninger i pensum: –Begivenheter versus evolusjon og stabilitet –Herskere og dynastier versus nettverk –Folkegrupper versus ”menneskeheten”

57 Det babylonske riket Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t. Lovstyre Flere ekspansjonsfaser –Nebudkanesar I, ”grunnlegger” –Nebudkanesar II, erobring av Jerusalem 597 f.v.t.

58 Religion Det gudegitte som legitimering av lov og regime Israelittenes gud: –Monoteisme –Kontraktsforhold: utvalgt status mot troskap –Kontraktsvilkår i endring

59 Israelittenes gud

60 Sivilisasjoner: Sumer Eposet om Gilgamesj, kjent i babylonske versjoner fra 1800 f.v.t., bygd på eldre beretninger

61 Sivilisasjoner: Sumer Skriftens historie: Liste over titler og yrker, ca f.v.t. Bakside med eldste kjente individuelle signatur

62 Sivilisasjoner: Sumer Byer med tre befolkningsgrupper: –Jordeiere –Bybefolkning knyttet til handel –Presteskap og hellige hushold

63 Jordbruksrevolusjon og sivilisasjon Differensiering Hierarkisering Kommunikasjon Handel Religion


Laste ned ppt "Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google