Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra 1.1.2004.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra 1.1.2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra

2 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Historikk Saken ble egentlig tapt i 1999: EFTA- domstolen støttet ESAs vedtak om at ordningen innebar statsstøtte …og 2000: Vedtaket mot Sverige i EU- kommisjonen: Nei til differensierte sosiale avgifter i Nord-Sverige

3 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Prosess Regjeringen har arbeidet intenst med saken i over ett år. Målet har vært å redde ordningen. En viktig utfordring nå er å få større fleksibilitet inn i EU/ESAs retningslinjer for regionalstøtte som nå er under revisjon.

4 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Regjeringens kompensasjonstiltak Offentlig sektor får full kompensasjon Ny transportstøtteordning Overgangsperiode på 3 år i sone 3 og 4 Næringsrettede utviklingstiltak i regionene, ev. inkl. bransjerettede tiltak Lettelser i el-avgift

5 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Deler av ordningen blir videreført Fortsatt fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Fiskeri og landbruk og næringsmiddelindustri basert på råvarer fra disse næringene holdes utenfor avgiftsøkningen. Fribeløpsordningen: Bunnfradrag på ca kr per år for alle foretak. Små foretak får dermed full kompensasjon.

6 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Provenynøytral omlegging kroner

7 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Overgangsordningen Regjeringen notifiserte en 3-årig overgangsordning i sone 3 og 4 til ESA. Innebærer en gradvis opptrapping av avgiften fra dagens sats opp til full avgiftssats på 14,1% i 2007, kombinert med fribeløpsordning og transportstøtte. ESA var i tvil og sendte derfor saken på formell høring i hele EØS-området. Kun norske uttalelser. ESA besluttet 12/11 å godta overgangsordningen.

8 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Overgangsperiode – godkjent ordning Sats i dag Sats i 2004 Sats i 2005 Sats i 2006 Sats i 2007 Sone 36,48,310,212,114,1 Sone 45,17,39,511,714,1

9 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Fribeløpsordningen (1) Innebærer at foretak fortsatt skal betale dagens satser for arbeidsgiveravgift inntil differansen mellom den avgiften foretaket har betalt hittil og det foretaket ville ha betalt med en avgiftssats på 14,1 %, når taket på kr.

10 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Eksempel på ny avgiftsberegning i sonene 2-4 med fribeløpsordning en Kilde: Finansdepartementet.

11 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Fribeløpsordningen (2) Fribeløpsordningen er ingen tilskuddsordning som foretakene må søke om. Foretaket får nyte godt av av fribeløpet gjennom den løpende beregningen av arbeidsgiveravgiften. En høyere sats vil ikke pålegges før ”fribeløpstaket” er nådd det året. Det er ikke noe krav om at fribeløpet skal fordeles over året. Avgiftsbetalinger med dagens satser kan beregnes fra begynnelsen av året og vedvarer inntil fribeløpet er brukt opp. Foretak i sone 1 og 5 vil også nyte godt av ordningen hvis de har ansatte som bor i sone 2-4.

12 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Fribeløpsordningen (3) Eksempler: Foretak med alle ansatte bosatt i sone 4, vil fortsatt betale 5,1 % arbeidsgiveravgift for lønnskostnader opp til 3 mill kr. Deretter overgangssats (7,3 %). Foretak med alle ansatte i sone 3: fortsatt 6,4 % for lønnskostnader opp til 3, 5 mill kr. Deretter overgangssats (8,3 %). Foretak med alle ansatte i sone 2: fortsatt 10,6 % for lønnskostnader opp til 7,7 mill kr.

13 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Antallet og andelen foretak som kompenseres gjennom fribeløpsordningen

14 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Transportstøtteordningen Minst mulig byråkratisk i utforming og forvaltning for å redusere ressursbruken både for bedrifter og forvaltning. Men må oppfylle kravene i statsstøtteregelverk og nasjonale retningslinjer. Ordningen er rettighetsbasert slik at alle som er berettiget støtte og som søker, vil få kompensasjon.

15 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Transportstøtteordningen - hovedregler Bedriften må ha et produksjonssted som ligger innenfor ordningens geografiske virkeområde. Transportkostnader som kan støttes: Inn- og uttransport av varer/produkter til/fra bedrifter i virkeområdet for transportstøtte, forutsatt minimum 350 km transportlengde. Ved eksport kan transportstøtte kun gis som kompensasjon for ekstra transportkostnader frem til grensen eller nærmeste eksporthavn. Unntak: Transport til Sverige og Finland. Det kan gis støtte til transport på vei, bane og sjø.

16 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Transportstøtteordningen Virkeområdet er basert på ESAs krav om at: Næringslivet i regionene/kommunene har tilstrekkelige dokumenterte ekstra transportutgifter, at kriteriet om lav befolkningstetthet er oppfylt, og at den totale befolkningen i området som omfattes av transportstøtteordningen holdes innenfor det max-taket ESA og statsstøttereglene krever.

17 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Transportstøtteordningen – støttesatser Transport-avstand i kilometer Sone 1Sone %20 % %30 %

18 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Transportstøtteordningen - dokumentasjon Det forutsettes som et minimum at -bedriften kan dokumentere sine transportutgifter i form av kvitteringer, fraktbrev o.l. -bedriften kan dokumentere hvor transportene har gått til/fra og hvor lange de har vært -bedriften identifiserer støtteberettigede transportkostnader i bedriftsregnskapet Det er et mål ikke å etterspørre informasjon som bedriftene allerede oppgir til andre instanser.

19 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Transportstøtteordningen - system Innovasjon Norge vil forvalte ordningen gjennom sitt lokalkontor i Nordland (Bodø). ESA godkjente ordningen Utkast til forskrift om nasjonal transportstøtte ble sendt på høring Høringsfristen er

20 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Hvem kan få transportstøtte? Bedrifter som fremstiller egenproduserte varer og får økt avgift som følge av omleggingen.

21 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Utbetaling av støtte Transportstøtte innvilges og utbetales kun etter søknad. Transportstøtte for 2004 vil bli utbetalt vinteren/våren 2005.

22 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Det er opprettet en egen internettside om transportstøtten – Siden inneholder informasjon om: –Generelt om ordningen –Støttesatser og virkeområde –Retningslinjer for ordningen –Hvordan skal bedrifter søke –Siden oppdateres fortløpende

23 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Næringsrettede utviklingsmidler Ramme for 2004: 500 millioner kroner –Er foreløpig avsatt en pott på 100 mill. kr til nasjonale bransjeprogram Midlene vil øke for senere år når overgangsordningen trappes ned Vi vil ha med næringslivet når bruken av midlene skal bestemmes

24 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Hva utviklingsmidlene kan brukes til Midlene kan brukes til en rekke tiltak innen ulike sektorer for å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt Eksempler: Samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid skole-næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet Kan ikke brukes til ordinær drift av fylkeskommunale eller kommunale tjenester

25 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Bruken må være i tråd med EØS-regler for offentlig støtte Offentlig støtte til næringslivet er i utgangspunktet er ikke tillatt når støtten påvirker samhandelen mellom landene. Regional- og distriktspolitisk støtte tillatt på visse vilkår. Innovasjon Norges bedriftsstøtteordninger er eksempler på godkjent støtte. Også tillatt med støtte til FoU, kompetanseutvikling og miljø på visse vilkår. Driftstøtte ikke tillatt (bortsett fra transportstøtte)

26 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Muligheter innenfor EØS-reglene Finansiering av offentlig infrastruktur rammes ikke. Midlene kan brukes til å skjøte på eksisterende ordninger (Eksempler: Innovasjon Norges ordninger, programsatsinger i regi av IN eller Forskningsrådet). Det kan etableres nye ordninger innenfor EØS- reglene. Slike ordninger må godkjennes av ESA før de trer i kraft.

27 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Eksempler på hva som er offentlig støtte Egenkapital Tilskudd Lån på gunstige betingelser Garantier uten normal provisjon Manglende betaling for offentlige tjenester Skatte- og avgiftslettelser Manglende avkastning på investert kapital

28 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Utviklingsmidlene – veien videre Det utformes regionale handlingsplaner. Næringslivet er tungt inn i arbeidet med disse. Fylkeskommunene koordinerer arbeidet. Handlingsplanene sendes departementet innen utgangen av april. Endelig beslutning om disponering av midlene i løpet av sommeren.

29 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Fylkesfordeling av midlene Fordelingen må ta hensyn til den geografiske fordelingen av kostnads-økningen. Det må også tas hensyn til at noen fylker blir kompensert gjennom transportstøtte-ordningen. Ingen skal få mer i kompensasjon enn de har kostnadsøkning. Det vil gå ut brev fra KRD i nær fremtid med tentativ fylkesvis rammefordeling av midlene.

30 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Organisering av arbeidet Fylkeskommunene har tatt på seg koordineringsrollen bra. Arbeidet har kommet godt i gang. Enighet om at næringslivet skal sitte i førersetet for prosessene.

31 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Konfliktlinjer Spørsmålet om midlene kan falle ned i områder tilhørende sone 1. Usikkerhet blant fylkespolitikerne på hva deres rolle skal være i dette arbeidet. Hvem som skal forvalte midlene.

32 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Forslag til tiltak Infrastruktur: –Fysiske flaskehalser –Digital infrastruktur (bredbånd). Bransjeprogram Innovasjon og entreprenørskap Bedriftsrettede tiltak og lokal næringsutvikling –Kompetanseheving –Markedsføring –Lærlingordninger FoU Samarbeid skole - næringsliv

33 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Tilnærmingsmåter Ulike tilnærmingsmåter i forhold til forvaltning av midlene er foreslått. Bransjetilnærming vs. områdetilnærming Fylkesoverskridende program. Fondsavsetting.

34 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET ECONs rapport Utgangspunktet er å vurdere grunnlaget for eventuelle endringer i DA-ordningen. Konklusjoner: Industribransjer har med få unntak konkurranseflater mot EØS. Mange bransjer i tjenesteyting går fri. Finansdep. har saken til behandling. Skal legges frem som sak for Stortinget. Rapporten er tilgjengelig på NHDs hjemmesider.


Laste ned ppt "Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra 1.1.2004."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google