Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KS-konferanse Røros 5/11 2009. Nytt på nytt 17/10-08 Hvem eller hva..

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KS-konferanse Røros 5/11 2009. Nytt på nytt 17/10-08 Hvem eller hva.."— Utskrift av presentasjonen:

1 KS-konferanse Røros 5/

2

3 Nytt på nytt 17/10-08 Hvem eller hva..

4

5 Professor Ottar Hellevik mener at krisen kan føre til at vi igjen begynner å interessere oss for ting som er..

6

7 Å nei! Må vi begynne å ha sex igjen!

8 “Subjektiv livskvalitet” målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91

9 Hvorfor spørre folk om de er lykkelige? Grunnleggende spørsmål: Hva er ”det gode liv” (livskvalitet) og ”det gode samfunn” (samfunnskvalitet)? Økonomiske indikatorer (inntekt – BNP/C) utilstrekkelige. Forsøk på å lage bredere objektive mål. Eksempel: FNs HDI (Human Development Index: Levealder – utdanning – levestandard). Problem: Snevre indikatorer. Men hvilke faktorer skal tas med? Og hvilken vekt skal ulike faktorer ha? Spørsmålet om lykke fanger opp folks egen opplevelse av hvilke forhold som har betydning og hvor viktige de er. SWB (subjective well-being) sentralt forskningstema i flere fag. Positiv psykologi – hvordan innrette seg for å øke sjansen for å føle seg lykkelig. Statsvitenskap/økonomi – hvordan organisere samfunnet for å øke lykkenivået i befolkningen. Norsk Monitor: Indirekte analyse – Sammenlikning av lykkenivået innenfor ulike grupper. Oppdage faktorer individet ikke er klar over eller ikke kan se betydningen av uten å sammenlikne seg med andre.

10 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15 år +) på personer gjennomført annenhver høst siden 1985 av Synovate (MMI). Nyeste runde fra høsten Nærmere 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Telefonintervju og selvutfylling. Mange tidsserier som viser utviklingstendens. Måler verdier og kulturelle hovedskiller i befolkningen. Også spørsmål om lykke: Vil du stort sett beskrive deg selv som... - Meget lykkelig (23% i 1985) - Ganske lykkelig (65%) - Ikke spesielt lykkelig (11%) - Slett ikke lykkelig (1%) Lykkenivå: % Meget lykkelig – % Ikke lykkelig = 23 – 12 = 11

11 Levekårsindeks NSD (1999) Snitt for kommunene i fylket (Skala: 0 = dårligst, 10 = best). Indikatorer: - Dødelighet - Arbeidsledighet - Sosialhjelp - Uføretrygd - Attføringspenger - Overgangsstønad - Voldskriminalitet

12 Levekår og lykke: Manglende samsvar mellom objektive og subjektive indikatorer.

13 Kan lykke måles? ”Lykkeundersøkelser kan lett få et komisk skjær over seg. Det skyldes at de forsøker å måle noe som strengt tatt ikke kan måles i tradisjonell forstand.... hvordan kan vi vite at lykke er noe som kan telles?” (Øverenget i Lykkens filosofi (2006), s. 192). Vi kan telle hvor mange som sier de er lykkelige. Tester tyder på at svarene folk gir avspeiler hvilke følelser de har. Test av validitet: Får vi meningsfulle forskjeller mellom grupper det er all grunn til å vente skal ha ulikt lykkenivå?

14 Helse og lykkenivå (%meget - %ikke lykkelig) Norsk Monitor

15 Familiesituasjon og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig) Norsk Monitor Lykkespørsmålet gir mening!

16 Ulike aspekter ved forholdet til naboene (%) Norsk Monitor 2005

17 Naborelasjoner (være på hils, prate med, kunne be om tjenester, ha nøkkel hos minst én nabo) og lykkenivå Norsk Monitor 2005

18 Husholdningsinntekt og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig) Norsk Monitor Kan lykken kjøpes for penger?

19 Påvirker penger lykke? Kanskje går påvirkningen motsatt vei? Lykkelige mennesker kan ha lettere for å lykkes i arbeidslivet. –Vil kreve data der samme individer følges over tid å avdekke årsaksretningen. Kanskje er det andre faktorer som ligger bak og skaper en skinnsammenheng (spuriøs sammenheng)? For eksempel vil par gjennomgående ha høyere husholdningsinntekt enn enslige, og samtidig være lykkeligere fordi de lever i et parforhold. –Testes gjennom å kontrollere statistisk for slike forskjeller.

20 Inntekt og lykkenivå, med kontroll for familiesituasjon. (Todelte variabler. NM 2003–2005).

21

22 U

23 Sammenhengen mellom alder og lykkenivå i NM (ca intervjuer)

24 Kontroll av sammenhengen mellom alder og lykkenivå ved hjelp av regresjonsanalyse (med alder som 5 dummyvariabler og 70+ år som referansegruppe) NM 1999–2005

25 Egenskaper som påvirker lykke (kontrollert for kjønn, alder, familie, helse, inntekt og positivitet) Norsk Monitor

26 Velstand og lykke Vi blir rikere, blir vi også lykkeligere?

27 Vil du stort sett beskrive deg selv som:... (Prosent)

28 Utvikling for det norske lykkenivået 10,1 13,1 Hvorfor ble vi ikke lykkeligere på nittitallet? Hva har skjedd etter 2001?

29 Lykkedemperne Kontrasten mellom utviklingen over tid og forskjellen mellom inntektsgrupper på et gitt tidspunkt viser at det må være andre utviklingstrekk som har opphevet lykkegevinsten av økt velstand og større økonomisk trygghet. Hva har virket som lykkedempere i Norge siden 1985?

30 Poster i det norske i lykkeregnskapet Minus-poster -Flere enslige -Dalende patriotisme -Økende opplevd ulikhet -Flere eldre -(Synkende religiøsitet og mer TV-seing/sport i TV) Pluss-poster (ved siden av bedre økonomi) -Bedre kvalitet på sosiale relasjoner -(Mindre frykt for negative hendelser) -(Økende tilfredshet med samfunnet) -(Flere som deltar i kultur- og friluftsliv) Hva mangler i lykkeregnskapet? -”Burde” vært en heving i lykkenivå på 6-7 poeng – har bare vært på 3. -Kanskje påvirkes ikke lykke bare av hvordan vi har det, men også av hvordan vi ønsker å ha det – av våre verdier?

31 Verdier i Norsk Monitor Enkelt-spørsmål (70) Verdi-indekser (25) Verdi-dimensjoner (3) Jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester jeg nå bruker, hvis jeg med det kunne bidra til å bevare våre naturressurser Vekst - Vern VERDIER: Et individs oppfatninger om grunnleggende mål i tilværelsen og hvilke midler det er riktig å bruke for å nå dem.

32 Verdiorientering og drikkevaner (bruker ofte) Cappuccino Espresso Filterkaffe Pulverkaffe Kokekaffe Helmelk Skummet melk Kulturmelk Pils Alkoholfritt øl Coca Cola Farris Rødvin Lettmelk Te Moderne MaterialistiskIdealistisk Tradisjonell

33 Verdiorientering og lykke / tilfredshet med tilværelsen (overvekt av positive over negative svar – prosentpoeng) Norsk Monitor

34 Faktisk og opplevd økonomisk situasjon (Prosent) Norsk Monitor

35 Hvordan har nordmenns verdioppfatninger utviklet seg?

36 Verdi- utvikling i Norsk Monitor (vist i kartet)

37 Til tross for økende inntekt og materiell velstand steg ikke lykkenivået i den norske befolkningen før etter En viktig grunn til dette var at velstandsveksten stimulerte materielle krav og forventninger. Men siden 2003 har verdi- utviklingen dreid i idealistisk retning, noe som har bidratt til en liten heving av det norske lykkenivået. Den norske lykken: Noen konklusjoner I

38 Den norske lykken: Noen konklusjoner II Et materialistisk verdisyn er ikke bare negativt for den enkeltes sjanser for å bli lykkelig, men reduserer også oppslutningen om tiltak for å løse miljø- og fattigdoms- problemene i verden. Paradoks at det i dag er noen som bruker store ressurser på å stimulere vår forbrukslyst, ved å forsøk å gjøre oss misfornøyde med hvordan vi er og hva vi har.

39 Hva vil være en god ”lykkepolitikk”? Grunnleggende: Ta mulige effekter for lykkefølelsen (subjektiv livskvalitet) inn i kalkylene ved politiske vedtak. Drive systematisk forskning på faktorer som påvirker subjektiv livskvalitet. Mulige tiltak basert på funnene så langt: Legge forholdene til rette for utvikling av gode sosiale relasjoner – velfungerende familier, gode naboskap, levende lokalsamfunn, godt arbeidsliv. - Gjøre hverdagslivet lettere for småbarnsfamilier. -Skape møteplasser i boligområder -Bevare grendeskoler? -Sikre stabilitet i arbeidsliv og bosetting. -Unngå utflytting av statlige virksomheter? Motarbeide ulikhet. -Solidariske lønnsoppgjør. Nei til prestasjonslønn?

40 Hva vil være en god ”lykkepolitikk”? Styrke fellesskapsfølelse, lokalpatriotisme. -Kommunalt engasjement i ”gode saker”, som f.eks. å drive miljø-vennlig avfallssortering eller hjelpe ”vennskapskommuner” i fattige land. Meningsfull felles innsats. Bedre helse – kosthold, mosjon, røyking. Legge forholdene til rette for kultur- og naturopplevelser. - Prioritere musikk-skoler, amatørteater etc. også i perioder med anstrengt kommunal økonomi. Bør og kan lokale myndigheter engasjere seg for å påvirke verdiutviklingen i en idealistisk retning? -Beskytte barn og unge mot kommersialisering og kjøpepress.


Laste ned ppt "KS-konferanse Røros 5/11 2009. Nytt på nytt 17/10-08 Hvem eller hva.."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google