Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

4. ”Egoisten” Yang Zhu (Yang Chu), bonden Shen Nong (Shen Nung), Sofistene og Song Xing (Sung Hsing) Pensum: - Graham 53-105.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "4. ”Egoisten” Yang Zhu (Yang Chu), bonden Shen Nong (Shen Nung), Sofistene og Song Xing (Sung Hsing) Pensum: - Graham 53-105."— Utskrift av presentasjonen:

1 4. ”Egoisten” Yang Zhu (Yang Chu), bonden Shen Nong (Shen Nung), Sofistene og Song Xing (Sung Hsing) Pensum: - Graham

2 Eremitter som trekker seg tilbake fra det aktive samfunnsliv 1.Protest mot den dårlige moral 2.Protest mot forventet engasjement

3 Yang Zhu (300-tallet fvt.) 杨朱

4 Mengzi sammenligner Yang Zhu og Mozi Yang Zhu velger selvopptatthet. Hvis han ved å plukke ett eneste hår fra sitt eget hode kunne gjøre nytte for verden, ville han ikke gjøre det. Mozi legger vekt på omsorg for alle. Hvis han ved å barbere seg fra hodet og helt ned til hælene kunne gjøre nytte for verden, ville han gjøre det.

5 Lüshi chunqiu beskriver Yang Zhu Konfusius la vekt på Medmenneskelighet (ren). Mo Di la vekt på godene for alle.... Yang Zhu la vekt på seg selv.

6 Huainanzi beskriver Yang Zhu Å synge til klangene fra strenger og danse til musikken fra trommer, å bukke og snu seg høflig for å trene seg i ritualene, overdådige begravelser og lange sørgeperioder for å sende de døde avgårde, dette var noe Konfusius la vekt på, men som Mozi forkastet. Omtanke for alle og det å fremme de beste menn til poster, det å tjene åndene og avvise skjebnen, dette var noe Mozi la vekt på, men som Yang Zhu forkastet. Å ivareta sin natur (xing 性 ), beskytte sin opprinnelighet (zhen 真 ) og ikke la ens kropp bli bundet opp av andre ting, dette var det Yang Zhu la vekt på, men som Mengzi forkastet.

7 Sparsomt med kilder Ingen direkte kilde etter Yang Zhu. Informasjonen er sterkt farget av ettertiden, især konfusianismen. Kildekritikk er viktig!

8 Yangistene la vekt på retorikk (bian 辩 ) og var ikke opptatt av mystikk eller logikk (som mohismen, daoismen og buddhismen)

9 Nytte (li 利 ) for en selv (Yang Zhu) og ikke for andre (Mozi)

10 Yangismens 3 doktriner: 1) Ivareta sin natur (xing 性 ) 2) Beskytte opprinneligheten (zhen 真 ) 3) Unngå å knytte seg til andre ting (enn seg selv)

11 Styre en stat? Den som er villig til å gi avkall på sin stilling i en stat hvis stillingen påfører skade i ens natur eller opprinnelighet, er den som er best egnet til å styre denne stat. Det er fordi den som er opptatt av egen nytte, er også opptatt av andres egennytte og dermed alles egennytte. Kun vekt på egennytte er godt, mens tilknytning til en ”ting” som en stilling er forkastelig. Ergo: Den som er minst villig til å styre en stat er sannsynligvis den som er best egnet.

12 Selvopptatt = opptatt av selvet Yangister handler for selvet (weiwo 为我 ) ved å beregne nytten ( 利 ), til forskjell fra daoistene som ”ikke handler” (wuwei 无为 ).

13 Yang Zhu en egoist?

14 Shen Nong 神农 Den guddommelige bonde

15 Holde seg selv med mat Eremittene, som Yang Zhu, måtte ivareta sitt selv og sin natur ved selv å skaffe seg selv mat. Utopien om Den guddommelige bonde knyttes til denne kulturen. ”Aktivistene” mente det var bedre å lære andre å dyrke og spinne.

16 Jordbruksskolen Mangler den opprinnelige teksten Shen Nong, men har andre tekster tilhørende denne skolen.

17 Shen Nongs ”lov”: Hvis en mann ved høyden av sitt liv ikke pløyer, vil noen i verden gå sultne på grunn av dette. Hvis en kvinne ved høyden av sitt liv ikke vever, vil noen i verden være kalde på grunn av dette. Derfor var det at han (Shen Nong) pløyet med sine egne hender og hans kvinne vevet med sine egne hender, for på den måten å lede verden.

18 Shen Nongs utopiske samfunn Alle skulle sørge for seg selv uten at noe skulle finnes i overskudd og uten at noen skaffer seg unyttige ting. Hver enkelt skulle være ansvarlig for seg selv. Da ville ingen fryse, ingen sulte, og samfunnet ville ikke ha behov for straffelover. Best egnet for små samfunn.

19 Yangisme og Shen Nongs idealer ble etterhvert videreført av både legalismen (velordnet samfunn) og daoismen (tilbaketrekking fra aktivt samfunnsliv). -> Huang-Lao

20 Sofistene mingjia 名家 (navneskolen)

21 De seks filosofiske skoler klassifisert under Han dynastiet: Ru ( 儒 ) Konfusianisme Mo ( 墨 ) Mohisme Ming ( 名 ) Sofisme Fa ( 法 ) Legalisme Dao ( 道 ) Daoisme (Taoisme) Yinyang ( 阴阳 ) Yinyang-skolen

22 Kan rasjonalitet bevise hva det skal være?

23 Hvorfor ble historien i forlengelsen av den greske tradisjon så forskjellig fra den kinesiske?

24 Hui Shi/Huizi 惠施 惠子 Vi har ingen tekst

25 Opptatt av naturen Huizi var en slags proto-vitenskapsmann som var opptatt av naturfenomener. Især var han opptatt av tilsynelatende paradokser i naturen. Disse var f.eks. at antall er relativt til oppdeling, tidspunkt er relative, tomrommet har ingen ende osv.

26 Fiskenes gleder Zhuangzi og Huizi gikk på en bro over elven Hao. Der svømmer fiskene så fri og bekymringsløse. Det er fiskenes gleder, sa Zhuangzi. Du er ikke en fisk, sa Huizi. Hvordan kan du vite at fiskene er lykkelige? Du er ikke meg, så hvordan kan du vite at jeg ikke vet at fiskene er lykkelige, svarte Zhuangzi. Vel, la oss si at jeg ikke vet om deg fordi jeg ikke er deg. Gitt da at du ikke er en fisk, da er saken klar. Du kan ikke vite at fiskene er lykkelige, sa Huizi. La oss gå tilbake til utgangspunktet, sa Zhuangzi. Når du spurte hvordan jeg kunne vite at fiskene er lykkelige, spurte du spørsmålet i visshet om at jeg allerede visste. Jeg visste det her oppe (fra broen) over Hao-elven.

27 Gongsun Long 公孙龙 Vi har en tekst, men den er til en viss grad “rekonstruert”

28 En hvit hest er ikke en hest Hest er det vi bruker for å benevne formen. Hvit er det vi bruker for å benevne fargen. Å benevne en farge er ikke det samme som å benevne en form. Derfor sier jeg: En hvit hest er ikke en hest. 马者所以命形也。 白者所以命色也。 命色者非命形也。 故曰,白马非马。

29 Hard og hvit jianbai 坚白

30 Okse og hest er ikke okse De senere mohister hevdet at:

31 Venstre og høyre I I – “Finnes det en I i II?” – “Det finnes ingen I i II.” – “Finnes I over på høyresiden i II?” – “Nei” – “Finnes I over på venstresiden i II?” – “Nei” – “Kan det godtas at I over til høyre kan kalles II?” – “Det kan det ikke.” – “Kan det godtas at I over til venstre kan kalles II?” – “Det kan det ikke.”

32 Venstre og høyre fortsatt: I I – “Kan det godtas at I over til høyre kombinert med I over til venstre kan kalles II?” – “Det kan det.” – “Når I over til høyre er kombinert med den andre, kan den da kalles endret?!” – “Det kan den.” – “Endret fra hva?” – “Fra å være I over til høyre.” – “Hvis den er endret (fra å være I over til høyre), hvordan kan den da kalles I over til høyre? Hvis den ikke er endret, hvordan kan den da kalles endret?”... (tekst mangler?)

33 Song Xing 宋鈃

34 Vendte seg mot menneskets indre Skille mellom ytre handling og indre holdning. Forskjellen mellom vanære og skam oppstod.

35 Menneskets essens/indre natur qing 情

36 Subjektiviteten kom til som standard i kinesisk filosofi Sannheter ble ikke lenger bare etablert av objektive kriterier (som for sofistene og mohistene), men av menneskets indre standard.


Laste ned ppt "4. ”Egoisten” Yang Zhu (Yang Chu), bonden Shen Nong (Shen Nung), Sofistene og Song Xing (Sung Hsing) Pensum: - Graham 53-105."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google