Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 5. februar 2013 Gjennomgang 8. mars 2013 v/Jon Gauslaa.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 5. februar 2013 Gjennomgang 8. mars 2013 v/Jon Gauslaa."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 5. februar 2013 Gjennomgang 8. mars 2013 v/Jon Gauslaa

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår 2006 del I og vår 2008 del II) –Sensorveiledning finnes på nettet. Legitimt hjelpemiddel ved skriving av fakultetsoppgaver, men ukritisk bruk (avskrift) bør unngås Omfang: heldagsoppgave (6 timer). Middels vanskelig –Omhandler sentralt stoff (forsøk/straffri forberedelse, rus, nødverge mv.) –Relativt lett å identifisere oppgavens rettsspørsmål (forsvarernes anførsler) –Som alltid i praktiske oppgaver: Gå rett på sak og skjær raskt gjennom der spørsmålene er enkle. Drøft mer nyansert der spørsmålene innbyr til det (typisk når skjønnsmessige vilkår skal vurderes)..

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Igors forhold Utjenlig forsøk –Forsvarerens anførsel om frifinnelse fordi det ikke lå noe levende menneske i senga (viktig ikke å overse dette) –Det er uten betydning om målet er utjenlig når gjerningsmannen – som her – tror at det er tjenlig –Anførselen kan ikke føre frem

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Igors forhold Var grensen for straffbart forsøk overtrådt? –Forsvarerens anførsel om frifinnelse fordi Igor var på forberedelsesstadiet da han ble pågrepet –Igor har overlegg og fullbyrdelsesforsett (kan fastslås uten nevneverdig drøftelse) –Beror på en helhetsvurdering om grensen for forsøk er overtrådt –Viktige momenter: Tids- og stedsmessig nærhet til fullbyrdelsen. Hvor stor psykologisk barriere som må overvinnes, jf. Rt s. 867.

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Igors forhold Var grensen for straffbart forsøk overtrådt? –Forberedelsen har kommet langt. Igor er nær åstedet (inne i huset) –Stor psykologisk barriere må overvinnes ved drap Kan det vektlegges at Igor er en profesjonell drapsmann? Teorien tilsier at gjerningsmannens rulleblad har liten vekt når grensen for straffbart forsøk skal trekkes (Husabø, Straffansvarets periferi, s ) Rt s (Torp) belyser grensen mellom forberedelse og forsøk, men det var her tale om drapstrussel som middel. I oppgaven er drap hovedmålet. –Konklusjon: Relativt åpen. Balansert drøftelse gir uttelling

6 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Lars Holms forhold Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Medvirkerens forhold vurderes uavhengig av hovedmannens. Lars kan dømmes for medvirkning til forsøk selv om Igor frifinnes –Han må ha hatt medvirkningsforsett. Han hadde ikke det da Igor kjøpte klærne, men fikk han det etter samtalen med Tastad? Han tenkte da at Igor "kanskje" skulle benytte klærne i forbindelse med et drap. For vagt til å statuere sannsynlighetsforsett, men han har innsett muligheten for slik bruk av klærne. Dolus eventualis? Har Lars positivt besluttet at han uansett ville forholde seg passiv? Hans frykt for mafiaen kan tale for dette. –Konklusjon: Skyldkravet (dolus eventualis) er trolig oppfylt

7 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Lars Holms forhold Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Skal Lars dømmes må videre hans passivitet etter samtalen med Tastad anses som en straffbar unnlatelse etter § 233. –Dette forutsetter at samtalen utløste en særskilt varslingsplikt for ham, jf. Rt s (Orderud) Den som senere får mistanke om at varer man har solgt kan bli brukt til kriminelle handlinger har neppe en generell varslingsplikt Rt s gjaldt våpen kjøpt illegalt. Oppgaven gjelder varesalg i alminnelig legal varehandel. Den domfelte var dessuten langt nærmere knyttet til de antatte gjerningspersonene enn Holm. –Konklusjon: Lars Holm må frifinnes for medvirkning

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Lars Holms forhold Tilleggsbetraktninger: Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Det er ingen forutsetning for å dømme Lars at også selve salget av klærne kan anses som objektiv medvirkning etter § 233. –Sensorveiledningen opererer feilaktig med en slik forutsetning. Dersom det legges til grunn at Lars fikk en handlingsplikt etter samtalen med Tastad må hans passivitet anses som objektiv medvirkning etter § 233 (passivitet er å "medvirke dertil" dersom man har en særskilt handlingsplikt). Om han da også oppfyller skyldkravet (unnlater å varsle selv om han regner med at det vil skje et drap) kan han dømmes for medvirkning til forsøk. Det er da uten betydning selve salget kan anses som objektiv (fysisk) medvirkning eller ikke, noe det for øvrig ikke er. Det skal svært mye til for at vanlig varehandel er medvirkning, jf. Rt s. 956.

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Lars Holms forhold Kan Lars frifinnes fordi han var i en nødssituasjon? –Uheldig å overse dette, som er klart anført av forsvareren –Anførselen forutsetter at de objektive og subjektive vilkårene for medvirkningsansvar foreligger –Den avvergende handlingen (unnlatelsen) er ikke ment å ramme angriperen. Det er derfor et spørsmål om nødrett, jf. strl. § 47. Det er åpenbart ikke grunnlag for nødrett når konsekvensen for tredjemann sannsynligvis blir døden, mens Lars selv vil neppe løpe noen stor risiko ved å tipse politiet. Dessuten er uansett ikke vilkåret om at det godet som "reddes" må være betydelig mer verdt enn det som ofres oppfylt når liv står mot liv.

10 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi han var bevisstløs/utilregnelig på handlingstidspunktet? –Peder forklarer at han ikke kunne huske at han stakk og at han måtte ha vært bevisstløs på grunn av rus. –Det er et vilkår for straff at gjerningsmannen ikke var bevisstløs i gjerningsøyeblikket, jf. strl. § 44. De sakkyndiges konklusjon om at Peder ikke var bevisstløs, men hadde nedsatt bevissthet er ubestridt og må legges til grunn. Det er sikker rett at § 44 ikke anvendes analogisk i slike tilfeller. Bevisstløshet fritar dessuten ikke for straff når tilstanden – som her – skyldes selvforskyldt rus, jf. § 45 (kan fastslås uten drøftelse). –Konklusjon: Ikke grunnlag for frifinnelse på dette grunnlaget.

11 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi forsettkravet ikke var oppfylt (han var ikke klar over at han stakk med en knust flaske)? –Utgangspunkter for drøftelsen: Stikket med flasken er åpenbart forsettelig. Om Peder klar over at bunnen var slått av da han stakk er det godt mulig at det foreligger sannsynlighetsforsett også mht. dødsfølgen. Trodde han derimot at han brukte en hel flaske må forholdet subsumeres under § 228. Han kan da ikke ha regnet med dødsfølgen (§ 233) og trolig heller ikke med skadefølger (§ 229)

12 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi forsettkravet ikke var oppfylt (han var ikke klar over at han stakk med en knust flaske)? –Peder så ikke at bunnen var slått av. Han var i faktisk villfarelse. –Han skal da bedømmes ut fra sin oppfatning, jf. strl. § 42, men han var selvforskyldt beruset. Villfarelsen får bare betydning om han også hadde misforstått om han hadde vært edru, jf. § 42 (3) Hadde en edru person hørt eller registrert at bunnen ble slått av? Lysforholdene var vanskelige. Vi vet lite om støyforholdene på stedet. Peder ble angrepet. Også en edru person ville fokusert på angriperne. –En fornuftig og balansert drøftelse er viktigere enn konklusjonen

13 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi forsettkravet ikke var oppfylt (han var ikke klar over at han stakk med en knust flaske)? –Forutsatt at Peder i edru tilstand hadde innsett at flasken var knust er det spørsmål om han ville ansett det som overveiende sannsynlig at Lars ville dødd som følge av støtet med flasken. –Det er ikke nødvendigvis helt opplagt. En flaske med avslått bunn er et farlig våpen, men på langt nær like farlig som en kniv. –Tvilen skal – også i denne relasjonen – komme tiltalte til gode. –Balansert drøftelse/argumentasjon er viktigere enn konklusjonen.

14 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi han handlet i nødverge, jf. § 48? –Forutsetningen for å drøfte dette er at vilkårene i § 233 er oppfylt (at Peder i tillegg til å ha forvoldt Holms død hadde drapsforsett). –Foreligger det rettsstridig angrep mot Peder? Peder ble angrepet, men svarte at de gjerne kunne slåss etter at Lars hadde ropt at han skulle banke ham opp. Det foreligger samtykke til slåsskamp, men neppe til slåsskamp med Lars og Ole, eller til at Ole kunne slå med balltre. At det er Ole, ikke Lars som slår med balltreet har liten betydning når de to er sammen om angrepet. –Konklusjon: Det foreligger rettsstridig angrep fra Lars (og Ole)

15 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi han handlet i nødverge, jf. § 48? –Gikk forsvarshandlingen lenger enn det som fremsto som nødvendig for å avverge angrepet? –Ut fra det som er opplyst er det neppe grunnlag for å si det. Angrepet var farlig (to personer, hvorav en slo med balltre). Angriperne kom mot ham fra to kanter. Begrensede mulighetene for flukt. Vanskelig å si hvilke muligheter han hadde til å tilkalle hjelp.

16 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi han handlet i nødverge, jf. § 48? –Var nødvergehandlingen ubetinget utilbørlig? –Spørsmålet er om stikk med knust flaske og forsett med hensyn til dødsfølgen er ubetinget utilbørlig, jf. at forutsetningen for å drøfte nødverge er at de subjektive vilkårene i § 233 er oppfylt –Det foreligger et forsettelig angrep på Peder utført av to personer, hvorav en hadde balltre. –Peders forsvar kan derfor gå langt før det er ubetinget utilbørlig, men det er mulig at det har gått for langt i dette tilfellet. –Konklusjonen er relativt åpen.

17 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Tiltalen for forsettelig drap, strl. § 233 (1) Kan Peder frifinnes fordi han handlet i nødverge, jf. § 48? –Om det legges til grunn at Peders forsvarshandling er ubetinget utilbørlig, bør § 48 (4) om overskridelse av nødverge drøftes. –Denne kan anvendes ved overskridelse i grad, som er tilfellet her. –Overskridelsen synes "alene" å ha funnet sted på grunn av en ved angrepet fremkalt sinnsbevegelse eller bestyrtelse, jf. at Peder ble "svært redd" da Lars og Ole angrep ham. –Konklusjon: frifinnelse etter § 48 (4) om overskridelse av nødverge

18 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Subsidiært: § 229 tredje straffalternativ Forutsetningen for å drøfte dette er at det ikke foreligger forsett med hensyn til dødsfølgen når Peder støter flasken i magen til Lars –Selv om det forutsettes at Peder ikke hadde forsett mht. dødsfølgen, hadde han nokså sikkert forsett mht. å skade Lars. –Skyldkravet for dødsfølgen er culpa levissima, jf. § 43. –Spørsmålet er om Peder kunne forutse at Lars kunne dø av skader som ble påført på en slik måte. Er neppe helt opplagt. En flaske med avslått bunn er et mindre egnet og mindre farlig stikkvåpen enn en kniv. Likevel nærliggende å anse skyldkravet oppfylt, jf. at culpa levissima innebærer en langt lavere skyldgrad enn sannsynlighetsforsett.

19 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Subsidiært: § 229 tredje straffalternativ Mulige frifinnelsesgrunner Samtykke, jf. § 235? –Skal dette føre frem må Lars ikke bare har samtykket til slåsskamp, men også til at Peder kunne skade ham med redskaper som en knust flaske. Et slikt vidtrekkende samtykke foreligger neppe. Nødverge (forutsetter at vilkårene i § 229 tredje alternativ er oppfylt; at Peder hadde forsett mht. skade, men ikke mht. dødsfølgen)? –Drøftelsen blir delvis den samme som ved drapstiltalen, men utilbørlighetsvurderingen blir en annen: Er det ubetinget utilbørlig av Peder å forsvare seg ved å påføre Lars en forsettelig legemsskade med den knuste flasken? Ikke nødvendigvis. Han har åpenbart oppfattet angrepet som farlig.

20 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Atter subsidiært: § 228 (2) siste straffalternativ Forutsetningen for å drøfte dette er at det verken foreligger forsett mht. dødsfølgen eller skaden når Peder støter flasken i magen til Lars Forutsatt at en edru Peder ikke hadde registrert at flasken var knust, foreligger neppe forsett mht. å skade Lars, men støtet med flasken er en forsettelig legemsfornærmelse, jf. § 228. For å anvende § 228 (2) siste straffalternativ mht. dødsfølgen må det foreligge culpa levissima, jf. § 43. Spørsmålet er om Peder, om han trodde flasken var hel, kunne forutse at Lars kunne dø av skader etter et støt med en flaske mot magen Dette må besvares benektende, men vilkårene for straffansvar etter § 228 (1) legemsfornærmelse er oppfylt.

21 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Atter subsidiært: § 228 (2) siste straffalternativ Mulige frifinnelsesgrunner: Samtykke, jf. § 235? –Gitt at samtykket til slåsskampen også omfatter bruk av et redskap som en hel flaske som støtes mot kroppen, kan dette føre frem. –Her er det rom for begge løsninger Nødverge? –Det er i den gitte situasjonen åpenbart ikke ubetinget utilbørlig å forsvare seg med en legemsfornærmelse mot Lars ved bruk av en hel flaske

22 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!


Laste ned ppt "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 5. februar 2013 Gjennomgang 8. mars 2013 v/Jon Gauslaa."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google