Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Informasjonsinfrastrukturer, integrasjon og kompleksitet HINF1101, 30. september Margunn Aanestad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Informasjonsinfrastrukturer, integrasjon og kompleksitet HINF1101, 30. september Margunn Aanestad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonsinfrastrukturer, integrasjon og kompleksitet HINF1101, 30. september Margunn Aanestad

2 Oppsummering: Redesign Prosessforbedringer: –Eliminere trinn i en behandlingsprosess –Flytte oppgaver ned i ansvarshierarkiet (Fra legeoppgave til spl-oppgave med leges tilsyn) –Redusere mengde dokumentasjon som produseres –Sanntids koordinering (f.eks. avtale time med pasient pr. telefon og spare en konsultasjonstime) Forutsetninger: –Stabil organisatorisk kontekst –Lav målusikkerhet –Forutsigbare prosesser (f.eks. samlebåndsproduksjon) Stemmer dette for helsevesenet? –Kunnskapsintensiv bransje, kontinuerlig faglig utvikling –Omorganiseringer (f.eks. pga. funksjonsfordeling), skiftende politiske mål, endrede økonomiske rammer –Lite ’slack resources’ –Pasientforløp (og andre prosesser) involverer mange aktører, noe som medfører høye krav til ad hoc koordinering. –’Innebygd’ usikkerhet (f.eks. hvordan et sykdomsforløp vil arte seg, hvordan pasienten vil reagere på behandlingen) Det er annerledes å drive et sykehus enn å produsere biler...

3 IKT- et verktøy eller en aktør? ’Reengineering’-ideen: IKT som verktøy –Redesigne organisasjonen, ta i bruk IKT som støtter den nye organisasjonen og samarbeidsformen –Vi kan f.eks. se at EPJ omtales som ’workflow management system’. Men: er det riktig (realistisk) å se på IKT bare som et verktøy? Neei.. Tema idag: Informasjonsinfrastrukturer - store, sammenkobla IT-systemer utfordrer våre teknikker for å etablere og kontrollere teknologi.

4 Teknologi som aktør? Et annet teoretisk rammeverk for å forstå teknologi: Informasjonsinfrastrukturer –Nettverksøkonomi (’increasing returns’, installert base, eksternaliteter, ’path dependence’) Sentralt: Integrasjon og kompleksitet Side-effekter, refleksivitet Implikasjoner for endring av informasjonsinfrastrukturer –’Kontroll’ eller ’kultivering’?

5 Informasjonsinfrastrukturer Begrepet Informasjonsinfrastrukturer har blitt brukt av: –Clinton-Gore-administrasjonen i 1994: ’Launching the National Information Infrastructure’ –EU: Bangemann-rapporten –Forskere innen IS-feltet (Informasjonssystemer) Informasjonsinfrastrukturer er: –Store, sammenkoblede systemer. –Generelt bruk (mange bruksområder), ikke spesialisert (bare et eller noen få bruksområder). –Åpne, ingen forhåndsdefinerte grenser. –Heterogene –Sosiotekniske –Standarder er essensielle

6 Eksempler på IIS Vi kan finne informasjonsinfrastrukturer med ulike ’størrelser’: ’Universelle’ informasjonsinfrastrukturer –Internett Sektor/bransje-infrastrukturer –Det nasjonale helsenettet –Nettverk for bankbransjen Bedrifts-infrastrukturer –Interne, felles systemer for ’alt’ (lønn, personal, varelogistikk, salgsoppfølging, produksjonsstyring etc.). Informasjonsinfrastruktur er en fleksibelt begrep. Det er et teoretisk perspektiv heller enn en rigid kategori. Brukes når det passer. Det står i kontrast til informasjons-system, som er avgrensbare, lukka systemer.

7 Noen relevante begreper fra nettverksøkonomi m.m. Eksternaliteter (positive og negative). –(Eksempel: bilverskteder) Verdien for den enkelte øker med størrelsen på nettverket –(Eksempel: MMS-meldinger) ”Increasing returns”, selvforsterkende mekanismer. Path dependence (vei-avhengighet) og mulig irreversibilitet –(Eksempel: QWERTY-tastaturet) ’Installed base’: det som allerede finnes, påvirker det som kommer.

8 Larger installed base More complements produced Greater credibility of standard Reinforce value to users Further adoption

9 Problem: Det er stor dynamikk, stadig endring i ’system-porteføljen’, hurtig teknisk og faglig utvikling, større krav utenfra/ovenfra. Samtidig: størrelse, installert base (sosio-teknisk) antall aktører, mengden av avhengigheter hindrer rask forandring. Hvordan bør vi tenke omkring dette? Slik: ? –”Når det er så mye usikkerhet som nå, så blir det desto viktigere med en sterk prosjektledelse og klar ansvarsfordeling. Vi må formulere klare mål og sørge for at de avtalte milepæler nåes til fastsatt tid”. M.a.o: høy usikkerhet og stor endring krever mer, tettere og bedre planlegging og kontroll ???

10 Håndtering og endring av IIS Påstand:’Prøver man med tradisjonelle kontroll-orienterte mekanismer, vil man oppleve avvik/kriser/at man mislykkes.’ Alternativ tilnærming: Kultivering (i motsetning til ’konstruksjon’) Hva kan kultivering bety i denne sammenheng? –Gradvis utvikling, ikke alt i ett steg –Omsorg og oppfølging (’vanne og luke’) –Stole på /benytte ’indre vekstkraft’ –Man kan ikke bestemme alt, må vente og se hvordan det går Opportunistisk og pragmatisk (Bootstrapping som en type kultiveringsstrategi, der problemet er av typen: hvordan skal man få til å starte opp noe nytt, komme opp til ‘kritisk masse’. Kultivering er et videre begrep)

11 Etablering av II i helsevesenet Vi går tilbake til eksemplet fra Bootstrapping-artikkelen: Fürst Medisinske Laboratorium tilbød elektronisk labsvar til legekontor (ga bort et modem + program som importerte labsvar inn i journalsystemet). Suksessen med dette markerte start på standardiseringsarbeide rundt meldingsutveksling: labsvar, prøvebestilling, henvisning, epikriser, sykemeldinger, resepter osv. (CEN, EDIFACT, tidlig 90- tall) Utgangspunkt: Informasjonsmodell som viser all informasjonsflyt i helsevesenet. Standarden: 399 sider, >10 års arbeide, begrenset bruk Fürsts løsning: 1 side tekniske spesifikasjoner, 3 ukers arbeid. Installed base: EDIFACT forutsatte x.400-nettverk

12 Teknologiutvikling = standardisering? Standardiseringsprosesser kan være ulike –Standardisering av Internett-standarder (IP, TCP, UDP, HTTP osv: ”Rough consensus and running code”. RFC, åpne prosesser, pragmatiske og opportunistiske, bottom-up. –Telekom-standarder: langvarige og globale (demokratiske) prosesser. Top-down. Prosessen er ulikt og resultatet er ulikt Kontroll eller kultivering?

13 Integrasjon og kompleksitet Sterk trend: integrasjon av fragmenterte systemer i sykehus og mellom institusjoner. Eksempel: Tankene omkring EPJ på Rikshospitalet: –Fra ett ’supersystem’ –Via ett kjernesystem –Til ’løs’, visuell integrasjon: ett av flere system Hva skal integreres? Hvordan skal det integreres? Hvor tett?

14 Kompleksitet og manglende kontroll ”Reflexive standardisation” (Case EPJ på RH): –Escalation –Side-effects Reflexive modernity (Anthony Giddens og Ulrich Beck): side-effektenes rolle Årsak til side-effekter: antall aktører som blir sammenkoblet, dynamikken, installert base…. Side-effekter spres lengre og raskere, det blir flere av dem. ’Føre var’-prinsippet for teknologi: minimer sammenkoblinger, integrer løsest mulig.


Laste ned ppt "Informasjonsinfrastrukturer, integrasjon og kompleksitet HINF1101, 30. september Margunn Aanestad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google