Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KIN1502 Religion og filosofi i Kina Vårsemester 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KIN1502 Religion og filosofi i Kina Vårsemester 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 KIN1502 Religion og filosofi i Kina Vårsemester 2005

2 1. Kinas antikke religiøse tradisjon Pensum: - Ching 15-50

3 Kinakart

4 Epoker i kinesisk historie Epoker i kinesisk historie: Fem herskere: Ulike rekker involverer Huangdi (Gule keiser), Zhuanxu, Fuxi, Shennong Tre keisere (som innleder Xia): Yao (2356), Shun (2255), Yu (2205) Xia dynastiet ( 夏 )21. – 16. årh. f.v.t. Shang dynastiet ( 商 )16. – 11. årh. f.v.t. Zhou dynastiet ( 周 )11. årh. – 221 f.v.t. Vestlige Zhou ( 西周 )11. årh. – 770 f.v.t. Østlige Zhou ( 东周 )770 – 221 f.v.t. Vår- og høstperioden (Chunqiu 春秋 )722 – 481 f.v.t. Stridende staters periode (Zhanguo 战国 )403 – 221 f.v.t. Qin dynastiet ( 秦 )221 – 206 f.v.t. Han dynastiet ( 汉 )206 f.v.t. – 220.v.t. Vestlige Han ( 西汉 ) 206 f.v.t. – 8.v.t. Xin dynastiet ( 新 )8 – 23 v.t. Østlige Han ( 东汉 )25 – 220 Tre riker (Sanguo 三国 ) 220 – 280 Wei ( 魏 )220 – 265 Shu Han ( 蜀汉 )221 – 263 Wu ( 吴 )222 – 280 Vestlige Jin ( 西晋 )265 – 316 Østlige Jin ( 东晋 )317 – 420 Nordlige og sørlige dynastier (Nanbeichao 南北朝 ) 420 – 589 Sørlige dynastier (Nanchao 南朝 ) Liu Song ( 刘宋 )420 – 479 Qi ( 齐 )479 – 502 Liang ( 梁 )502 – 557 Chen ( 陈 )557 – 589

5 Nordlige dynastier (Beichao 北朝 ) Nordlige Wei ( 北魏 )386 – 534 Østlige Wei ( 东魏 )534 – 550 Nordlige Qi ( 北齐 )550 – 577 Vestlige Wei ( 西魏 )534 – 557 Nordlige Zhou ( 北周 )557 – 581 Sui dynastiet ( 隋 )589 – 618 Tang dynastiet ( 唐 )618 – 907 Fem dynastier (Wudai 五代 )907 – 960 Senere Liang ( 后梁 )907 – 923 Senere Tang ( 后唐 )923 – 936 Senere Jin ( 后晋 )936 – 947 Senere Han ( 后汉 )947 – 951 Senere Zhou ( 后周 )951 – 960 Song dynastiet ( 宋 )960 – 1279 Nordlige Song ( 北宋 )960 – 1127 Sørlige Song ( 南宋 )1127 – 1279 Liao dynastiet ( 辽 )916 – 1125 Jin dynastiet ( 金 )1115 – 1234 Yuan dynastiet ( 元 )1271 – 1368 Ming dynastiet ( 明 )1368 – 1644 Qing dynastiet ( 清 )1644 – 1912 Republikken Kina (Zhonghua minguo 中华民国 )1912 – 1949 Folkerepublikken Kina (Zhonghua renmin gongheguo 中华人民共和国 )1949 – (Epoker i kinesisk historie forts.)

6 zongjiao 宗教 Religion

7 zhexue 哲学 Filosofi

8 jiao 教 ”Doktrine” ”lær e”

9 Personlig gud?

10 - Nære Østen (profetiske) - Det indiske sub-kontinent (mystiske) - Kina (harmoniserende) 3 hovedområder for asiatisk religion;

11 Transcendente og immanente trekk ved religioner

12 Skille religion og filosofi i Kina? Diskutere sammenheng mellom menneskelig og himmelsk orden

13 Drageben

14 taotie 饕餮

15 Den ypperste hersker di 帝 eller shangdi 上帝

16 Himmelen tian 天

17 Forfedredyrking Ærbødighet overfor foreldre og forfedre xiao 孝

18 Åndemedium shi 尸

19 Fem herskere og tre keisere wu di 五帝 san huang 三皇

20 Tre keisere Yao 尧 (2356 fvt.) Yu 禹 (2255 fvt.) Shun 舜 (2205 fvt.)

21 Myten om Pangu i Yiwen leiju (3. årh.) Himmel og jord var først en klump med urkaos (hundun) lignende et hønseegg. Pangu ble født deri. Atten tusen år og himmel og jord skilte lag. Det “maskuline” (yang) og “klare” ble til Himmelen, det “feminine” (yin) og “grumsete” ble til Jorden. Pangu levde deri, forvandlet seg ni ganger hver dag, og ble ånd i himmelen og vismann på jorden. Hver dag ble himmelen ti fot høyere og jorden ti fot tykkere. Pangu vokste også ti fot hver dag, og slik gikk det atten tusen år. Himmelen nådde en uendelig høyde og jorden en uendelig dybde. Pangu vokste seg også til en uendelig størrelse. Først senere kom De tre keisere. Tallene begynner ved én, etablerer seg ved tre, former seg ved fem, florerer ved sju og stanser ved ni. Derfor er himmelen nitti tusen li hevet over jorden.

22 Myten om Pangu (Ming-kilde) Pangu strakte sin kropp, og slik steg himmelhvelvingen til værs og jordplaten sank ned. Men himmelhvelvingen og jordplaten hang fortsatt sammen. Pangu grep så en meisel med venstre hånd og en øks med høyre, det ene øyeblikket hakket han med øksen og det neste meislet han med meiselen. Og fordi hans krefter var av åndenes verden, klarte han til slutt å skille himmelhvelvingen og jordplaten. De to energier (qi) steg opp og sank ned, den “klare” steg opp og ble til Himmelen, den “grumsete” sank ned og ble til Jorden, og slik var det at urkaoset åpnet seg.

23 Myten om Pangu (Ma Su) Først fødtes Pangu. Da han lå for døden, forvandlet hans legeme seg. Hans åndedrett ble til vinden og skyene, hans stemme til torden og brak, hans venstre øye til solen og hans høyre øye til månen. Hans fire lemmer og fem legemsdeler ble til de fire verdenshjørner og de fem fjellmassiv, blodet ble til elver og bekker, og sener og årer ble til mønster i landskapet. Musklene ble til jord og åkrer, hår og bart ble til stjerner og stjernebilder. Skinn og kroppshår ble til gress og trær, og tenner og knokler ble til metaller og mineraler. Beinmargen ble til perler og jade, svetten til regn og sumper. Legemets alle småkryp forvandlet seg til vanlige folk etter å ha blitt påvirket av vinden.

24 Myten om Pangu (Guangbo wuzhi) Mester Pangu hadde hode som en drage og kropp som en slange. Hans ånde ble til vinden og regnet, hans pusting til torden og lyn. Han åpnet sine øyne og det ble dag, han lukket sine øyne og det ble natt. Etter han var død, ble alle hans lemmer til fjell og skoger, og kroppen ble til hav og elver. Hans blod ble til kanaler og bekker, og hans kroppshår og hodehår til gress og trær.

25 Myten om Kaos (Hundun) Herskeren over Sørhavet var Hurtig, herskeren over Nordhavet var Rasende, herskeren over Sentrum var Hundun. Hurtig og Rasende møttes en gang i blant i Hunduns land, og Hundun oppvartet dem på den beste måte. Hurtig og Rasende diskuterte hvordan de best kunne gjøre noe for Hundun til gjengjeld. De ble enige og sa: ‘Alle mennesker har sju hull hvorved de ser, hører, spiser og puster, men han har ingen. La oss forsøke å bore dem.’ Hver dag boret de ett hull, og på den syvende dagen døde Hundun.

26 Myten om Nüwa Folkefortellingen sier at den gang Himmelen og Jorden skilte lag, fantes det ennå ingen mennesker. Nüwa trillet ut leirkuler av den gule jorden og laget mennesker. Men arbeidet slet henne ut og hun hadde ingen tid til overs. Hun trakk derfor en snor gjennom jorden for på den måten å samle opp små klumper av jord som ble til mennesker. Derfor er det at de rike og adelige er formet av den gule jorden, mens de fattige og vanlige mennesker er de som er laget med en snor.

27 Fuxi-Nüwa

28 Myten om Den gule keiser For lang tid siden var det Den gule keiser som bragte orden under himmelen. Limu og Taishan Ji assisterte ham mens han styrte solens og månens kurs, regulerte krefter (qi) av yin og yang, avpasset de fire årstidenes lengde, korrigerte kalenderens tall, skilte menn og kvinner, gjorde forskjell på hankjønn og hunkjønn i dyreverdenen, klargjorde forskjellene på de høye og de lave og klassifiserte rangeringen av adelige og menigmenn. Han sørget for at de sterke ikke knuste de svake, og at de mange ikke undertrykket de få. Folket levde sin livstid ut og møtte ikke en for tidlig død. Grøden modnet til rett tid og ble ikke ødelagt av katastrofer. De hundre embetsmenn var rettskafne og ikke urettferdige. Forholdet mellom de høyt på strå og den vanlige mann var avbalansert og ingen lette etter feil hos andre. Lover og forordninger var klare og det var ingen forvirring. Assisterende ministre var rettskafne og ikke forutinntatt. Bøndene forgrep seg ikke på andres jorder og fiskerne kranglet ikke over fiskeplasser. Ingen forgrep seg på ting som ble glemt igjen langs veien og prisene på markedet var ikke avtalt på forhånd. Byens indre og ytre murer ble ikke låst og det fantes ikke tyver og kjeltringer i byene. Vanlige folk delte med andre av den rikdom de hadde og hunder og griser spyttet korn og hirse i veikanten. Alle var fri for et aggressivt sinn. Og slik skinte solen og månen klart, og stjernene og stjernebildene kom ikke ut av bane. Vinden og regnet kom til rett tid, og de fem kornsorter kunne vokse seg fullmodne. Tigere og leoparder glefset ikke uten grunn, og rovfugler tok ikke mer enn de kunne spise. Føniksene seilte over husrommene og enhjørningen vandret rundt utenfor bymurene. Grønne drager trakk vognene og de gule hestene lå til hvile i stallen. Blant de nordlige statene i Taner var det ingen som ikke betalte sin tributt og tilbød sine tjenester. Men denne tiden kom ikke opp mot Veien (dao) under Fuxi.

29 Gonggong mot Zhuangxu Gonggong kjempet med Zhuanxu om posisjonen som himmelens sønn. Da han tapte, ble han så vred at han skubbet til Buzhou fjellet slik at himmelpilaren brakk. Forbindelsen med jorden ble brutt. Nüwa smeltet femfargers steiner for å lappe på den azurblå himmelen, og kuttet av fire skilpaddeføtter for å støtte opp himmelens fire hjørnepilarer. På denne måten fikk himmelens nordvestre hjørne en helning som sola og månen skled imot, og jordas sørøstlige hjørne helte innover slik at de hundre elver alle rant i den retningen.

30 Wang Chongs (27-97) skepsis Dette er en folkefortelling som er blitt overlevert over lang tid, men som de lærde undres over og stiller seg tvilende til. Den er merkelig, men man kan ikke motbevise dens berettigelse. Og hvis man ville ønske å motbevise den, finnes det ingen måter å gjøre dette på. Dessuten kan man jo frykte at det faktisk er slik det forholder seg, så derfor tør man ikke å stille historien i tvil. Men hvis man diskuterer dette i relasjon til Himmelens Vei (dao) og menneskenes affærer, kan man forstå at det hele bare er tomprat. Hvis det skulle være slik at en mann var så sterk at når han ble sint over å ha tapt kampen om stillingen som himmelens sønn skubbet til Buzhou fjellet slik at himmelpilaren knakk, så ville denne mann ikke ha en eneste potensiell fiende i denne verden. Hvis det var slik at noen hadde en slik styrke, ville soldatene synes som maur og våpnene som gresstrå når en fører krig mot de tre hærstyrker. Når har det noensinne forekommet at noen skal ha blitt så sint over ikke å ha vunnet at han har gått hen og skubbet Buzhou fjellet overende?”

31 Nüwa lapper himmelen Når vi går tilbake til de gamle tider, var det slik at de fire pilarene var ødelagt og de ni landområder var splittet opp. Himmelen dekket ikke lenger hele Jorden, og Jorden kunne ikke lenger holde oppe hele Himmelen. En uutslokkelig ild underla seg alt, og utrettelige bølger slo inn over landskapet. Ville rovdyr slukte de gode menneskene, og umettelige rovfugler forsynte seg av de gamle og svake. I denne situasjonen var det at Nüwa tok til å lappe på den azurblå himmelen ved hjelp av sammensmeltede steiner av de fem farger. Hun kuttet også av føttene på skilpadden for å støtte opp de fire himmelpilarene. Hun drepte den svarte dragen for å redde Ji-landet og hun samlet sammen siv-aske for å demme opp for flomvannet. Da den azurblå himmelen endelig var lappet ferdig og de fire pilarene igjen sto støtt, da flomvannet hadde tørket opp, Ji-landet igjen var kommet i orden og de ville dyrene var utryddet, da kunne menneskene igjen leve i fred støttet av den firkantede Jorden og omfavnet av den runde Himmelen. Naturens orden var gjenopprettet ved at våren var mild, sommeren var stekende het, høsten var dødens og forråtnelsens tid, og vinteren var isnende kald. Folket sov snorrett på sine putefirkanter, og hvis strømmen av yin og yang ikke fløt fritt, ville de rydde opp for å gjenopprette strømmen. Energi (qi) i motstrøm og skadelige ting, slike som kunne gjøre skade på det de gode menneskene hadde samlet seg, ville de kunne sette en stopper for.

32 Nüwa lapper himmelen (forts.) På den tiden kunne folket legge seg til å sove med et bekymringsløst sinn og stå opp om morgenen til en tilværelse i fred og fordragelighet. Noen ville synes de var en hest, andre ville mene de var en okse. Deres bevegelser var rolige og sene, deres syn var tilslørt og uklart. De var enkle til sinns og lite raffinerte i stil, men hadde oppnådd fred og harmoni uten at de visste hvor det kom fra. De drev omkring uten å vite hva det var de søkte, de vandret målløst rundt uten å vite hvor de skulle. Det var ingen blant rovfuglene og rovdyrene og insektene og krypdyrene som ikke gjemte sine klør og holdt sin gift tilbake og det var ingen som åpenbarte sitt onde og rovdyraktige sinn. Hvis vi undersøker nøye deres (Nüwa og Fuxi?) meritter og oppnåelser, så nådde de opp til De ni himler og ned til Den gule leiren. Deres rykte spredte seg til senere generasjoner og deres storhet skinte på de ti tusen ting i verden. De red på tordenvognen trukket innerst av bevingede drager og ytterst av grønne drager. De holdt fast i jadetavlen og spredte ut diagrammene. Gule skyer hang ned som et teppe, og hele følget ble ledet an av hvite serpenter og etterfulgt av løpende slanger. Bekymringsløst vandret de, og ledet spøkelsene og åndene i oppstigningen til De ni himler, hvor de fikk audiens hos Den hellige ports hersker og satt i ærbødig stillhet i Den store forfars nærvær. Og selv ikke da ville de utbrodere sine meritter eller utbasunere sin berømmelse. De skjulte heller Det sanne menneskets Vei (dao) og fulgte Himmelens og Jordens ufravikelige kurs. Hvordan har så dette seg? Med deres Vei (dao) og Vilje (de) var de ett med det himmelske, mens kløktige påfunn og smarte triks mistet sin virkning.

33 Mesterskytter Yi Under keiser Yaos regjeringstid kom alle de ti soler frem samtidig. Åkrene lå utbrent tilbake og gress og trær ble svidd til døde, slik at menneskene ikke lenger hadde noe å spise. Dragehodereven, Meiseltann, Nihode, Orkanfuglen, Gigantgrisen og Kjempeslangen kom frem for å skade menneskene. Yao sendte så mesterskytter Yi ut på åkrene for å drepe Meiseltann, ut på det opprørte havet for å ta livet av Nihode, ut i de grønne åsene for å skyte Orkanfuglen. Han skjøt ni av de ti soler der oppe og Dragehodereven her nede, han kuttet over Kjempeslangen ved Dongting-sjøen og fanget Gigantgrisen levende i Mulbærtreskogen. Og slik var det at menneskene igjen kunne glede seg. Yao ble utropt til himmelens sønn og alle menneskene under himmelen, enten de var fra fjern eller nær, fra trange fjellpass eller flate sletteland, begynte å bygge veier og landsbyer.

34 Forandringenes bok Yijing 易经 Spådomskunst:

35 Shang til Zhou Fokus skifter fra Den ypperste hersker (di 帝 ) til Himmelen (tian 天 )

36 Ofring ji 祭

37 Wu-shaman wu 巫

38 Zhu-shaman zhu 祝

39 Himmelens mandat tianming 天命

40 Mestrene og de hundre skoler zhuzi 诸子 baijia 百家


Laste ned ppt "KIN1502 Religion og filosofi i Kina Vårsemester 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google