Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2007

2 Samfunnsgeografi Samfunnsgeografi som et internasjonalt fagfelleskap kan først og fremst karakteriseres som pluralistisk Det er pr. i dagikke mulig å utpeke et (Kuhnsk) paradigme i form av felles virkelighetsforståelse og metodisk tilnærming som kjennetegner faget nå Det aller meste av forskningen foregår innen subdisiplinene by-, politisk-, økonomisk-, kultur-, utvikling- og sosialgeografi

3 Geografi - samfunnsgeografi Geografi som vitenskapelig disiplin er meget gammel, samfunnsgeografi er mye yngre Skillet oppstod i Tyskland (”antropogeografi) og i Frankrike (la geographie humaine) og påvirket etableringen av samfunnsgeografi i USA og UK Først på 1900-tallet dekket arbeidene på engelsk både natur og samfunn Samfunnsgeografi stod svakt i UK fram til 1950 Svenske Torsten Hägerstrand viktig for utviklingen av internasjonal samfunnsgeografi på tallet

4 Tidlige retninger Alexander von humboldt Cosmos: Sketch of a Physical Description of the Universe – forsøk på etablere et enhetlig bilde av geografisk variasjon gjennom kartbruk Geografi var påvirket av Darwin rundt Geografi ble vitenskapen som skulle forene natur og samfunn, samfunnet ble forsøkt studert analogt til biologiske organismer

5 Fag og legitimering Peet peker på at fagets utvikling ikke kan studeres løsrevet fra det behovet samfunnet har for å legitimere egne handlinger Mackinder’s ( ) hypotese om ”lebensraum” innebar at alle levende vesener behøver et territorium. Økt befolkning i Europa krevde større territorier, noe som ga europeere rett til å kolonisere f.eks Afrika Miljødeterminisme innebar en forestilling om at klima og landformer formet kulturer, miljøet i N-Europa formet tankefulle og energiske folk, men negrene ved ekvator var undermennesker (Semple 1911) Geografi bidro til vitenskapelig legitimering av rasisme, nazisme og imperialisme!

6 Kulturgeografi Sauer ( ) og Berkeleyskolen tok avstand fra naturalsimen i geografi og fulgte filosofen Dilthey i at naturvitenskapen er opptatt av forklaring mens samfunnsvitenskapen søker forståelse Geografi skulle studere regioner og kulturlandskap i historisk perspektiv

7 Regionalgeografi Geografi som beskrivelse av steder og regioner, klima, geologi, jordsmonn, arealbruk, befolkning, næringsliv, såkalt ”lagkakegeografi” Geografi beskriver det unike ”no universals need to be evolved, other than the general law of geography that all areas are unique” (Hartstorne 1939:468) Dette perspektivet bygde på Kants idealisme og isolerte geografi fra andre fag

8 Skillet natur - samfunnsgeografi Kun et fåtall forskere vil i dag si at de arbeider innen både natur- og samfunnsgeografi Skillet mellom natur- og samfunnsgeografisk forskning var stort sett fullført i løpet av tallet Flere institutter har imidlertid både natur- og samfunnsgeo. avdelinger Kunnskap om naturgeografi kan informere (vernacular) samfunnsgeografisk forskning (academic), særlig innen miljøforskning, eks klima

9 Geografiske variasjoner Det er til dels store variasjoner mellom land og kontinenter mht. samfunnsgeografisk forskning og undervisning Tyskland og Frankrike var viktigst på 1800-tallet, USA og UK har vært det siden 1960-tallet Lite kontakt mellom Tyskland, Frankrike og den Anglo-Amerikanske samf.geo Samfunnsgeografi relativt viktig i land som Argentina, Nigeria, India, tidligere Sovjet, Israel, Spania mfl, men har tradisjonelt jobbet med andre teorier/metoder

10 Viktige retninger siden 1960 Samfunnsgeografi som spatial science på tallet, modellorientert, inspirert av sosialøkonomi, statistikk, positivisme Intern spesialisering innen by-, økonomisk-, kultur-, politisk-,utviklingsgeo m.m. Filosofisk pluralisme på og 80-tallet. Faget tok innover seg teoriretninger i andre (samfunns)fag –Marxisme –Fenomenologi –Feminisme –Post-strukturalisme

11 Lovmessigheter eller det unike? Gjennom fagets idéhistorie har det hele tiden vært en konflikt mellom å beskrive det unike – en idiografisk tilnærming, eller å søke lovmessigheter – en nomotetisk tilnærming

12 Hva er situasjonen i dag? Pluralisme, metodisk og teoretisk Skiftende og til dels dynamiske forskningstemaer Visse ”skoledannelser”,for eksempel. innen bygeografi i California, innovasjonsstudier i Skandinavia + Wales og Tyskland Finnes det en distinkt norsk eller nordisk samfunnsgeografi? Publiseringskrav bidrar til å justere forskningsinnsatsen over store deler av verden i forhold til den anglo- amerikanske publiseringsindustrien Kan faget både oppfylle publiseringskravene og samtidig fylle en konstruktiv rolle i norsk debatt?


Laste ned ppt "Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google