Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

V/GEN.SEKR TORGEIR FLATEBY STATSBUDSJETTET 2015 OG DEN POLITISKE SITUASJON 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "V/GEN.SEKR TORGEIR FLATEBY STATSBUDSJETTET 2015 OG DEN POLITISKE SITUASJON 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 V/GEN.SEKR TORGEIR FLATEBY STATSBUDSJETTET 2015 OG DEN POLITISKE SITUASJON 1

2 HOVEDSAKER I INNLEGGET I DAG Uttrekk fra St. prop nr 1for Kunnskapsdepartementet kapitlene 228, 220, 276 og 2410 Satsberegningene fra utdanningsdirektoratet Litt om høringsutkastet til ny friskolelov Info om og vurdering av den politiske situasjon De 2 siste punkter tas i noen grad sammen 2

3 KAP. 228 TILSKOTT TIL PRIVATE SKOLAR O.A PostNemning Rekneskap 2013 Saldert budsjett 2014 Forslag Private grunnskolar, overslagsløyving Private vidaregå- ande skolar, overslagsløyving Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving Private skolar for funksjons-hemma elevar, overslagsløyving

4 FORTS. 76 Andre private skolar, overslagsløyving Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving Kompletterande undervisning Toppidrett Privatskoleorganisas jonar Elevutveksling til utlandet Kapitaltilskott til friskolar, kapital- og husleigetilskott Sum kap

5 Private skolar, tal p å skolar og elevar Skoletype SkolarElevar 2011–122012–132013–142011–122012–132013–14 Skolar for funksjonshem ma elevar Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæri ngslova Andre private skolar Vidaregåande skolar Grunnskolar Grunnskolar i utlandet Vidaregåande skolar i utlandet Sum

6 PROSENT NORSKE ELEVER I PRIVATE SKOLER Hausten ,7 pst. av grunnskoleelevane i private skolar Delen hausten 2012 var på 2,6 pst. Delen var på 2,4 pst hausten 2011 Hausten ,5 pst. av elevane på vidaregåande nivå i private ( elevar) Hausten ,9 pst. ( elever ) Hausten ,9 pst. ( elever) 6

7 POST 82 KAPITALTILSKOTT TIL FRISKOLAR, KAPITAL- OG HUSLEIGETILSKOTT Tilskottet oppretta i Private grunn- og vg skolar i Noreg som får driftstilskott under kap. 228 postane 70 og 71, er omfatta av ordninga. Tilskottet blir fordelt til desse skolane høvesvis etter talet på elevar per 1. oktober Mål for 2015 med tilskottsordninga er å med- verke til å dekkje husleige- og kapitalutgifter for private grunn- og vg skoler i Noreg som får driftstilskott under kap. 228 postane 70 og 71. Budsjettforslag for 2015: Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i

8 INGEN ØKNING I KAPITALTILSKUDDET Hvorfor ikke? Noen probl fra H… mm Regjeringserklæringen sier: Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse Uenighet mellom de 4 samarb.partiene i Innst S nr 12 ( ) om kapitaltilskudd 8

9 FØRST LITT ENIGHET: Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, FrP, KrF og V, er tilfreds med at det i budsjettforliket mellom disse partier ble funnet rom for et kapitaltilskudd til friskolene. Flertallet viser til at friskolene driver sitt skoletilbud uten offentlig støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Flertallet viser til at regjeringen i sin politiske plattform skriver at den vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. (Understrekningen er vår. Sitat kom fra oss) 9

10 SÅ UENIGHETEN: Komiteens medlemmer fra KrF og Venstre forutsetter at det fremforhandlede kapitaltilskuddet fordeles til alle friskoler, (!!) uavhengig av skolebyggenes art og om skolene eier eller leier skolebyggene. Disse medlemmer vil jobbe for at kapitaltilskuddet økes på sikt slik at vi får en mer likeverdig økonomisk behandling av offentlige og private skoler Disse medlemmer mener det bør foretas en gjennomgang av tilskuddsgrunnlaget for private skoler og andre skoler under kapitlet med en kritisk vurdering av dagens praksis hvor utgifter til investeringer som i realiteten er vedlikehold, IKT, HMS, spesialundervisning og avskrivninger holdes utenfor beregningsgrunnlaget. 10

11 KAP. 220 UTDANNINGSDIREKTORATET (I KR) Nemning Rekneskap 2013 Saldert Budsjett14 Forslag 2015 Driftsutg Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post Vil bare peke på nedgangen, at U-dir må stramme inn… Kanskje det første utrykk for forenkling og avbyråkratisering på vår sektor? 11

12 UTDANNINGSDIREKTORATETS TILSYN KAP 220 I KD-BUDSJETTET Temaet for det felles nasjonale tilsynet i grunnopplæringa i 2013 var det arbeidet skolane gjer med det psykososiale miljøet til elevane, som var ei vidareføring av tema frå 2010, 2011 og I 2013 inkluderte det felles nasjonale tilsynet 47 nye kommunar og til saman 80 nye skolar. På landsbasis er det totalt ført tilsyn med om lag 60 pst. av dei kommunale/fylkeskommunale skoleeigarane i perioden 2010–13. 12

13 Gjennom tilsynsperioden med psykososialt miljø har det vore ei positiv utvikling. Færre skolar fekk pålegg om retting i 2013 enn i I 2013 har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen førebudd det neste felles nasjonale tilsynet. Der tek ein sikte på å auke læringseffekten av tilsynet gjennom å kombinere tilsyn og rettleiing. (KFFs understrekn.) Dette tilsynet vart pilotert i 2013 og temaet er skolane sitt arbeid med utbyttet elevane har av opplæringa. 13

14 DIREKTORATET FØRER TILSYN MED PRIVATE SKOLAR I 2013 vart det gjennomført 38 tilsyn der ulike lovkrav vart kontrollerte, og det vart avdekt fleire brot på regelverket. !! Oppretting i samband med tilsyn viser likevel at dei private skolane har endra praksis dersom tilsynet avdekker lovbrot. Det vart ført tilsyn med tema som inntak av elevar ved skolane, forvaltningskompetanse, verksemdsbasert vurdering, kompetanse, samansetjing av styret og bruken av statstilskott og skolepengar. 14

15 !! Kva krav i lova eller forskriftene som vart kontrollerte, og kva for skolar som det skulle førast tilsyn med, vart valde ut frå vurderingar av sannsynlege lovbrot og kva for konsekvensar dei kunne ha. Den vanlegaste reaksjonsforma i 2013 var pålegg om retting. Direktoratet fatta òg i forbindelse med ordinære tilsyn tre vedtak om tilbakebetaling av statstilskott på mellom kroner og 9 mill. kroner. Ein skole fekk òg varsel om tilbaketrekking av godkjenning, men valde sjølv å avvikle før det vart fatta vedtak. 15

16 Direktoratet kontrollerte årsrekneskapane til alle dei private skolane i Noreg og til norske skolar i utlandet i !!Kontrollen omfatta 296 skolar, og han viste manglande oppfylling av krav til årsrekneskapen frå økonomiforskrifta til privatskolelova ved nokre skolar. Om lag kvar sjette skole fekk vedtak om manglande eller mangelfulle opplysningar basert på årsrekneskapen for Det vart derfor utarbeidd eit skriv i 2014 til privatskolane, på lik linje med i 2011, der det kjem fram kva krava er, og korleis notane kan førast. 16

17 TILSKUDD U-DIRS BEREGNINGER. GRUNNSKOLEN FØRST: Kostnadsgrunnlag fra KOSTRA (2013 i år) er korrigerte brutto driftsutgifter for funksjon 202, 214 og 222 minus Andre salgs- og leieinntekter på samme poster Minus Avskrivinger funksjon 222 For grunnskoler er det en endring i KOSTRA-kontoplanen fra 2012 til 2013 som kan ha betydning for satsene på funksjon 202 Grunnskole: samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning ved skoler som har forsterket avdeling for spesialundervisning, samt evt. utgifter til elever i statlige kompetansesentre Skal føres på funksjon 202, da funksjon 214 spesialskoler er tatt ut. 17

18 MINUS AVSKRIVNINGER I grunnskolen blir avskrivningene trukket ut i hver kommune. I eks. Halden var trekk i 2012 kr 3923,-. I 2013: 3997,-? Oslo 2012: 6497,- 2013: 7614,- Bergen 4477,- 4602,- Fjell 6132,- 6357,- Sandefjord 2994,- 3371,- Uveid gjennomsnitt for landet kr 5 132,- 5132,- 5541,- 18

19 TREKK FOR SPESIALUNDERVISNING Sum årstimer til spes.und trekkes ut fordi kommunene skal betale det direkte til Priv.sk. Likedan morsmål og tospråklig fagopplæring Så finner man ut hvor stor andelen er av helheten først i timer, og så trekkes denne prosenten i totalutgiften pr kommune. Regneeksemplet Halden: 25 % trekk i 2012, minus 6,75 % i 2013 – 18,25?? 28,8 % i 2011, noe lavere enn året før På landsplan i 2011 økte denne utgiften vel 1 % På landsplan var økningen i 2012 totalt 1,05 % På landsplan 2013 er det en totaløkning på 2,19% 19

20 TREKK FOR ØREMERKET TILSKUDD Fra høsten 2013 fikk ca 100 kommuner utbetalt tilskudd til økt lærertetthet etter gitte kriterier i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen, til sammen 150 mill kr. «Tilskuddet gis kun til offentlige skoler, private skoler er ikke omfattet av denne ordningen.» Tilskuddet trekkes derfor ut av tilskuddgrl til friskolne Tilskuddet til Halden kommune var på 2,360 mill. kr Korrigering i tilskuddsgrunnlag for Halden kommune: ,4927 – = ,

21 BEREGNING AV KNEKKPUNKT 2013 Det skal være ulike satser, høyere for små skoler Utgiften pr kommune beregnes Gjennomsnittlig skolestørrelse pr kommune beregnes Så beregnes et knekkpunkt mlm små og store skoler Knekkpunkt og satser finnes så ved hjelp av en regresjonsanalyse basert på gjennomsnittlig skolestørrelse og «kostnad pr skole» i alle kommunene I år har kun 1 kommune ikke levert: Hammarøy Knekkpunktet ble mlm 53. og 54. elev i 2013 Knekkpunktet var mlm 48. og 49. elev i 2012 Var mlm 46. og 47. elev i

22 Korrigeringer for frukt og grønt, endringer i SPK-avgift, timetallsutvid. på ungdomstrinn og lønns- og prisvekst  gratis frukt og grønnsaker, trekket beregnes slik: 4,74 kroner pr dag * 190 skoledager = 900,60 pr elev pr skoleår  endring i SPK avgift, en økning i SPK-avgiften fra 2013 til 2015: 11,31 % - 11,55 % = 0,24 %  økt timetall på ungdomstrinn fra høsten 2013, er beregnes til 0,95 %  økt timetall på ungdomstrinn fra høsten 2014, er beregnet til 0,85%  lønns- og prisvekst : = 3,5 % = 3,3 %

23 Satser private grunnskoler i Norge:

24 2014 Endring Endring (u-trinnet sammenlign et med høsten) 1-48 elever 49- elever 1-53 elever 54- elever Barnet r Barnet r U-tr U-tr U-tr høst Nasjonalt tilsk.gr.lag 100% I prosent Nasjonalt tilsk.gr.lag 100%I prosent AntallBarnetrU-tr vårU-tr høst Barne tr U-tr vår U-tr høstAntallBarnetrU-trinn Barne tr U- trinn ,599,809, ,46-0, ,0411,2212, ,142, ,4110,5811, ,115, ,8810,0510, ,015, ,429,5910, ,935, ,039,1910, ,865, ,688,849, ,805, ,988,139, ,674, ,457,598, ,574, ,037,178, ,504, ,696,827, ,434, ,186,307, ,344, ,815,926, ,274, ,315,426, ,174, ,995,096, ,114, ,764,865, ,064, ,598,729, ,46-0, ,8910,0510, ,46-0, ,1811,3612, ,46-0, ,1111,2912, ,290, ,0411,2212, ,142, ,9711,1512, ,023, ,9011,0812, ,094, ,8411,0111, ,185, ,7710,9511, ,175, ,7110,8911, ,165,51 24

25 Satser private grunnskoler i utlandet Private grunnskoler i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene til private grunnskoler i Norge legges til grunn, og justeres med en momskorreksjonsfaktor. Basert på KOSTRA-tall for 2013 er momskorreksjonsfaktoren beregnet slik: Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern / = 1 %

26 OVER TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende kostnader danner grunnlag for beregning av satsene: Korrigerte brutto driftsutgifter inkl kjøp fra egne foretak og IKS (InterKommunale Selskaper) og andre salgs og leieinntekter per elev for: det enkelte utdanningsprogram pedagogisk ledelse og pedagogiske fellesutgifter skolelokaler og internat skoleforvaltning 26

27 Eksempel på beregning av sats for studiespesialisering Ukorrigert sats pr elev for funksjon 521 studiespesialisering:

28 KORRIGERING FOR AVSKRIVINGER, KOSTRA-tallene inneholder kostnader til avskrivninger, som ikke er en del av grunnlaget i modellen. Trekket beregnes slik: avskrivninger funksjon 510, skolelokaler og internat og funksjon 515 skoleforvaltning divideres med totalt antall elever i fylkeskommunal videregående opplæring, vektet / =

29 KORRIGERING FOR AVSKRIVINGER SMLN M 2012 KOSTRA-tallene inneholder kostnader til avskrivninger, som kostnadene er en del av grunnlaget i modellen. Trekket beregnes slik: avskrivninger funksjon 510, skolelokaler og internat og funksjon 515 skoleforvaltning divideres medtotalt antall elever i fylkeskommunal videregående opplæring, vektet 2012: / = : / = ,5% økn. 29

30 KORRIGERING FOR ENDRING I SPK-AVGIFT OG LØNNS- OG PRISJUSTERINGER 2013 SMLN M 2012 Økning i SPK-avgift fra 2012 til 2014 på 1,06 % Grunnlaget inneholder SPK-avgift for 2012 på 13,09 %. Satsene korrigeres fram til sist kjente SPK-avgift på beregningstidspunktet, som er 2014 på 14,15 %. Økning i SPK-avgift fra 2013 til 2015 på 0,51 % Grunnlaget inneholder SPK-avgift for 2013 på 13,09 %. Satsene korrigeres frem til sist kjente SPK-avgift på beregningstidspunktet, som er 2015 på 13,60 %. Lønns- og prisvekst i fjor : = 3,3 % = 3,5 % Lønns- og prisvekst i år: = 3,5 % 2014 – 2015 = 3,3 % 30

31 SATSER VG UTDANNINGSPROGRAM I KUNNSKAPSLØFTET SMLN Utdanningsprogram Kunnskapsløftet % endrSatser Endr. fra Satser Endring fra Studiespesialisering4, ,8011, ,26 Bygg- og anleggsteknikk5, ,2912, ,89 Elektrofag4, ,4210, ,78 Design og håndverksfag5, ,4110, ,58 Restaurant- og næringsm6, ,9112, ,08 Helse- og sosialfag4, ,5710, ,49 Idrettsfag5, ,6411, ,61 Teknikk industriell prod4, ,8810, ,26 Musikk, dans og drama5, ,4212, ,45 Medier og kommunikasjon3, ,279, ,99 Naturbruk4, ,7711, ,10 Service og samferdsel4, ,319, ,25 Sats for Steinerskoler (Studiespesialisering)5, ,8611, ,04 VG SKOLER for funksjonsh3, ,516, ,29 31

32 KOMMENTARER VIDEREGÅENDE Mindre økning enn pris og lønnsvekst Vi ser ingen dramatikk eller feil enda, bare mangler i det vi skulle ønsket ekstra Usikkerhet om naturbrukssatsens nedgang : «Utgifter og inntekter som kan direkte knyttes til utdanningsprogram for naturbruk føres på funksjon 531. Drift eller leie av gårdsbruk, fiskebåt og fiskeoppdrettsanlegg, som innebærer utgifter og inntekter som ikke er direkte knyttet til utdanningsprogram for naturbruk føres på funksjon 590 (dvs. utgifter og inntekter som ikke kan direkte knyttes til undervisningen av elever på utdanningsprogram for naturbruk).» 32

33 KOMMENTAR TIL VG, 2 Vi er kjent fra i fjor med at en slik deling i naturbruk kunne komme, og det er jo ikke veldig dramatisk Er svært usikre på om det kan være mulig å skille selve driften av anleggene og praksisutgiftene ved skolene slik det nå er «tenkt» gjort Dette henger sammen. Man må ha anlegg for å kunne få utført praksisopplæring når den foregår i skolen 33

34 34

35 TILSKUDDSSATSER VIDEREGÅENDE SKOLER FOR FUNKSJONSHEMMEDE Kr ,- pr elev, nokså ressurskrevende i 2015 Regulert opp fra 2014 til 2015 med 3,3 % Satsene er ikke basert på KOSTRA-tall Skolene får derfor fortsatt øremerket tilskudd til læremidler for en tredjedel av sine elever: Kr i i 2015 på yrkesfaglige utdanningsprogram Kr i kr 6500 i 2015 på studieforberedende utdanningsprogram 35

36 Satser private videregående skoler godkjent etter kap 4. Satsene er basert på satsene til private videregående skoler i Norge korrigert med en momskorreksjonsfaktor:

37 KAPITTEL 4-SKOLER. BIBELSKOLENE I KFF Tilskuddssatsene knyttet til to vg satser, men korrigert opp fordi ikke momskompensasjon Bibelstudium følger studiespesialiserende Kunst-, medie-, musikk følger: Musikk, dans drama Økn % Bibelstudium m.m ,34 Kunst-, medie- og musikkutd. - inntil 30 elever ,49 - over 30 elever ,67 37

38 FAGSKOLENE PÅ KAPITTEL 276 For fagskolene økes tilskuddene pr skole med 3,3 % ut fra det totale 2014 års tilskudd Frelsesarmeens offisersskole: Kr i 2014 til kr i 2015 økn: 3,45 % Hald internasjonale senter: Kr til i 2015 Økn 3,29 % Menighetsbibelskolen: Kr til kr i 2015 Økn 3,32 OIBC ble krevd nedlagt 38

39 KAPITTEL STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING Noen av dere på vg internatskoler alarmerte Hadde funnet signaler om at bostipendiet, (det tidligere borteboerstip.) skulle ned til det halve Gjelder bare vg skole. Vi fant at det skulle spares 85,7 mill kr. Beløpet i seg selv stort Dramatisk for internatskoler og for de elever som må på hybel. Også hybelelever i off. skole Halvt bostip. betyr ca kr mindre pr elev pr år Vi har argumentert med at det svekker valg av friskole, internatskolene og hybelavh. skoler spesielt, dårlig distriktspolitikk mm 39

40 KAPITTEL STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING 2 Flere KFF-skoler på banen m sterke ord KFF har brukt sterke ord til politikere og i artikler Saken bør belyses litt mer. Ultrakort versjon: Behovsprøvingen er foreslått slik: Hovedsakelig biologiske foreldres lønn til grunn Hvis enkeltforeldre er samboere uten særlig inntekt kommer et tillegg på inntekt Opp til kr i «personinntekt» sum begge foreldre blir bostipendet 4157 kr pr måned Til kr i inntekt kortes ned i 3 trinn til halvt bostip 2078 kr, men alle rettselever får minst 2078 KD sier 37% som mottar stip i dag, vil bli avkortet 40

41 SITAT OM AVKORTING STIPEND « Elever som har foreldre med samlet inntekt under kroner vil fortsatt motta fullt bostipend på kroner per måned, dette utgjør i overkant av 60 prosent av de som mottar bostipend i dag. De ca 30 prosent av mottakerne som har foreldre med samlet inntekt mellom ca kroner og kroner vil få et stipend på kroner per måned. Elever med foreldre som har en samlet inntekt på over ca kroner vil motta om lag kroner i stipend per måned. Dette gjelder en liten andel av mottakerene på om lag sju prosent.» Lærlingelønn trekkes også inn Det er nå også høring om låne- og bostøtteordningene 41

42 ØNSKEDE ENDRINGER I BUDSJ. Kapitaltilskuddet må økes betydelig til friskolene Manglene i grunnlaget må påpekes igjen Dette året må bevilgninger til økt lærertetthet til ca 100 enkeltkommuner som var nytt i 2013, 150,3 mill kr inn i grunnlaget igjen Bevilgningen til bostipendet i vg må tilbakeføres, subsidiært må den økes og grensene for behovsprøving settes høyere Det bør vedtas at det skal etableres en ren musikksats i Vg skole, ikke bare MDD-sats 42

43 OVER TIL DEN AKTUELLE POLITISKE SITUASJON KD-ministeren: Torbjørn Røe-Isaksen Høyre og Telemark 43

44 STATSSEKRETÆREN PÅ VÅRT FELT Birgitte Jordahl: Master i Ped. på friskoleloven Kom fra jobb somstabs sjef og rådgiver for byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland Har vært rådgiver i familie og kulturkom i Stortinget 44

45 KUF-KOMITEEN Henrik Asheim. H Norunn Tveiten Benestad. H Sivert Haugen Bjørnstad. FrP Christian Tynning Bjørnø. A Torgeir Knag Fylkesnes. SV Trond Giske. A. Komiteleder Kent Gudmundsen. H Martin Henriksen. A Iselin Nybø. V Tone Merete Sønsterud. A Bente Thorsen. FrP Anders Tyvand. KrF Kristin Vinje. H Anne Tingelstad Wøien. Sp Marianne Aasen. A Nevner disse og KD politikerne for at dere skal vite. - Så må dere bruke dem litt lokalt og skape friskoleinteresse hos dem Vil ha innspill på om vi har kontakter til dem: gått på KFF-skoler, gått på privat skole, har barn på friskole, friskolefolk kjenner dem. Det vil kanskje kunne hjelpe oss Si i fra, gjerne på mail 45

46 HØYRE OG FRPS REGJERINGSPLATTFORM Lærerne er skolens viktigste ressurs. Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærernes kompetanse. Regjeringen vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til lærerstudiet i fremtiden. Staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen. Også i år bevilget ekstra til økt lærerkompetanse 46

47 HØYRE OG FRPS REGJERINGSPLATTFORM FRA DE BLÅ-BLÅ OM FRISKOLER "Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne." 47

48 NOEN VURDERINGER AV FRISKOLEAVSNITTET: I fjor gjennomgikk vi plattformen. Ikke nå Sa at det et står lite og det som står er vagt og oppleves litt uklart Vi må minne regj. partiene om det som er bra og regj.partiene og KrF V om friskolepolitikk fra tidligere felles innstillinger Særlig de 4 samarbeidspartienes enighet i innstillinger de siste år må vi minne dem om. Understrekningene i de neste bilder er mine 48

49 FRA INNSTILLING S NR 12( ) Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. 49

50 FRA INNST. 24 S (2011–2012) «-Disse medlemmer påpeker at intensjonen i privatskoleloven er at godkjente skoler som ikke drives av det offentlige, skal få dekket 85 pst. av sine kostnader gjennom tilskudd. Disse skolene har de samme krav til bemanning, lokaliteter og faglige planer som den offentlige skolen, og er i tillegg underlagt streng kontroll. Skoleslaget opplever likevel en rekke tilfeller der det er forskjells- behandling. Dette gjelder f.eks. andel av ekstra finansieringspakker til skole, håndtering av «20- dagersregelen», tidspunkt for elevtelling og ikke minst kapital- eller husleiekostnader. 50

51 FORTS FRA INNST. 24 S (2011–2012) Disse medlemmer mener også det er grunn til å se på rutinene for innrapportering av kostnader til lokaler i KOSTRA. Tilbakemeldinger viser store forskjeller i hvordan dette håndteres i de forskjellige kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en gjennomgang av grunnlaget for finansieringen av friskolene for å sikre at intensjonen i privatskoleloven følges, og støtter dokumentets forslag.» 51

52 NÅ FORELIGGER ET HØRINGSDOKUMENT M FORSLAG TIL NY FRISKOLELOV !! Kom på fredag 17. okt. Eget foredrag etterpå av statssekr. Bjordahl fra KD. Vi skal ha egen høringskonferanse om forslaget i Oslo 9 desember. Noen poenger fra høringsforslaget og KFFs pressemelding av 17 okt på nettside og facebook Høringsfrist 15 januar 52

53 HØRINGSFORSLAGET 1 Regjeringen har som målsetting å lage en ny friskolelov som kan samle bred støtte og stå seg over tid. Slik kan det sikres forutsigbare rammebetingelser for eksisterende og nye skoler. Regjeringen vil av denne grunn ikke følge opp punktet i regjeringserklæringen om å oppheve kravet til formål Vil beholde nåværende grunnlag for godkjenning Åpnes på bestemte vilkår også for nye profilskoler og nye yrkesfagskoler Religiøst formål omgjøres til livssynsformål 53

54 KOMMENTAR Forslag skaper håp om en ny lov som kan være bredt forankret i Stortinget og stå seg over tid Kan muligens åpne for bredere forlik om loven, kanskje kan endog AP gå med? Problemet blir nok hvor tydelige betingelser som stilles til de nye profilskolene og yrkesfagskolene Uansett vil i kommende tider sannsynligvis bare ekstraformålene behøves kuttet av venstresiden Forslaget her er mye i samsvar med KFFs syn og skriverier gjennom et par år! KFF ønsket enda tydeligere sikring av religiøse og filosofisk alternative skolers rett til godkjenning, men forslaget er bedre enn regjeringserklæringen, like god som dagens lov og bedre enn i friskoleloven

55 HØRINGSFORSLAGET 2 Utbytteforbudet fortsatt sentralt og forsterket Andre inntekter en skole måtte ha, inkluderes i dette Lovlig bruk av tilskudd og elevpenger presiseres ytterligere, men det er signaler om å høre sterkt-.. Også om 20-dagersregelen vil de høre videre… Spørsmål om bedre sikring av økonomi i satsene slik vi håpet, er ikke med Tvert i mot: På flere sider avvises den kritikk av tilskuddsordningen som friskoleorganisasjonene har hatt på en rekke konkrete punkter I mot dette hevdes i en setning: KD vil vurdere en utvidelse av kapitaltilskuddet som ble innført i

56 KOMMENTAR 2 Fint om utbytteforbud At andre inntekter inkluderes gjør det vanskeligere for de som vil ta utbytte. En innstramming vi liker… At de sier tydelig at loven er en høring og ikke er landet, er positivt, likedan at de peker på noen områder hvor de vil høre ekstra godt Svært negativt om tilskudd Et halmstrå om kapitaltilskudd videre Mange saker ikke nevnt her. Mer kommer i foredraget av statssekr. KD Høringskonferansen 9. des blir viktig om alle forslagene 56

57 ET POENG FRA REGJERINGS PLATT- FORMEN I TILKNYTN. TIL LOVFORSLAGET "Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, Hva menes med offentlig finansierte? Er redd det kan bety noe annet enn «statstilskot til». Kanskje betyr det hhv kommunale eller fylkeskommunale tilskudd. Det var forslag om det tidligere. Gir mer usikkerhet enn landsgjennomsnittlige satser og statstilskudd som i dag. Vi vet ikke hva de mener her. Sverige har tilskudd fra kommunene. Kommentar: Det er fint å se at dette foreløpig ikke er reflektert inn i lovforslaget Statssekr. også sagt til meg at det ikke er en sak nå 57

58 ALLEREDE SKJÆR I SJØEN FOR NY LOV?? Venstre ønsker en mer liberal friskolelov Kunnskapsministeren åpner for flere friskoler. Iselin Nybø (V) mener han ikke går langt nok – Hvis regjeringen hadde ønsket, kunne de skaffet flertall med Venstre alene og dermed fått gjennomslag for en politikk som er mer i tråd med regjeringsplattfor- men. Det har de valgt ikke å gjøre. mer-liberal-friskolelov mer-liberal-friskolelov

59 DEN PARLAMENTARISKE SITUASJON FORHOLDET TIL DE ANDRE PARTIENE Vi må utnytte maksimalt at sentrum er der. KrF og V har en litt annen friskolepolitikk. Regjeringen frir faktisk til Ap også nå… Vi har også kontakt m AP. Kanskje SP vil være med Men vi må satse på å få KrF og V på lag i de sakene hvor det er uenighet Vil utfordre spesielt til å invitere V-folk til å bli kjent med kristne friskoler. Iselin Nybø til Rogalandskoler! Regj må stort sett hente støtte fra dem på vårt område. I budsjettet sannsynligvis bare fra dem 59

60 LYKKE TIL MED BUDSJETTET FOR 2015! Nå skal vi gjøre alt for å få endret noen saker i budsjettet. Har hatt flere politiske møter og innspill etter 8 okt Torsdag morgen 23 okt skal vi i KUF-komiteen Så får vi utnytte mulighetene politisk i dag og i morgen i samlingene vi har! Det var ca 20 (21)gang jeg holdt foredrag med temaet: Statsbudsjettet og den politiske situasjon. Samme tema – litt ulikt innhold. - Og i år den siste gangen Takk for oppmerksomheten! 60


Laste ned ppt "V/GEN.SEKR TORGEIR FLATEBY STATSBUDSJETTET 2015 OG DEN POLITISKE SITUASJON 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google