Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand Diskrimineringsvern og religionsutøvelse Skoleelevers vern mot diskriminering i religiøse privatskoler.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand Diskrimineringsvern og religionsutøvelse Skoleelevers vern mot diskriminering i religiøse privatskoler."— Utskrift av presentasjonen:

1 Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand Diskrimineringsvern og religionsutøvelse Skoleelevers vern mot diskriminering i religiøse privatskoler

2 To hovedproblemstillinger: 1)Hva krever de internasjonale menneskerettskonvensjoner av staten for at den skal ivareta skolebarns vern mot diskriminering i forbindelse med undervisning? 2)Hvordan responderer det nasjonale lovverket på disse kravene?

3 Et konkret eksempel: ACE-saken (sak nr. 1/2001, behandlet av tidligere Klagenemnda for likestilling) Elevene skulle blant annet sette strek under det beste svaret på følgende oppgave (samfunnsfagsundervisningen): ”(Hustruer, Hunder, Katter) skal adlyde sine ektemenn.” Konkludert med brudd på likestillingsloven.

4 To grenser for diskrimineringsvernet har blitt trukket opp: 1)Diskrimineringsvernet skal – av hensyn til retten til religionsfrihet – likevel ikke komme til anvendelse dersom det dreier seg om skolens religionsundervisning. 2)Diskrimineringsvernet skal ikke gjelde for muntlige deler av undervisningen.

5 Internasjonale menneskerettskonvensjoners betydning i norsk rett: Menneskerettsloven (lov 21. mai 1999 nr. 30): § 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

6 § 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: -Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) -FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) -FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) -FNs barnekonvensjon (BK) -FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) § 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

7 Foreldreretten nedfeller seg i: EMK TP 1 artikkel 2 SP artikkel 18 nr. 4 ØSK artikkel 13 nr. 3 EMK TP 1 artikkel 2. Rett til utdanning “Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.”

8 Retten for privatpersoner eller organisasjoner til å opprette og drive utdanningsinstitusjoner, nedfelt i ØSK artikkel 13 nr. 4 og BK artikkel 29 nr. 2. ØSK artikkel 13 nr. 4: “Intet i denne artikkel må tolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner, forutsatt at de prinsippene fastsatt i denne artikkels første paragraf alltid iakttas, og at den undervisning som gis i slike institusjoner, er i overensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav.“

9 Menneskerettslige krav til staten når det gjelder undervisning i religiøse privatskoler: Sentrale bestemmelser: BK artikkel 29 nr. 1, ØSK artikkel 13 nr. 1 og KDK artikkel 5 a) og artikkel 10 c). BK artikkel 29 nr. 1: Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a)å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, d)å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,

10 FNs barnekomité: ”Article 29, paragraph 1, of the Convention on the Rights of the Child is of far-reaching importance. The aims of education that it sets out […] promote, support and protect the core value of the Convention: the human dignity innate in every child and his or her equal and inalienable rights. These aims, set out in the five subparagraphs of article 29 (1) are all linked directly to the realization of the child’s human dignity and rights, taking into account the child’s special developmental needs and diverse evolving capacities…” Komiteen understreker at: ”All such discriminatory practices are in direct contradiction with the requirements in article 29 (1) (a) that education be directed to the development of the child’s personality, talents and mental and physical abilities to their fullest potential.” (FNs barnekomité General Comment No. 1 (2001))

11 KDK artikkel 5 bokstav a): Staten skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å: ”endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, eller på forestillingen om at et av kjønnene er det andre underlegent eller overlegent”. Artikkel 10 bokstav c): Staten skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe: ”alle stereotype forestillinger om manns- og kvinneroller på alle nivåer i opplæringen i alle typer undervisning, ved å oppmuntre til fellesundervisning og andre undervisningsformer som kan bidra til å nå dette målet, og særlig ved å revidere lærebøker og undervisningsplaner og tilpasse undervisningsmetodene”.

12 KDK artikkel 2 e) slår fast at konvensjonspartene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å: ”hindre at personer, organisasjoner eller foretak diskriminerer kvinner.” FNs kvinnediskrimineringskomité: Staten er forpliktet til å: ”protect women against discrimination by private actors and take steps directly aimed at eliminating customary and all other practices that prejudice and perpetuate the notion of inferiority or superiority of either of the sexes, and of stereotyped roles for men and women.” Den skal også ta skritt for å forebygge diskriminering av kvinner/jenter av private aktører. (FNs kvinnediskrimineringskomité General Recommendation No. 28 (2010))

13 Oppsummering om de menneskerettslige forpliktelsene: Den materielle lovgivning: Vernet mot diskriminering (på grunn av kjønn, seksuell orientering, religion og livssyn m.m.) skal gjelde for all undervisning, det vil si: - ingen undervisningstimer er unntatt (heller ikke religionsundervisningen) - både muntlige og skriftlige deler av undervisningen skal være omfattet Strukturelle forhold: -Det skal finnes et system for tilsyn med undervisningens innhold (det skal etableres ”appropriate safeguards”). Tilsynet skal omfatte læreplaner, lærebøker og den faktiske undervisning.

14 Oppsummering om tilstanden nasjonalt: Den materielle lovgivning: Når det gjelder læremidlers utforming er det nasjonalt kun etablert et forbud mot kjønnsdiskriminerende læremidler. Likestillingsloven anses ikke å komme til anvendelse i religionsundervisningen. Muntlige deler av undervisningen er som hovedregel ikke ansett for å være omfattet av normer om vern mot diskriminering.

15 To typer bestemmelser som tetter igjen noen ”hull”: I likestillingsloven og i diskrimineringsloven er det inntatt forbud mot å bli utsatt for trakassering. Forbudet kommer kun til anvendelse i forhold til ytringer som retter seg mot enkeltindivider. Det finnes per i dag ikke et forbud mot å bli utsatt for trakassering på grunn av seksuell orientering. Det er i straffeloven § 135a et forbud mot de aller mest graverende ytringer. Det skal svært mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse når det gjelder diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, deres religion eller livssyn eller deres homofile legning, leveform eller orientering. Ytringer som innebærer alvorlige krenkelser mot kvinner eller grupper av kvinner er ikke omfattet av straffeloven § 135a.

16 Strukturelle forhold: Forhåndskontroll av læreplaner – OK Ingen kontroll med innholdet i lærebøker – Problematisk Tilsyn og kontroll med den faktiske undervisning – Systemet ikke tilpasset de problemstillinger som kan oppstå i religiøse skoler. Neppe tilstrekkelig Utfordringer når det gjelder håndhevingen av de regler vi allerede har, ved at diskrimineringsretten og utdanningsretten (privatskoleloven) er to ulike ”spor”.

17 Hva er diskriminerende? Dette beror på en konkret vurdering. At diskrimineringsvernet skal gjelde alle deler av undervisningen innebærer at det skal åpnes opp for konkrete vurderinger også av innholdet i religionstimene og den muntlige undervisning ellers. Norge bryter kravene i de internasjonale menneskerettskonvensjoner når det gjelder det materielle regelverket på diskrimineringsområdet og ved at det er manglende strukturer for å føre kontroll.


Laste ned ppt "Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand Diskrimineringsvern og religionsutøvelse Skoleelevers vern mot diskriminering i religiøse privatskoler."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google